Høyere utdanning og studentene
Statsråd Øystein Djupedal innlegg på Studentenes
Landsforbunds landsmøte på Hamar 23.03.06.
Først vil jeg takke for
invitasjonen til dette landsmøtet i StL. Jeg er blitt fortalt at
dette er det 10. i rekken og dermed et aldri så lite jubileum:
Gratulerer!
Det er alltid en glede å møte
studenter. For meg er dere viktige støttespillere og lagspillere i
mitt virke som statsråd. Jeg er faktisk helt avhengig å ha et
godt forhold til dere som studenter, siden dere er de som best
kjenner hvordan studiehverdagen arter seg. Jeg vil også understreke
at deres innspill er viktige for retningen norsk høyere utdanning
tar. Jeg vurderer alltid seriøst de forslag som kommer fra
studentorganisasjonene.
En av de sakene dere skal diskutere
på landsmøtet er en eventuell sammenslåing av StL og NSU. Dette
skal ikke jeg som statsråd mene noe om. Det viktigste for meg og
mitt departement er å ha et robust og slagkraftig studentdemokrati.
Jeg har tillit til at dere finner fram til den beste organiseringen
for studentene og for høyere utdanning.
Kunnskap og utdanning
Det er fint å konstatere at det står bra til med
kunnskapsnasjonen Norge. Internasjonale sammenligninger viser at
Norge er et land der mange har god utdanning, og vi har et solid
grunnlag å bygge videre på.
Utdanningen skal være gratis og
tilgjengelig for alle! Det er et viktig fundament innenfor norsk
samfunnsliv og noe Regjeringen tydelig har stilt seg bak i Soria
Moria-erklæringen. Utdanning er et viktig middel for Regjerningen
for å oppnå sosial utjevning, slik at alle innbyggere i Norge får
reell mulighet til oppnå de ønsker og målene de setter seg.
Samtidig er det en utfordring å sikre god kvalitet i et system som
utdanner nærmere en tredjedel av befolkningen. På dette området har
NOKUT fått en sentral rolle. Hos dem vet jeg at det foregår en
kontinuerlig utvikling og en debatt omkring kvalitetsbegrepet, - om
hvordan kvaliteten på best mulig måte kan sikres både i høyere
utdanning og i fagskoleutdanningen.
Utdanningssystemet er samfunnets
viktigste verktøy for sosial utjevning. Samtidig som jeg ser at det
også kan skape nye skiller. Fortsatt er det noen som faller
utenfor. Det er noe vi må ta tak i. Vi vet heller ikke om vi
klarer å få det beste ut av de gode, slik at vi videreutvikler dem.
Vi trenger enere og vi trenger bredde. Her er det ikke bare
individuell gevinst eller personlig tap: det gjelder det norske
samfunn som helhet.
Vi har et høyt gjennomsnittlig
utdanningsnivå i Norge. Vi bruker utdanning som et virkemiddel, -
for å utjevne sosial, kjønnsmessig, geografisk og etnisk/kulturell
ulikhet. Det er derfor vi har statlige høyskoler spredd rundt over
hele landet. Det er også derfor vi jobber så aktivt med å sikre
kjønnsmessig likestilling i høyere utdanning og forskning.
Mange høyskoler går med ambisjoner
om å bli universitet. Noen tegner et merkelig framtidsbilde med 30
universiteter. Vi vet i dag at universitetsstatus er det
strategiske målet for flere av høyskolene, og at dette støttes av
regionale myndigheter. Men målsettingen i Soria Moria-erklæringen
om å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet behøver
ikke innebære etablering av flere universiteter. Det vil være et
paradoks dersom jakten på universitetsstatus innebærer at fokus
dreies vekk fra grunnutdanningene og over til utdanninger av høyere
grad - og forskerutdanning. Det kan gjøre fagtilbudet mer
sårbart for svingninger i søkning, slik at så vel rekruttering som
finansiering blir vanskelig.
Dette vil igjen kunne true en av de
viktigste satsinger for denne regjering: å skaffe mange nok
kvalifiserte arbeidstakere til å løse de store oppgaver det
offentlige står overfor dersom vi skal bevare og videreutvikle det
norske velferdssamfunnet. Anslaget om behovet for 10 000 nye
arbeidstakere i en fire-årsperiode er et forsiktig anslag. Dette
gjelder pleie- og omsorgssektoren alene. I tillegg kommer behov for
kvalifisert personale i barnehage og skole.
Begrunnelsen for et desentralisert
høyskolesystem ligger i å sikre et bredt spekter av gode
utdanninger og i det å være sterke kompetansemiljøer i forhold til
sin region. Nærhet til kompetansemiljøer skal ikke være forbeholdt
de største byene og de mest folkerike delene av landet.
Jeg vet at også dere i StL er
opptatt av denne debatten omkring forholdet mellom universiteter og
høyskoler. Dette er en viktig debatt. Vi i Kunnskapsdepartementet
er vårt ansvar bevisst, og jeg kan forsikre dere om at vi har et
tydelig fokus på dette spørsmålet.
Integrering og bruk av kompetanse
Det er blitt mange flere i Norge som har ett annet morsmål
enn norsk og som har en annen kulturell bakgrunn. Noen har meget
høy utdanning fra hjemlandet, andre er nesten uten skolegang. Noen
klarer seg bra i møtet med norsk skole og arbeidsliv, mens andre
strever. For å bøte på noen av de problemene som enkelte har møtt i
arbeidslivet og i høyere utdanning, har departementet nylig
oppnevnt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til
dagens system for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i
Norge.
Dette utvalget skal blant annet
foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandlingen av søknader om
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning enklere, raskere og mer
brukervennlig, - og samtidig sikre at den er rettferdig. Utvalget
skal spesielt vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre
integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.
Utvalget som skal ledes av Knut
Brautaset, fra Høgskolen i Agder, skal levere sin innstilling til
departementet innen 1. desember i år. De av dere som ønsker å vite
mer om dette utvalget, der også StL er representert, kan lese både
om sammensetningen og mandatet på Kunnskaps-departementets sider på
ODIN.
Rekruttering til høyere utdanning
Det
er fremdeles store forskjeller i samfunnet vårt. Det er et
stort ansvar som hviler på alle som arbeider i utdanningssystemet.
Ikke minst er det viktig at universiteter og høyskoler rekrutterer,
og skolerer, ungdom med innvandrerbakgrunn. Det vil innebære at vi
kan få flere fagfolk med ekstra kompetanse både gjennom
to-språklighet og en bredere kulturell kompetanse.
Forskning
Kunnskap er et personlig gode. Det er også mer: det er i
seg selv en nasjonal strategi. Dette er et området der Norge kan
bidra og vi kan hevde oss, også internasjonalt. Vi har mye og god
kunnskap.
Regjeringen legger følgende til
grunn i Soria Moria erklæringen:
Universiteter og høyskoler ….. må være langsiktige og faglig
selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og
uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi studentene en
forskningsbasert undervisning tilpasset et moderne
kunnskapssamfunn.
Jeg har merket meg
MMI-undersøkelsen som viste at norske bedriftsledere er langt mer
opptatt av offentlig satsing på forskning og innovasjon enn av
lavere skatter og avgifter..
Det er kunnskap vi skal leve av, og
kunnskap oppfattes som en viktig vekstfaktor. Det er det som tjener
fellesskapet best på sikt. Men det holder ikke å tenke kun
nasjonalt. Vi må møte og ta del i den betydelige
kunnskapsutviklingen som foregår utenfor Norge.
Ifølge den siste World
Competitiveness Report er de fire mest kreative landene i verden
Finland, Norge, Sverige og Danmark – i denne rekkefølgen. I Brussel
trekkes nå den nordiske modellen frem som forbilde, ikke bare når
det gjelder velferd, slik vi er vant til, men også når det gjelder
vilkår for innovasjon. Og det mener jeg er logisk. De to tingene
hører sammen.
Regjeringen legger opp til en
kraftig satsing på kunnskap – fra barnehagene, gjennom hele
utdanningsløpet og selvsagt innen forskning.
Vi må legge til rette for utvikling
av kunnskap på tvers av etablerte fagområder og disipliner. Vi
trenger spissforskning, men vi trenger også forskningsbasert
kunnskap i alle sektorer av samfunnslivet, også i regionene.
Utvikling av kunnskap på bakgrunn av regionale behov er en
forutsetning for sterke og levedyktige regioner.
Kvalitetsreformen videreføres
Vi i den rødgrønne regjeringen vil realisere målene med
kvalitetsreformen, som er bedre kvalitet og effektivitet i
utdanningen. Samtidig ønsker vi også økt innsats når det gjelder
internasjonalisering. Vi bygger på tverrpolitisk enighet de siste
årene, derfor skal ikke kvalitetsreformen reverseres. - Det er vel
også med den som Thorbjørn Berntsen engang sa om tannpasta:
"Du kan ikke trøkke’n tilbake på tuben.”
Et samlet Storting står bak
hovedlinjene i Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Det har vært
en forholdsvis dramatisk omlegging av hele universitets- og
høyskolesektoren og tydelige krav er blitt stilt, både til
institusjoner og studenter. Hovedhensikten med reformen har vært at
kvaliteten skulle økes.
Det er flere faktorer som tyder på
at kvaliteten allerede har økt. Det er tegn på økt publisering av
vitenskapelige artikler i fagmiljøene, i tillegg til at
studiepoengproduksjonen har økt og strykprosenten har gått ned.
Samtidig vil jeg påpeke at det er flere sider ved reformen vi bør
følge opp, spesielt fordeling av tid til undervisning og forskning.
Derfor er den nå gjenstand for en stor evaluering som vil gi oss en
pekepinn på hva som fungerer og hva som må korrigeres. Slik skal
regjeringens mål med reformen etter hvert bli realisert.
Noen hevder at det etter at
reformen ble innført, er blitt krevd for lite av studentene. Jeg
har fått presseoppslag på en uttalelse om at antall arbeidstimer
per uke ikke imponerer. Det førte til e-poster med personlige
vitnesbyrd om travle hverdager med studier, familieforpliktelser og
ekstrajobbing. Jeg mente jo ikke å dømme enkeltpersoner, men
undersøkelser viser at studenter ved mange studier i gjennomsnitt
bruker mindre enn 30 timer i uka til studiene. Selvsagt at det er
mange som jobber mye mer – og andre følgelig tilsvarende
mindre.
Det foreligger undersøkelser om
studentenes arbeidsinnsats som gir grunn til både bekymring og
ettertanke. Analyse av det såkalte StudData-materialet indikerer at
studenter som rekrutteres til flere av profesjonsstudiene, opplever
dem som lite faglig krevende og for teoretisk orienterte.
Det samme materialet indikerer også
at særlig studenter som tas opp til allmennlærer- og
sosialarbeiderutdanningene, har en forestilling om at de kan
gjennomføre utdanningene med liten arbeidsinnsats, og at
fagkunnskap ikke er så viktig. Jeg vil understreke at
institusjonene selv er ansvarlig for den utdanningen de gir, og jeg
stoler på at den faglige integriteten forhindrer dem i å senke
standarden på den utdanningen leverer.Departementet har stor tillit
til at universiteter og høyskoler føler ansvar for å forebygge
kvalitetssvikt. Da blir det færre brannslukninger og færre
skippertak. Kvalitetsreformen har ført til faglig og pedagogisk
vitalisering og mange nye, spennende studieløp. Studentene har fått
tettere oppfølging.
På universiteter og høyskoler er
det ikke unison begeistring over reformen. Kanskje er det knust en
del egg mens omeletten ble laget. NIFU-STEP og Rokkan-senteret i
Bergen har nå levert materiale som er viktig for dialogen om dette.
Departementet avventer hele evalueringen. Det vil da bli lagt fram
en melding for Stortinget om erfaringene med reformen.
Universiteter og høyskoler har selv
vide fullmakter og et stort faglig ansvar. De må selv vurdere og
justere erfaringer man trekker med nye studieløp,
undervisningsformer og eksamener, dersom man finner grunner til
det. Her vil resultatene fra evaluering av kvalitetsreformen gi
viktig informasjon. Studentenes erfaringer vil være viktige: Dere
har representasjon og kanaler til å målbære både positive og
negative opplevelser.
Noen har påstått i media at vi har
en farlig sammenheng mellom finansiering og sensur i høyere
utdanning. Det er betryggende å se to ferske undersøkelser som ikke
tyder på at institusjonene slipper igjennom svake kandidater for å
unngå å bli straffet i finansieringssystemet.
Likestilling
Norge er kommet langt med likestilling på mange områder,
men innenfor akademia er det et stort potensial for forbedring.
Kvinnene er i flertall blant norske studenter. Hvorfor er det da så
vanskelig å rekruttere flere kvinner til forsker- og
lærerstillinger?
Likestilling og mangfold har
virkelig med kvalitet å gjøre. For at kvaliteten innen utdanningen
og forskningen skal være god, er det nødvendig at mennesker med
ulike perspektiv og bakgrunn finnes i studentmassen og blant de
ansatte. Derfor er det også så bekymringsfullt at utviklingen går
såpass tregt. Mange unge velger fremdeles veldig kjønnstradisjonelt
når de bestemmer seg for utdanning og karriere. Vi må sikre oss at
ungdom og unge voksne får god veiledning om hvilke alternativer som
finnes, slik at de får utnyttet sine egne evner best mulig gjennom
studier og yrkesliv. Yrkes- og utdanningsrådgivning er derfor et
viktig satsingsområde for denne Regjeringen. Utdanningsdirektoratet
arbeider nå med en strategi for bedre kjønnsbalanse i
utdanningene.
Innenfor realfag er situasjonen
særlig alvorlig. I 2003 var kun 17 % av professorene i
universiteter og høgskoler kvinner, og innen teknologifag utgjorde
de bare 6%. Vi må få til en betydelig økning i kvinneandelen de
nærmeste årene innenfor en rekke fagområder. Regjeringen ønsker at
deltakelsen innen høyere utdanning og forskning skal gjenspeile det
samfunnet vi lever i. Jeg kan vel si såpass i dette forumet: Jeg
vil se på muligheten for spesielle incentiver for å bedre
situasjonen ved utdanningsinstitusjonene våre og jeg oppfordrer
også dere til å holde trykket på dette feltet oppe.
Studentboliger
Kunnskapsdepartementet fordobler antall tilsagn om
bygging av studentboliger i 2006.
For 2006 er det gitt tilsagn om
bygging av studentboliger som innebærer en fordobling i antall
tilsagn. Det er satt av penger til bygging av 606 boliger. Til
sammenlikning ble det i 2005 gitt tilsagn om bygging av 314 nye
studentboliger. For 2006 er det fordelt studentboliger innenfor en
ramme på 134 mill. kroner. Jeg er klar over at mange
studenter blir tvunget ut på det private leiemarkedet. Vi skal
gjøre det vi kan for å øke finansieringen av studentboliger
ytterligere.
Studiefinansiering
Jeg er klar over at også StL er opptatt av
studiefinansieringen. Kvalitetsreformen innebærer en sterkere
faglig oppfølging av studentene gjennom studiene. Dette ble også
vektlagt i Soria Moria-erklæringen. I erklæringen ble det samtidig
også presisert at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av
økonomisk og sosial situasjon.
I Soria Moria-erklæringen har
Regjeringen som målsetting at studielån og stipend skal reguleres i
takt med prisstigningen.
Regjeringen mener at
studiefinansieringen skal være god slik at det kan studeres på
heltid. Erfaringene med konverteringsordningene skal gjennomgås.
Jeg forutsetter at den nye levekårsundersøkelsen som SSB har ansvar
for vil gi oss viktige data.
Opptak av studenter til høyere utdanning
En utfordring som jeg er spesielt oppmerksom på, er
forholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning. I
Soria-Moria erklæringen går det frem at Regjeringen ønsker at alle
som har fullført 13-årig grunnopplæring skal kunne oppnå generell
studiekompetanse, uavhengig av studieprogram. Soria
Moria-erklæringen bygger på vår ambisjon om at alle som gjennom
skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle
kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal
få adgang til studier.
Hovedmålet vårt er å sikre at de
som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte
unødige hindre ved overgang til høyere utdanning. Samtidig er det
selvsagt en grunnleggende forutsetning at undervisningen der må
bygge på nødvendige faglige forutsetninger.
Dagens regelverk for adgang til
høyere utdanning er et kompromiss mellom hensynet til struktur i
videregående opplæring, generelle kvalifikasjoner og spesifiserte
forkunnskaper til det enkelte studium.
Det er viktig for elevene i
videregående opplæring og andre som ønsker å kvalifisere seg for
høyere utdanning, at ikke regelverket endres underveis. Jeg
forutsetter derfor at det regelverket som ble fastsatt i oktober
2005, og som i hovedsak er en videreføring av de reglene som ble
fastsatt i 1999, vil bli videreført til og med opptaket i 2008, og
at nytt regelverk skal gjelde fra høsten 2009.
I departementet er det ellers satt
i gang et arbeid for å gjennomgå de ordninger og det regelverk som
regulerer opptaket til høyere utdanning. Dette omfatter både
opptakskrav og regler for rangering av søkerne. Målet er et enklere
regelverk. Det har ikke vært vurdert å svekke opptakskravene til
allmennlærer- eller til ingeniørutdanningene. Så snart arbeidet i
departementet er ferdig vil det bli sendt ut på høring, slik at
ulike synspunkter og interesser kommer fram. Endelig utforming av
nytt regelverk for opptak til høyere utdanning, basert på
endringene i videregående opplæring (Kunnskapsløftet), vil skje på
bakgrunn av dette arbeidet.
I sammenheng med opptak har også
den såkalte Y-veien vært trukket frem. Dette er forsøksordninger
med opptak til ingeniørutdanning med basis i relevant
yrkesutdanning som flere høyskoler har fått innvilget i de senere
årene. Jeg vil med grunnlag i de erfaringer som er høstet, og de
evalueringsrapporter som departementet har bedt om, vurdere om det
er grunnlag for å godkjenne slike ordninger permanent.
Vi ønsker også å se om det er mulig
å utvide slike ordninger også til andre fagområder.
Hvorvidt og hvordan dette eventuelt
skal gjøres, vil vi ta stilling til etter den planlagte
høringsrunden, der selvsagt også studentenes meninger vil veie.
Utgangspunktet for Regjeringens
arbeid med regelverket for opptak er å etablere et system som skal
gjøre det enklere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere
seg. De skal kunne bygge videre på sin kompetanse, samtidig som det
skal være mulig å endre mål og foreta omvalg uten unødvendige
omveier.
Avslutning
Det har vært spennende og hektiske år i norsk høyere
utdanning. Det er ikke like store omstillinger lenger, men nye
utfordringer venter. For å møte best mulig rustet, er vi avhengige
av et nært og godt samarbeid med alle aktørene. I tillegg til den
dialogen jeg har med dere som brukere av universiteter og høyskoler
besøker jeg også universiteter og høyskoler i så raskt tempo som
tiden tillater. Disse besøkene viser at det gjøres virkelig mye
godt arbeid for å realisere målene om en enda bedre utdanning og
forskning i Norge.
Sammen skal vi nå det målet! Jeg
ønsker dere lykke til med landsmøtet og takker for
oppmerksomheten!