Den gode barnehage er en likestilt barnehage

Politisk rådgiver Roger Pedersens innlegg på åpning av landskonferansen 2005 ”Den gode barnehage er en likestilt barnehage”, 29. 11.05, Hell/Stjørdal.

God morgen alle sammen ! Det er en glede å bli invitert hit!

Dette er mitt første møte med barnehagesektoren, i hvert fall fra talerstolen, – og det har jeg gledet meg til. Det politiske ansvaret for barnehagene er nå flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet. Derfor er det jeg som har fått den ære å åpne denne konferansen.

Jeg skal hilse fra Øystein Djupedal, sjefen min. Han skulle gjerne vært her i dag og det er i hvert fall to grunner til det. For det første, som dere vet, ligger barnehager hans hjerte nær. For det andre er jo dette hans hjemmetrakter. Men dessverre, han var forhindret.

Fra 1. januar heter vi Kunnskapsdepartementet, og ”barnehagefolket” i Barne- og familiedepartementet er da på plass hos oss. De skal bli tatt godt vare på, og de administrative ressursene på barnehagefeltet skal styrkes. For som dere sikkert alle her vet, er barnehager noe denne regjeringen skal levere på!

Barnehagene – budsjettvinnere
Barnehagene er en økonomisk vinner på denne regjeringens budsjett for 2006. Vi har økt bevilgningen med 1,35 milliarder kroner utover Bondevik-regjeringens budsjett. Målet er 11 000 nye heltidsplasser i 2006, og det er 3 400 flere enn den forrige regjeringen budsjetterte med. Fra 1. januar går maksprisen ned til 2250 kroner i måneden, og vi skal senke prisen ytterligere ned til 1750 kroner. Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage. Vi har satt ned en gruppe i departementet som skal være et sentralt redskap for å nå målene om rimelige og nok barnehageplasser. Gruppen ledes av statssekretær Rugtvedt, og skal arbeide tett sammen med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Private Barnehagers Landsforbund, Husbanken og enkeltkommuner.

Regjeringens mål er rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. Og jeg vil understreke god kvalitet. Våre fremste politiske ambisjoner går på å skape gode og trygge oppvekst- og læringsvilkår for barn. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for oppvekst og utdanning fra barnehagen til universitetet. Det sikrer helhet og sammenheng i læringstilbudet til barn og unge. Som Soria Moria-erklæringen:

”Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning”.

Barnehager er en frivillig del av utdanningsløpet, og vi skal bevare deres egenart – hvor lek, omsorg og læring står i sentrum. Barnehagen er barnas start på den livslange læringen. Derfor er innholdet i barnehagene viktig for Regjeringen. Vi vet at barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, har ekstra utbytte av å gå i barnehagen. Men det forutsetter at den har høy kvalitet. Bare da kan barnehagen bidra til å utjevne sosiale og etniske skillelinjer.

I arbeidet for å utvikle kvalitet og mangfold er alle aktørene i barnehagesektoren viktige – personalet først og fremst, men også eiere, kommunen, høyskolene. Vi har satt oss høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten dere! Personalet er barnas viktigste ressurs. Uten påfyll og stadig utvikling av deres kompetanse og kvaliteter som mennesker tar vi ikke godt nok vare på barnas behov. Derfor blir kompetanseløftet i denne sektoren en prioritert oppgave framover. Og personalet må få en mye bedre kjønnsbalanse og det er også å ivareta barnas behov.

Denne konferansen er ledd i kvalitetsarbeidet i barnehagene. Temaet for konferansen er: ”Den gode barnehagen er en likestilt barnehage”. Eller sagt på en annen måte: i den gode barnehagen arbeider man med likestilling.

Hvorfor prioritere likestillingsarbeidet?
Handlingsplanen for likestilling i barnehagen 2004 til 2007 hviler på to ben:

• Flere menn i barnehagene. Målet er 20 prosent innen utgangen av 2007.
• Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagen

Hvorfor er det viktig å prioritere dette arbeidet? Det er først og fremst av hensyn til barna. Men det er også viktig for å oppnå reell likestilling i samfunnet.

Fraværet av menn gjør at barns oppvekst mangler en dimensjon. Det tror jeg de fleste vil være enige i. Fraværet av menn er bekymringsfullt ut fra et barneperspektiv, og det står på ingen måte i motsetning til et likestillingsperspektiv. Se hva som har skjedd i familien det siste ti-året. Det har blitt en alminnelig oppfatning at fars medvirkning i barns liv er viktig. Det bør være like naturlig at barn skal møte nære og personlige mannlig voksne i barnehagen. Barn har rett til å møte begge kjønn også i den offentlige delen av oppveksten. Det gjelder selvsagt også i skolen. MIB-arbeidet (Menn i barnehagene) skal være en inspirasjonskilde for rekrutteringspolitikken også i skolen.

Å legge likestilling til grunn for omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen vil tjene barnas utvikling og motvirke problemer senere i livet. Ensidigheten ved et strikt kjønnsrollemønster er et hinder for barna. De får ikke brukt og utviklet alle sider ved seg selv. Vi ser også problemer knyttet til det tradisjonelle kjønnsrollemønstret. Blant annet gjør guttene det dårligere på skolen enn jentene. Vi vet ikke nok om hvorfor det er slik, men flere menn i både barnehagen og skolen vil kunne bidra til å snu utviklingen.

De to bena i handlingsplanen utfyller hverandre. En jevnere kjønnsfordeling bidrar til at både en såkalt ”feminin” og ”maskulin” kultur preger barnehagens innhold. Det vil i sin tur påvirke barna. Det er bare i samspill med voksne og barn av begge kjønn at vi kan komme videre i vår utvikling som likestilte. Og det handler om å forstå at barn ikke er ”intetkjønn” - at de trenger rollemodeller av begge kjønn og aktiviteter som bidrar til et variert kjønnsrollemønster og til likeverdige oppvekstkår.

I siste instans handler det om å videreutvikle barnehagen til en mangfoldig pedagogiskvirksomhet. En moderne barnehage er ikke bare en forlengelse av hjemmet. Vi må ”selge” barnehagen som en spennende opplevelsesarena for barna og en arbeidsplass med stor grad av frihet og kreativitet. Det vil appellere til menn –men også til kvinner. For det er ikke slik at det er for mange kvinner i barnehagen – det er for få menn!

Flere av dere fikk kanskje med dere artikkelen om Kanvas-barnehagene i Dagsavisen i går? Overskriften var ”Mannejakt har gitt synlige resultater”. I artikkelen ble det vist til Kanvas-barnehagene på ett år har fått 60 prosent flere menn, og at de nå er oppe i en mannsandel på 15 prosent. Og hva har de gjort? De trekker selv frem flere virkemidler:

• De skreddersyr jobbannonsene. I artikkelen vises det bl.a. til en barnehage i Sandefjord som først trykket en ”gammeldags” jobbannonse med ord som ”koselig miljø” og ”rolige omgivelser” - resultatet var ingen mannlige søkere. Deretter satte de inn en ny søknad der de brukte andre ord som ”dynamisk miljø” og ”gode utviklingsmuligheter” og resultatet var 10 mannlige søkere.

Andre virkemidler som trekkes frem i artikkelen, er:

• Kanvas innkaller alle mannlige søkere til intervju.
• De bruker helst mannlige vikarer.
• Mannlige studenter som er i praksis får en mannlige øvingslærer.
• Et forum rettleder barnehagene, for å nevne noe de har gjort.

Interessant virkemidler som ikke trenger å koste all verden. Kanskje noe også for andre?

Det er et nybrottsarbeid Kanvas og dere andre driver, og vi har som nasjon noe å forsvare på dette området. Så langt er Norge det eneste land som har en politisk vedtatt handlingsplan for å få flere menn i barnehagen. Og vi er det eneste landet som har stadig økning i antall menn i sektoren. Men vi er ikke best på antall menn som jobber i barnehagene. Det er Danmark. Der går imidlertid tallet på menn i barnehagene nå ned. Vi har en gylden anledning til å bli best – siden vi har en barnehagesektor i vekst.

Det er også et nybrottsarbeid å utvikle pedagogikk og aktiviteter i barnehagen som fremmer likestilling mellom gutter og jenter. Her ligger Sverige langt fremme. Rammeplanen vår for barnehagen fra 1995 slår riktignok fast at barnehagens virksomhet skal bygge på likestillingsprinsipper. En undersøkelse Høgskolen i Oslo utførte i 2003 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, viser imidlertid at få barnehager har jobbet med likestilling. Prosjektene er få og spredte. Det foreligger lite forskning, og ved høyskolene kommer kjønn først og fremst inn som temaet ”kjønnssosialisering” (Nina Rossholt, HiO-rapport 2003:19).

Hva har vi oppnådd? Hva er utfordringene?
Handlingsplanen har et ambisiøst mål om 20 prosent menn i barnehagene. Mange sier vi ikke lykkes, blant at menn ikke vil jobbe i barnehagen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Fra år til år har antallet menn i barnehagen økt. Ved utgangen av 2004 var det 4 862 menn i barnehagene, og det er 256 flere enn året før. Det synes imidlertid ikke så godt på prosentandelen menn av de ansatte i en utbyggingsfase. Manneandelen har gått opp fra 7 til 8 prosent de siste årene (fra 2002 til 2004). Opptaket av menn til førskolelærerutdanningen er økende. I 2004 var 13 prosent menn av de som ble opptatt. Det vil få positive virkninger om noen år – og jeg går ut fra at høyskolene gjør sitt for at de skal trives og finne studiet meningsfylt!

Visst rekrutteres det menn til barnehagene. Det er eksempler på høyskoler, barnehager og kommuner som har klart å nå målet. Jeg vil komme tilbake til noen av de gode eksemplene etterpå.

Men hvordan har noen barnehager klart det? Ved å prioritere, ved å satse litt ekstra, ved å jobbe med saken. Skal vi lykkes med målet om 20 prosent menn må alle ta et tak – styrere, kommuner og private eiere, høyskolene – og fylkesmennene. Vi har virkemidler – det gjelder å ta dem i bruk!

Det er for eksempel lov å oppfordre menn til søke studieplass og jobb. Det er lov å ansette dem eller tildele studieplass dersom de er like godt (eller tilnærmet like godt) kvalifisert som en kvinne. Selvsagt skal vi ha de mest engasjerte og dyktige i barnehagene og i førskolelærerutdanningen.

Kommunen som barnehagemyndighet kan gjøre en innsats. Faktisk er kommunene forpliktet etter Kommuneloven (§ 48) til å redegjøre for tilstand og tiltak for likestilling, og etter Likestillingsloven er de pålagt å arbeide aktivt for likestilling.

Rammeplanen
Etter den nye innholdsbestemmelsen i barnehageloven har alle barnehager et ansvar for å fremme likestilling og likeverd (§ 2). Dette ansvaret kan ikke velges bort. Bestemmelsen blir utdypet i forslaget til ny rammeplan for barnehagen. I forslaget departementet har sendt på høring heter det blant annet: ”Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i omsorgen og oppdragelsen av barna og i den pedagogiske virksomheten. Personalet må ha et aktivt og bevisst forhold til å fremme likestilling mellom gutter og jenter”. Det heter videre at personalet skal være oppmerksom på den kjønnsdelte leken i barnehagen, og arbeide for at barna får en mer variert erfaringsbakgrunn enn det tradisjonelle kjønnsrollemønster tilsier.

Rammeplanen skulle etter planen iverksettes 1. januar. Vi har bestemt oss for å utsette iverksettingen et par måneder. Ny politisk ledelse trenger noe tid på dette viktige dokumentet for kvalitet og innhold i barnehagen. Likestillingen blir garantert stående. Det er barna det gjelder, men det kan ikke være tvil om at det forutsetter at de voksne selv – og av begge kjønn – arbeider med likestilling.

Rammeplanen skal følges opp med informasjonsmateriell og opplæringstilbud til barnehagepersonalet. Flere temahefter er under arbeid, og det blir to om likestilling. Men det er ikke tilstrekkelig. Så lenge kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønnsroller ikke er en viktig del av utdanningen av førskolelærere, blir ikke dette et felles anliggende for alle barnehager.

Jeg vil derfor sterkt understreke at utdanningen i mye større grad enn hittil må problematisere barns oppvekst i et likestillingsperspektiv. Vi trenger lærerbøker, forskning og etterutdanning. Dette problemkomplekset vil vi ta opp i de dialoger vi har med høyskolene.

Økt innsats i 2006
Kunnskapsdepartementet vil videreføre handlingsplanen for likestilling i barnehagene. Vi ser den som et viktig ledd i arbeidet for kvalitet og mangfold i barnehagesektoren. Det var kanskje ikke noen spesiell nyhet. Men vi vil dessuten at det skal følge mer penger med til gjennomføringen av planen. Dette året har Bondevik- regjeringen avsatt 1 million kroner – til neste år vil denne regjeringen avsette til sammen3 millioner kroner.

Planen har ambisiøse mål, og vi mener at ressursene må stå i bedre samsvar med dette. Planen har en styrke i at den legger mye av ansvaret og initiativet ut til lokalt og regionalt nivå. Midlene kan dermed bidra til mer lokalt utviklingsarbeid, aktivt rekrutteringsarbeid, og godt samarbeid med alle aktører i sektoren - kommuner, private eiere, fylker, høyskolene, organisasjonene og barnehager.

Også Kunnskapsdepartementet vil øke sin innsats. Dette vil i stor grad skje som en integrert del av de tiltakene vi planlegger å gjennomføre i 2006. Denne regjeringen legger, som sagt, stor vekt på at rammebetingelsene for barnehagesektoren skal sikre kvaliteten:

• Vi vil ha bemanningsnormer, krav til kompetanse blant ledelse og ansatte i barnehagene, og arealnormer.
• Vi vil arbeide for likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i private og kommunale barnehager.
• Vi mener det er for få pedagoger i barnehagene, og vil lage en tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere.
• Og til sist, men ikke minst: det skal lages en plan for kompetanseheving i barnehagesektoren gjeldende fra 2006. 50 millioner kroner er avsatt til dette. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot eiere, kommunene og fylkesmennene. Planen vil omfatte opplæringstiltak, utviklingsarbeid og forskning. Dette er et stort og tiltrengt løft i en sektor som har fått mye ut av lite.

Flere av disse tiltakene skal få betydning for likestillingsarbeidet. Jeg kan ikke lokke menn med høyere lønn, men i alle fall med likeverdig lønn enten du jobber i kommunal eller privat barnehage. Nå tror jeg imidlertid ikke at lønna er hele årsaken til at ikke menn søker til barnehagen. Vi har som ambisjon å heve barnehageyrkenes status – selvsagt ikke av hensyn til menn, men fordi personalet er barnehagens viktigste ressurs. Flere førskolelærere i barnehagen vil føre til økt profesjonalisering, og det vil fungere positivt. Et kompetanseløft i sektoren på kort og lang sikt, vil bidra til det samme. Skal vi lykkes i å få flere førskolelærere, må vi også rekruttere blant menn. I planen for kompetanseheving skal likestilling ha sin plass. Gjennom disse tiltakene vil vi forhåpentlig få en større sentral innsats for likestilling i barnehagene enn tidligere.

Avslutning
Takk til alle dere som har bidratt til gjennomføringen av handlingsplan for likestilling i barnehagen. Den er halvgått – la oss sammen ta et ekstra tak de siste to årene.

Til avslutning vil jeg si:

• Gjør alle antagelser om at vi ikke lykkes til skamme.
• Sett en fjær i hatten dersom vi lykkes. Mange forsøk er gjort med ”å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet”, men få har lykkes.
• Og fortell de utålmodige at dette er et nybrottsarbeid som tar tid. Husk at dette var en ”ikke-sak” for 15 år siden.
• Be alle dem som tror vi har likestilling om å kikke på statistikken.
• Henvis dem som tror at forskjellene mellom gutter og jenter skyldes biologi til høyskolenes eksperter.

Lykke til med det videre arbeidet!