Kompetanseutvikling og pedagogisk ledelse i barnehagen

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale ved Nasjonal barnehagekonferanse i Bodø 28. november 2007. Konferansen ble arrangert av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med fylkesmannen i Nordland, KS Nordland, Utdanningsforbundet - Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Bodø.

Kjære barnehagefolk!

Det er en glede å kunne ønske velkommen til Kunnskapsdepartementets nasjonale barnehagekonferanse her i Bodø.  Jeg er sikker på at dere har tenkt på hvor viktig det er det ansvaret vi deler, vi som driver med barnehagepolitikk eller som arbeider med barnehager på en eller annen måte. Vi skal bidra til å gi en god start til de aller fleste nye mennesker i Norge. Vi skal ta vare på det fantastiske potensialet som ligger i hvert enkelt barn. Vi vet at en god barnehage kan spille en stor forskjell i barns liv, og særlig for dem som har noen særlige utfordringer i livet sitt.  

Mangelen på barnehageplasser og hvordan vi kan få til full barnehagedekning har vært hovedfokuset i barnehagepolitikken svært lenge. Vår tålmodighet er tynnslitt når det gjelder dette, og heldigvis ser vi nå at flekkene på kartet hvor det er lange køer og lang ventetid blir mindre og færre måned for måned. Regjeringen har sagt at vi skal ha full dekning innen utgangen av 2007. Vi ser at dette ikke vil være situasjonen overalt, men vi skal ikke ta den store oppsummeringen av dette riktig ennå. Det som uansett er svært gledelig er at vi snart er i mål! Vi vil alltid ha ventelister til barnehagene, så lenge det blir født nye barn hver dag – men de årelange ventetidene vil være historie de aller fleste steder. Nå har vi kommet dit at vi har sendt på høring et lovforslag om innføring av rett til barnehageplass. Det er historisk. Dette forslaget er en del av en omfattende pakke av lovendringer for barnehagene, men vi skal ikke snakke om denne i dag. Det at vi har kommet så langt når det gjelder dekning, betyr at vi kan vende blikket mer innover i barnehagene og bygge opp kvaliteten i barnehagens innhold.

Kunnskapsdepartementet la i februar fram en strategi for kompetanseutvikling i sektoren for perioden 2007 til 2010. Ett av tiltakene i strategien er å arrangere årlige, nasjonale barnehagekonferanser for å formidle lokale erfaringer og kunnskap om kompetanseutvikling. Vi ønsker at disse konferansene skal arrangeres ulike steder i Norge, slik at mange kan ha mulighet for å delta og vi får vist bredden av barnehage-Norge. Dette er den tredje konferansen vi arrangerer, og vi er glad for at vi nå har beveget oss godt mot nord og landet her i Bodø.

Jeg vil takke Fylkesmannen i Nordland for at de tok på seg jobben med å arrangere årets konferanse sammen med KS-Nordland, Utdanningsforbundet, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Bodø. Det er et veldig spennende program dere har satt sammen, og jeg gleder med til å følge dagen i dag sammen med dere.

Pedagogisk ledelse
Det overordnede målet for vår satsing på kompetanse i barnehagen er å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Det stilles stadig større krav til kvaliteten på barnehagetilbudet, og dette krever en stadig utvikling av kompetansen til de ansatte i barnehagen.

I rammeplan for barnehager står det i kap. 1.7.:
”Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse”

For at barnehagen skal videreutvikles som en lærende organisasjon, er den avhengig av godt lederskap. Godt lederskap danner grunnlaget for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. På bakgrunn av dette er pedagogisk ledelse valgt ut som det området som må prioriteres først i vår satsning på kompetanse, og pedagogisk ledelse er også hovedtema for denne konferansen.

Mange av dere som sitter her i dag er ledere av barnehager, og dere har en av de viktigste rollene når det gjelder utvikling og kvalitet i barnehagesektoren.

Rammeplan for barnehagen
Den nye rammeplanen har vært virksom godt og vel et år. Jeg har hatt gleden av å delta på mange konferanser hvor planen har vært diskutert.
I en tid hvor vi sterkt understreker barnehagen som arena for læring og pedagogisk virksomhet, har enkelte uttrykt bekymring for at barnehagen skal bli ”skolsk” og at barnehagens egenart skal svekkes.

Men den nye rammeplanen er svært klar på at vi vil bevare barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring.

Loven og rammeplanen gir likevel noen nye føringer og utfordringer for barnehagene og dere som ledere av barnehagen:
• Barn har fått en lovfestet rett til medvirkning i barnehagens daglige virksomhet
• Barnehagen har fått et tydeligere samfunnsmandat
• Barnehagen har fått en ny og utvidet innholdsbestemmelse
• Det legges større vekt på sammenheng mellom barnehage og skole
• Hele personalets ansvar for barna presiseres i større grad enn før

Dere har en viktig jobb å gjøre med å sette dere inn i, fortolke og omsette den nye loven og rammeplanen til praksis. Dere er godt inne i deres andre ”barnehageår” med den nye rammeplanen, og forhåpentligvis har dere begynt å få et godt grep på planen allerede.

Som ledere må dere sørge for at alle ansatte setter seg inn i og forstår de nye føringene for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen stiller store krav til hele personalet i barnehagen, og kompetansesatsingen må derfor nå alle grupper ansatte i barnehagen, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter.

Nesten 70 000  har sitt daglige arbeid barnehagene, og de gjør en kjempejobb! Jeg er imponert over barnehagepersonalets kunnskap og kompetanse og entusiasme.  

Det som alltid slår meg når jeg besøker barnehager, er den viljen, evnen og entusiasmen de ansatte har for å skape den gode barnehagen, og ikke minst stoltheten over egen arbeidsplass. Dette skal vi ta vare på! Samtidig merker vi at det er en sterk utålmodighet i forhold til arbeidsvilkår og det å oppleve den anerkjennelsen som arbeidet i barnehagen fortjener. Jeg vet også at det er utålmodighet i forhold til å få bedre rammer for å utvikle innholdet i barnehagen. Denne utålmodigheten er forståelig og bra.

”De beste lederne er i barnehagen”
På forsiden på Dagens Næringsliv den 3. september i år stod det: ”De beste lederne er i barnehagen”! I avisen kunne vi lese om et konsulentfirma, NIKE Konsult,  som har fulgt 80 barnehageledere gjennom ett år, blant annet gjennom observasjon, personlighetstester, samtaler og vurderinger fra de ansatte, og har sammenlignet disse resultatene med tilsvarende undersøkelser for 4000 ledere fra andre bransjer. Undersøkelsen viser at barnehagelederne er bedre enn andre sjefer på å bygge bedriftskultur, utvikle lagfølelse og de har bedre lederstil enn de andre lederne. Undersøkelsen viste også at barnehagelederne skårte høyt på å gi brukerne det de forventer. I tillegg vet vi fra andre undersøkelser at barnehager er den offentlige tjenesten som brukerne er mest fornøyd med.

Det å være leder i barnehage er en krevende jobb, det vet dere som sitter her. De fleste førskolelærere går rett fra utdanningen og inn i et lederyrke, enten som pedagogisk leder eller styrer. En førskolelærer skal være leder overfor barna, men også overfor de andre ansatte på sin avdeling eller overfor alle ansatte i barnehagen. I tillegg skal man ha hovedansvar for det pedagogiske tilbudet, for foreldresamarbeid og for samarbeid med eksterne instanser. Lederoppgavene er mange. Derfor er det gledelig å lese om slike undersøkelser som viser at førskolelærere er gode ledere. Og ikke minst er det viktig at andre får lese om dette, slik at ledere i barnehager kan få den anerkjennelsen de fortjener!

Kompetanseutvikling i barnehagen
Som leder i barnehagen har dere en viktig rolle i kompetanseutviklingen i barnehagen. Dere skal forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling. Dere har et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagene sikres.
De stadige endringene i barnehagesektoren stiller krav om tydelige ledere som har evne til å initiere og lede felles endrings- og utviklingsarbeid, og derfor er pedagogisk ledelse, som tidligere nevnt, en av de fire prioriterte områder for kompetanseutvikling .

De andre tre områdene er:
• språkmiljø og språkstimulering
• barns medvirkning
• samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Disse områdene er valgt ut på bakgrunn av at de er sentrale områder i barnehageloven og rammeplanen og ut fra politiske prioriteringer.

Selv om det er pedagogisk ledelse som er hovedtema på denne konferansen, vil jeg likevel si litt om de andre tre områdene.

Språkmiljø og språkstimulering
For snart et år siden la vi fram St.meld. nr. 16 om tidlig innsats for livslang læring. Meldingen har spesielt fokus på betydningen av tidlig innsats for å utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. I meldingen blir barnehagens rolle trukket fram som spesielt betydningsfull når det gjelder barns språkutvikling.

Barns språkutvikling er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de må få positive erfaringer med å bruke språket. Ved å fokusere på språk i kompetansesatsingen, vil vi bidra til at de ansatte får mer kunnskap om barns språkutvikling og om hvordan de kan skape et språkstimulerende miljø for alle barn i barnehagen.

Barns medvirkning
I den nye barnehageloven fikk barn en lovfestet rett til medvirkning.  Å jobbe med barns medvirkning, krever at de som jobber i barnehagen har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barns utrykk. Alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn må få oppleve at de er betydningsfulle mennesker i fellesskapet. For å få til dette, er det viktig at de ansatte i barnehagen får ta del i ny kunnskap for å få utviklet sin praksis, slik at tidligere ”vedtatte sannheter” blir vurdert og drøftet.

Sammenheng mellom barnehage og skole
Det å få til en bedre sammenheng mellom skole og barnehage var en viktig begrunnelse for å flytte ansvaret for barnehagene til Kunnskapsdepartementet. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal bygge på et likverdig partnerskap, og både barnehagen og skolen skal bevare sin egenart. Jeg tror både barnehagen og skolen kan gjøre mye mer for at barna får en god skolestart og dermed sikre at de har et godt utgangspunkt for livslang læring.

Mange kommuner melder om gode erfaringer med overføring av dokumentasjon fra barnehagen til skolen. Barnehagens dokumentasjon kan gi skolen opplysninger om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dette krever etisk bevissthet hos de som jobber i barnehagen, da både barn og foreldre kan reager dersom for mye av det de sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Personalet må ha kunnskap om hva barnehagen bør dokumentere, hvordan dokumentasjon om enkeltbarn skal håndteres og foreldrenes rett til samtykke i hvilken informasjon skolen skal få. Departementet utarbeider nå en veileder for samarbeidet mellom barnehage og skole.

Det lokale kompetansebehovet
Men selv om departementet har pekt på noen områder som er særlig viktige i satsingen på kompetanseutvikling, er det likevel nødvendig at det gjøres en lokal vurdering av de ansattes kompetansebehov. Barnehagesektoren i Norge er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Hver barnehage, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet må ta utgangspunkt i lokale ressurser og behov når dere planlegger kompetanseutvikling. Utfordringene og behovene kan være ulike i for eksempel Bodø kommune og Oslo kommune, i Grønnåsen barnehage og i Bodøsjøen barnehage og også blant de ansatte i den enkelte barnehage.

Det fins ulike måter å skaffe seg kunnskap om det lokale kompetansebehovet på. Valg av tilnærming er avhengig av flere faktorer, blant annet barnehagens størrelse og hvilke kompetansetiltak som allerede er gjennomført. Det er også viktig at man ikke ser den enkelte ansattes kompetanse for seg selv, men hvordan personalgruppen samordner og tar i bruk den individuelle kompetansen i fellesskapet. Det er viktig at tiltakene som iverksettes bygger på en slik lokal vurdering og er i tråd med de faktiske kompetansebehovene. Dette er en del av det å være en lærende organisasjon og skal være en kontinuerlig prosess og en naturlig del av barnehagens virksomhet, ikke bare noe som gjøres i forbindelse med denne satsingen.

Kompetansestrategien og de statlige midlene til kompetanseutvikling må sees i sammenheng med det arbeidet som allerede gjøres ute i barnehagene. Den viktigste læringen er den som skjer hver dag i barnehagen, gjennom samtaler og refleksjon sammen med gode kollegaer og i arbeidet med barna. Men i tillegg er det viktig med faglig påfyll og inspirasjon fra andre fagpersoner og fagmiljø.

Aktørenes rolle og ansvar
For at kompetansesatsingen skal bli vellykket, er vi avhengig av at alle aktører i barnehagesektoren tar ansvar og bidrar: Den enkelte barnehage, barnehageeier, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmannen, vi i Kunnskapsdepartementet, partene i arbeidslivet, høyskoler, universiteter og andre kompetansemiljø.

Barnehageeier er ansvarlig for at barnehagen innehar den nødvendige kompetansen for å drive i tråd med bestemmelsene i lover og forskrifter, og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig for kompetanseutvikling.

Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Et vilkår for å få statlig tilskudd til kompetanseutvikling, er at kommunen skal ha en plan for kompetanseutvikling som gjelder alle barnehagene i kommunen, både kommunale og private. Det gjenstår en del for å få alle kommuner til å være like dyktige som barnehagemyndighet. Vi hører for mye om kommuner som ikke følger opp på en god nok måte, særlig over for de private. Vi forventer at kommunene inkluderer de private barnehagene i kompetansearbeidet, at det for eksempel holdes samlinger hvor alle blir invitert.

Fylkesmennene skal være en pådriver for opplæring og innføring i barnehageloven og rammeplanen. Fylkesmennene forvalter de statlige midlene til lokale kompetansetiltak og tildeler midler til kommunene som barnehagemyndighet på bakgrunn av innkomne søknader. Fylkesmannen kan også initiere sentrale kompetansetiltak, dette skal da skje i dialog med kommunene.

Relevante universitet- og høgskolemiljø skal utvikle og tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i barnehagesektoren.

Kunnskapsdepartementet bidrar med egne statlige midler til lokale kompetansetiltak. I tillegg finansierer departementet noen sentrale tiltak:
• Praksisrettet forskningsprogram for barnehagesektoren
• Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet)
• Flere temahefter som utdyper områder i rammeplanen og kompetansestrategien
• Årlige nasjonale barnehagekonferanser, slik som den vi har nå.

Rekruttering
Rett før sommeren la vi frem en strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for perioden 2007-2011. På bakgrunn av barnehagesektorens sterke vekst de siste årene, er det behov for særskilte tiltak for å rekruttere og beholde kompetent personale i barnehagene. Tall fra SSB viser at det i 2006 var 13 % av pedagogiske ledere og styrere som manglet førskolelærerutdanning. Dette er en økning på vel 2 % fra 2005.

En av gevinstene ved å fokusere på kompetanseutvikling er at barnehagen i større grad blir en attraktiv arbeidsplass. Skal dere få førskolelærere til å jobbe hos dere, må dere tilby en jobb som er spennende og som gir gode utviklingsmuligheter. Med den store veksten vi har hatt de siste årene i antall barnehageplasser, er konkurransen om arbeidskraften blitt større. Det at barnehagene videreutvikler seg som lærende organisasjoner og jobber for et faglig godt og engasjerende arbeidsmiljø, vil kunne bidra til at flere ønsker å bli førskolelærere, at flere blir værende i barnehagen og at flere kommer tilbake til barnehagen.

Avslutning
Selv om Kunnskapsdepartementet utarbeider nasjonale strategier, handlingsplaner m.m. , er det likevel det arbeidet som skjer lokalt ute i barnehageverden som er viktigst. Derfor er slike konferanser som dette av stor betydning. I tillegg til flere spennende foredrag, skal vi både i dag og i morgen på parallelle sesjoner å få høre om lokale utviklingsarbeid og prosjekter fra hele landet. For eksempel skal Barnehagene i Rygge fortelle oss om hvordan de har arbeidet med teambygging og kompetanseutvikling i barnehagen, Lille Frøbel barnehage i Bodø skal fortelle oss om hvordan de arbeider med fysisk aktivitet, bevegelse og plattform som pedagogisk plattform og Prestelva barnehage fra Sortland skal fortelle oss om hvordan de arbeider med likestilling i barnehagen, i tillegg til mange andre spennende innlegg.

De nasjonale konferansene skal være et møtepunkt for å formidle lokale erfaringer og de skal være et sted hvor man kan tilegne seg ny kunnskap, og det er jeg helt sikker på at vi vil få oppleve her i Bodø.

Så da vil jeg bare avslutte med å ønske dere en riktig god konferanse!