Yrkesfag – en politisk utfordring

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på Utdanningsforbundets yrkesfagkonferanse i Oslo 10. mars 2008.

Takk for invitasjonen, og takk til utdanningsforbundet for å arrangere denne konferansen. 

I den politiske debatten får fag- og yrkesopplæringen ufortjent lite oppmerksomhet i forhold til den store betydningen denne har for arbeidslivet vårt. Omtrent halvparten av elevene i videregående går på yrkesfaglige studieprogram.

Det er mange viktige problemstillinger å ta tak i: Vi har et alt for stort frafall fra yrkesfagene. Vi kan stå foran økende rekrutteringsutfordringer hvis søkningen fortsetter å gå ned. Vi er avhengig av at vi er framsynte når det gjelder å utvikle denne delen av utdanningssystemet slik at vi treffer framtidas behov.   

Når ikke yrkesfagene får større politisk oppmerksomhet, kan det også skyldes at vi har en fag- og yrkesopplæring som er ganske bra!

I tider hvor vi fremdeles er litt mørbanka etter de siste PISA og PIRLS-resultatene, er det jo flott å merke seg at det norske yrkeslandslaget gjør det bra! Det ble arrangert Yrkes-VM i Japan i november og her ble det gull til blomsterdekoratør Oscar Mikael Nilsson (22) og bronse til telekommunikasjonsmontør Pål Nergaard (21) under i Japan. I tillegg ble det en fjerdeplass i helsearbeiderfaget og sjetteplasser i kokk- og møbelsnekkerfagene. Syv deltakere fikk medalje for høyt nivå på sin

Norge deltok i 22 fag i årets Yrkes-VM. Dette er vel tegn på en god opplæring?  

Fag og yrkesopplæringen er ekstremt mangfoldig. I vår fastsettes 176 læreplaner for vg3. For å sikre rett kompetanse og kvalitet i yrkesfagene er vi totalt avhengig av et tett samspill mellom utdanningsmyndigheter, bransjer og fagmiljøer, faglige råd, lærere og elever. Min erfaring så langt i departementet er at dette samspillet fungerer svært bra. Noen ganger er oppstår konflikter ut i fra ulike interesser og behov, f.eks om graden av spesialisering i fag osv, men i det store og hele opplever vi at en kommer til enighet og drar lasset sammen. Jeg tror vi har mye å lære bort til andre land når det gjelder hvordan vi får dette samspillet til å fungere. 

Yrkesfagene stiller varierte krav til elevene. Ofte sees yrkesfagene som opplæring i praktiske ferdigheter, hvor teorien kan nedtones. Ser vi slik på det, undervurderes lett de kravene vårt moderne arbeidsliv stiller. Skal Norge fortsatt ha industriarbeidsplasser for eksempel vil det forutsette et svært avansert teknologisk nivå. Denne industrien vil kreve bl.a. gode matematikkferdigheter hos elevene. Det var et klart signal da jeg for en stund siden besøkte mekanisk industri og den lokale yrkesfaglige videregående på Osterøy utenfor Bergen. Et arbeidsliv som preges stadig mer av internasjonalisering vil også kreve gode språkferdigheter og kulturkunnskap. Men en kan selvsagt stille krav til hvordan det skal legges til rette for den teoretiske yrkesopplæringen, og hvilken teoretisk kunnskap elevene må tilegne seg.   

Den rette miksen av teori og praksis, av spesialisering mot fag og yrker og fellesfag er krevende å finne og den endelige løsningen på dette er trolig verken å finne i Kunnskapsløftet eller noen annen utdanningsreform. Det er naturlig at det føres debatt om dette, og at vi er åpne for et videre utviklingsarbeid når det gjelder dette. Krevende er dette selvsagt også balansegangene fordi vi ønsker et videregående tilbud som gjør at vi har færrest mulige blindveier og flest mulige veier åpne videre for elevene gjennom hele utdanningsløpet. 

For å skape seg et trygt ståsted i arbeidslivet, kreves en bred kompetanse – også sosial kompetanse er helt sentralt. Dagens utdanningsdebatt setter sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter hos norske elever. Det er viktig, men det må ikke bety at vi mister av syne at ungdom trenger en bred basiskompetanse som en god plattform for deltakelse i arbeidslivet. 

Strømmen videregående har undersøkt med lokale bedrifter hva de vil legge vekt på hos elevene som kommer ut av skolen, og hvilken kompetanse de vil legge mest vekt på.  Fakta fra bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført blant 231 bedrifter i Romeriks-regionen er interessante:

Behov for kompetanse – vektlagte egenskaper

• Ærlig /til å stole på: 83% • Samarbeidsdyktig:  79% • Høflig og utadvent: 55% • Møte presis på jobben: 52% • Effektiv i jobbsituasjonen: 52% • Generelt faglig dyktig: 34% • Omstillingsdyktig: 19%    Minst vektlagt: •                   Faglig dyktig innen et spesialfelt: 7%

 

Dette er altså ønskene bedriftene har for elever som skal ut i lærebedrifter. Når de kommer ut derfra igjen, vil selvsagt faglig dyktighet komme høyere opp. De bedriftene her har lagt vekt på er det utgangspunktet lærlingene må ha når de kommer ut i bedriftene. 

Budskapet fra Osterøy og Strømmen er altså at vi både trenger yrkesfaglig videregående opplæring som gir høy kompetanse til et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv, og at vi videregående opplæring av elevene i grunnleggende sosial kompetanse som er nødvendig for å fungere i arbeidslivet. Sosial kompetanse kan sees som forutsetning for faglig kompetanse. Begge deler vil være viktig i arbeidslivet.

Hovedbildet som jeg antar dere vil være enige i er at antallet jobber hvor det ikke krevet spesiell kompetanse forsvinner i høyt tempo. Men undersøkelsene som er gjennomført i Akershus får også fram et klart bilde av de muligheter som finnes i arbeidslivet for ungdom som har fullført kompetanse på lavere nivå – eller grunnkompetanse som det heldigvis snart skal hete på sikt. De som vil få det vanskelig er den gruppen av ungdom som faller ut av videregående uten noen avsluttet kompetanse og som også sliter med dårlige sosiale ferdigheter.  

Det å få flest mulig til å fullføre, og legge til rette for at flere kan fullføre grunnkompetanse er derfor viktige overordnede mål for videregående opplæring. Jeg skal komme tilbake til utfordringene innen fag- og yrkesopplæringen,  men la meg først gå litt inn i den aktuelle skoledebatten. 

 

Den aktuelle skoledebatten

Grunnlaget for fullføring i videregående og for gode elevprestasjoner her legges i grunnskolen, og til og med i førskolealder. Vår regjering er opptatt av å se utdanning i et livslangt perspektiv og av tidlig innsats. Det bringer meg inn på den aktuelle skoledebatten i kjølvannet av PISA og PIRLS-undersøkelsene. Disse dokumenterer som dere vet at norske elever havner under OECD-gjennomsnitt i lesing, matematikk og naturfag.

Selve denne rankingen er ikke det mest alvorlige. Men det er alvorlig når vi ser en nedadgående trend siden 2000, og det er alvorlig at så store deler av våre elever kan lese og regne når de forlater ungdomsskolen. Og vi vet at dette er en svært klar sammenheng mellom elevenes prestasjoner i ungdomsskolen og graden av fullføring i videregående.

Det er likevel viktig å understreke at vi må gå løs på disse utfordringene med krum hals, men uten å trekke et samlet skole-Norge ned i en depresjon…det ikke er noen krise i norsk skole. Vi har solide strukturer og ressurser å bygge på, og vi vet nok om årsaker til det som er av problemer til at vi skal klare å snu dette om vi får til det nødvendige nasjonale lagarbeidet som kreves.  

 

Hva vet vi om årsakene?    

•  Mye tid går bort til annet enn læring
• Nye arbeidsformer uheldig for en del elever. Ansvar for egen læring fungerer ikke for alle.
• For svake forventninger.
• Svak vurderingskultur
• Behov for styrket kompetanse blant lærere: få lærere i grunnskolen har skolering i lesestrategier/leseforståelse, matematikk og naturfag
• For lite leseopplæring etter 4.trinn 

 

Kvalitetsutfordringene i skolen – hva må gjøres?

Hva skal det nasjonale lagarbeidet bestå i?

Vi er opptatt av systematisk arbeid og kontinuerlig utvikling. Vi trenger ingen nye fikse skippertak akkurat nå. Vi står jo midt oppe igjennomføringen av en stor reform, og norsk skole må få arbeidsro til å gjennomføre denne, samtidig som vi må se på hva som skal til for å støtte opp omkring arbeidet med reformen. Når det er sagt, må skolen som resten av arbeidslivet belage seg på å være i kontinuerlig utvikling, ta opp i seg kunnskap og ha vilje til å strekke seg mot nye mål.  

• Fra nasjonalt hold vil vi legge fram tiltak i en stortingsmelding om kvalitet i vår og en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen til høsten.

 Ledelse er viktig stikkord for det kommende kvalitetsarbeidet: 

• Vi trenger skoleeiere som følger tettere opp de faglige resultatene på sine skoler. I dag er det mange som bare styrer budsjettrammer og ellers lar det stå til. De nasjonale prøvene viktig verktøy. 
• Skolene trenger en tydeligere ledelse. Skolelederrollen må tydeliggjøres og profesjonaliseres. Her vil vi vurdere nye formelle krav. 
• Læreren må ha et fastere grep i klasserommet. Vi trenger tydelig ledelse også der, og vi trenger mer struktur og oppfølging av elevene. 

En hovedtilnærming fra vår regjeringen overfor utfordringene i skolen – er tidlig innsats: Mer satsing på kvalitet og innhold i barnehagen, sterkere vekt på språkstimulering tidlig. Slutt på ”vente og se”: Sette inn mer støtte til elevene tidlig.

 Helt avgjørende for å møte kvalitetsutfordringene er å styrke lærernes kompetanse og deres rolle. Vi trenger dessuten å heve læreryrkets status og prestisje for å sikre at vi får rekruttert flinke folk til å bli lærere.  

Her vil jeg nevne tre hovedtilnærminger:

• Nye kompetansekrav for tilsetting
• Etter- og videreutdanning
• Ny lærerutdanning med økt vekt på forberedelse til praksis.

Vi må tenke mer igjennom hvordan holdningene til skole og de som arbeider der formes. Både i den generelle samfunnsdebatten og i samtalene rundt middagsbordene må vi være med å skape positive holdninger til skolen og til de som har sitt daglige virke der. Det betyr ikke å være ukritiske, men det betyr at det må ha en grunnleggene respekt for den viktige og ikke minst krevende jobben som lærene har.  

 

Frafall

Norske elever har ikke like muligheter til å lære og til å utnytte sitt potensiale. Vi sliter med store sosiale ulikheter i vårt utdanningssystem. Vi har et utdanningssystem som er for dårlig til å kompensere for sosial ulikhet. Ulikheten i læringsutbytte i grunnskolen forplanter seg oppover i skolen og gir seg utslag i ulikhet når det gjelder fullføring og videre inn i voksenlivet som ulike muligheter på arbeidsmarkedet.  

• Av unge mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står rundt 24 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene utenfor både arbeid og utdanning. Bare et lite mindretall av de som har fullført videregående opplæring, står uten jobb eller utdanning. 
• Nesten 70 prosent av elevene som startet på en studieforberedende eller yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring høsten 2001, hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, målt fem år etter at de starta på grunnkurs for første gang.  
• Det er stor forskjell på elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Nesten tre av ti elever på yrkesfag slutter underveis i løpet, mens bare 6% av elevene på studieforberedende slutter.  
• Når vi vet at de som ikkje gjennomfører videregående opplæring ofte får en svak tilknytning til arbeidslivet, blir tiltak for å forhindre frafall veldig viktig! 

Frafallsproblemet er komplekst og må løses med et bredt spekter av tilnærminger: en sterkere vektlegging av læring i førskolealder – særlig når det gjelder språk, bort med vente- og se holdninger i grunnskolen og tidlig inn med ekstra innsats når noen sliter, flere timer på barnetrinnet, bedre tilbakemeldinger til elevene for å nevne noe.

Men vi må også inn med noen spesifikke tiltak rettet mot videregående. Det viktigste her er bedre rådgivning og bedre tilrettelegging for de elevene som bør tilbys et annet løp enn ordinært videregående. 

 

Utdanningsvalg og karriereveiledning

Vi er opptatt av å styrke og profesjonalisere karriereveiledningen og rådgivningstjenesten. Feilvalg er en viktig kilde til frafall, samtidig som det er bra at elevene har mulighet til å velge om igjen om de har havnet på feil hylle.

Vi har besluttet å:

•  Tydeliggjøre at rådgjevingstjenesten skal består av både yrkes- og utdanningsrådgjeving og sosialpedagogisk rådgjeving,
•  utarbeide rettledende krav til kompetanse,
•  gi støtte til partnarskap i alle fylker,
•  støtte opp om bedre samarbeid mellom rådgivere  videregående skole og ungdomsskolen,  

En viktig del av en bedre yrkesveildning er også Programfag til valg og Prosjekt til fordyping som er innført med Kunnskapsløftet. Disse fagene vil bidra til å åpne skolen mot lokalsamfunnet og det lokale næringsliv og til at elevene tidlig kan bli kjent med områder av spesiell interesse og de lokale arbeidsgivere.  

Fagene kan hjelpe både lærere og elever med å knytte nødvendig nettverk med potensielle lærebedrifter. Vi har stor tro på at en nær kontakt mellom skole og næringsliv vil virke motiverende på mange elever. Dette vil gi elevene økt motivasjon, økt gjennomføring og bedre læringsutbytte.  

Praksisbrev

Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Utgangspunkt for oppdraget var et betydelig og vedvarende frafall i videregående opplæring og hvor gjennomføringen er særlig lav på yrkesfaglige retninger. 

Opplæring til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring som skal komme de elevene til gode som ikke vil ha forutsetninger for å fullføre et ordinært videregående løp. Det spesielle med ordningen er at den tilrettelegger opplæringen med vekt på praktisk opplæring de første årene og gir en mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå og få dokumentert en yrkeskompetanse som arbeidslivet vil kunne nyttegjøre seg. Kandidaten skal etter denne prøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot de som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fagbrev etter fire års opplæring. 

For å prøve ut ordningen er det etablert et forsøksprosjekt innenfor anleggsgartnerfaget, industriell matproduksjonsfaget og tømrerfaget.  Forsøksprosjektet starter opp i disse tre fagene i Oslo, Rogaland og Vestfold fra høsten 2007. Fra høsten 2008 vil det være mulig å legge til rette for opplæringen i tråd med forsøket også i andre fylkeskommuner og i andre fag. 

 

For mye teori en årsak til frafall?

Som nevnt er det krevende å finne den rette balansen i yrkesfagene mellom det spesifikt yrkesrettede og fellesfag. Mange stiller spørsmål ved om ikke sterke teorikrav er en viktig kilde til frafall. F.eks i norsk og engelsk kan enkelte kompetansemål kan virke mindre relevante enn andre for elevene. Yrkesretting av fellesfagene vil være viktig for å holde motivasjonen oppe og ikke minst for å sikre kompetansen. Det å gjøre opplæringen mer praktisk må også være en god strategi for å få flere til å henge med og nå sine læringsmål. 

Vi er innstilt på å gå igjennom læreplanene å vurdere om det er behov for justeringer. Vi lytter gjerne til innspill når det gjelder dette. 

 

Karlsen-utvalget

En 19-åringensom blir ferdig med vgo i dag, skal kunne delta i arbeidslivet fram til 2060. Vi vet ikke så mye hvordan arbeidslivet vil se ut da, men vi vet at det vil være kunnskapsintensivt. For å bidra til å sikre at vi har en framtidsretta yrkesopplæring, har vi nedsatt et eget utvalg som skal vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen skal møte framtidas utfordringer. Utvalgets skal blant annet analysere endringer i arbeidsmarkedet og vurdere hvordan disse utfordringene best kan møtes i fag- og yrkesopplæringen. 

Videre skal utvalget

•  Vurdere tiltak som kan ivareta eventuelle økte kompetansekrav og økt spesialisering innenfor de enkelte fag.
•  Vurdere tiltak for å skaffe flere læreplasser, herunder utrede muligheten for lovfesting av rett til lærlingplass.
•  Utrede og foreslå tiltak knyttet til fremtidige kompetansebehov og rekruttering innen offentlig tjenesteyting, herunder helse- og omsorg.
• Vurdere hvorvidt dagens samarbeid mellom de ulike aktørene i fag- og yrkesopplæringen kan bli enda bedre.  

Vi har utfordringer innen nær sagt alle deler av arbeidslivet, og vi vet at om Norge skal hevde seg internasjonalt har vi ingen mulighet til å konkurrere med billig arbeidskraft, vi kan bare konkurrere om vi har den mest kompetente arbeidskraften. 

 

Avslutning

Vi ønsker en fag- og yrkesopplæring som holder høy kvalitet og standard både i en nasjonal og en internasjonal sammenheng. Vi vet at fremtidens arbeidsstyrke vil måtte forholde seg til drastiske endringer i forhold til samfunnets kompetansebehov, endringer i konjunkturer, økt internasjonal konkurranse og økt innovasjonstakt. Vår fag- og yrkesopplæring må derfor være av topp kvalitet! Dette oppnår vi kun ved å:

• Gjøre hele grunnopplæringen bedre
• Legge vekt på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter
• Være årvåkne i forhold til endringer i arbeidslivets krav og kompetansebehov
• Videreutvikle og forsterke trepartssamarbeidet på alle nivå

 Dette vil sikre relevans, attraktivitet og kvalitet for fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!