Det har lenge pågått en debatt om hva som er best for de minste barna. Noen hevder at det er best å være hos mor i starten, mens andre mener at også små barn kan dra nytte av barnehager. I en studie av canadiske barn har en internasjonal forskergruppe sett på effekten av omsorg utenfor hjemmet i barnets første år.

To spørsmål danner utgangspunkt for artikkelen:

- Har forhold i familien noen betydning for valg av omsorgsløsning?

- Har barnehageerfaring det første året effekt på språkutvikling? 

Studien baserer seg på data fra en longitidunell studie av 2297 canadiske barn som ble fulgt fra fødselen til de var fire år. Et stort batteri av spørsmål om familiefaktorer (foreldrenes utdanningsnivå, inntekt osv) og forhold ved barnet (helse ved fødselen osv) ble samlet inn. Forskerne kartla omfang av de ulike omsorgsordningene det første året, om de var i mors omsorg eller i barnehage eller i annen barnepass, og om de var der fulltid eller deltid. Da barna var rundt fire og et halvt år, utførte de en språktest der barna skulle koble sammen bilder og ord (The Peabody Picture Vocabulary Test-Revised).   

Ressursvake passer barna selv

Forskerne undersøkte faktorer som påvirker valg av omsorgsform. Det viste seg at barn med enkelte kjennetegn i større grad var hjemme med mor det første året. Blant annet har barn som ikke har blitt ammet større sannsynlighet for å være hjemme. Det samme gjelder barn som hadde mødre som røykte under svangerskapet, minoritetsspråklige barn, barn fra store familier og barn født av unge eller deprimerte mødre. Barn med lav sosiøkonomisk bakgrunn var også mer hjemme med mor, mens barn fra dysfunksjonelle familier oftere var i fulltids omsorg utenfor hjemmet.  

Dette er også faktorer som er forbundet med svake språkferdigheter i fireårsalderen. Blant de canadiske barna var det altså forskjell på barn som var hjemme og de som ble passet utenfor hjemmet. For å sikre at man faktisk måler effekten av omsorgsløsning ble disse faktorene kontrollert bort i regresjonsanalysen.  

Barnehagen redder språket til de svakeste barna

I analysen av dataene var målet å isolere effekten av sosioøkonomisk bakgrunn og av deltakelse i barnehage eller annen barnepass det første året. Når forskerne kontrollerte for alle seleksjonsfaktorene, fant de ingen sammenheng mellom barnehagedeltakelse og språkutvikling i fireårsalderen. Men da de så på samspillet mellom barnehagedeltakelse og sosioøkonomisk bakgrunn, ble resultatet et annet. For barn i gruppen med høyest sosioøkomisk bakgrunn var resultatet på språkprøven den samme, uavhengig av barnehageerfaring. Dersom man bare ser på barna i gruppen med den minst privilegerte sosioøkonomiske bakgrunnen, var det relativt store forskjeller mellom barna som hadde vært hjemme hos mor og de som hadde fått et tilbud utenfor hjemmet.  

Mens barn fra familier med få ressurser gjør det betraktelig dårligere når de har vært sammen med mor det første året, får barn fra denne gruppen like gode resultater som de priviligerte barna når de har gått i barnehage på full tid det første året.  

Et spørsmål om kvalitet?

Undersøkelsen sier ikke noe om kvaliteten i tilbudet utenfor hjemmet. Generelt sett går barn fra lavinntektshjem i barnehager med dårligere kvalitet enn andre barn. Allikevel hadde barnehageeerfaring altså effekt for språkutviklingen. Forskerne mener derfor at de positive effektene av barneomsorg kunne vært enda høyere dersom man tok kvaliteten på tilbudet med i beregningen. De mener fremtidig forskning bør rette oppmerksomheten mot aspekter ved omsorgstilbudet som kan gi best mulig effekt for barna med svakest utgangspunkt.  

Referanse: Geoffroy, Côte, Borge, Larouche, Seguin og Rutter (2007) : “Association between nonmaternal care in the first year and children's receptive language skills prior to school entry: the moderating role of socioeconomic status”, Journal of Child Psychology and Psychiatry 48:5