Statsråd Tora Aasland åpner NOKUTs fagskolekonferanse 2011

Statsråd Tora Aaslands tale under NOKUTs fagskolekonferanse 2011, onsdag 19. oktober 2011 i Ålesund. 

Kjære fagskolevenner!

Dere representerer et mangfoldig tilbud av utdanninger som samfunnet er helt avhengige av. Mange av dere utdanner mange briljante kandidater som får viktige roller i samfunnet. Dere kan ha selvtillit og være stolt, for dere er viktige skoler i det totale utdanningslandskapet.

 

Derfor er jeg glad for å være tilbake på NOKUTs årlige fagskolekonferanse – det viktigste forumet for oss som er interessert i fagskoleutdanning.

Jeg skal si noe om fagskoleutdanningenes rolle i et fremtidig arbeidsmarked, spesielt i lys av arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene. Det vil jeg vil komme tilbake til mot slutten av innlegget, sammen med et nytt tiltak fra Kunnskapsdepartementets side.

Men først til temaet for denne konferansen: ”Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?”. Det er et helt sentralt spørsmål og jeg vil belyse det gjennom flere av sakene departementet har arbeidet med det siste året – og planlegger å arbeide videre med:

•     Statistikk og tilstandsrapport for fagskoleutdanning

•     Kvalifikasjonsrammeverk

•     Gjennomgang av lov- og forskriftsverk

•     I tillegg vil jeg si noe om Fagskolerådet og den nye studentorganisasjonen for fagskolestudentene.

Mange viktige tiltak for at kvaliteten i fagskoleutdanning skal bli bedre.

Siden temaet for konferansen er kvalitet, vil jeg imidlertid aller først si at jeg og min statsrådskollega Kristin Halvorsen er veldig stolte av de norske resultatene i yrkes-VM (eller World Skills) som fant sted i London tidligere denne måneden. Der fikk Norge vår beste plassering i Yrkes-VM noensinne! Med én gull og to bronse ble Norge best i Norden, nr. 7 i Europa og nr. 16 i verden. Det er virkelig noe å rope hurra for!

Det viser dessuten at vi har mye godt å bygge på fra yrkesfagene i videregående opplæring, og det lover godt for kvaliteten i rekrutteringen til fagskoleutdanningene fremover.

I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen vil ”styrke fagskolenes rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning for fagarbeidere”, og da er det viktig at skolene har gode fagarbeidere å rekruttere fra.

Vi trenger et mangfold av utdanninger. Det er derfor helt avgjørende at vi også har gode tilbud for dem som ønsker å bli gode i mer praktiske yrker, og der har dere i fagskolesektoren en nøkkelrolle.

  

Statistikk og tilstandsrapport for fagskoleutdanning

Nå til det mange av dere har arbeidet hardt med i det siste: Rapporteringen til den nye databasen for fagskolestatistikk. Fristen var sist lørdag (15. oktober).

 

Jeg håper det er en trøst at dere har gjort en innsats som jeg og mange med meg setter stor pris på. Enhetlig statistikk og et godt informasjonsgrunnlag er nødvendig for å gjøre fagskolene mer synlige i utdannings-norge. Det er også nødvendig for å framskaffe den sektorkunnskapen vi alle trenger. Dessuten – og kanskje især – er det nødvendig for systematisk kvalitetsarbeid – såvel ved de enkelte fagskolene som hos ulike offentlige og private fagskoleeiere og NOKUT. Vi i Kunnskapsdepartementet ser fram til å se tallene dere har rapportert inn, så snart DBH har fått kvalitetssikret og fått dem i en presentabel form.

 

Vi vil også gjøre vår del for å synliggjøre fagskolene bedre: Vi planlegger å bruke statistikkrapportene deres til å utarbeide en aller første tilstandsrapport for fagskoleutdanningen. Den blir ikke så omfattende som den som gjelder for høyere utdanning, men så er det også færre studenter ved fagskolene enn ved universitetene og høgskolene. Første året må vi uansett prøve oss fram.

Planen er at den nye tilstandsrapporten for fagskoleutdanning skal være klar før nyttår. Vi vil selvsagt sette pris på tilbakemeldinger på rapporten, så vi kan finne et format på den som både dere og vi i departementet kan ha nytte av.

 

Kvalifikasjonsrammeverk

Det er gjort et stort og viktig arbeid siden fjorårets konferanse, er at det har blitt utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser også for fagskoleutdanningene. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å takke representantene for Fagskolerådet som midt i julestria i fjor kastet seg rundt for å gå inn i departementets arbeid med å utarbeide utkast til læringsutbyttebeskrivelser for fagskolene. For det å utarbeide et kvalifikasjonsrammeverk er ingen spøk.  

For fagskolens del var det ikke så mange som hadde konkrete forslag til endring i formulering av de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene, så der kommer vi bare til å  gjøre noen mindre justeringer i forhold til det som ble sendt på høring. Men det var derimot mange som mente mye om innplassering i nivåer og delnivåer, så det er en mer komplisert kabal. 

Når nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk blir endelig fastsatt, etter planen før nyttår, er det for departementet tid for henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring i EU. Den prosessen har begynt og er krevende.

Den største og viktigste jobben er det imidlertid dere som må gjøre – ved å gjennomføre kvalifikasjonsrammeverket i hver eneste utdanning dere tilbyr.

Å innarbeide et slikt kvalifikasjonsrammeverket kan kanskje høres abstrakt ut. Jeg kan forsikre dere at det er det ikke. Det betyr helt konkret at alle lære-, utdannings- og studieplaner på alle nivåer må være beskrevet slik at de er i samsvar med de fastsatte nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene. Dette har universitetene og høgskolene har slitt med den materien i et par år nå, for kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble fastsatt i mars 2009. De har ut 2012 med å komme i mål. Erfaringen fra deres arbeid så langt er at dette ikke er så enkelt, og at det ikke går an å få gjort jobben uten at faglærerne er tungt involvert i arbeidet.  

Detvsom er viktig å formidle er at mange synes det er en nyttig prosess. Beskrivelsene av læringsutbyttet gir et bedre bilde av hva en student kan etter fullført og bestått utdanning enn tradisjonelle læreplaner. De er derfor nyttige i kommunikasjonen for eksempel med nærings- og arbeidsliv. I tillegg gir de søkere og nye studenter en bedre oppfatning av målet med utdanningen. 

Innføringen av læringsutbyttebeskrivelser kan også bidra til økt kvalitet i utdanningen, fordi det tvinger de fagansvarlige til å beskrive – og dermed se – utdanningen de tilbyr på en ny måte. Uansett er det et viktig arbeid dere nå står foran. Departementet vil derfor ta kontakt med Fagskolerådet for å diskutere hvordan vi kan tilrettelegge dette best mulig framover. 

Jeg vil oppfordre alle dere som har ansvar for fagskoler og fagskoleutdanninger, om å sette av tid i arbeidsplanene for neste år til å planlegge hvordan kvalifikasjonsrammeverket skal gjennomføres ved deres utdanning og deres skole. En viktig del av denne jobben er å revidere alle utdanningsplanene i tråd med de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene.  

Det er litt for tidlig å si noe konkrete spørsmål om tirdsperspektivet. Det jeg kan si allerede nå, er at det for fagskolene vil gjelde minst to frister:

én for når alle søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanning må være utformet med læringsutbyttebeskrivelser i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og én for når kvalifikasjonsrammeverket for fagskolenivået skal være fullt implementert. Det betyr at NOKUT i sitt tilsynsarbeid etter denne datoen kan sjekke at alle fagskoleutdanningene er beskrevet i samsvar med de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene.

Den første fristen kan komme ganske raskt etter at kvalifikasjonsrammeverket har blitt fastsatt, den andre må dere få noe mer tid på. Det det var viktig for meg å formidle nå, er at dere må ta dette inn i planleggingen av neste års arbeid. 

Gjennomgang av lov- og forskriftsverk

Når kvalifikasjonsrammeverket er fastsatt, vil vi sende på høring et utkast til fagskoleforskrift med bestemmelser om kvalifikasjonsrammeverk, fritak for og innpassing av annen utdanning, fagskolepoeng og felles vurderingsuttrykk, som vi fikk hjemmel til å utarbeide med lovendringen før nyttår i fjor. 

Jeg vil også nevne at Fagskolerådet for noen uker siden sendte en henvendelse til departementet der de ber oss vurdere å endre opptakskravene til fagskoleutdanning. Det har også kommet en rekke mer uformelle henvendelser om dette. Denne saken jobber vi nå med. Dagens forskriftsbestemmelser ble fastsatt etter en høringsprosess. Intensjonen bak dem er å forhindre at fagskoleutdanningene dupliserer utdanning som gis på videregående nivå. De er utformet for å sikre at fagskoleutdanningene reelt sett bygger på videregående opplæring.

Forskriftsbestemmelser som ikke er av rent teknisk karakter, kan ikke endres uten at det har vært en høring. I tillegg til de faglige vurderingene må departementet også vurdere en eventuell ny høring om denne forskriften ut fra andre behov– det kan være stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene vil medføre behov for endring i den samme forskriften. Fordi fagskoleutdanningene er så korte, ned til et halvt år, kan vi heller ikke se opptakskravene helt løsrevet fra læringsutbyttebeskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket. De er utarbeidet med utgangspunkt i dagens opptakskrav.

Departementet planlegger å gjennomgå lov- og forskriftsverket for fagskoleutdanningen i løpet av 2012. Hensikten er blant annet å vurdere behovet for et mer utfyllende regelverk for studentrettigheter. Utgangspunktet for en slik gjennomgang er at både opplæringslov og universitets- og høyskolelov er mye fyldigere på dette punktet enn fagskoleloven.

Fagskolerådet og den nye studentorganisasjonen for fagskolestudentene

Fagskolesektoren er den eneste delen av utdanningssektoren der vi har hatt noen hull som måtte tettes for at sektoren skal kunne regnes som fullstendig etablert rent organisatorisk.  På dette området har det skjedd mye på kort tid, og det har det vært spennende å få være med på: 

I fjor var det etableringen av Fagskolerådet som var den store saken. Jeg har opplevd et Fagskoleråd som har vært flinke til å ta initiativ og utfordre oss i politisk ledelse, og det er vel nettopp det som var meningen? I tillegg har de bistått departementet i faglig arbeid, som i utarbeidelsen av nasjonale læringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanningen. Fagskolerådet har også tatt på alvor oppfordringen min fra i fjor om å være bistå i arbeidet med å etablere en nasjonal studentorganisasjon, og det er jeg glad for! 

Resultatet skal jeg få oppleve 8. november. Da skal jeg delta på det aller første møtet i den nye studentorganisasjonen for fagskolestudentene.  Jeg ser virkelig frem til dette, for i tillegg til at det skal bli hyggelig å treffe studentrepresentantene fra fagskolene, representerer dette møtet en viktig milepæl: Startskuddet for en ny studentorganisasjon vil utgjøre den siste viktige brikken for organiseringen av fagskolesektoren. Det er viktig at vi får en demokratisk struktur også for studentene ved fagskolene. Deres stemme er viktig for den videre utviklingen av fagskoleutdanning.  

Fagskoleutdanningenes rolle i et framtidig arbeidsmarked

Departementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om utdanning for velferdsstatens yrker. På Fagskolerådets møte i slutten av mai, ble hovedlinjene presentert, så noen av dere er godt kjent med denne prosessen.

Det vi har sett i arbeidet med meldingen, er at dere i fagskolene har truffet godt med tilbudene dere har utarbeidet: Utdanningene i eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rehabilitering og rusomsorg er interessante og populære tilbud både hos arbeidsgivere og utdanningssøkere. Det har dere fått til på grunn av god samhandling med de ulike myndighetene og arbeidslivet i sektoren. 

Ett tegn på at fagskoleutdannede er ettertraktede, er at de ofte går inn i teamleder- og mellomlederposisjoner i fylkeskommunene. Et annet er at Helse- og omsorgsdepartementet ofte holder fram at fagskoleutdanning er viktig både som karrierevei og for å utvikle kompetansen og kvaliteten i tjenestene. Helsevesenet trenger ikke bare hender, det trenger også gode hoder til å organisere hendene. 

Tilbudene fagskolene gir, svarer godt på behovene for kvalifikasjoner i kommunesektoren etter Samhandlingsreformen.

Vi ser også at andre deler av velferdstjenestene begynner å etterspørre fagskoleutdanning. I den nylig framlagte rapporten fra Barnevernpanelet foreslås det etablering av fagskoleutdanning som bygger på barne- og ungdomsarbeiderfaget. I dag er det få fagskoletilbud rettet mot oppvekstområdet og arbeid med barn og unge. Også barnehagesektoren vil kunne nyte godt av et slikt fagskoletilbud.

Mitt viktigste budskap til dere som driver sosial- og helsefaglig fagskoleutdanning, er derfor at dere må fortsette å samhandle og samarbeide med arbeidslivet og med hverandre slik at dere også i framtida vil være flinke til å fange opp behovene i sektoren. 

Dette siste er for øvrig et budskap som gjelder generelt: Det er gjennom samhandlingen med arbeidslivet fagskoleutdanningen har sin styrke.

Kvalitet og relevans er grunnleggende krav til all utdanning. For fagskolene er relevansen spesielt viktig for at kvaliteten skal være god, siden utdanningene per definisjon skal være yrkesrettede.  

Noen av dere har på eget initiativ begynt å undersøke fagskoleutdanningene systematisk – senere i dag skal Pål Domben fra Kompetansesenter rus, Nord-Norge, presentere en evaluering av en desentralisert fagskoleutdanning i rusomsorg som tilbys flere steder i Nord-Norge. Slike evalueringer av enkeltutdanninger er viktige for å sikre kvalitet og relevans i tilbudene.

Nyhet: Kandidatundersøkelse

Vi i departementet vil også gjerne yte vårt for å sikre relevans i fagskoleutdanningene. Derfor har vi tampen av året funnet noen penger og vil så snart det lar seg gjøre lyse ut anbudskonkurranse for en nasjonal kandidatundersøkelse. Gjennom den vil vi søke å finne ut i hvilken grad folk med fagskoleutdanning finner arbeid, og om de føler at arbeidet de får er relevant.  

Dette vil etter det jeg vet være første gangen det kommer en helhetlig undersøkelse om arbeidsmarkedssituasjonen for folk med fagskoleutdanning. Jeg vet at mange av dere lenge har etterlyst en slik undersøkelse. Derfor er det sannsynlig at flere enn meg vil synes det skal bli spennende å se resultatene. Min oppfordring er at dere bruker resultatene av den i det videre kvalitetsarbeidet, for at hver enkelt fagskoleutdanning stadig skal bli bedre. 

Lykke til med et viktig arbeid. Jeg ser frem til en fortsatt god dialog med fagskolesektoren – og aller først da med studentene.