Ny kunnskap bare til unge?

Innlegg av av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland 

Anna Werenskjold stiller i Dagens Næringsliv 30. juli spørsmål ved fornuften i at voksne studenter opptar studieplasser på bekostning av ungdommen. Jeg tror Werenskjold har glemt en del vesentlige forhold.  

De menneskelige ressursenes andel av nasjonalformuen utgjør nå om lag 80 prosent. Dette gjelder ikke bare 25-åringer, men arbeidstakere i alle aldre. Da må også alle aldersgrupper få mulighet til å vedlikeholde og utvikle sin kunnskap. At voksne tar etter- og videreutdanning er en forutsetning for å gi levedyktige arbeidsplasser og muligheter for den enkelte til å omstille seg i et omskiftelig arbeidsliv. Livslang læring er en forutsetning. 

Det stemmer ikke som DN skriver at Norge troner øverst på statistikken over hvem som har flest eldre studenter. De offisielle tallene fra Eurostat 2008 viser at alle de andre nordiske landene har eldre studenter enn Norge, med unntak av Finland som ligger likt med Norge med en medianalder på 24,6 år.

OECDs statistikk viser videre at det er mange eldre studenter også i ikke-europeiske land. I Australia og New Zealand er nesten 8 prosent av befolkningen over 30 år i høyere utdanning. I Finland og Sverige er tallet over 5 prosent. Norge ligger på 2,9 prosent, ikke langt fra gjennomsnittet av OECD-landene. Land som har generelt høyt utdanningsnivå og høy deltakelse i utdanning, har også mange voksne i utdanning. 

Det hevdes i DNs artikkel at den eldre studenten typisk er å finne på humanistiske fag ved universitetene, og journalisten nevner spesielt kunsthistorie og idéhistorie. Statistikken fra Database for høyere utdanning (DBH) viser at det er ca 50.000 studenter over 30 år. Bare 10 prosent av disse går på humanistiske fag. Den typiske voksne studenten befinner seg derimot i lærer- og helsefagutdanningene. De utdanner seg til yrker der det er mangel på folk. Dette er positivt for samfunnet. Myten om ”gamlisstudenter” som okkuperer studieplasser for å aktivisere hjernen med kunsthistorie og idéhistorie er derfor mildt sagt overdrevet.       

Det er selvsagt flere årsaker til at voksne velger å gå inn i utdanning. Noen gikk rett ut i arbeidslivet som ungdom, men ønsker nå utdanning for å tilpasse seg et arbeidsliv hvor formell kompetanse i stadig større grad er et krav. Noen bestemmer seg for å fullføre en tidligere påbegynt utdanning for å ha et bedre utgangspunkt i konkurransen om jobbene. Dette er ikke sløsing med ressurser. Det er å gi voksne mennesker mulighet til å tilpasse seg de kravene arbeidsmarkedet stiller. 

Det er viktig å satse på ungdom som ønsker å ta utdanning. Det er den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre. Regjeringen har derfor opprettet nye studieplasser, og vi vil fortsette å følge opp behovet for studieplasser. Løsningen er imidlertid ikke, som Werenskjold foreslår, å begrense antallet eldre studenter. Verdien av at voksne skaffer seg utdanning er stor – både for den enkelte og for samfunnet.