Historisk arkiv

eModenhet i et moderne samfunn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved eBorgerskapskonferansen 2008 arrangert av VOX, Oslo, 11.mars 2008

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved eBorgerskapskonferansen 2008 arrangert av VOX, Oslo, 11.mars 2008

Jeg takker for invitasjonen og anledningen til å si noe om e-modenhet og digitale ferdigheter. Jeg vil snakke både om skolens ”e-modenhet” og de  kunnskapsutfordringene som voksenbefolkningen står overfor. På en konferanse tidligere i vinter hørte jeg et interessant foredrag ved Kristin Undheim i Opinion. Hun snakket om dagens at barn og unge er ektefødte barn av informasjonssamfunnet og digitale innfødte, mens vi litt mer opp i årene er digitale innvandrere. Noen av oss bedre integrerte enn andre, men med større problemer med å få teknologien under huden så og si.  Det syntes jeg var en nyttig begrepsbruk.

Dagens skoleelever har vokst opp med mobiltelefon og  internett, med dataspill og MSN. De har vokst opp med en rivende teknologisk utvikling. Telefonene de aller fleste 10-åringer (85% siste tall jeg så) går med i lomma har mer regnekapasitet enn datamaskinene om bord i Apollo 11 som landet på månen for snart 40 år siden.

Hadde noen fortalt oss for 20 år siden at barna våre ville være utstyrt med lommetelefoner som kunne lagre hundrevis av musikkfiler, bildefiler, være kamera og romme dataspill ville vi syntes det var ren science fiction. Verden ser annerledes ut for de digtalt innfødte som ikke har opplevd en verden uten disse sakene.

Barn og unge viser ofte en kreativ bruk av teknologi og er flinke til å multi-taske i en verden der de tar for gitt at de (nesten) alltid er på nett.

Deres verden er preget av ”på flekken”-kommunikasjon gjennom chat, mobiltelefon og sms. Og de er ikke på noen måte passive forbrukere i omgang med bruk av digitale medier. De endrede bruksmønstrene av digitale media forklarer den popularitet som mer sosialt orienterte media som blogger, wikier, Facebook osv har fått.

At informasjonsteknologien har fått en så sentral plass i barne- og ungdomskulturen betyr selvsagt også mulighet for nye skiller. De få som opplever å stå på siden og ikke har tilgang til teknologien, vil ha det vanskelig. I 2006 hadde 92 prosent av husholdningene med barn PC (SSB Nøkkeltall om informasjonssamfunnert 2006). Det betyr at det er et visst antall barn som ikke har tilgang til PC hjemme. Skolen har et viktig ansvar for å hindre digitale skiller, og skolen har viktige oppgaver i å forsyne elevene med tilstrekkelig kompetanse. For det å ta seg fram i det digitale informasjonssamfunnet, krever nye ferdigheter. Ikke bare i form av det å beherske og kunne ta i bruk teknologien, men ikke minst krever det utvikling av dømmekraft i situasjoner som kan by på risiko, evne til å se konsekvensene av handlinger som for eksempel å legge ut bilder eller avtale møter med noen, utvikling av kildekritisk sans og bevissthet til etikk og tidsbruk.

Om barn og unge i dag har et bortimot medfødt forhold til teknologien, er dette kunnskap – for ikke si klokskap som ikke kommer med teknologien i seg selv.
 Begrepet e-modenhet er nyttig for å vise at en ting er teknologikunnskap, noe annet er modenhet i forhold til hvordan man bruker tekologien. De unge kan kanskje av og til ha litt i overkant tro på egne digitale ferdigheter, men utfordringen for voksne og ikke minst lærerne kan være å være såpass ”på nett” med de unges teknologivaner at vi kommer i dialog.
Statlige myndigheter har et ansvar for digital kompetanse som strekker seg langt utover læreplanene. Utdanningsdirektoratet deltar i et samarbeid om dubestemmer.no, et opplegg for å oppøve barn og unge til kritisk bruk av digitale medier. Dubestemmer.no er nominert til en europeisk personvernpris som skal deles ut i mars, noe vi selvsagt gleder oss over.
Digital mobbing er også et økende problem, og må tas med i det videre antimobbearbeidet.
Men når mye er sagt om problemer og risiko: Informasjonsteknologien åpner for fantastiske muligheter for læring og lek, kommunikasjon og utfoldelse av kreatvitet!

I Kunnskapsdepartementet er vi opptatt av læring i et livslangt perspektiv, og vi legger vekt på læring helt fra de første årene. IKT-området er ikke noe unntak, og vi har nylig utgitt et hefte om IKT i barnehagen.

Kunnskapsdepartements Program for digital kompetanse 2004 – 2008 har visjonen ”Digital kompetanse for alle”. Stortingsmelding nr 30 (2003-2004) ”Kultur for læring” som er grunnlaget for Kunnskapsløftet, skolereformen som nå er inne i sitt andre år, slår fast at: Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn og i dagens arbeidsliv.

I dette ligger blant annet å
• hente frem
• lagre
• skape
• presentere og
• utveksle informasjon
• vurdere og bedømme informasjon – være kildekritisk

Dette gjenspeiles i læreplanene for grunnopplæringen hvor den femte grunnleggende ferdigheten er Å kunne bruke digitale verktøy, som er integrert i kompetansemålene i læreplanene for de enkelte fag. Norge har vært blant foregangslandene på dette området.
Det kommer til syne i den norske rapporten om elevundersøkelsen PISA 2006, "Tid for tunge løft", hvor oppmerksomheten i hovedsak har vært knyttet til dårlige resultater i lesing, matematikk og naturfag. Men denne inneholder også et eget kapitel om elevenes databruk hjemme og på skolen. Her er en del interessante funn om hvordan norske elever (15-åringer) bruker IKT og hvordan dette forholder seg til de andre nordiske landene.

• Norske elever ligger likt med OEDC-gjennomsnittet når det gjelder hvor mange som har prøvd en datamaskin, og 96 % av elevene svarer positivt på dette spørsmålet.
• Felles for alle de nordiske land er at elevene bruker datamaskin langt mer hjemme enn på skolen. Danmark har en høyest andel elever som bruker PC på skolen neste hver dag, tett fulgt av Norge. Begge land scorer godt over OECD-gjennomsnittet her.
• Jentene har nesten tatt igjen guttene når det gjelder bruk av datamaskin hjemme eller på skolen.

At elevene har tilgang til PC, og bruker den på skolen borger for at de tilegner seg digitale ferdigheter. Men ut over dette er det avgjørende at PC brukes på riktig måte. Det gjenstår en del på å få en gjennomtenkt pedagogisk bruk av IKT i skolen, på lærerkompetanse på dette området og på gode digitale læremidler. Jeg har tro på at god teknologibruk kan bidra mye til utvikling av kvaliteten i skolen, slik den gjør i andre deler av vårt arbeidsliv.

Voksenbefolkningen

Hvordan står det så til med de ”digitale innvandrerne” – altså den voksne delen av befolkningen. Vi som husker skrivemaskiner og tiden før mobiltelefoner? Som fremdeles synes avis er best på papir..?

Vi er på rask vei til å bli virkelige e-borgere de fleste av oss. Undersøkelsen fra Eurostat november 2007 ”Internet usage in 2007. Households and individuals ” viser at eldre i Norge – og eldre kvinner spesielt – ligger i Europa-toppen når det gjelder bruk av Internett. 54 prosent av norske kvinner over 55 år bruker Internett ukentlig, mot 19 prosent i EU-landene. Andelen norske menn i samme aldersgruppe som bruker Internett, er 61 prosent, mens det i EU er 31 prosent. For ungdom er tallene langt større, 95 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år bruker Internett ukentlig. Nordmenn bruker også langt mer avanserte tjenester på Internett enn andre.

Men bruker vi teknologien riktig og får vi utbytte av å bruke den?

Dette er spørsmål regjeringen er opptatt av. Stortingsmelding nr 17 (2006-2007) ”Eit informasjonssamfunn for alle” fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar for seg mange av problemene knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologien og tiltak for å løse problemene. Meldingen sier bl.a. ”Dei som ikkje har tilgang til eller meistrar bruken av ny teknologi risikerer å bli ekskluderte frå nye arenaer for informasjon og tenester”.

I foreldrerollen er kjennskap til IKT viktig når det er en så viktig del av barnas liv, og så viktig område for fag og ferdigheter de skal tilegne seg på skolen. IKT gir også nye muligheter for kommunikasjon mellom skole og hjem. Foreldre må være digitalt kompetente for å ta i bruk internett og den programvare skolen bruker for å kommunisere med elevene. Foreldrene utvikle digital kompetanse slik at de også skal kunne hjelpe barna med skolearbeidet (lekser) og for å finne frem fagstoff. Det gir noen nye utfordringer, men internett er jo også et fantastisk hjelpemiddel i å støtte barna i arbeidet med fagene, og det finnes mange gode nettsider som er skolerelatert hvor man kan gå inn å hente hjelp.
Online leksehjelp finnes også. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har laget en oversikt over hvilke nettsteder de vil anbefale til foreldre. http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=31402

Ikke minst trengs kompetanse blant foreldre for å bidra til at barna bruker nettvett. Både barn og voksne må lære seg digital dømmekraft. Problemer forbundet med å utlevere seg selv over nettet, med identitetstyveri, hva som er rett og galt både etisk og juridisk.

Digitale skiller må motvirkes mellom barn og unge fra ulike hjem, men også mellom generasjonene – i hvertfall når det gjelder grunnleggende digitale ferdigheter. Dette er mål som ikke bare gjelder grunnopplæringen, de gjelder også den voksne delen av befolkningen. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA.programmet med røtter i VOX) dreier seg om de fem grunnleggende ferdighetene for voksne. Program for digital kompetanse har som et delmål at Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et e-borgerperspektiv. Dette betyr at voksne skal kunne utnytte de muligheter elektronisk kommunikasjon gir for eksempel gjennom medienes nettsider, elektronisk innlevering av selvangivelsen, banktjenester på nett, e-handel, innhenting av offentlig og privat informasjon.

Ungdom som går inn i arbeidslivet er de digitale innfødte. Godt voksne arbeidstakere må settes i stand til å oppleve deltakelse i et IKT-intensivt arbeidsliv som meningsfylt. Grunnleggende digitale ferdigheter er viktig både for å hindre utelukking fra arbeidslivet og for å gjøre det lettere å komme tilbake i arbeid for de som vært ute en periode.

Alle de over 60 år som nå er på vei ut av arbeidslivet, vil sammen med de som allerede er pensjonert utgjøre flere enn de som er under 15 år i dag. Mange har tilegnet seg digital kompetanse gjennom deltakelse i arbeidslivet, men det er mange som trenger kompetanseutvikling på dette området for å kunne delta i samfunnslivet på alle områder. SeniorNett som vårt departement er med på å støtte gjør en glimrende jobb med å sette eldre i stand til å bruke den nye teknologien. Fra seniornett kan man gå videre til seniorporten og for eksempel gå videre til lenken www.besteforeldre.no … Det er også teknologiske utfordringer som må løses, utfordringer som gjelder brukervennlighet og universell utforming. Vi lever i dag i et samfunn hvor det stadig blir vanskeligere å få utført tjenester uten å bruke internett. Håndfaste bankfilialer er det ikke mange igjen av. Nettet tar i stadig større grad over slike tjenester, og det krever at vi legger til rette for at de eldre i befolkningen kan henge med. Andre elektroniske tjenester tilbys av kommunen og sentralforvaltningen. Men også for de eldre vil jo muligheten for kontakt og vennskap over nettet kunne bety mye. Til nå har det kanskje vært mest ungdom som har sett på PCen som en avgjørende sak i forhold til deres sosiale liv, men her kommer voksne raskt etter. Flere og flere deltar i såkalte web. 2.0 baserte fora og samfunn hvor det er muligheter for å diskutere med andre med samme interesser og skaffe seg nye venner. Jeg vil tro at i framtiden vil de eldre komme etter her.

Flere og flere kommuner som legger ut sine tjenester på nett, og som kommuniserer med innbyggerne via nettet. For å kunne være fullverdig deltaker i eDemokratiet må man ha digitale ferdigheter.

Hva handler e-borgerskap først og fremst om:

• Det handler om å kunne ta del i en voksende digital allmenning uavhengig av kjønn, alder, bosted og etnisk bakgrunn.
• Det handler om å kunne delta fullverdig i et stadig mer digitalisert arbeidsliv der de fleste jobber krever digitale ferdigheter i større eller mindre grad.
• Det handler om at vi som voksne forstår konsekvensene av den digitale utvikling rundt oss, slik at vi kan lytte til, lære av og gi råd til våre barn og unge som er oppvokst med og ikke kjenner en verden uten digitale medier.

På denne konferansen settes søkelys på deltakelse og dømmekraft som viktige elementer i e-modenhet. Det er helt sentrale stikkord både for de unge og for de voksne når vi skal manøvrere i den digitale delen av samfunnet.

Lykke til med konferansen og arbeidet videre.