NOU 1995: 18

Ny lovgivning om opplæring

27.4.4 Andre stillinger i skoleledelsen

Utover krav om rektor pålegger ikke lov eller forskrift opprettelse av stillinger i skoleledelsen. Tariffavtalene inneholder imidlertid bestemmelser om opprettelse av stillinger som undervisningsinspektør i grunnskole og videregående skole og stilling som hovedlærer og studieinspektør i videregående skole. Videre har departementet med hjemmel i gsl. § 12 og lvgo. § 20 fjerde ledd gitt en rekke instrukser for stillinger i skoleledelsen.

Undervisningsinspektøren skal bistå rektor med den daglige ledelsen av skolen og er rektors stedfortreder. I videregående skoler er undervisningsinspektørene pålagt en rekke særskilte oppgaver gjennom departementets instruks. Undervisningsinspektørene i videregående skoler har blant annet som oppgave å arrangere prøver, skaffe vikarer og veilede nytilsatte lærere. Etter grunnskoleforskriften § 3-2, jf. lærerutdanningsloven § 9, skal undervisningsinspektører i grunnskolen ha utdanning for generell undervisningsstilling i grunnskolen, og tre års erfaring fra arbeid i skolen. For undervisningsinspektører i videregående skoler er det ikke gitt særskilte kompetansekrav.

Studieinspektøren har som oppgave å hjelpe rektor i arbeidet med skolens undervisningstilbud, jf. departementets instruks for studieinspektører i videregående skole av juni 1977. Studieinspektørens særskilte oppgaver er blant annet å utarbeide forslag til fordeling av elevene på klasser og grupper og å tilrettelegge timeplanleggingen. Det gjelder ikke særskilte kompetansekrav for studieinspektører.

Hovedlæreren har faglige og pedagogiske samordningsoppgaver ved skolen, jf. departementets instruks for hovedlærer av juni 1977. Det er ikke gitt særskilte kompetansekrav for hovedlærer. Hovedlærer er ikke en administrativ lederstilling på linje med rektor, undervisningsinspektør og studieinspektør, men en funksjonsstilling i samme kategori som rådgiver.

I praksis er de fleste ovennevnte stillinger også tillagt undervisningsoppgaver. I praksis gjelder derfor ofte de samme kompetansekrav som ved tilsetting i undervisningsstilling.

Utvalget antar at kravene om undervisningsinspektører, studieinspektører og hovedlærer ikke bare er begrunnet i hensynet til tilstrekkelig administrasjonsressurs, men også i et ønske om å sikre tilfredsstillende faglig kompetanse i den administrative og pedagogiske ledelsen av den enkelte skole. Det er særlig tydelig for grunnskolens vedkommende der forskriftene setter krav om tre års arbeidserfaring fra skoleverket for personer som skal tillsettes som undervisningsinspektører.

Krav om særskilte stillinger i skoleledelsen, utover kravet om rektor, kan imidlertid etter flertallets oppfatning hindre en hensiktsmessig organisering, både av den enkelte skole og av skolevirksomheten i kommunen eller fylkeskommunen. De enkelte skolers, kommuners og fylkeskommuners behov for kompetanse i skoleledelsen og den mest hensiktsmessige organisering av ledelsesoppgaver må antas å variere. Blant annet antas det at mange større skoler kan ha behov for annen administrativ eller økonomisk erfaring enn den skolebaserte. Da kan krav om særskilte stillinger være et hinder for en hensiktsmessig avlastning av rektor.

Utvalget viser også til innstillingen fra «Grøholtutvalget», se ovenfor, der det heter (s. 34):

«Omfanget av lederstillinger ved den enkelte skole (kriterietall for administrativ resssurs) bør ut av avtaleverket. Det er behov for en omdefinering og oppvurdering av lederrollen. Fjerning av den binding som administrasjonsressursen representerer vil gi den enkelte rektor større frihet til å finne hensiktsmessige løsninger og vil samtidig gi et klart større ansvar. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bør i fortsetningen sørge for at den enkelte skole blir tilfredsstillende administrert gjennom regelverket.»

Etter en avveining av hensynet til sikring av pedagogisk ledelseskompetanse og behovet for lokal tilpasning finner ikke utvalgets flertall grunnlag for nasjonale krav om opprettelse av stillinger i skoleledelsen utover rektor. Utvalgets flertall vil således foreslå at kommuner og fylkeskommuner gis frihet til å bestemme opprettelsen av slike stillinger innenfor de rammer som framgår av det øvrige regelverket, f.eks. opplæringsretten. Fordi spørsmål om opprettelse av stillinger i skoleledelsen i dag regnes som tariffgjenstand i forhandlingene mellom staten og lærerorganisasjonene, må kommunenes kompetanse på dette området lovfestes, se også punkt 27.6.

Utvalgets flertall mener imidlertid det er viktig at skolen blir forsvarlig ledet, både pedagogisk og administrativt. Flertallet foreslår derfor at skoleeier forpliktes til å bruke en viss ressurs til pedagogisk, faglig og administrativ ledelse av den enkelte skole. En slik ressurs kan tenkes sikret gjennom lovfesting eller forskrifter eller gjennom opprettholdelse av dagens tariffbestemmelser.

Krav om ledelsesressurs må begrunnes i et ønske om å sikre nasjonale interesser og individuelle rettigheter for elevene. Et flertall i utvalget mener at slike interesser sikres bedre gjennom lovregulering enn i tariffavtaler, jf. utvalgets generelle vurderinger i kap. 7 punkt 27.3.

Behovet for ledelsesressurs vil kunne variere både over tid og fra skole til skole. Videre vil oppfattelsen av hva som er lederoppgaver, variere. Det vil således være vanskelig og lite ønskelig å gi en klar definisjon av de oppgaver ressursen skal brukes til.

Utvalgets flertall foreslår derfor at krav til ledelsesressurs lovfestes som en rettslig standard der det stilles krav om at den enkelte skole skal være forsvarlig ledet, både pedagogisk, faglig og administrativt.

Utvalget regner i denne sammenheng ikke rådgivningsfunksjonen, klassestyrerfunksjonen og elevrådkontakten som en del av ledelsesressursen. Nevnte funksjoner vil bli behandlet særskilt nedenfor.

Medlemmene Folkestad, Wøien og Aagesen viser til sin generelle merknad i punkt 27.4.8.