Styrket koordinering av forskningspolitikken

Behovet for å styrke koordineringen av forskningspolitikken har vært påpekt i flere evalueringer gjennom en årrekke.

God koordinering er viktig for å få best mulig forskning igjen for investeringene over statsbudsjettet. Samtidig er det ofte krevende på grunn av sektorprinsippet, som innebærer at hvert enkelt departement har ansvar for å finansiere langsiktig kunnskapsutvikling innen eget virkeområde. Sektorprinsippet er en bærebjelke i norsk forskningspolitikk, fordi det innebærer at langsiktig kunnskapsutvikling og politikkutforming og -gjennomføring ses i sammenheng. 

– For å styrke koordineringen av forskningspolitikken har regjeringen konkludert med at den vil behandle forskningspolitikken i ordinære regjeringskonferanser. På den måten vil alle statsråder delta i diskusjonene, under ledelse av statsministeren, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Dette er i tråd med denne regjeringens generelle arbeidsform, der viktige diskusjoner og avgjørelser tas av regjeringen som kollegium.

– Jeg vil i tillegg gjennomføre en rekke møter med enkeltstatsråder eller grupper av statsråder hvor koordinering av forskning departementene imellom er i fokus, sier Isaksen.

Samtidig har regjeringen besluttet at Kunnskapsdepartementet skal ha en forsterket rolle som koordinator gjennom budsjettprosessene og store prosjekter som langtidsplan, EU-strategi og mål- og resultatstyring av Forskningsrådet. I tillegg til det etablerer regjeringen et årlig toppmøte hvor aktuelle temaer drøftes med sentrale aktører for å belyse utfordringer og prioriteringer i forskningspolitikken. 

– Forskning blir stadig mer viktig innenfor alle samfunnsområder, og er relevant for alle departementene. Jevnlig behandling av forskningspolitikk i regjeringskonferansene vil være en god arena for koordinering av satsinger og prioriteringer fra regjeringserklæringen. Et eksempel på konkrete oppgaver er langtidsplanen for forskning som er under utarbeiding, sier kunnskapsministeren.