Forskningspolitikk i nord- nye muligheter

Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland holdt denne talen under Forskningsrådets nordområdekonferanse 2011 i Bodø, 14. november 2011.

(Må sjekke mot framføring)

Forskningspolitikken i nord – nye muligheter

Innledning

 
Om dere ser på Norges beliggenhet, vil dere se at vi ligger midt mellom Russland og EU. I dette spennet befinner også nordområdeforskningen seg.

Årets nordområdekonferanse er den sjette på rad. All honnør til Forskningsrådet for disse flotte og viktige konferansene.

Nordområdene er viktigere enn noen gang og forskningen har en helt sentral rolle å spille. Vi trenger kunnskap for å forvalte og brødfø oss og bo i disse områdene!

Jeg vil innledningsvis benytte anledningen til å gratulere de nordnorske universitetene med god uttelling på midle til økt innovasjon og nytenkning som nylig ble tildelt. Universitetet i Nordland (UiN) og Universitetet i Tromsø (UiT) stakk av med nær halvparten av de utlyste 4,45 millionene. 

Til vertskapet her i Bodø; veldig hyggelig å komme tilbake hit nok en gang. Det er nå nesten nøyaktig ett år siden Kongen i statsråd bestemte at Universitetet i Nordland skal være Nord-Norges andre universitet.

Selv var jeg her senest 31. mai. Da holdt Vitenskapsåret konferansen ”Regional kompetanse – nasjonal vekst” nettopp her. Konferansen bekreftet det vi alle vet: at UiN spiller en viktig rolle i den regionale utviklingen, og at det nye universitetet trenger samarbeid med viktige partene i og utenfor regionen.
 
Det ikke like mange vet, er at UiN har et meget spenstig internasjonalt engasjement. Nylig feiret universitetet 20 års samarbeid med russiske institusjoner. Senere denne uka arrangerer UiN en stor internasjonal konferanse om entreprenørskap.  Det er sannelig et aktuelt tema i disse dager. Turbulens i EUs økonomi og en voksende uro i verdensøkonomien angår oss alle.

Utfordringene i nord

 
Denne uroen er også en del av det bakteppet som ligger til grunn for nordområdesatsingen og for forskningen om, for og i nord.

I nord blir de globale utfordringene – og mulighetene (innen økonomi og verdenshandel, energipolitikk og klimaendringer) vevd sammen med lokale og regionale spørsmål (om ressursforvaltning og miljø og bosetting, nærings- og samfunnsutvikling nord i landet).

Samtidig merker vi at den internasjonale oppmerksomheten om nordområdene øker for hver dag. Det er ikke bare er de arktiske landene som viser engasjement. Også nasjoner som selv ikke grenser mot Arktis, viser en ny og sterk interesse for nordområdene.
Bak dette ligger en felles bekymring for klimaet og økosystemene i nord. Samtidig er det åpenbart at utsiktene til nye seilingsruter og utvinning av olje, gass og mineraler i Arktis bidrar sterkt til denne interessen.

Plutselig er verdens øyne kastet på et område som før ble betraktet som marginalt og utilgjengelig.

For Norge er det avgjørende å være aktivt tilstede og utvikle kunnskap og gode internasjonale relasjoner i nord.

Nordområdepolitikken har høy prioritet for den rød-grønne regjeringen.  Ei ny Storingsmelding om nordområdene er rett om hjørnet.  Det blir en melding som ser nordområdene under ett og plasserer politikken inn i en geopolitisk og folkerettslig ramme.

Forskning i nordområdepolitikken

Kunnskap skal nemlig fortsatt være selve navnet i nordområdesatsingen og kommer til å ha en sentral plass i meldingen.

Som mange av dere kjenner til, publiserte NIFU (Nordisk Institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning) en rapport om norsk nordområdeforskning i 2009. Den viste at nordområderelevant forskning står sterkt i Norge:
• Samlet privat og offentlig innsats var mer enn 2,7 mrd. kroner.
• Så mye som 10 prosent av artikler som norske forskere publiserte i internasjonale tidsskrifter i 2009 hadde nordområdene som tema
• Men den viste også at vi har noen utfordringer. Disse vil jeg komme tilbake til om litt.

Vi kan være enige om at det fins mange kunnskapsbehov om nordområdene. Som Forskningsrådets nordområdestrategi peker på, er det opplagt at vi trenger mer forskning:
• Klima- og miljøforskning som kan gi oss sikrere indikasjoner på utviklingen framover i Arktis – og dermed også i resten av verden. 
• Vi trenger også forskning som kan gjøre oss til enda klokere forvaltere av Norges land- og havområder på Svalbard og på fastlandet.
• Sist med ikke minst trengs det ny kunnskap og teknologi for å skape trygge arbeidsplasser og livskraftige samfunn for framtida.

Kunnskapstriangelet, sammenhengen mellom utdanning, forskning og innovasjon, må være en realitet og ikke et tomt begrep.

Forskningsinstitusjonene i nord

Det å spille på lag er enda viktigere i nord enn mange andre steder.  Det gjelder ikke minst innen forskning og høyere utdanning. Noen av institusjonene sliter med små fagmiljøer og svak rekruttering av studenter og ansatte.

Dette har jeg vært svært opptatt av i det vi kaller SAK-prosessene. Gang på gang minner jeg forsknings- og utdanningsinstitusjoner over hele landet om hvor viktig det er med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

Sett fra sør kan Nord-Norge lett kommer til å se ut som én homogen region. Det er selvsagt feil.  Som i alle andre norske regioner er det store forskjeller og til dels sterk konkurranse innad. Her gjelder det å finne den rette balansen!

Institusjonene i Nord-Norge har kommet et godt stykke på vei; Høgskolen i Narvik har en tydelig prioritering av teknologi og helsefag. Universitetet i Tromsø skal være et internasjonalt synlig breddeuniversitet. Samisk høgskole har et spesielt ansvar for å utvikle samisk språk og kultur.  Universitetet i Nordland har forskningsambisjoner for profesjonsutdanningene.  Det er store samarbeid i landsdelen som også inkluderer høyskolene i Nesna og Finmark. FRAM-senteret har dessuten funnet fram til felles satsinger og samarbeidsløsninger.

Poenget er: det skal ikke være den enkelte institusjons ansvar eller ambisjon å sørge for tilstrekkelig bredde i forskning og utdanning. Det er en oppgave for institusjonene samlet sett. 

Ottar Brox fikk årets pris som Nordprofil.  Han har i alle år hevdet at nordlendingen selv fra naturens side har fått de beste forutsetninger til å klare seg. Brox antyder at storsamfunnets velmenende ordninger noen ganger virker mot sin hensikt.

Det kan være et snev av sannhet i dette. Jeg tror at forskningsmiljøene i nord er godt i stand til å konkurrere mer på de åpne arenaene enn det de gjør i dag. Og jeg vet at dette er avgjørende for å bli sterke og profilerte forskningsmiljøer i norsk og internasjonal sammenheng. Jeg mener de norske lærestedene er så sterke at de kan heve ambisjonsnivået sitt både på nasjonale konkurransearenaer og i forhold til å samarbeide med de beste miljøene internasjonalt.

Internasjonalisering av forskning og næringsliv

Det er viktig at vi av og til minner hverandre om følgende: Nesten all ny forskning, innovasjon og kunnskap skapes utenfor Norge! Hver dag flytter forskningsmiljøer verden over kunnskapsfronten et stykke framover.

Uten aktive, norske forskere klarer vi ikke å følge med i denne fronten.  Skal vi i tillegg være ledende på strategisk viktige områder, må hele landet kaste seg inn i kunnskapsutviklingen.

 NIFUs undersøkelse viste at bare 2 -3 prosent av den norske nordområdeforskningen var finansiert av EUs programmer. Når EU nå planlegger neste rammeprogram ligger det an til et omfattende forskningsbudsjett. Det blir neppe en egen satsing på nordområdeforskning. Men det blir garantert rom for slik forskning innenfor satsingene på klima, miljø, energi osv. 

Vi har mange gode forskningsmiljøer som ligger langt fram, og noen ganger helt i tet, innen internasjonal nordområdeforskning. Jeg er derfor overbevist om at vi kan delta mer i EUs rammeprogram enn det vi gjør i dag. Derfor foreslår jeg at vi fra 2012 setter av 26 millioner kroner til å bistå forsknings¬instituttene til økt deltakelse i EU-forskningen. 

Forskningsmuligheter

Som Forskningsrådet påpeker i sin strategi, har vi i Norge, med vår beliggenhet og tradisjon, helt spesielle forutsetninger for å drive nordområdeforskning. 

Det gjelder spesielt mulighetene på Svalbard, som vi må videreutvikle innenfor de rammene som gjelder for øygruppa.

I Ny-Ålesund og Longyearbyen har det dannet seg gode internasjonale kunnskapsklynger. Det europeiske infrastruktursamarbeidet i SIOS, som Norge tok initiativ til i sin tid, er nå godt i gang med forprosjektering. Dette illustrer hvordan forskere kan samarbeide på tvers av nasjonaliteter og fagbakgrunn.

Næringslivets forskningsinnsats

NIFU-undersøkelsen viste at bare 14 prosent av nordområde¬forskningen var finansiert av næringslivet, og at bedrifter fra Østlandet faktisk var de som bidro mest.  Foretak i de nordligste fylkene har mindre internasjonalt samarbeid enn landsgjennomsnittet.

Men for et stadig mer globalisert næringsliv er internasjonal kunnskap og kontakt avgjørende.

Min påstand er at bedrifter som samarbeider med forskere som selv har et internasjonalt nettverk, også får lettere tilgang til kunnskap og partnerskap både i Norge og i utlandet. Slik kan bedrifter få en ekstra gevinst når de samarbeider med forskningsmiljøer i sin egen region.

De regionale forskningsfondene gir en god mulighet til dette.  Fondssamarbeidet i Nord-Norge går godt, og her står innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv på prioriteringslista. 

Kvalitet

 
Ambisjonen om at Norge skal være en ledende forskningsnasjon i nord kan bare realiseres ved at vi setter kvalitet først.

Slik jeg ser det sikrer vi kvalitet gjennom en kombinasjon av tre betingelser:
1. forutsigbare rammer for langsiktig kunnskaps¬oppbygging og kunnskapsbredskap 
2. konkurranse om strategiske midler (spesielt fra Forskningsrådet og EU)
3. gjennom samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og mellom næringsliv og forskningsmiljøer

Jeg synes derfor at de tre hovedgrepene som Forskningsrådet tar i den nye nordområdestrategien er gode. De sier at nordområdesatsingen må baseres på: 
• Forskningskvalitet
• Internasjonalt forskningssamarbeid
• Forskningsbasert næringsutvikling
For egen del vil jeg også tilføye forskningsbasert utdanning.  Pila peker oppover: nå tar en stadig større andel av den nordnorske ungdommen høyere utdanning. Det vil få stor betydning for landsdelen og for næringslivet i nord.

Offentlig innsats i nordområdeforskningen

 
NIFU viste i undersøkelsen sin at hele 65 prosent av nordområdeforskningen var finansiert med offentlige midler (2009).  Dette er basisbevilgninger, forskningsprogrammer og ulike satsinger der ulike sektordepartementer bidrar. Jeg registrerer at denne andelen er vesentlig høyere enn i andre deler av landet. Dette skyldes først og fremst at Nord-Norge ikke har en like stor andel kunnskapsintensive bedrifter som investerer i forskning.

Undersøkelsen viste at mange etterlyser et eget program for nordområdeforskning.  Jeg tror den tilnærmingen som Forskningsrådet legger opp i den nye strategien er mer riktig. Nordområdeforskning som en tverrgående satsing, der mange programmer og virkemidler bidrar. Det vil sikre den bredden som trengs. Programstyrer med spisskompetanse på ulike temaområder vil samtidig kunne sørge for solid kvalitetssikring og samordning av søknadene.

Jeg har vært opptatt av å bidra til kompetanse, infrastruktur, datainnsamling og forskning om, for og i nord.  Og jeg kommer ikke til å være mindre opptatt av dette framover!

Innsatsen skjer gjennom målrettede satsinger, men også generelle virkemidler gir rom for mye god nordområdeforskning.

Av de målrettede tiltakene er det naturlig å trekke fram Det internasjonale polaråret. Her i Norge varte det i hele fire år. Mitt departement bevilget mer enn 320 mill. kroner. 

I dag ser vi at dette har gitt oss en rekke nordområderelaterte doktorgrader og en stor mengde data og observasjoner. Det spenner fra humaniora til teknologi og er utrolig viktig å ta vare på og bruke videre.

Derfor har jeg fått opp et nytt Polarforskningsprogram, det vil ha ca. 40 mill. kroner hvert år framover og gi rom for nordområdeforskning i hele sin bredde.
Med visse hederlige unntak, spesielt fra IPY, slik jeg nevnte, har nordområdeforskningen vært dominert av naturvitenskap og teknologi. Det er selvsagt både naturlig og viktig. Samtidig ligger det meg på hjertet å få fram kunnskap om urfolk, lokalsamfunn og regioner, politikk og juss.

Muligheter framover

For 2012 ligger det an til et forskningsbudsjett på 25,5 milliarder kroner, om jeg får det som jeg vil. Aldri har det vært så mye penger til forskning over statens budsjett!

Selv om mange – meg selv inkludert - ønsker enda større budsjetter, har jeg fått mange gode tilbakemeldinger.  Spesielt er mange fornøyd med 100 millioner kroner mer til forskerinitiert forskning. Det blir nå til sammen 260 millioner kroner til prosjekter der ikke tema, men kun kvalitet teller.

Dette kan alt sammen være nordområdeforskning!

Forskningsrådet viser med sin nye strategi, at de ønsker å legge vekt på og gi rom for nordområdeforskning innenfor mange av sine virkemidler.

Dette kan for eksempel illustreres med de 400 millionene som Forskningsrådet ga til infrastrukturprosjekter. Minst to av de elleve prosjektene som har fått midler er nordområderelevante. Jeg tenker på Norwegian Marine Data Center for utveksling av forskningsdata om havet og NorARGO -A Norwegian Argo Infrastructure som er et globalt observasjonssystem for overvåking av havklimaet. 

Det samme vil i prinsippet gjelde for forskningen som foregår over institusjonenes - og bedriftenes - egne budsjetter: De prioriteringer som forskningsaktørene selv foretar, er i siste ende helt avgjørende!

Avslutning

Med den nye strategien har Forskningsrådet lagt noen gode strategier for hvordan de kan bidra med sine virkemidler. 

Det viktigste er imidlertid at den arktiske dimensjonen holdes som et sentralt perspektiv i forsknings- og utdannings¬virksomheten både i nord og i resten av landet. Og oppfordringen går ikke bare til kunnskapsmiljøene, men like mye til næringsliv og forvaltning.

Og med denne oppfordringen vil jeg takke for oppmerksomheten og ønske dere en fruktbar nordområdekonferanse.