Strategi for stimulering av leselyst og
leseferdighet 2003–2007
Leselyst | Leseferdighet | Kunnskapsglede |
Strategien skal bidra til å
- styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing
- styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av
skolebibliotek
- motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing i
barnehage, skole, hjem og fritid
- øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring,
kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet
og et demokratisk samfunn
- styrke lærernes kompetanse om ny og aktuell barne- og
ungdomslitteratur
- stimulere til formidling av litteratur
Forord
Å beherske lesekunsten er
grunnleggende for andre fag i skolen. Gode leseferdigheter er
avgjørende for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne
inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved
å lese og fordype seg i bøkenes verden.
En rekke nasjonale og
internasjonale undersøkelser har vist at norske elevers
leseferdigheter ikke er på et ønsket nivå. Samtidig er det
dokumentert at norske barn og unge leser mindre enn de gjør i land
det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Særlig er gutters
lesing bekymringsfull.
Signalene om svekket kompetanse i
leseferdighet og manglende interesse for lesing hos norske elever
må tas på alvor.
Ulike aktører må være villige til å
ta sin del av ansvaret for innsats og ressurser. Regjeringen
prioriterer satsing på lesing. Antallet norsktimer er økt, og
lærerutdanningen er forandret. For inneværende budsjettår er det
bevilget 20 mill kroner til kompetanseutvikling i bruk av
skolebibliotek og stimulering av leselyst. I tillegg vil det
komme midler til formidling av litteratur gjennom Den
kulturelle skolesekken. For de tre første årene vil dette samlet
utgjøre om lag 100 mill. kroner. I tillegg kommer midler til den
nye stipendordningen for lærere.
Tiltaksplanen "Gi rom for lesing"
er en femårig innsats og forutsetter prioritering i den videre
budsjettplanleggingen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil
også videreføre det samarbeidet med Kultur- og kirkedepartementet
og Barne- og familiedepartementet som er lagt til grunn for denne
planen.
Det er også nødvendig at kommuner
og fylkeskommuner følger opp og prioriterer det som skal til for å
skape en positiv utvikling. Læreutdanningsinstitusjoner, bibliotek,
forlag, forfattere og bokhandlere vil alle ha viktige roller i
gjennomføringen av tiltakene.
Tiltaksplanen er blitt til gjennom
et bredt samarbeid med ulike aktører. Mange fra ulike fagmiljø har
deltatt på fagseminar og idédugnad og gitt oss nyttige innspill og
idéer i prosessen. Når planen nå skal settes ut i livet, vil jeg
oppfordre alle instanser til dugnad og forpliktende samarbeid i en
samlet strategi for å stimulere barns og unges leselyst og
kunnskapsglede!
Kristin Clemet
Utdannings- og forskningsminister |
Oslo 23. april 2003 |
Innledning
"Hva skjer når vi leser? Øyet
følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre,
igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har
tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det
er et større under enn at man har fått et såkorn fra faraoenes
gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk."
(Olof Lagerkrantz : Om kunsten å lese og skrive)
”Gi rom for lesing!” er en
tiltaksplan for å stimulere elevers leseglede og leseferdigheter og
øke kompetansen i bruk av skolebibliotek. De primære målgruppene
for planen er lærerutdanningsinstitusjoner og skoleeiere, rektorer,
lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og videregående
opplæring. Tiltakene må forankres i skolens ledelse og følges
opp aktivt av skolens ansatte. Planen er også en invitasjon til
fylkes- og folkebibliotek, forlag, forfattere, bokhandlere og
andre aktuelle aktører til å bidra til stimulering av
leselyst og styrking av leseferdigheter hos barn og unge.
Planen legger vekt på at alle barn
og unge skal utvikle leseglede og leseferdigheter utfra egne
interesser, forutsetninger og behov fra barnehage til videregående
opplæring. Problemer med lesing skal avdekkes tidlig, slik at
adekvate og effektive hjelpe- og støttetiltak kan iverksettes.
Foreldrenes betydning for å
stimulere egne barns leseinteresser understrekes.
Den kulturelle skolesekken er et
samarbeidsprosjekt mellom Kultur- og kirkedepartementet og
Utdannings- og forskningsdepartementet for å fremme elevers
opplevelser og erfaringer med ulike kulturelle uttrykk. Som ledd i
gjennomføringen av tiltaksplanen vil det bli bevilget midler fra
Kultur- og kirkedepartementet og Den kulturelle skolesekken til
litteraturformidling i skolen. Skolens samarbeid med ulike aktører
og etablerte tiltak i kultursektoren vil gjennom arbeidet med Den
kulturelle skolesekken kunne tilføre undervisningen nye
aspekter, innfallsvinkler og metoder. Kultursektorens ressurser vil
være viktige for å gjennomføre flere av tiltakene i
strategiplanen.
Kompetanseutvikling på tvers av det
bibliotekfaglige, det pedagogiske og andre kulturelle fagfelt hos
lærere og skolebibliotekarer er sentralt i planen.
Planen gjelder for 2003 til og med
2007 og skal sees i sammenheng med skolepolitikken for øvrig,
herunder stortingsmeldingen om kulturformidling i og i tilknytning
til skolen, som fremmes våren 2003. Planen er en dynamisk plan og
vil være gjenstand for løpende justeringer.Leseglede og
lesekompetanse
Leseglede og lesekompetanse
Hvordan stimulere til leseglede?
Å føle glede ved å lese er viktig
både for et individs dannelse og utdannelse. Å lese er en verdi i
seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon.
Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i
lesing er godt dokumentert. Å stimulere elevenes leseglede og holde
den ved like gjennom skolegangen, er en stor oppgave for foreldre,
skoleeiere, lærere, skolebibliotekarer og eksterne fag-, kunst- og
kulturmiljøer.
Det har de senere år vært
gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser, se
vedlegg 1 med oversikt og opplysninger om gjennomførte
undersøkelser.
Resultatene fra PISA-undersøkelsen
viser at norske 15-åringer er blant de klart minst positive til
leseaktiviteter av samtlige deltakende lands elever. I Norge leser
35% av elevene aldri for fornøyelsens skyld, og 35% leser 30
minutter eller mindre hver dag. Det er store kjønnsforskjeller i
jentenes favør. Men det er viktig å merke seg at elevene i Norge
hevder seg bedre enn gjennomsnittet når oppgavene er knyttet til
tekster som enten er spennende eller handler om noe som unge
mennesker er opptatt av - med andre ord når innholdet
fenger.
Tilgjengelighet og formidling av litteratur
Et viktig element i stimulering av
leseglede er tilgjengelighet. Et allsidig utvalg av bøker må være
lett tilgjengelig for barn og unge, i første rekke gjennom
skolebiblioteket. Ny litteratur må gjøres kjent og presenteres til
barn og unge gjennom lærere og bibliotekarer, noe som krever at
disse har god kjennskap til feltet. Møte med forfattere har vist
seg å være vellykket som formidlingstiltak. Forsøk med å la
ungdommene selv formidle til jevnaldrende og yngre har gitt svært
gode resultater.
Ungdom må presenteres for og gis
tilgang til et vidt spekter av litteratur – ulike skjønnlitterære
sjangre, tematisk variert faglitteratur og et teksttilfang som ikke
begrenses av snevre oppfatninger om hva litteratur er og bør være.
Avislesing kan være en god innfallsvinkel til lesing, en tilnærming
som ser ut til å fenge gutter mer enn jenter. For at barn og unge
på egne premisser skal få oppleve gleden ved å lese, bør det ikke
legges for sterke føringer på hva som kan og ikke kan leses. PIRLS
viser blant annet at 58% av guttene leser tegneserier nesten daglig
eller daglig, mens bare 12% leser romaner eller fortellinger. Samme
undersøkelse viser også at det er mindre forskjell mellom gutter og
jenter når det gjelder lesing av faktatekster enn skjønnlitterære
tekster. Elevene bør ha store valgmuligheter, også i forhold til å
velge bort litteratur som ikke fenger. Dette gjelder i særlig grad
gutter, som i mange tilfeller har liten tålmodighet med litteratur
som ikke fanger interessen. For lesesvake og de som nettopp har
begynt å lese vil lettlesbøker være et viktig tilbud for å komme i
gang med lesing.
Det er nødvendig at foreldre er
godt informert om skolens holdninger og arbeid med litteratur og
lesestoff for å kunne være aktive medspillere og påvirkere.
Hensynet til gutter
Mange gutter stiller krav til
spenning og action, gjerne på de første par sidene av en bok. Noen
typer bøker og sjangre oppfyller disse kravene bedre enn andre.
Fantasy-bøker, som for eksempel J.R.R.Tolkiens
Ringenes Herre, har et bredt nedslagsfelt blant gutter.
Det samme gjelder til en viss grad også ulike typer faglitteratur.
Leseglede stimuleres gjennom opplevelsen av å bli ”fanget” av en
bok. I så måte er det viktig å vurdere hvordan fagbøker, hobbybøker
og litterære sjangre som for eksempel fantasy og tegneserier kan få
større oppmerksomhet i skolen og som lesestimulerende tiltak. Det
må også legges vekt på å formidle ny litteratur og ulike sjangre på
en måte som er bedre tilrettelagt for gutter.
Språklige minoriteter
Positive leseopplevelser for
minoritetsspråklige elever forutsetter at tekstene de leser er
tilpasset deres språkferdigheter. I tillegg er det viktig at bøkene
gir plass til det flerkulturelle, at det flerkulturelle mangfoldet
utnyttes, og at tekster og bilder gjenspeiler minoritetskulturen på
dens egne premisser. Det er avgjørende at teksten gir elever fra
minoritetskulturer mulighet til gjenkjennelse. Dette bidrar til
positiv identitetsdannelse og trygghet.
Lesing av bøker
Bøker krever tid og en langsom
rytme. I konkurranse med internett, film og dataspill der tekstene
er beregnet på rask gjennomlesing, taper ofte bøkene kampen om
oppmerksomheten. Skolen må derfor legge til rette for at elever får
tid til å lese. Samtidig må det gis rom for å dele leseopplevelser
med andre. Dette ser ut til å være viktig for at elevene skal ha en
positiv holdning til lesing i skoletiden.
Innfallsvinkler til leseglede
Å skrive selv, være forfatter eller
journalist er et kjent virkemiddel for å oppleve leseglede.
Lydbøker har vist seg å være viktig som inngangsport til egen
lesing. Å aktivisere flere sanser hos elevene ved å fortelle, lese
høyt, dramatisere, bruke bildemateriale, dans eller musikk og la
elevene selv få bruke slike uttrykk i sitt møte med lesingen vil
være verdifulle bidrag i arbeidet med å stimulere leseglede. Bruk
av film i tilknytning til lesing må nevnes som særlig
motiverende.
Hva er lesekompetanse?
Både leseferdigheter og leseglede
kan defineres som del av en bredere
lesekompetanse.
I PIRLS (9-10 åringer) og PISA
(15-åringer) er
lesekompetanse et sentralt begrep. Lesing regnes som en
grunnleggende ferdighet og et nødvendig utgangspunkt for all annen
kompetanse. Begrepet omfatter to hovedkategorier:
avkoding og
forståelse. Førstnevnte har et teknisk aspekt, sistnevnte
dreier seg om å gi den avkodete teksten et fullverdig
meningsinnhold.
Definisjonene av lesekompetanse i
PIRLS
1The ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers, and for enjoyment. (reading literacy, IEA, PIRLS 2000)<br >
og PISA
2The capacity to understand, use, and reflect on written texts, in order to achieve one`s goals, to develop one`s knowledge and potential and to participate in society. (reading literacy, OECD 2000 s 10)<br >
legger vekt på generelle ferdigheter som kommunikasjon, fatteevne,
fleksibilitet og problemløsning; ferdigheter som utvikles på tvers
av pensum og faggrenser, og som man anser som viktigere i det
virkelige liv enn ren faktakunnskap.
Lesingens meningsaspekt,
forståelsen, er med andre ord avhengig av de erfaringer, kunnskaper
og forventninger som leseren møter teksten med i en gitt situasjon.
Leseforståelse kan karakteriseres som en aktiv,
meningskonstruerende prosess som fører til en oppfatning eller
tolkning av teksten. Forståelse er et resultat av en interaksjon
mellom leseren, de lesestrategiene som leseren behersker, teksten
som leses og den konteksten som lesingen foregår i. Tekstens
mening ligger altså ikke i de skrevne ordene, men i de tolkninger
og slutningene som leseren gjør.
”Lesekompetanse innebærer dermed at
leseren ikke bare avkoder og forstår innholdet, men også er i stand
til å bruke skrevne tekster som redskap for egen læring og i sin
utvikling som samfunnsborger. Den siste delen av definisjonen
uttrykker selve hensikten med det å lese: Å kunne nå mål, utvikle
kunnskaper og potensiale og delta i samfunnet. Her er det meningen
å fange opp hele spekteret av situasjoner der lesing spiller en
rolle: på jobb og skole, i private og offentlige sammenhenger. Et
overordnet mål vil være livslang læring og en aktiv deltakelse i
samfunnet, både politisk, sosialt og kulturelt. Dette skal også
innebære evne til kritisk tenkning, samhandling med andre og
utvikling av egne evner og anlegg.”
3Acta Didactica 4/2001, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling: ”Godt rustet for framtida?”
Lesekompetanse som kulturell
kompetanse
Barns og unges oppvekst i samfunnet
i dag er preget av utviklingstrekk som lett tilgang til et enormt
tilfang av informasjon, rask teknologisk utvikling, et
flerkulturelt samfunnsbilde, en tiltagende estetisering av
hverdagen og flytende kulturelle referanserammer. Å manøvrere i et
slikt landskap krever et sett av kompletterende kompetanser. På den
ene siden kompetanse i språk og tekst, på den andre siden
kompetanse knyttet til kontekst. Språk og symboler er kulturelt
betingete fenomener som på ulike nivåer og områder virker i
relasjon til hverandre og til et globalt, nasjonalt og lokalt
samfunn. Å kunne ”lese” disse ulike kontekstene fordrer ikke bare
en lesekompetanse, men også en utvidet
kulturell kompetanse.
Å utvikle kulturell kompetanse hos
barn og unge er nært knyttet til utviklingen av lesekompetanse.
Språklig kompetanse, kommunikative evner, kunnskap om
symbolbehandling og bred estetisk erfaring er bare noen eksempler
på kompetanser innenfor en utvidet kulturforståelse. Både i
arbeidsmarkedet og samfunnet generelt blir tekst, lyd, bilde,
design, interaktivitet og informasjonsteknologi stadig mer
integrerte og gjensidig forsterkende komponenter. Informasjon
flyter og krysser virtuelle og reelle grenser. Nye kulturelle
fellesskap oppstår lokalt, nasjonalt, globalt og på internett.
Kulturell kompetanse er allerede og vil i økende grad bli en
nødvendig kompetanse for den enkelte og en etterspurt kompetanse i
arbeidslivet, både i det private næringsliv og i offentlig sektor
og forvaltning.
Internasjonalt er begrepet
informasjonskompetanse [information literacy] blitt brukt
for å illustrere behovet for en fjerde basiskompetanse ved siden av
lesing, skriving og regning. Å innhente informasjon fra et vidt
tilfang av kilder krever kompetanse i valg, vurdering, tolkning og
kritisk analyse. Å bearbeide informasjonen til egen kunnskap er en
del av denne kompetansen. Unge mennesker får en stadig større
tilgang til tekstbasert informasjon, ikke minst fra internett, der
kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler. Da blir det desto
viktigere å kunne foreta en kritisk vurdering av de tekstene man
møter.
Lesekompetanse og
informasjonskompetanse er meget viktige komponenter for å kunne
tilegne seg kulturell kompetanse - både på litteraturområdet og på
tilgrensende områder som film og teater.
3. Situasjonsbeskrivelse
Leseferdigheter
Mestring er en grunnleggende
forutsetning for utvikling av kompetanse og opplevelse av
glede ved all kunnskapstilegnelse.
Mestring av grunnleggende leseferdigheter krever spesiell innsats
når det gjelder svake elever, elever fra språklige minoriteter og
elever med samisk som førstespråk.
Det er store forskjeller i
læringsresultater blant elevene i norsk grunnskole. Resultatene
varierer etter elevenes kjønn og hjemmebakgrunn. Både
PISA-undersøkelsen og de norske resultatene fra PIRLS-undersøkelsen
2001 viser at en relativt stor andel av de norske elevene ikke har
gode nok leseferdigheter. PISA- og PIRLS-undersøkelsene viser også
at norske elever er svake med hensyn til læringsstrategier.
De nasjonale
kartleggingsundersøkelsene på andre, tredje og syvende trinn
som
Senter for leseforskning
gjennomfører, avdekker at en stor andel av elevene skårer under
”kritisk grense”. Bortimot ¼ av elevene i norsk grunnskole trengte
ekstra oppfølging i lesing i 2000. Resultatene fra de nasjonale
undersøkelsene i 2002 viser en svak forbedring hos elevene på andre
og tredje klassetrinn.
Jentene oppnår nå bedre
læringsresultater enn guttene gjennom hele grunnskolen. Dette
bekreftes av de norske kartleggingsundersøkelsene,
PISA-undersøkelsen og de norske resultatene fra PIRLS.
Læringssenterets karakterstatistikk for avgangselevene fra
grunnskolen i 2002 viser dessuten at jentene oppnår bedre
karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving. Det
samme er tilfellet i videregående opplæring.
Elever fra språklige minoriteter
har svakere lesekompetanse enn gjennomsnittet. Det er imidlertid
stor spredning i denne gruppen.
PISA-undersøkelsen avdekker at det
er stor spredning mellom elever på samme skole, men små forskjeller
mellom skoler. PIRLS-undersøkelsen avdekker store forskjeller både
innenfor og mellom klasser. I klasser med høyt gjennomsnitt er det
liten spredning i elevenes prestasjoner, mens i klasser med lavt
gjennomsnitt er det stor spredning. PIRLS viser også at det er
klart høyere aktivitet når det gjelder arbeid med forskjellige
former for lese- og lærestrategier i klasser med høyt gjennomsnitt.
Rent generelt synes det som om aktivitet i forhold til etterarbeid
etter lesing er høyere i klasser med gode leseresultater.
Språkstimulering i førskolealder
Språkstimulering og forebygging før
skolealder og i begynneropplæringen er viktig for evne til
mestring, utvikling av lesekompetanse, forebygging av lesevansker
og for ulike læringsprosesser gjennom hele opplæringsløpet.
Begrepstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder har
positiv påvirkning på videre utvikling av barns leseferdigheter.
Ikke minst er dette viktig for barn fra språklige minoriteter. Det
er behov for at personale i barnehage og helsestasjoner har verktøy
for å avdekke og forebygge språkvansker, og at de har kompetanse
til å benytte slike hjelpemidler.
Samarbeid mellom hjem, barnehage og
skole
Foreldrene er viktige for barns
læring. Dette gjelder også utviklingen av barnas lesekompetanse og
læringsstrategier. Hjelp, støtte og oppmuntring fra hjemmet gir økt
skolemotivasjon og trivsel. Foreldrenes interesse og innsats gir
elevene positive holdninger til skolen, noe som igjen gir større
utbytte av undervisningen. Derfor er det nødvendig å styrke
hjem-skolesamarbeidet, også ved at foreldre får kunnskap om den
viktige rollen de har for å gi barna gode lesevaner og for å
opprettholde gleden ved å lese.
Positiv foreldremedvirkning er
avhengig av at foreldre har innsikt i hva som har betydning for
utvikling av lesekompetanse og motivasjon for å lese. En felles
satsing på styrking av elevenes lesekompetanse krever god
kommunikasjon og faste møteplasser med alle foreldre og
anerkjennelse av foreldres kulturelle kompetanse. Skolen må også
anerkjenne foreldrenes betydning for sine egne barns læring.
Forebygging, reparasjon og mestring
For de svakeste elevene er det
nødvendig med en systematisk og planmessig innsats for å forebygge
og avdekke lesevansker. Kartleggingsmateriellet i leseferdighet er
viktig som grunnlag for å sette inn tiltak overfor enkeltelever som
ikke har funksjonell leseferdighet. Materiellet er et viktig
hjelpemiddel i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid.
En god leseopplæring er en
forutsetning for at elevene oppnår en mestring som kan gjøre lesing
til en ferdighet som de både kan ha glede og nytte av. Den norske
lærerutdanningen har hittil ikke i tilstrekkelig grad sikret at
alle lærere har gode nok kunnskaper om leseopplæring. Dette gjelder
både i forhold til begynneropplæringen i lesing og i forhold til
den videre leseopplæringen.
Målet er at alle lærere som har
ansvar for begynneropplæringen, har grunnleggende kunnskap om
språkstimulering, utvikling av leseferdigheter, lesestrategier og
leseforståelse, bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell og
oppfølging av enkeltelever.
Videre er det et mål at alle lærere
i grunnopplæringen har kunnskap om utvikling av kompetanser -
kunnskaper, ferdigheter og læringsstrategier - gjennom hele
opplæringsløpet.
Skolebiblioteket
I skolebiblioteket ligger det et
stort potensiale for å fremme lese- og informasjonskompetanse hos
elevene. Skolebiblioteket er både en kunnskapsarena der ulike typer
informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og
opplevelse står sentralt. I praksis er disse funksjoner ofte vevd
sammen, eller de utfyller hverandre. Viktige samarbeidsparter er
folke- og fylkesbibliotekene.
Skolebiblioteket er en annerledes
kultur- og kunnskapsarena enn klasserommet. Dette gir muligheter
for å skape nye møter mellom elever, lærere, ledelse og
skolebibliotekar på tvers av klassetrinn og profesjoner og for å
legge til rette for møter med utøvende kunstnere som bl. a.
forfattere. Her er det en naturlig og viktig sammenheng med Den
kulturelle skolesekken.
Ved siden av å være et sted for
lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert og
aktuelt tilfang av tekster både i trykt og elektronisk form, og det
vil kunne gi individuell veiledning.
Opplæringsloven § 9-2, andre ledd
pålegger ikke lenger skolene å ha skolebibliotek. Her står det:
”Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. ”
Forskrift til opplæringsloven § 21
presiserer at skolene skal ha skolebibliotek dersom ikke tilgangen
til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre
bibliotek.
”
Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere
tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan
brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere
særskilt tilrettelagt for skolen.”
Tilgang til skolebibliotek
PIRLS (2001) viser betydningen av
at det finnes bøker i elevenes nærmiljø. Antall bøker i hjemmet og
elevenes egen lesing og foreldrenes lesing inngår som viktige
faktorer som assosieres med gode leseferdigheter. Å gi lett tilgang
til bøker blir derfor et viktig tiltak.
I 1997 foretok Nasjonalt
læremiddelsenter en omfattende undersøkelse om tilstanden i
skolebibliotekene i grunnskolen. Denne kartleggingen avdekket at
elevene i 98 % av alle grunnskoler hadde tilgang til
skolebibliotek. 13 % av elevene benyttet et kombinasjons-bibliotek
(felles skole- og folkebibliotek), som først og fremst var en
løsning for små skoler. Grunnskoleloven påla den gangen alle skoler
å ha skolebibliotek. I PIRLS (2001) oppgir 97 % av skolene som
deltok, at de har skolebibliotek eller tilgang til annet bibliotek.
Den årlige skolebibliotekstatistikken fra 2001 viser at 424 av
landets ca 520 videregående skoler har skolebibliotek. (Statistikk
for 2002 foreligger ikke foreløpig.)
I 1997 var biblioteket åpent hele
dagen ved to tredeler av grunnskolene. Skolene hadde i snitt satt
av 3,5 t/u til den bibliotekansvarlige. Statistikken for 2001 viser
en økning til 5,48 t/u.
Litteratur, medier og utlån
Et rikt utvalg litteratur og medier
er basisen i et godt skolebibliotek. Å bygge opp et slikt tilbud og
gjøre det tilgjengelig for elevene gjennom åpningstider, veiledning
og formidling er en viktig oppgave for skoler og kommuner.
Statistikk viser at det er stor forskjell på tilbudet til elevene
når det gjelder antall bøker og tidsskrifter som er tilgjengelige
for elevene. Bokbestanden i skolebibliotekene i grunnskolen i 2001
er i gjennomsnitt 15,63 pr elev fordelt på ca 63 % skjønn- og 37 %
faglitteratur. Ved to tredeler av skolene er biblioteket åpent hele
dagen.
Utlån er en viktig indikator på
aktiviteten i skolebibliotekene. Her er det store fylkesvise
variasjoner i utlån pr elev, fra 4,7 i Nord-Trøndelag til 14,4 i
Vest-Agder. Gjennomsnittet er på 8,6. Utlånet har totalt sunket med
5,5 %. Utlånstallene er imidlertid begrenset til registrerte utlån.
Utlån og bruk av bøker i løpet av skoledagen blir de fleste steder
ikke registrert og kommer dermed ikke med i statistikken.
Tidsressurs
Tidsressursen for
skolebibliotekarbeid på 5,48 timer i uken i grunnskolen tilsier at
mange skoleelever har liten tilgang til skolebiblioteket, og at
kvaliteten på tilbudet mange steder er lav. Skoler må selv
prioritere timer til skolebibliotek av tildelt ressursramme.
Tidsressursen kan derfor bli en usikker faktor som varierer fra år
til år selv i kommuner som satser aktivt på
skolebibliotekutvikling. I videregående opplæring har elevene et
langt bedre tilbud, skolebibliotekene er godt bemannet, og
biblioteket har større ressurser til samlingene. I all satsing på
skolebibliotek ser det ut til at rektors holdninger er avgjørende
for et vellykket resultat.
Kompetanse
Kartleggingen i 1997 avdekket stor
mangel på kompetanse hos skolebibliotekansvarlige. De fleste
skolebibliotek i grunnskolen betjenes av lærere uten relevant
etterutdanning eller av helt ufaglært arbeidskraft. De fleste
videregående skoler har fagutdannete bibliotekarer (uten pedagogisk
kompetanse).
Norsk skolebibliotekforskning
(Rafste 2001) viser at lærernes holdninger og kompetanse er
avgjørende for elevenes bruk av skolebiblioteket.
IKT i skolebiblioteket
I 2001 hadde 40 % av
skolebibliotekene i grunnskolen og 87 % av videregående skoler
innført elektronisk katalog. Elevers og læreres muligheter til å
orientere seg i skolens samlinger utvides dersom katalogene også er
tilgjengelige på internett. I noen kommuner er det katalogsamarbeid
mellom skole- og folkebibliotekene, noe som effektiviserer rutinene
i skolebibliotekene betraktelig.
Utvikling
Kartleggingen i 1997 viste at
omfang og kvalitet på samlinger, tjenester og lokaler varierte
sterkt mellom skoler og mellom kommuner. Ved ca. 40 % av
skolene ble skolebibliotekene også brukt som ordinære klasserom.
Lokalenes størrelse og plassering så ut til å være en viktig faktor
for skolens bruk av skolebiblioteket. Stimulering av leseglede og
fritidslesningen ble sett på som viktige oppgaver i
skolebibliotekene, især i barneskolene. Behovet for å utvikle denne
delen av skolebibliotekets virksomhet var sterkest ved de små
skolene (41 % mot 5 % av de største skolene). Å utvikle
skolebibliotekene som informasjonssentre for elevene var det
viktigste området for 80 % av alle skolene.
Skolebibliotek har vært et
satsingsfelt i flere kommuner. Et eksempel er Oslo kommune som
gjennom tre år har satset bl a på økt tidsressurs til bemanning og
kompetanseheving av skolebibliotekarene og på utstrakt samarbeid
med Deichmanske bibliotek. Et annet eksempel er Troms fylke som har
laget felles handlingsplan for skolebibliotek i grunnskole og
videregående opplæring, og som er i startfasen med å gjennomføre
denne.
Folke- og fylkesbibliotek
Folke- og fylkesbibliotek er
viktige samarbeidspartnere for skolene. Det er en utfordring å få
til et organisert samarbeid mellom skole- og folkebibliotek, et
tiltak som skal sikre bedre ressursutnytting og struktur i arbeidet
for barn og unge. Stikkord for et slikt samarbeid er felles
elektronisk katalog, veiledning i bokvalg, formidling av
litteratur, forfattermøter, utnyttelse av boksamlingen og
kompetanseheving av personale.
Elevene bør i skoletiden få
anledning til å besøke og gjøre seg kjent med folkebiblioteket.
Folkebiblioteket er et viktig senter for kunnskapskilder, barne- og
ungdomslitteratur og formidling av leselyst i lokalsamfunnet.
Statistikk og utvalgsundersøkelser
Selv om skolebibliotekene er lagt
inn under opplæringsloven, har kultursektoren gjennom ABM-utvikling
4ABM-utvikling (arkiv, bibliotek, museum) er en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten. ABM-utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan og skal arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene.
ansvar for å innhente årlig statistikk om skolebibliotek som ledd i
den nasjonale bibliotekstatistikken. Et utvalg nedsatt av
Kulturdepartementet våren 2002 har vurdert
skolebibliotekstatistikken og bl a foreslått å vurdere overføring
til skolestatistikk (SSB) for å gjøre det enklere å finne
sammenhenger med andre relevante faktorer i skolen, og for at
skolebibliotekstatistikken lettere skal kunne brukes som verktøy i
skolesektoren. I tillegg foreslår rapporten at det foretas
utvalgsundersøkelser hvert annet år for å fange opp den pedagogiske
virksomheten i skolebibliotekene og sammenhengen mellom
skolebibliotek og f eks leseferdigheter hos elevene.
Kompetanse i skolen
Det er økende krav til
leseferdigheter i alle fag opp gjennom opplæringsløpet. Alle lærere
på alle trinn har et ansvar for at elevene utvikler
lesekompetanse.
Noe av det viktigste i arbeidet for
å bedre elevenes leseferdigheter er å tilby kompetanseutvikling og
veiledning til skoleledere, lærere og førskolelærere. Det er behov
for at lærerne tilegner seg mer kunnskap om lesestrategier. Dette
gjelder også for "den andre leseopplæringen". Kompetanse i
grunnleggende lese- og skriveopplæring og bruk av kartleggings- og
diagnostiseringsmateriell for å avdekke lesevansker, må bygges og
videreutvikles på en systematisk måte. Samtidig er det nødvendig at
lærere har kompetanse til å iverksette differensierte tiltak på
dette området. Slike tiltak vil være rimelige svar på det PIRLS
(2001) viser: behov for mer aktiv og systematisk bruk av lese- og
lærestrategier i leseopplæringen.
Lærere må ha kjennskap til og kunne
ta i bruk ulike læremidler til hjelp i undervisningen. I
Læringssenterets arbeid med særskilt tilrettelagte læremidler er
lese- og skrivevansker et prioritert område. For mange lesesvake
elever kan ulike elektroniske programmer eller kombinasjonen av
lydbok og trykt bok være nyttig i leseopplæringen. For elever fra
språklige minoriteter kan materiell utviklet i NORDLEXIN-N
prosjektet gi bedret tilgang til viktige hjelpemidler.
Lærere bruker skolebiblioteket i
liten grad som ledd i opplæringen. Mye tyder på at lærerne ikke
kjenner godt nok til nyere og variert litteratur for barn og unge.
Opplæring i bruk av skolebibliotek er lagt til norskfaget i
læreplanen. I rammeplanen for den nye allmennlærerutdanningen skal
alle studenter tilbys et obligatorisk kurs med tittelen
"Biblioteket som læringsarena".
I skolen er det nødvendig å øke
kompetansen innenfor bruk av skolebibliotek, leseopplæring og
arbeid med lesefremmende tiltak. Slik kompetanse blir tradisjonelt
utformet som separate tiltak for spesielle grupper. Disse tilbudene
er det behov for å bygge videre på, forsterke og øke utbredelsen
av. Men samtidig er det behov for et nytt og integrert tilbud der
leseferdigheter, lesestimulering og bruk av skolebibliotek inngår
som komponenter i en felles enhet.
Innenfor skolebibliotek er det
behov for kompetanseheving på ulike områder. Skolens samlede
personale har behov for kompetanse i å bruke skolebiblioteket
aktivt i opplæringen og for å legge til rette for elevenes bruk av
skolebiblioteket. Skolebibliotekaren har behov for
spesialkompetanse i skolebibliotekkunnskap. Det bør vurderes
hvordan ansatte i folkebibliotek og andre fagmiljøer kan trekkes
inn i kompetanseheving på dette området.
Eksisterende tiltak
Universiteter og høgskoler har på
oppdrag fra departementet utviklet fleksible og praksisnære etter-
og videreutdanningstilbud i norsk med vekt på opplæring i lesing og
skriving og bruk av IKT i faget. Tilbudene retter seg mot lærere
som arbeider i skolen og gis studieåret 2003-2004 ved flere
lærerutdanningsinstitusjoner.
Vi har i dag bedre oversikt enn
noen gang tidligere over leseferdigheter og læringsresultatene i
norsk skole ut fra forskning og statistikk både på barne- og
ungdomstrinnet.
Et mangfold av tiltak er allerede
iverksatt, både nasjonalt og lokalt (se vedlegg). Det er viktig at
eksisterende tiltak gjøres kjent og sees i sammenheng, både med de
nye tiltak som presenteres i denne planen og i forhold til det
arbeid som gjøres kommunalt og ved hver enkelt barnehage og skole.
Styrking og videreføring/oppfølging av enkelttiltak presenteres i
kapittel 5.
Andre land
Danmark
Utdanningsmyndighetene i Danmark
ser det som viktig å prioritere barns kreative kompetanse. Danmark
har godt utbygde skolebibliotek, såkalte pedagogiske servicesentra,
der både nye og gamle medier er samlet, hjemlet i
skolelovgivningen. Servicesentrene er bemannet av lærere og brukes
aktivt i skolehverdagen. Det er nettverksvirksomhet for å styrke
den didaktiske kompetansen i bruk av skolebibliotekene.
Bokhandlermonopolet er opphevet, og bøker kan kjøpes også i
supermarkeder.
Det danske kulturministeriet har i februar 2003
satt i gang en toårig kampanje for barn og bøker for å fremme
leselyst og leseglede. Blant tiltakene kan nevnes: Oppbygging av
nettsted for barn og bøker, ordning med husforfattere, barnebokpris
der barn velger prisvinnere, fortellertiltak, høytlesning,
foreldremøter og prosjektet ”Den gode historie”.
Danmark var med i PISA (2000) og
oppnådde der et helt gjennomsnittlig resultat, litt svakere enn
Norge. Danmark har ikke deltatt i PIRLS (2001), og vi har derfor
ingen indikasjoner på hvor godt danske barn på begynnertrinnet
leser.
Sverige
Skolebibliotek er et kommunalt
ansvar og finnes ikke på alle skoler. Det arbeides med å utvikle
kreative språkmiljøer innenfor skolebibliotekene. I stedet for
begrepet kultur, brukes gjerne begreper som
kreative miljøer og
estetiske læreprosesser. Svenske myndigheter er bekymret
for elevers lese- og skriveferdigheter og har igangsatt prosjektet
Läs och skriv. Det skal utvikles nye lesefremmende
metoder, satses på skolebibliotek, stimuleres til forfatterbesøk
m.v. Skolverket har igangsatt prosjektet
Språkrum, et utviklingsprosjekt for skolebibliotekene og
skolens kreative språkmiljø. Prosjekt
Helvetesgapet i Gøteborgregionen er et delprosjekt med
fokus på utvikling av skolebiblioteket som læringsmiljø.
Sverige har deltatt i både PISA
(2000) og PIRLS (2001). I PISA oppnådde Sverige et resultat som var
en del bedre enn det norske. Denne forskjellen mellom landene øker
betydelig i PIRLS, hvor Sverige ligger som nummer en, mens Norge
faller ned på en 26. plass. I PIRLS kan det bety noe at elevene så
tidlig i skolegangen er eldre i Sverige enn i Norge (skolestart ved
syv år Sverige). Fordi Sverige er et av få land hvor elevene ikke
begynner på skolen når de fyller seks år, har Sverige også tatt med
sine 3. klasser i PIRLS. Når man sammenligner elevene i 4. klasse i
Norge med elevene i 3. klasse i Sverige leser fortsatt de svenske
elevene betydelig bedre enn de norske elevene.
Island
Island har godt utbygde
skolebibliotek etter dansk modell i de fleste grunn- og
videregående skoler, og de er bemannet av lærere ved de respektive
skoler. Man benytter seg også av andre bibliotek i området hvor man
har bygget opp service omkring gamle og nye medier.
Utdanningsministeriet har forsøkt å fremme lesing og har i noen år
støttet et prosjekt som kalles Den store opplesningskonkurransen.
Da øver barn i grunnskolene i Island seg i å lese høyt og klart
litterære tekster, dikt, skuespill osv.
Ministeriet arrangerer 16. november
hvert år islandsk språkdag. Da oppmuntres både grunn- og
videregående skoler til å legge vekt på lesing, samt fokusere på
betydningen av det islandske språket.
Island har deltatt i både PISA
(2000) og PIRLS (2001). I PISA lå Island på plassen foran Norge,
men med en forskjell på 2 poeng kan man si at de to landene kom
likt ut. I PIRLS ligger Island fire plasser foran Norge, og en
forskjell på 14 poeng er et signifikant bedre resultat.
Finland
I Finland er det tradisjon for
skolebibliotek, men ingen lovfesting. Både gutter og jenter leser
mange bøker.
Läs och skriv Finland! er et samarbeidsprosjekt mellom
bibliotek og skoler. Bokforlag donerer bøker til skoler. Elever som
leser 42 bøker i løpet av grunnskoletiden, får et lesediplom. Det
første året fikk 10 prosent av elevene diplomet. Interessen er
stigende og i dag oppnår rundt 25 prosent av elevene målet på 42
bøker.
Finland har i likhet med Danmark
deltatt i PISA (2000), men ikke i PIRLS (2001). Vi mangler derfor
sammenligningsgrunnlag når det gjelder begynneropplæringen, men på
slutten av grunnskolen kommer Finland ut med det beste resultatet
av samtlige land i PISA.
Mål
Målet med planen er å
- styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing
- styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av
skolebibliotek
- motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing i
barnehage, skole, hjem og fritid
- øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring,
kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet
og et demokratisk samfunn
- styrke lærernes kompetanse om ny og aktuell barne- og
ungdomslitteratur
- stimulere til formidling av litteratur
Delmål
Elevers lesekompetanse og motivasjon for lesing
- bedre kvaliteten på opplæringens innhold, arbeidsmåter og
læringsstrategier (i den første og andre leseopplæringen).
- intensivere innsatsen for å bedre elevenes leseferdigheter, med
særlig vekt på gutters leseferdigheter.
- utjevne forskjeller mellom elever, klasser og skoler. Innen
2007 skal elevene ha oppnådd målbart bedre lesekompetanse og mer
positiv holdning til lesing.
- stimulere til leseglede hos elevene gjennom hele skoleløpet med
spesiell vekt på å utvikle positive holdninger til lesing hos
gutter.
Skolens kompetanse
- øke lærernes kompetanse på områdene leseopplæring,
læringsstrategier, bruk av skolebibliotek og lesefremmende tiltak.
Innen 2007 skal lærere og skoleledere ha merkbar bedre kompetanse
på disse områdene.
- øke antallet skolebibliotekarer med minst 30 studiepoeng
skolebibliotekkunnskap
- øke kompetansen hos lærere, skoleledere og skoleeiere for
systematisk planlegging, kartlegging, vurdering og oppfølging på
disse områdene.
- øke kompetansen hos lærere og studenter i lærerutdanningen om
sammenhengen mellom leseopplæring, læringsstrategier,
lesestimulering og bruk av skolebibliotek.
- etablere funksjonelle nettverk for samarbeid og spredning av
erfaringer
Samfunnet
- styrke samarbeidet mellom hjem og skole for felles innsats for
leselyst og for å skape forståelse for lesingens betydning for
barns læring.
- øke innsatsen for å stimulere språkutvikling og leselyst
hos barn i førskolealder.
- opprette et nasjonalt senter for leseopplæring og bygge
nettverk mellom aktører regionalt og lokalt.
- igangsette dugnad for felles innsats på tvers av offentlig og
privat sektor, opprette ordning med ”leseravner” og etablere
møteplasser for informasjon, spredning og erfaringsutveksling.
- øke allmennhetens bevissthet om lesingens betydning for
kommunikasjon og samhandling i et flerkulturelt samfunn.