Nasjonal åpning av forskningsdagene 2008

Takk for at jeg fikk komme til Sandnes og Vitenfabrikken i dag!  Forskningsdagene arrangeres over hele landet. Arrangørene har en spennvidde fra universiteter og høgskoler, til forskningsinstitutter og bedrifter, bibliotek, museer og andre offentlige institusjoner.  Og det som driver oss alle: nysgjerrigheten!  Trangen til å vite mer, ønsket om å bære fram ny og bedre kunnskap, håpet om at vi skal skape en bedre verden.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsinstitusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet.  Arrangementene favner alt fra foredrag, demonstrasjoner, debatter og åpent hus, til revyer, torgboder og konkurranser.  De første Forskningsdagene var i 1995 på initiativ fra Norges Forskningsråd.  Festivalen har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling, med lokale arrangementer over hele landet.

·De neste 10 dagene bidrar mer enn 200 arrangører over hele landet med mer enn 1000 forskjellige arrangementer!

·Jeg har jo store deler av mine referanser her fra Jæren. Og det er ikke så lenge siden jeg sist hadde gleden av å være på Vitenfabrikken for å være med på åpningen av det fantastiske nybygget. Derfor er det ekstra hyggelig for meg å åpne årets store nasjonale forskningsfestival nettopp her i Sandnes.

·Jeg gleder meg til å følge aktiviteter på de mange feltene der norske forskere er engasjert – og kanskje særlig på de tre feltene som er sentrale under årets forskningsdager, nemlig (i) skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap, (ii) vår store dikter Henrik Wergeland, og sist, men ikke minst, (iii) miljøvennlig energi.

Jeg begynner med Henrik Wergeland:

OPMUNTRING TIL EN YNGLING

Umulig? Nei! Grib bare an
Og byd alvorlig til!
Tro mig, Min Ven, Den meget kan,
Som bare rigtigt vil.

Vil siden alt hva godt du kan!
Thi ellers gaaer saa til,
At, vil du ikke naar du kan,
Du kan ei naar du vil.

Miljøvennlig energi. Regjeringens visjoner og politikk

• Før jeg snakker videre vil jeg gjerne si et par ord til dere som er unge som har møtt fram her i dag. (Det er bra dere er mange!)
• Vi voksne har ikke klart å løse de viktige problemene. Nå har vi ikke noe annet valg enn å satse stort på å forske på klima, fornybar energi og CO2-håndtering. Det er deres framtid det handler om, ikke vår, og det hviler et stort derfor et stort ansvar på oss som har makten til å påvirke.  
• Dessuten: Jeg vet at dere som er helt unge i dag gjerne tenker og bryr dere mer om miljøet enn veldig mange i min generasjon. Derfor håper og tror jeg at mange av dere også kommer til å ville forske på felt som berører klimaspørsmål i framtiden. Å forske er gøy, viktig og meningsfullt.  Og Norge trenger dere, både jenter og gutter…
• Historikeren Arnold Joseph Toynbee skrev i sin tid at: “Sivilisasjoner dør av selvmord, ikke av mord” dersom de feiler i møtet med sin tids utfordringer.

(A Study of History, London, 1934-1961, (12 bind))

• Jeg mener vi bør kunne bli et land med tilnærmet null klimautslipp. Vi bør kunne bli en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa, og vi bør kunne bli en base for verdensledende energi- og teknologibedrifter.
• Vår handlingsevne er stor! Med rike naturressurser og gode kompetansemiljøer har Norge forutsetninger for å bli best på miljøvennlig energi i Europa.
• Da er det en grunnleggende forutsetning at forskningsmiljøene har gode rammebetingelser, at det fins midler til fri og grunnleggende forskning, til rekruttering og til moderne forskningsutstyr.
• Klimaforliket har gitt oss et særdeles godt utgangspunkt og gode rammebetingelser gjennom en tung og stabil satsning på forskning på fornybar energi og på CO2-håndtering de kommende årene.
• Det er flott å kunne dele noen gode nyheter når man treffer forskere og vitenskapelige miljøer som dere her i dag:  Jeg er derfor glad for å kunne melde at Forskningsrådets søknadsresultat om tilskudd til nasjonale forskerskoler nettopp er kommet. Det er nå klart at i de neste åtte årene får Universitetet i Bergen støtte til en nasjonal forskerskole i klima-dynamikk.  I tillegg har fire andre forskerskoler ved Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo; Norges Tekninsk Naturvitenskaplige Universitet og Universitetet i Tromsø fått støtte. Både i forbindelse med forskerskolen i Bergen og i Oslo er Universitetet i Stavanger med i samarbeidet – og får dermed nyte godt av disse spennende tiltakene.
• En annen god nyhet er at da søknadsfristen gikk ut 3. september, hadde Forskningsrådet mottatt hele 28 søknader om å bli Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME).
• Disse sentrene skal sikre at det utvikles spisskompetanse på samfunnsområder av vital betydning i årene fremover.
• Det gleder meg også spesielt at Jær-regionen har mobilisert for å stå rustet til å ta tak i dagens klimautfordringer. Universitetet i Stavanger og International Research Institute of Stavanger har i de senere årene bygget opp et betydelig kunnskapsmiljø rundt ny energi og CO2-fangst.
• Dette kommer i tillegg til et sterkt petroleumsmiljø. Arbeidet skjer i samarbeid med flere store industrikonserner og i samarbeid med både kommunale og andre private aktører.

Forskningens samfunnsoppdrag

• Forskningen forvalter et stort samfunnsansvar. Det er viktig med åpenhet og i kontinuerlig dialog med samfunnet omkring.

OECD definerer forskning og utviklingsarbeid som ”virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og fro å bruke denne viten til å finne nye anvendelser.”

Den kreative uforutsigbarheten ligger der i alle former for fou og innovasjon, men oppdragsforskningen er vanligvis underlagt strenge begrensninger når det gjelder tid og temaområder.

En del av forskningen må derfor være fri og forskerinitiert.  Dette kaller vi grunnforskning.  Den forskningen gir forskeren rom til å forfølge sine egne ideer om hvor det er mulig å sprenge grenser.  Kreativitet og nyskaping er et resultat av et fruktbart samspill mellom inspirasjon, hardt arbeid, brede kunnskaper og – ofte – lang tid.  Derfor gir vi forskerne særlig ved universitetene rom for fri utforskning av nye problemstillinger.  ”Utforske det ukjente – utfordre det velkjente” (UiS’ visjon).

Albert Einstein utviklet teorien bak laserstråler så tidlig som i 1917.  men det var først på 1950-tallet at man begynte å gjøre praktisk bruk av denne oppdagelsen, og på 1980-tallet ble de en del av vår praktiske hverdag gjennom blant annet cd-spillere og laserskrivere.  Tar lang tid å utvikle ny forståelse, før samfunnet blir kjent med de praktiske mulighetene.  Einstein hadde liten grunn til å anta at laserstrålen kunne brukes til å spille musikk.  Flere tekniske løsninger må ofte falle på plass – cd-spillere kunne vanskelig ha blitt produsert i 1917, man hadde ikke datateknologien eller materialene.

Endelig forutsetter innovasjon at det finnes kreative og fantasifulle mennesker som klarer å se nye muligheter der andre går i vante spor.  Forløperne til internett ble utviklet av forskere for forskere og skulle brukes til utveksling av forskningsdata.  Det var studentene som oppdaget at nettverket også kunne brukes til annen informasjonsspredning og diskusjoner.  Tanken bak verdensveven (world wide web) ble utviklet av en forsker ved CERN, først og fremst for å formidle akademiske tekster.  Rundt om i samfunnet var det imidlertid mange som så at dette var et instrument som kunne brukes til spredning av alle typer informasjon.  I dag er veven full av fargerike nyhetstjenester, butikker, kunnskapsbaser, underholdning og mye, mye mer. Kunne vi klart oss uten?

For en tid tilbake ble det vist at 4 % av forskerne står for halvparten av alle bidragene til samfunnsdebatten. Det er i minste laget.

Vi er nysgjerrige på hva alle de andre gjør også! Forskerne må legge vekt på å presentere resultatene sine for et større publikum.

Samtidig er forskning på energi – og ikke minst på klima – gode eksempler på at forskning kan være sterkt politisk og moralsk ladet.

• Nobel-komiteens tildeling av fredsprisen til FNs klimapanel og Al Gore i 2007 fungerte som startskudd for et viktig offentlig ordskifte om forskning i Norge. Noen uttrykte tvil om sammenhengen mellom miljø og klima på den ene siden og krig og konflikt på den andre. Dette har ført til viktige og nødvendige debatter. Vi må våge å stille spørsmålene!
• Klima og energi er ikke de eneste områdene der temperaturen kan være høy. Det samme kan sies om deler av den medisinske forskningen, om skoleforskningen og ikke minst om migrasjonsforskningen, som har stått høyt på dagsorden de siste ukene.
• Ikke noe av dette kan rokke ved forskernes plikt til å formidle sine resultater tilbake til samfunnet. Men det kan minne oss om hvor viktig det er at vi alle er med på å ta ansvaret for å skape et offentlig debattklima som fremmer mangfold.
• Det er helt grunnleggende for den demokratiske utviklingen i et samfunn at flere stemmer blir hørt, at folk flest får oppleve at forskersamfunnet er stort og sammensatt, og ikke minst at næringslivet og store industrikonserner er en viktig del av det.
• At det fins flere enn ett svar, og at mange spørsmål ennå er ubesvart, betyr ikke det samme som at forskning ikke nytter eller at vi ikke skal handle på grunnlag av de beste resultatene og funnene som foreligger i dag.

• Gjennom god forskningsformidling er forskerne med på å skape interesse og engasjement for sitt eget fag. Da bidrar de til å øke sjansene for at flere barn og unge velger å fordype seg i deres fagområde senere.
• Det er avgjørende for Norges posisjon som forskningsnasjon at vi rekrutterer de beste.
• For å stimulere forskertrangen tidlig, er det verdt å nevne et flunkende nytt tilbud som blir lansert for første gang i Norge under årets Forskningdager, nemlig Barnas universitet i Stavanger.
• På onsdag og torsdag i den kommende uken blir barna studenter i natur- og samfunnsfag på universitetet. Der står håndplukkede forskere klare til å pirre nysgjerrigheten deres både gjennom praktiske aktiviteter og forelesninger. Senere på høsten - og særlig til våren - er målet å ha et mer omfattende tilbud til barnestudentene på plass.
• For dem som ikke fikk det med seg her på Vitenfabrikken i mai, vil jeg også varmt anbefale ”Abels Abeligøyer”, en matematisk-filosofisk teaterlek som settes opp om igjen nå under Forskningsdagene. Forestillingen høstet stor begeistring i vår, og jeg er sikker på at den vil vekke nysgjerrighet og glede i dagene som kommer.

Forskningen har en kulturbærende rolle som det er viktig å verne og stimulere. I alle kulturer er ikke bare et nytteperspektiv, men også et sterkt ønske om en bedre forståelse av verden omkring oss.  Forskningen kan dermed bidra til å kaste nytt lys over naturen og kulturen, rive ned gamle fordommer, avklare misforståelser og utvikel nye begreper og modeller som gjør oss bedr ei stand til å forstå de fenomenene vi står overfor.  Forskningen er dermed en kontinuerlig prosess.

Eks.: klimaforskningen.

Forskningens betydning for vår kultur, vår velferd og livskvalitet er enorm.  Sykdommer som tidligere kunne utrydde store deler av befolkningen er redusert til fotnoter i lærebøkene. Nye former for samferdsel og kommunikasjon har gitt økt handel og nytt forhold til andre kulturer.  Teknologien har gitt økt velstand og nye muligheter.  Nye energiformer kan bringe oss et viktig skritt videre til en bærekraftig jordklode.

Avslutning

Jeg vil takke alle de lokale forskningsdags-arrangørene som bidrar til samfunnsopplysning og rekruttering gjennom denne landsomfattende forskningsfestivalen. Dette er som nevnt universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, bedrifter, biblioteker, museer og andre offentlige institusjoner.

Her får vi mange stimulerende eksempler på hva kunnskap betyr!

Håvamål: ”Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannavit mykje.  Vit er vesalmanns trøyst!”

Også i år har Forskningsrådet gjort en kjempeinnsats som sekretariat for Forskningsdagene.

Og sist, men ikke minst, takk til Vitenfabrikken her i Sandnes som er vertskap for dette flotte åpningsarrangementet.

Jeg håper så mange som mulig vil benytte seg av mulighetene som Forskningsdagene har å by på.

• Med dette erklærer jeg Forskningsdagene 2008 for åpnet!