Klikk der! Om IKT og barnehagen

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på konferansen ”Klikk der! – å bruke digitale verktøy sammen med barna i barnehagen” i regi av Kunnskapsdepartementet og IBM, 29.03.06, Oslo.

Kjære forsamling! Jeg vil rette en takk til Høgskolen i Oslo, som løfter fram dette viktige temaet – nemlig bruk av digitale verktøy i barnehagen. Det er aktuelt og det er kontroversielt – og det er nyttige ingredienser for en spennende konferanse!

Livslang læring
Oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Kunnskapsdepartementet har fått et samlet ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. I går feiret vi med boller og brus at barnehageavdelingen også helt fysisk kunne flytte inn i Kunnskapsdepartementet i Y-blokka. Gjennom denne organisatoriske endringen kan bedre sikre helhet og sammenheng i politikken overfor barnehagen så vel som skolen. Forslag om at barnehage og skole bør være i samme departementet har dukket opp med jevne mellomrom. Men først nå er det blitt realisert av denne Regjeringen.

Læring starter som kjent før skolestart. Noen vil kanskje si at det er først og fremst før skolestart det virkelig skjer! Tenk hvilke enorme sprang i kunnskaper og ferdigheter barna gjør i sine første år.

I Kunnskapsdepartementet er vi opptatt av å gi anerkjennelse til det viktige pedagogiske arbeidet som gjøres i barnehagene. I årene framover vil vi arbeide for å styrke kvaliteten i barnehagene.

De fleste barn vil ha barnehageerfaring før de begynner på skolen.

Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Men la meg understreke – det er et frivillig tilbud.

Barnehagepolitikk
Vi legger lista høyt i barnehagepolitikken: plass til alle, høy kvalitet i tilbudet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil vi innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Vi har nylig fått tall for barnehageutbyggingen som vi alle har grunn til å glede oss over. De tyder på at Regjeringens ambisiøse mål om full dekning i løpet av 2007 er innen rekkevidde – selv om nedsatt pris kan føre til at flere ønsker plass. Om lag 10 500 flere barn fikk plass i barnehage i fjor, viser foreløpige tall. Det er faktisk flere nye plasser enn forutsatt.

Sosiale skiller
Vi ønsker at Norge skal ha en inkluderende og mangfoldig barnehage og felleskole, der det er rom for alle. Kunnskap og utdanning er imidlertid goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Det som er alvorlig er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og den overføres fra en generasjon til en annen. Den ”sosiale sorteringen” som viser seg som frafall i videregående opplæring kan ofte spores tilbake til tidlig barndom. I Soria-Moria- erklæringen slår regjeringen fast at den vil styrke utdanningens rolle som verktøy for sosial utjevning.

Her har barnehagene en viktig oppgave. For det første viser internasjonal forskning at barn med en problematisk familiebakgrunn og særlige behov av ulike slag, har ekstra utbytte av å gå i barnehagen. Men det forutsetter at barnehagen har høy kvalitet. Altså er det helhetlige arbeidet for en god barnehage - en barnehage med kultur for læring, en barnehage som følger med i tiden – helt sentral. For det andre må barnehagen bevisst tilrettelegge for barn som står i fare for å falle utenfor, for eksempel for å utvikle lese- og skrivevansker. Barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan snu læringsforløpet slik at barn starter i skolen med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Og dette bringer meg over på dagens tema – IKT i barnehagen.

IKT i barnehagen
Er det slik at IKT kan være egnete virkemidler i barnehagens læringsprosesser? Kan IKT supplere barnehagens arbeidsmåter, og støtte barnas utvikling og læring? Kan det åpne nye porter for barns kommunikasjon og forståelse av språk, tekst, rom og form? Jeg mener svaret er ja.

Bruk av IKT må betraktes som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Også de ansatte og barna i barnehagene bør ha mulighet til å følge med i den informasjonsteknologiske utviklingen. Digital kompetanse bør ikke bare være for barn som har interessen med seg hjemmefra. Den må gjøres tilgjengelig for alle barn. Barnehagen kan bidra til å bygge ned den kulturkløften som finnes mellom dem som har og ikke har, tilgang til digitale verktøy hjemme. Dessuten vet vi at med riktig tilrettelegging, kan IKT berike pedagogikken overfor barn som trenger noe ekstra for å bearbeide og kommunisere inntrykkene sine. For eksempel overfor barn med nedsatt funksjonsevne kan databruk være et egnet virkemiddel til blant annet å utvikle begreper som andre barn tilegner seg gjennom lek.

En barnehage i vekst følger med i tiden. Det er ny teknologi og ny kunnskap som mest av alt endrer samfunnet vårt. Teknologi påvirker vår voksne-hverdag og dermed også hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT- en sentral plass. Barn og unges virkelighet er digital. Det er ikke mange år siden vi ikke hadde PC’er, Internett, kopieringsmaskin, videokamera, mobiltelefon, dataspill – i dag er dette en del av vår hverdag. I følge Statistisk sentralbyrå hadde 94 prosent av husholdninger med barn i 2005 en datamaskin. Vi kan altså regne med at svært mange barn kommer til skole og barnehage med erfaringer med IKT. Barna tar sine mediaerfaringer med seg inn i barnehagen. Hvis personalet overser det som er barnets opplevelsesverden, blir det et skarpt skille mellom hverdagsliv og livet i barnehagen.

Denne regjeringen har ambisjoner på IKT-området. Vi ønsker å styrke satsingen på IKT i skolen, og vi må sørge for at skolene sikres tilstrekkelig utstyr og lærerkompetanse. Dette er en investering i framtiden. Vi har en visjon for satsingen på digital kompetanse mot hele utdanningssektoren, nemlig ”Digital kompetanse for alle”. Digital kompetanse skal være alles eiendom. Målet er at digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler, skal kunne utnytte IKT og utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet. I skolen skal IKT integreres i læringsarbeidet.

I denne visjonen bør også barnehagene inngå.

Vi står overfor store utfordringer:

• Å tilpasse bruk av digitale verktøy til barnehagens virksomhet og barnas ferdigheter og modningsnivå. Målet må være at digitale verktøy skal brukes i den pedagogiske virksomheten.
• Personalet må være interessert og ha den nødvendige kunnskapen.
• Barnehagene må ha utstyr og støttetjeneste.

Dette er ikke gjort på en- to- tre! Vi har startet arbeidet. Men vi må ta høyde for at bruk av IKT i det pedagogisk arbeid er en sak som må ta sin tid og utvikles over langs.

I den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppaver heter det: ”Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap”. Digitale verktøy bør altså ha en plass i barnehagen. Jeg vil også minne om barnehagelovens § 2, hvor det heter at ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”. I lys av dette blir også digitale verktøy aktuelle for barnehagen. Barn vil gjerne forstå og utforske hvordan ting fungerer.

For å bistå barnehagene i hvordan de kan bruke IKT, har departementet fått utarbeidet et temahefte om ”IKT i barnehagen”. Dette er ett av flere temahefter som lages i forbindelse med innføring av ny rammeplan. Oppdraget gikk til Nina Bølgan her ved Høgskolen i Oslo. Hun har levert et utmerket bidrag, som har vært viktig for arbeidet med innlegget, og som jeg tror kan bidra til å avklare mye i den debatten som pågår om IKT i barnehagen.

IKT i barnehagen er en blant flere temahefter som skal sendes ut til alle barnehager i løpet av våren. De andre omhandler: barns medvirkning, de minste barna i barnehagen, samisk kultur, språklig og kulturelt mangfold, natur og miljø, og tilslutt to hefter om likestilling. Jeg vil presisere at dette er materiell som skal være til støtte og inspirasjon for de ansatte i barnehagen. De står for forfatterens regning, og er ikke ”autorisert” av departementet.

Jeg har merket meg at Nina Bølgan og medforfattere mener at ”hittil har bruk av IKT sammen med barn vært oversett i barnehagen”. Til tross for at digitale verktøy er en del av hverdagslivet til de fleste familier har diskusjoner om disses plass i barnehagen vært nokså fraværende.

Det er delte meninger om bruk av IKT i barnehagen. Det er dem som mener at datamaskinen er en trussel mot lek og fysisk utfoldelse. Den kan lett fungere som en slags ”pedagogens trøst”, som gir de voksne noen sårt tiltrengte pusterom mens barna sysselsettes av maskinen. Til det hevder andre at datamaskinen og andre digitale verktøy skal brukes i den pedagogiske virksomheten og stimulere barnas lek. Og det er det som er utfordringen! Debatt om IKT i barnehagen er positivt, og den vil sikkert bidra til å føre saken framover.

Det er selvfølgelig ikke meningen at datamaskinen skal brukes til å sysselsette barna med dataspill. Det er personalet som har nøkkelen til den konstruktive bruken av digitale verktøy – enten det er datamaskin, dataspill, eller kamera . Personalets kunnskaper og holdninger er avgjørende når de skal forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i vårt digitale samfunn. Barnehagene har kommet ulikt langt i denne prosessen. Noen er ”ikke-brukere”, andre er ”begynnere” og noen er ”ildsjeler”. Foreløpig er det nok få barnehager som bruker digitale verktøy på lik linje med andre pedagogiske verktøy. Det er mitt inntrykk at barnehagepersonalet er mennesker som er opptatt av nye perspektiver og ny forståelse, og jeg vil tro flere etter hvert ser mulighetene heller enn begrensningene i de digitale verktøyene. Tenk hvor spennende det kan være for både voksne og barn å kunne dokumentere i lyd og bilde hva som foregår i barnehagen!

En forutsetning for aktiv og skapende bruk av digitale verktøy er at personalet lærer seg verktøyene og programmene selv. I førskolelærereutdanningen har opplæring i IKT fokus på studentenes kompetanse i bruk av datamaskin og Internett i eget studium. Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet er i liten grad belyst.

I følge Nina Bølgan finnes det få tilbud om etter- og videreutdanning. Det gies imidlertid her ved Høgskolen i Oslo, og jeg håper flere kommer etter. Dersom barnehageeiere etterspør slik utdanning, vil jeg tro at tilbudet kommer. I mellomtiden må barnehager som ønsker mer digital kompetanse ta fatt på opplæringen selv. Nå er jo dette et område som egner seg for egen utprøving. Styreren har da et ansvar for å skape forhold og forutsetninger som gir personalet mulighet til å finne tid og rom for refleksjon og utprøving.

Teknisk utstyr og brukerstøtte er selvsagt den første forutsetningen for bruk av IKT i barnehagen. Dette koster. Denne Regjeringen har styrket kommunens frie midler med 5,7 milliarder i 2006. For en sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode barnehager og gode skoler. Det er opp til kommunepolitikerne å prioritere bruken av midlene, men det er ingen tvil om hva signalene fra regjeringen har vært: pengene må komme innbyggerne til gode gjennom bedre tjenestetilbud. Jeg håper at bedre kommuneøkonomi muliggjør økt satsning på blant annet IKT i barnehagen og skole.

Jeg kan ikke her og nå love mer penger til utvikling av den digitale kompetansen i barnehagene. Men vi arbeider med en plan for kompetanseheving i barnehagesektoren. Det er personalet i barnehagen som i første rekke skal få et kompetanseløft, men også eiere, kommuner og fylkesmennene. Det er utvikling av kvalitet og innhold i barnehagene som står i sentrum. Planen skal omfatte informasjons- opplæringstiltak, utviklingsarbeid og forskning. Men vi vil også se barnehagenes behov for digital kompetanse i sammenheng med de programmer vi har for skolen på dette området.

Med dette takker jeg for oppmerksomheten og ønsker lykke til med konferansen!