Historisk arkiv

Satsing på barnehager i nytt departement og departementets arbeid med samiske barn i barnehage

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på samisk barnehagekonferanse i regi av Sametinget og fylkemannen i Troms- og i Finnmark, 07.06.06, Oslo.

Satsing på barnehager i nytt departement og departementets arbeid med samiske barn i barnehage

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på samisk barnehagekonferanse i regi av Sametinget og fylkemannen i Troms- og i Finnmark, 07.06.06, Oslo.

Takk for invitasjonen til å delta på konferansen!

Det er hyggelig å kunne møte dere som til daglig jobber i den samiske barnehagesektoren. Jeg vet at de årlige barnehagekonferansene har stor betydning for nettverk, erfaringsdeling og ikke minst sosialt samkvem. Mange av dere jobber ganske alene og trenger denne "vitaminpillen". Honnør til Sametinget og fylkesmennene i Finnmark og Troms for initiativet.

Jeg kom nylig hjem etter en tur til Karasjok for å besøke Sametinget. I denne forbindelsen benyttet jeg også anledningen til å besøke en samisk barnehage – nærmere bestemt Badjemanabeaiveruoktu barnehage som er basert på reindriftssamekultur. Det var en veldig inspirerende opptakt til å snakke på denne konferansen!

Kunnskap og likeverd

Norge har klare forpliktelser når det gjelder å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre sitt språk og sin identitet. Dette følger av ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som Norge har sluttet seg til. Men også sameloven, grunnloven, barnehageloven og opplæringsloven gir staten en slik plikt. I tillegg til at det er en klar plikt, er ivaretakelse av samisk språk og identitet med på å sikre det kulturelle mangfoldet vi har i Norge og med på å berike oss som nasjon.

Grunnlaget for regjeringens samepolitikk er at samer og nordmenn skal ha samme rett til å utvikle sin kultur og sitt språk. Regjeringen vil føre en samepolitikk som sikrer at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Sametinget – som samenes folkevalgte organ og talerør – skal ha reell innflytelse på utformingen av politikk på alle områder som angår samer.

Vår nye rammeplan for barnehagen sier følgende:
"Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk."

Som dere alle vet, ble barnehageområdet flyttet over til Kunnskapsdepartementet ved årsskiftet. Det var et viktig signal fra regjeringen: Vi ønsket å sikre helhet og sammenheng i utdanningsløpet, og vi vil understreke betydningen av barnehagenes pedagogiske arbeid.

Kunnskapsformidling er en viktig oppgave i arbeidet med integrering og likeverdig sameksistens mellom det samiske folk og den øvrige befolkningen i Norge. Spesielt viktig er det at alle norske barn og unge får grunnleggende kunnskap om samisk kultur og samiske samfunnsforhold gjennom barnehage og skole. Både barnehageloven og opplæringsloven legger dette til grunn. Sametinget har bl.a. laget et eget temahefte om samer som skal sendes alle landets barnehager.

Barnehagen fremmer sosial likhet og forebygger utstøting. Vi vet fra forskningen at forskjeller oppstår tidlig. Utdanningssystemet er derfor samfunnets viktigste arena for sosial utjevning og likestilling. Barnehagens betydning for å forebygge utstøting fra utdanningssystemet blir også påpekt av OECD. Derfor skal barnehager selvfølgelig inkluderes når regjeringen til høsten legger fram en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning.


Barnehageløftet

Regjeringen har ambisiøse mål for sektoren. Vi skal gjennomføre et barnehageløft som består av tre deler: Full barnehagedekning, lavere priser og høy kvalitet. Dette er ikke bare et løft, men også et løfte til foreldre, til dere ansatte og til kommuner og eiere.

Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til barnehageplass.

2006 er et merkeår for barnehagen på flere måter, men kanskje først og fremst fordi vi har fått et nytt lovverk og en ny rammeplan. Etterlengtede redskap som skal gi oss, dere og kommunene retning for arbeidet i barnehagene. Både loven og rammeplanen tar barn på alvor i større grad enn tidligere. Barnekonvensjonen har vært sentral i utformingen av både lovverk og rammeplan. Vi håper også at de nye lovparagrafene om innhold (§ 2) og kommunens ansvar (§ 8) er med på å styrke samiske barns muligheter til å utvikle sitt språk og sin kultur i barnehagen.

Den nye barnehageloven har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat: ”Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale ogaktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter”.

Videre skal barnehagen formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar. Den skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og felleskap og retten til å være forskjellig.

Barnehagen og skolen har det felles at de er sentrale institusjoner i barns liv, som skal samarbeide med foreldrene. Men de har hver sin egenart og måte å arbeide på. Det skal stå fast. Fra undersøkelser vet vi at foreldrene er veldig fornøyd med barnehagetilbudet, noe som også styrker argumentet om å ivareta barnehagens egenart. Foreldrene setter først og fremst pris på at barnet får leke med andre barn, lærer å omgås andre, og at barnet får omsorg og trygghet fra voksne.

Og for dem som måtte være i tvil: Barnehagen er og skal være et frivillig tilbud.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 1. mars 2006 og trer i kraft 1. august 2006. Det samiske perspektivet er nå en integrert del av rammeplanen i motsetning til tidligere hvor samisk kultur og språk var omhandlet i et eget kapittel. Både Sametinget og de aller fleste samiske høringsinstanser ga klart uttrykk for at det sikret likeverd på en bedre måte.

Hva er så " det nye" i rammeplanen?

For det første vil jeg understreke at barnehagens samfunnsmandat ikke er grunnleggende forandret i den nye planen, men det er gjort tydeligere og mer tilgjengelig for folk flest. Mer tydelig betyr også mer forpliktende som redskap for alle som har ansvar for barns oppvekst- og læringsmiljø.

Ny rammeplan er videre samlet i to likeverdige kapitler: Omsorg, lek og læring (kapittel 2) og sju fagområder (kapittel 3). Det er kommet ett nytt fagområde: Antall, rom og form.

Implementering av rammeplanen skal skje i den enkelte barnehage og kommune, med god hjelp av fylkesmennene. For samiske barnehager og barnehager med samiske barn har Sametinget en viktig veilederfunksjon.

Samarbeid er nøkkelen når planen nå skal implementeres. Samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, eiere, organisasjoner, barnehager, høgskoler, universitet og andre kompetansemiljø har vist seg å være både inspirerende og fruktbart. Og like viktig: Samarbeid innad i barnehagen er avgjørende for å sikre at rammeplanens intensjoner nedfelles i praksis.

For å støtte og inspirere barnehagene ved innføring av ny rammeplan, har vi gitt fagpersoner og fagmiljøer i oppdrag å utarbeide temahefter som nå er under produksjon. Heftene handler om barns medvirkning, samisk kultur, de minste barna i barnehagen, IKT, natur og miljø, språklig og kulturelt mangfold og om likestilling. Til høsten vil det komme et eget temahefte spesielt for de samiske barnehagene som Sametinget har utarbeidet.

Vi er i gang med å oversette rammeplanen til samisk. Vi håper at den skal være klar ved barnehagestart. Barnehageloven er oversatt til samisk og vil bli distribuert i nær framtid.

Jeg skal ikke si så mye om barnehageloven – en av juristene i barnehageprosjektet vil gå mer detaljert til verks senere i dag. MEN, jeg har lyst til å understreke kommunenes spesielle ansvar for å sikre samiske barn og unge en oppvekst hvor de får styrket sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet. Dette ansvaret er presisert i barnehagelovens § 8 tredje ledd: "Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. "

Siste setning i lovparagrafen er særlig viktig. Den gir sterke signaler om at det ikke bare er kommunene i "indre Finnmark" som har et spesielt ansvar. Det gjelder samtlige kommuner i landet! Foreldre til samiske barn i "øvrige kommuner" skal forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at den samiske kulturen skal være en del av det samlede innholdet. Rammeplanen viser til at samisk kultur er en del av vår nasjonale arv som alle barn skal møte.

Også barnehagelovens innholdsparagraf understreker at det skal legges til rette for at samisk språk og kultur er en del av barnehageinnholdet til samiske barn utenfor det definerte samiske forvaltningsområdet. "Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur." (Barnehageloven § 2, fjerde ledd.)

Dere som arbeider i barnehagen har et stort ansvar og et arbeid som krever sammensatt kompetanse. Derfor har regjeringen bevilget 50 millioner kroner til kompetanseheving i barnehagesektoren i 2006. Midlene skal i hovedsak brukes til implementering av den nye rammeplanen og til kunnskapsutvikling gjennom forsknings- og utviklingsarbeid. Departementet skal i samarbeid med Sametinget og Samisk høgskole drøfte nærmere utfordringer og tiltak i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn.

Høgskolen i Vestfold har foretatt en kartlegging av kompetansebehov i barnehagesektoren. Vi vil snart motta sluttrapport fra denne kartleggingen. Departementet vil bruke rapporten som grunnlag for å utarbeide en strategi for det videre arbeidet med kompetanseutvikling. I samarbeid med Sametinget og Samisk høgskole vil vi vurdere om det bør settes i gang en kartlegging av kompetansebehovet i samiske barnehager.

Barnehagens sentrale rolle for å bevare det samiske språket

Det språklige mangfoldet i verden er truet. Når språk forsvinner, forsvinner også kunnskapen som bevares og formidles gjennom språket. Samisk språk er sårbart. Særlig lulesamisk og sørsamisk snakkes av få og er utsatt dersom den oppvoksende slekt ikke er i stand til å utvikle språket og føre det videre. Her har barnehagene en helt klar plikt til å bidra. Å starte tidlig med språkinnlæring, er avgjørende for utviklingen av samisk språk senere i livet. Det er derfor nødvendig å legge til rette for at tiltak når flere samiske barn enn i dag, og særlig barn som bor utenfor samiske kjerneområder.

Jeg har i den forbindelse lyst til å nevne de mange språkbadprosjektene som har vært gjennomført og er i gang, bl.a. ved Elgå oppvekstsenter i Engerdal og på Snåsa. Jeg ser av programmet at dere skal få mer informasjon om prosjektet i Snåsa i morgen. Språkbadprosjektene viser at det er nødvendig med særlige tiltak for å bevare språk der det står i fare for å forsvinne.

Samiske barn vokser opp både i byer, tettsteder og mer spredtbygde områder. Felles for dem alle, er at de må forholde seg til påvirkning fra storsamfunnet. Samiske barns oppvekst foregår i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering; mellom det samiske samfunns bevisste forhold til egen tradisjon og det moderne samfunns innflytelse og krav om omstilling på alle livsområder.

Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan styrke og utvikle sin samiske identitet. Barnehagen må derfor arbeide ut fra den virkelighet som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet og rikdommen i kulturene, både den samiske og den norske. Som medlemmer i det samiske samfunn i dag, må barna i barnehagen ta del i og være med på å skape nye positive samiske element i det moderne samfunnet. Det må skje i aktivt samspill med foreldrene og nærmiljøet.

Fra storsamfunnets side har samisk språk og kultur tradisjonelt ikke vært verdsatt på samme måte som norsk språk og kultur. Dette har gitt seg utslag i negative holdninger om samer. Barnehagen har en viktig oppgave i å bidra til at stereotype forestillinger om samer ikke får leve videre. Nettopp fordi samer har erfaring fra hvordan det er å være i en minoritetssituasjon, har dere en særlig kompetanse og et særlig ansvar for å bidra til at andre minoritetskulturer i Norge får sikret og utviklet sin kulturelle arv.

Det pekes ofte på alle vanskelighetene for barn som vokser opp med flere språk og ulike kulturelle impulser. Men det er viktig at vi også ser på flerspråklighet og mangfoldig kulturell kompetanse som en styrke og en stor ressurs. Samtidig gir det å sikre barn en trygg forankring i eget språk og kultur de beste forutsetninger for å kunne lære seg det norske språket og andre språk.

Sametinget har arbeidet offensivt med veiledning og informasjon overfor barnehager og kommuner. Dette begynner nå å gi resultater i form av økt bevissthet om betydningen av å legge til rette barnehagetilbud for samiske barn. Stadig flere foreldre ønsker barnehagetilbud tilrettelagt på samisk. I Tromsø har de lange ventelister til de samiske barnehagene. Også den samiske barnehagen i Oslo merker økende påtrykk.

Rekruttering, språkutvikling og kunnskap

Personalet i barnehagene har en nøkkelrolle i utviklingen av den samiske barnehagen. Dere skal bidra til at samiske barn føler trygghet og glede i forhold til sin kultur og sitt språk. Dere skal bidra til at de opplever det norske og det samiske som likeverdige.

  • Slik jeg ser det, står den samiske barnehagesektor overfor tre hovedutfordringer: rekruttering, språkutvikling og kunnskap.
  • Å sikre rekruttering av og beholde personalet med samiskspråklig kompetanse i barnehagene. Det er en særlig utfordring å rekruttere menn til arbeid i samiske barnehager.
  • Å legge til rette for samisk barnehagetilbud der samisk språk og kultur står svakt. I slike områder vil barnehagen vere ein særlig viktig arena for språkutvikling.
  • Å arbeide for å få mer kunnskap om oppveksten til samiske barn.

Personalets kunnskap i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet. Det er en stor utfordring å sikre rekruttering av personale med samiskspråklig kompetanse, særlig pedagogisk personale, men også assistenter. Det er videre viktig å beholde dem som allerede er i sektoren.

Vi mangler førskolelærere med samisk kompetanse. Det er stor rift om de få som utdannes årlige. Denne konferansen er blant annet viktig for å motivere til videre arbeid i samiske barnehager.

Vi må se på behovet for etter- og videreutdanningstiltak for personalet i de samiske barnehagene. Her må vi sammen tenke nytt, ikke minst åpner nettbasert undervisning for nye muligheter. Dere som jobber i samiske barnehager bor spredt og avstandene til nærmeste undervisningssted er ofte store. Tilbudene må tilrettelegges slik at flest mulig får anledning til å delta på ulike kurstilbud. Det er særlig nødvendig å stimulere til tiltak i kommuner som ligger utenfor samisk forvaltningsområde og som er i en revitaliseringsprosess. Samisk høgskole er en viktig medspiller i arbeidet med personal- og rekrutteringstiltak, og de arbeider med strategier og tiltak for å møte utfordringene.

For noen år tilbake hadde departementet en egen ordning med stipend til studenter som tok desentralisert førskolelærerutdanning og som bandt seg til arbeid i kommunen et visst antall år. Dette viste seg å være en god ordning som motiverte mange unge til å ta førskolelærerutdanning. Sametinget avsatte både i 2005 og i inneværende år midler til stipend. Studenter i lule- og sørsamiske områder er særlig prioritert. Tiltaket er helt klart svært populært, med hele 62 søkere i 2005.
Samisk høgskole blir en viktig medspiller i arbeidet med personal- og rekrutteringstiltak, men også andre høgskoler bør kunne være med i tenkningen rundt strategier og tiltak.
Bakgrunnen for at Sametinget og fylkesmennene arrangerer denne konferansen, er det økende behovet samiske barnehageansatte har for å møtes og utveksle erfaringer, få faglig påfyll og drøfte utfordringer i den samiske barnehagesektor. Det tydeliggjør også betydningen av at det skapes samlingspunkt. Nettverk, seminarer, ulike kompetansetiltak, databaser, internettsider mv. gir gode muligheter for samhandling.

Jeg vil understreke kommunenes ansvar, både som eier og barnehagemyndighet, for å stimulere til utviklingsarbeid og nettverksbygging. Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer, knytte kontakter og for motivasjon og inspirasjon. Aktivt utviklingsarbeid, nettverksarbeid og kompetansetiltak for personalet gjør det attraktivt å jobbe i barnehagene og øker sjansen for å beholde det dyktige personalet som allerede er der. Vi må alle være med på å markedsføre den gode barnehagen fra hvert vårt ståsted.

En likestilt barnehage

Det er en viktig utfordring å rekruttere menn til arbeid i samiske barnehager. Departementet har en egen handlingsplan for likestilling i barnehagen som skal vare i perioden 2004 – 2007. Planen har to viktige fokus og mål: Rekruttering av menn til arbeid i barnehage og det å jobbe med likestilling i barnehagen.

Fem fylkesmenn har regionansvar for å fremme likestilling i barnehagene ut fra en samlet regional plan. Sametinget er med i et slikt samarbeid. Planen skal være en motivasjonsfaktor for kommunene.

Departementets mål er ambisiøst: minst 20 prosent menn i barnehagene i løpet av 2007. Men det er mulig! Asker kommune, for eksempel, har satset bevisst og har nå 25 pst. mannlige ansatte i barnehagene. Flere høyskoler bør se mot Dronning Maud Minnes høgskole i Trondheim, som etter flere års satsing på å utvikle undervisning også på menns premisser, har vel 20 pst. mannlige studenter på førsteårslinjen.

Avslutning

Å tilrettelegge barnehagetilbud i områder der samisk språk og kultur står svakt, er en stor utfordring. Som nevnt innledningsvis, har Sametinget flere spennende prosjekt på gang. Jeg har stor tro på tverrgående samarbeid, der både barnehage, skole og nærmiljøet ellers involveres. Foreldre må også tas med i arbeidet, mange steder ved jeg at det drives språkopplæring i samisk både for foreldre og barn. Slike tiltak gir samhørighet og fellesskap!

Sammen med Sametinget vil departementet sette kontinuerlig fokus på utfordringene og arbeide for gode tiltak og løsninger. Kommunene og barnehageansatte blir viktige medspillere i arbeidet med å utvikle den gode barnehagen til beste for den oppvoksende samiske generasjon.

Jeg håper denne konferansen vil gi dere motivasjon, inspirasjon og faglig påfyll. Jeg håper dere utvikler gamle kontakter og etablerer nye.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med konferansen.