NOU 1995: 18

Ny lovgivning om opplæring

7.3.2 Tariffavtalene i skolesektoren

Tariffavtaler er en del av den rettslige reguleringen av kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet. Grunnskolelærere er som regel tilsatt av de respektive kommuner, mens lærere i videregående skoler er tilsatt av fylkeskommunene. For disse arbeidstakerne blir tariffavtalene inngått mellom staten og lærerorganisasjonene på grunnlag av reglene i tjenestetvistloven.

At staten og ikke kommunene/fylkeskommunene fører forhandlinger med lærerorganisasjonene, kan ha betydning for en samlet personalpolitikk i kommunene/fylkeskommunene. Selv om det i en slik sammenheng kan være forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår for ulike grupper, kan kommunene/fylkeskommunene i stor grad føre en felles personalpolitikk for undervisningspersonalet og andre tilsatte. Det kan likevel være forskjeller vedrørende lønns- og arbeidsvilkår og andre forhold som ikke er knyttet til særlige forhold for vedkommende gruppe tilsatte.

Det er avtalepartene - staten og lærerorganisasjonene - som har fortolkningskompetanse vedrørende forhold som tariffavtalene for undervisningspersonalet regulerer. Lokale arbeidsgivere må normalt bringe tvistespørsmål som gjelder sentralt inngåtte tariffavtaler inn for sentrale organ. Dette innebærer at kommuner/fylkeskommuner må ta opp eventuelle tvistespørsmål med avtalepartene. Ved eventuelle søksmål blir det lærerorganisasjonene og staten, og ikke lokale arbeidsgivere, som blir parter.

Tariffavtalene mellom staten og lærerorganisasjonene omfatter i første rekke lønn, arbeidstid og stillingsstruktur. For videregående opplæring er det også inngått tariffavtale om stillingsvern.

De avtalefestede bestemmelser om stillingsstruktur omfatter blant annet krav om opprettelse av og ressurser til lederstillinger ved skolene, herunder rektor og inspektører.

Arbeidstidsavtalene omfatter særlig undervisningspersonalets leseplikter. Avtaleverket om leseplikter omfatter bestemmelser som varierer mellom de ulike fag i skolen. En lærers leseplikt er uttrykk for en vurdering av arbeidsbyrden i de ulike fag og på de ulike trinn i grunnskole og i videregående skole. Avtaleverket inneholder også bestemmelser om nedsatt leseplikt for å ivareta særskilte oppgaver knyttet f.eks. til sosialpedagogiske tjenester, spesialundervisning, undervisning av fremmedspråklige og undervisning i og på samisk.

Ved fastsettelse av de enkelte leseplikter er blant annet læreplanens innhold av vesentlig betydning. Dette innebærer at endringer i læreplanene kan utløse krav om forhandlinger om leseplikten. Størrelsen på leseplikten vil i sin tur være av betydning for hvor mange lærere arbeidsgiver har behov for, og således for de kostnader arbeidsgiver vil ha. Resultatet av slike forhandlinger kan altså påvirke kostnadsforholdet mellom de ulike undervisningstilbud, og dermed utgjøre en av rammebetingelsene for departementets læreplaner og på den måten legge indirekte føringer på offentlig politikk.

I arbeidslivet generelt fastsetter bestemmelsene om arbeidstid den ytre grense for årsverk, arbeidsdag og plassering av ferie. Arbeidstidsavtalene for undervisningspersonalet fastslår at årsverket er som i offentlig sektor for øvrig, men med lengre ukentlig arbeidstid og kortere arbeidsår. Dette følger av lengden på elevenes skoleår. Lesepliktordningene innebærer at det som hovedregel ikke er gitt regler om den ytre avgrensning av lærernes arbeidsdag. Tid til forberedelse og etterarbeid disponeres av den enkelte lærer.