Om digitale læremidler

Takk for invitasjonen til seminaret, og gratulerer til Forleggerforeningen med den store interessen. Det viser at interessen for skolepolitikk og læremidler er veldig stor. Det er ikke uventet.

Forfatteren Bill Bryson skriver i boka ”En kort historie om nesten alt” at han i sine skoledager hadde inntrykk av at det fantes ”en mystisk universell konspirasjon mellom lærebokforfattere, som gikk ut på å sikre at den materien de befattet seg med, aldri slumpet til å bli noe i nærheten av bitte litt interessant, og at det alltid var minst en rikstelefon til det åpenbart interessante.”
Jeg vet ikke om noen av dere føler dere utsatt for en slik konspirasjon, men jeg tror vi alle er opptatt av at norske elever i dag ikke skal måtte gjøre seg de samme refleksjonene som Bryson, men ha tilgang til læremidler som virkelig pirrer nyssgjerrigheten og lysten til å lære.

PC-er er kommet for å bli i vår skole. Stadig flere klasserom får digitale tavler. Fremdeles er det noen steder mangler når det gjelder infrastruktur for IKT, men særlig i videregående begynner dette å komme på plass. Utfordringen nå er å sikre en god pedagogisk bruk av IKT, at det er høy kompetanse blant lærene i god IKT-bruk og at skolelederne tar sitt ansvar når det gjelder IKT-standard på skolene. Tilgang til digitale læremidler er viktige verktøy for å få til dette.

Digitale læremidler er et utfordrende område faglig og politisk. Forsamlingen her representerer mange ulike roller og interesser i debatten om hvordan vi får en god utvikling av digitale læremidler.

Regjeringen vil satse på læremidler

I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at vi vil styrke satsingen på IKT og læremidler. Dette har vi fulgt opp både ved 50 millioner kroner til digitale læremidler i videregående opplæring og ved den modellen som er valgt for innføring av gratis læremidler fra og med dette skoleåret.

Digitale læremidler må til for å bidra til god pedagogisk bruk av IKT i skolen, men er også en forutsetning for å realisere læreplanene i Kunnskapsløftet. Her er grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy definert som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i fagene. Grunnleggende digitale ferdigheter krever tilgang til digitale kunnskapskilder og digitale læremidler i mange fag.

Tilfanget av læremidler må være variert for å kunne møte lærernes pedagogiske valg og elevenes læringsstrategier. Dette kan best skje ved at vi bruker ulike medier der de egner seg best – trykte og digitale læremidler i godt samspill.
Vi ser digitale læremidler som et viktig virkemiddel i tilpasset opplæring og for å imøtekomme behovet for læremidler i små fag og for små elevgrupper.

Digitale læremidler i videregående opplæring

Det har vært mye oppmerksomhet, debatt og sterke meninger rundt satsingen på digitale læremidler i videregående skole. La meg ta ett steg tilbake og minne om hva denne satsingen er til for og hva vi ønsker å oppnå med den.

Da gratis læremidler i videregående skole skulle innføres, var regjeringen opptatt av at dette ikke bare skulle være en sosial reform, men også bli en reform som bidra til en god læremiddelutvikling – enkelt sagt ikke bli en ordning for utlån av (for) gamle bøker. 50 millioner kroner ble bevilget for å fremme mer og bedre bruk av digitale læremidler i skolen.

Vi har følgende mål for denne satsingen:

• Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. 
• Utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler 
• Øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring. 
• Over tid å redusere elevenes utgifter til læremidler

Jeg vet at det er ulike syn i forsamlingen innretningen denne satsingen har fått, og det kan vel være at det blir et tema for diskusjon ut over dagen. Mitt klare inntrykk fra samtaler med mange representanter for fylkeskommunale utdanningsmyndigheter er at man ikke har vært tilfreds med tilgangen på digitale læremidler. Samtidig merker jeg meg at norske forleggere har ambisjon om å være i front i norden når det gjelder dette, og at man mener det er laget svært mye læremidler av høy kvalitet. Alle dere som representerer skolene og dermed brukerne er de beste til å vurdere dette!

Jeg skal ikke gå for langt ned i detaljene, men la meg kort nevne hva vi har brukt pengene til:

• NDLA har fått ca halvparten av midlene. Disse har gått til norsk og naturfag, Vg1.
• Vi har støttet Real Digital i regi av Oslo kommune. Der inngår det tre delprosjekter.
• Nord-Trøndelag fylkeskommune har fått midler til helse- og sosialfag.
• Bruk av øvrige midler er til politisk vurdering i KD

Jeg vil også understreke – siden blant annet Forleggerforeningen har hatt klare meninger særlig om NDLA – at

• vi har stilt krav om at 40 % av midlene skal brukes til innkjøp i markedet. Det har NDLA lojalt fulgt opp.
• NDLA vurderes – både nasjonalt og internasjonalt - som et spennende prosjekt med stort potensial.

Partene som samarbeider om NDLA er utålmodige etter at vi skal være med å satse videre på flere fag. Det skal ikke utelukkes, men vi har fra departementets side hatt behov for å gå trinnvis fram og vurdere faglige innspill og erfaringer underveis. Jeg tror også det er positivt at vi tar oss tid til å diskutere hvordan vi ønsker at læremiddelmarkedet skal se ut i framtiden, og i denne sammenhengen er dagens seminar et viktig bidrag.

Digitale læremidler: Vårt prinsipielle syn

Mange har etterlyst vårt prinsipielle syn på digitale læremidler og markedets rolle. La meg si følgende:

• Utvikling av digitale læremidler må styres av kravene som læreplanene i Kunnskapsløftet.
• Utviklingen skal i hovedsak være styrt av skolens etterspørsel etter digitale læremidler. Dette krever at skolen opptrer som en profesjonell bestiller. Noen har reist spørsmålet om det er betenkelig at fylkeskommunene samarbeider. Jeg mener bestemt at det er et gode at fylkeskommunene samarbeider og utøver ”forbrukermakt”. Forutsetningen er selvsagt at dette ikke skjer på bekostning av konkurransepolitiske eller andre viktige prinsipper!
• På noen områder er det aktuelt at Staten styrer. Det gjelder blant annet digitaliseringen av vår felles kulturarv og på områder der vi ser tydelig markeds- eller systemsvikt som må korrigeres.
• Markedsaktørene må konkurrere på kvalitet. Det er det eneste som gjelder!
• Vi ønsker et mangfold av tilbydere. Det er ikke ønskelig at en klynge likeartede tilbydere har dominans i markedet.
• Vi må ha et sterkt fokus på krav og standarder, herunder bruk av åpne standarder, merking av innhold og universell utforming. Vi regner med at vi alle har felles interesser av at dette blir gjort skikkelig og lojalt fulgt opp.

Hva med veien videre?

Vi står midt oppe i en ganske intens debatt om kvaliteten i skolen, i kjølvannet av PISA og PIRLS-undersøkelsene som kom før jul. Læremidler har foreløpig ikke vært noe stort tema i denne forbindelsen, men tilgang til gode læremidler er selvsagt en viktig del av kvalitetsarbeidet i skolen.

Jeg er opptatt av at vi ser med et kritisk blikk på hvordan vi kan forbedre systemet for utvikling, distribusjon, bruk og deling av digitale læremidler. Her må alle bidra. OECD kaster i år et kritisk blikk på digitale læremidler i flere land, herunder Norge. Det gleder vi oss til.

Vi må alle erkjenne at vi er inne i en periode med store omstillinger. Skolen vår er ikke ferdigutviklet med hensyn til teknologiutvikling, og vil ikke bli det – men må være med og avspeile utviklingen i samfunnet omkring – selvsagt ikke uten kritisk sans. Det kan være vi som er tilstede har både ulike roller og litt ulike interesser, men håper og tror vi deler de viktigste målsettingene for en god læremiddelutvikling. Målsettingene må være at vi får en skole som lykkes enda bedre i å pirre nyssgjerrigheten hos elevene, får til en enda bedre variert og tilpasset opplæring, bygger ned digitale skiller og bygger opp digitale ferdigheter. Her er det mange som kan og må bidra, ut i fra ulike ståsteder som forsamlingen her representerer. 

Lykke til med dagens seminar.