Nye mål for forskningen

Innlegg i Aftenposten av forskningsminister Tora Aasland

Forskningspolitikk

I årene som kommer skal forskningspolitikken styres ut fra forskningspolitiske mål. Fem mål handler om hvordan forskningen skal bidra til å møte globale utfordringer som klima, miljø og utvikling, om å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, blant annet gjennom forskning på velferdsstatens yrker, og om å legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping.

Fire av målene skal være gjennomgripende; de handler om hvordan vi skal skape kvalitet, markere oss internasjonalt, bruke resultater og ressurser mer effektivt og å skape et velfungerende forskningssystem. Forskningen skal løse problemer og finne løsninger, men Regjeringen ønsker også å ivareta forskningens egenverdi og løfte frem dens kulturelle og samfunnsmessige betydning. Forskningssystemet må også kunne finne svar på spørsmålene vi ikke engang visste vi burde ha stilt. Utfordringene er mange og krever svar fra både anvendt og grunnleggende forskning og både fra både naturvitenskapelig og teknologisk retning og fra humanistiske og samfunnsfaglige tradisjoner.

Tre prosent

Treprosentmålet – at forskning skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt med en prosent finansiert av det offentlige og to prosent av næringslivet innen 2010 – har hatt en negativ effekt på forskningsdebatten. Jeg har hele tiden hevdet at treprosentmålet har store svakheter som styringsinstrument for forskningspolitikken, og at den voldsomme veksten i BNP har gjort det spesielt krevende å nå et slikt treprosentmål.

I stor grad har norsk forskning blitt målt ut fra svingninger i oljeprisen, og forskningens resultater har fått altfor liten oppmerksomhet. Regjeringen har derfor valgt å gjøre om treprosentmålet til en langsiktig ambisjon for omfanget av forskning. Denne ambisjonen uttrykker hva en kunnskapsøkonomi skal være over tid. Jeg er ingen opportunist og har foreslått å endre dette målet selv om en ventet nedgang i BNP de neste par årene vil gjøre at vi vil komme mye nærmere å oppfylle det offentliges andel på én prosent av BNP – uavhengig av om vi øker forskningsbevilgningene!

Sterk kritikk

Tomme tønner rumler mest. Opposisjonen har ikke uventet funnet frem sine sterkeste ord for å kritisere forskningsmeldingen, men de har hverken svar eller alternative formuleringer om hva vi skal forske på eller hvordan vi skal forske. Det eneste Høyre og Venstre bringer til torgs er en lite troverdig påstand om at de ville bevilget mer penger til forskning.

De har en bevilgningshistorie til forskning som er svakere enn Regjeringens. Det er derfor ingen grunn til å feste lit til større forskningsbevilgninger i fremtiden. Enhver regjeringskonstellasjon på borgerlig side er dessuten avhengig av Fremskrittspartiet.

Fremmedspråk

For oss er klimaendringene den største samfunnsutfordringen. Så også for forskningen. Venstre og Høyre vil i regjering måtte samarbeide om forskning med et Frp som velger å tro at de alvorlige klimaendringene ikke finner sted. Mens Venstre og Høyres partiledere i hvert fall en gang iblant streifer innom forskningspolitikk, er dette for Siv Jensen et fremmedspråk hun hverken kan eller vil beherske. Mens jeg representerer en regjering som har demonstrert både vilje og evne til å satse på forskning, vil opposisjonen ikke klare å få på plass et troverdig alternativ i forskningspolitikken.

Regjeringen har presentert nye målsettinger for norsk forskningspolitikk. «Positivt svar på mange utfordringer» (UHR), «gode faglige intensjoner» (Forskerforbundet) og «viktig oppdatering av forskningspolitikken» (Norges forskningsråd) er blant reaksjonene på Regjeringens nye forskningsmelding – Klima for forskning.

Opposisjonen har ingen slik politikk. Det er forskningens innhold og kvalitet som blir det avgjørende i fremtiden, og det er der vi nå har festet grepet.