Historisk arkiv

Gi rom for lesing! April 2003

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003—2007 (April 2003)

Tiltaksplanen "Gi rom for lesing" er en femårig innsats og forutsetter prioritering i den videre udsjettplanleggingen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil også videreføre det samarbeidet med Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet som er lagt til grunn for denne planen.

Gi rom for lesing!

Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003–2007

Leselyst

Leseferdighet

Kunnskapsglede

Strategien skal bidra til å

  • styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing
  • styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av skolebibliotek
  • motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing i barnehage, skole, hjem og fritid
  • øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og et demokratisk samfunn
  • styrke lærernes kompetanse om ny og aktuell barne- og ungdomslitteratur
  • stimulere til formidling av litteratur

Forord

Å beherske lesekunsten er grunnleggende for andre fag i skolen. Gode leseferdigheter er avgjørende for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved å lese og fordype seg i bøkenes verden.

En rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser har vist at norske elevers leseferdigheter ikke er på et ønsket nivå. Samtidig er det dokumentert at norske barn og unge leser mindre enn de gjør i land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Særlig er gutters lesing bekymringsfull.

Signalene om svekket kompetanse i leseferdighet og manglende interesse for lesing hos norske elever må tas på alvor.

Ulike aktører må være villige til å ta sin del av ansvaret for innsats og ressurser. Regjeringen prioriterer satsing på lesing. Antallet norsktimer er økt, og lærerutdanningen er forandret. For inneværende budsjettår er det bevilget 20 mill kroner til kompetanseutvikling i bruk av skolebibliotek og stimulering av leselyst. I tillegg vil det komme midler til formidling av litteratur gjennom Den kulturelle skolesekken. For de tre første årene vil dette samlet utgjøre om lag 100 mill. kroner. I tillegg kommer midler til den nye stipendordningen for lærere.

Tiltaksplanen "Gi rom for lesing" er en femårig innsats og forutsetter prioritering i den videre budsjettplanleggingen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil også videreføre det samarbeidet med Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet som er lagt til grunn for denne planen.

Det er også nødvendig at kommuner og fylkeskommuner følger opp og prioriterer det som skal til for å skape en positiv utvikling. Læreutdanningsinstitusjoner, bibliotek, forlag, forfattere og bokhandlere vil alle ha viktige roller i gjennomføringen av tiltakene.

Tiltaksplanen er blitt til gjennom et bredt samarbeid med ulike aktører. Mange fra ulike fagmiljø har deltatt på fagseminar og idédugnad og gitt oss nyttige innspill og idéer i prosessen. Når planen nå skal settes ut i livet, vil jeg oppfordre alle instanser til dugnad og forpliktende samarbeid i en samlet strategi for å stimulere barns og unges leselyst og kunnskapsglede!

Kristin Clemet
Utdannings- og forskningsminister

Oslo 23. april 2003


Innledning

"Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått et såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk."
(Olof Lagerkrantz : Om kunsten å lese og skrive)

”Gi rom for lesing!” er en tiltaksplan for å stimulere elevers leseglede og leseferdigheter og øke kompetansen i bruk av skolebibliotek. De primære målgruppene for planen er lærerutdanningsinstitusjoner og skoleeiere, rektorer, lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og videregående opplæring. Tiltakene må forankres i skolens ledelse og følges opp aktivt av skolens ansatte. Planen er også en invitasjon til fylkes- og folkebibliotek, forlag, forfattere, bokhandlere og andre aktuelle aktører til å bidra til stimulering av leselyst og styrking av leseferdigheter hos barn og unge.

Planen legger vekt på at alle barn og unge skal utvikle leseglede og leseferdigheter utfra egne interesser, forutsetninger og behov fra barnehage til videregående opplæring. Problemer med lesing skal avdekkes tidlig, slik at adekvate og effektive hjelpe- og støttetiltak kan iverksettes.

Foreldrenes betydning for å stimulere egne barns leseinteresser understrekes.

Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet for å fremme elevers opplevelser og erfaringer med ulike kulturelle uttrykk. Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplanen vil det bli bevilget midler fra Kultur- og kirkedepartementet og Den kulturelle skolesekken til litteraturformidling i skolen. Skolens samarbeid med ulike aktører og etablerte tiltak i kultursektoren vil gjennom arbeidet med Den kulturelle skolesekken kunne tilføre undervisningen nye aspekter, innfallsvinkler og metoder. Kultursektorens ressurser vil være viktige for å gjennomføre flere av tiltakene i strategiplanen.

Kompetanseutvikling på tvers av det bibliotekfaglige, det pedagogiske og andre kulturelle fagfelt hos lærere og skolebibliotekarer er sentralt i planen.

Planen gjelder for 2003 til og med 2007 og skal sees i sammenheng med skolepolitikken for øvrig, herunder stortingsmeldingen om kulturformidling i og i tilknytning til skolen, som fremmes våren 2003. Planen er en dynamisk plan og vil være gjenstand for løpende justeringer.Leseglede og lesekompetanse

Leseglede og lesekompetanse

Hvordan stimulere til leseglede?

Å føle glede ved å lese er viktig både for et individs dannelse og utdannelse. Å lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i lesing er godt dokumentert. Å stimulere elevenes leseglede og holde den ved like gjennom skolegangen, er en stor oppgave for foreldre, skoleeiere, lærere, skolebibliotekarer og eksterne fag-, kunst- og kulturmiljøer.

Det har de senere år vært gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser, se vedlegg 1 med oversikt og opplysninger om gjennomførte undersøkelser.

Resultatene fra PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringer er blant de klart minst positive til leseaktiviteter av samtlige deltakende lands elever. I Norge leser 35% av elevene aldri for fornøyelsens skyld, og 35% leser 30 minutter eller mindre hver dag. Det er store kjønnsforskjeller i jentenes favør. Men det er viktig å merke seg at elevene i Norge hevder seg bedre enn gjennomsnittet når oppgavene er knyttet til tekster som enten er spennende eller handler om noe som unge mennesker er opptatt av - med andre ord når innholdet fenger.

Tilgjengelighet og formidling av litteratur

Et viktig element i stimulering av leseglede er tilgjengelighet. Et allsidig utvalg av bøker må være lett tilgjengelig for barn og unge, i første rekke gjennom skolebiblioteket. Ny litteratur må gjøres kjent og presenteres til barn og unge gjennom lærere og bibliotekarer, noe som krever at disse har god kjennskap til feltet. Møte med forfattere har vist seg å være vellykket som formidlingstiltak. Forsøk med å la ungdommene selv formidle til jevnaldrende og yngre har gitt svært gode resultater.

Ungdom må presenteres for og gis tilgang til et vidt spekter av litteratur – ulike skjønnlitterære sjangre, tematisk variert faglitteratur og et teksttilfang som ikke begrenses av snevre oppfatninger om hva litteratur er og bør være. Avislesing kan være en god innfallsvinkel til lesing, en tilnærming som ser ut til å fenge gutter mer enn jenter. For at barn og unge på egne premisser skal få oppleve gleden ved å lese, bør det ikke legges for sterke føringer på hva som kan og ikke kan leses. PIRLS viser blant annet at 58% av guttene leser tegneserier nesten daglig eller daglig, mens bare 12% leser romaner eller fortellinger. Samme undersøkelse viser også at det er mindre forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder lesing av faktatekster enn skjønnlitterære tekster. Elevene bør ha store valgmuligheter, også i forhold til å velge bort litteratur som ikke fenger. Dette gjelder i særlig grad gutter, som i mange tilfeller har liten tålmodighet med litteratur som ikke fanger interessen. For lesesvake og de som nettopp har begynt å lese vil lettlesbøker være et viktig tilbud for å komme i gang med lesing.

Det er nødvendig at foreldre er godt informert om skolens holdninger og arbeid med litteratur og lesestoff for å kunne være aktive medspillere og påvirkere.

Hensynet til gutter

Mange gutter stiller krav til spenning og action, gjerne på de første par sidene av en bok. Noen typer bøker og sjangre oppfyller disse kravene bedre enn andre. Fantasy-bøker, som for eksempel J.R.R.Tolkiens Ringenes Herre, har et bredt nedslagsfelt blant gutter. Det samme gjelder til en viss grad også ulike typer faglitteratur. Leseglede stimuleres gjennom opplevelsen av å bli ”fanget” av en bok. I så måte er det viktig å vurdere hvordan fagbøker, hobbybøker og litterære sjangre som for eksempel fantasy og tegneserier kan få større oppmerksomhet i skolen og som lesestimulerende tiltak. Det må også legges vekt på å formidle ny litteratur og ulike sjangre på en måte som er bedre tilrettelagt for gutter.

Språklige minoriteter

Positive leseopplevelser for minoritetsspråklige elever forutsetter at tekstene de leser er tilpasset deres språkferdigheter. I tillegg er det viktig at bøkene gir plass til det flerkulturelle, at det flerkulturelle mangfoldet utnyttes, og at tekster og bilder gjenspeiler minoritetskulturen på dens egne premisser. Det er avgjørende at teksten gir elever fra minoritetskulturer mulighet til gjenkjennelse. Dette bidrar til positiv identitetsdannelse og trygghet.

Lesing av bøker

Bøker krever tid og en langsom rytme. I konkurranse med internett, film og dataspill der tekstene er beregnet på rask gjennomlesing, taper ofte bøkene kampen om oppmerksomheten. Skolen må derfor legge til rette for at elever får tid til å lese. Samtidig må det gis rom for å dele leseopplevelser med andre. Dette ser ut til å være viktig for at elevene skal ha en positiv holdning til lesing i skoletiden.

Innfallsvinkler til leseglede

Å skrive selv, være forfatter eller journalist er et kjent virkemiddel for å oppleve leseglede. Lydbøker har vist seg å være viktig som inngangsport til egen lesing. Å aktivisere flere sanser hos elevene ved å fortelle, lese høyt, dramatisere, bruke bildemateriale, dans eller musikk og la elevene selv få bruke slike uttrykk i sitt møte med lesingen vil være verdifulle bidrag i arbeidet med å stimulere leseglede. Bruk av film i tilknytning til lesing må nevnes som særlig motiverende.

Hva er lesekompetanse?

Både leseferdigheter og leseglede kan defineres som del av en bredere lesekompetanse.

I PIRLS (9-10 åringer) og PISA (15-åringer) er lesekompetanse et sentralt begrep. Lesing regnes som en grunnleggende ferdighet og et nødvendig utgangspunkt for all annen kompetanse. Begrepet omfatter to hovedkategorier: avkoding og forståelse. Førstnevnte har et teknisk aspekt, sistnevnte dreier seg om å gi den avkodete teksten et fullverdig meningsinnhold.

Definisjonene av lesekompetanse i PIRLS 1The ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers, and for enjoyment. (reading literacy, IEA, PIRLS 2000)<br > og PISA 2The capacity to understand, use, and reflect on written texts, in order to achieve one`s goals, to develop one`s knowledge and potential and to participate in society. (reading literacy, OECD 2000 s 10)<br > legger vekt på generelle ferdigheter som kommunikasjon, fatteevne, fleksibilitet og problemløsning; ferdigheter som utvikles på tvers av pensum og faggrenser, og som man anser som viktigere i det virkelige liv enn ren faktakunnskap.

Lesingens meningsaspekt, forståelsen, er med andre ord avhengig av de erfaringer, kunnskaper og forventninger som leseren møter teksten med i en gitt situasjon. Leseforståelse kan karakteriseres som en aktiv, meningskonstruerende prosess som fører til en oppfatning eller tolkning av teksten. Forståelse er et resultat av en interaksjon mellom leseren, de lesestrategiene som leseren behersker, teksten som leses og den konteksten som lesingen foregår i. Tekstens mening ligger altså ikke i de skrevne ordene, men i de tolkninger og slutningene som leseren gjør.

”Lesekompetanse innebærer dermed at leseren ikke bare avkoder og forstår innholdet, men også er i stand til å bruke skrevne tekster som redskap for egen læring og i sin utvikling som samfunnsborger. Den siste delen av definisjonen uttrykker selve hensikten med det å lese: Å kunne nå mål, utvikle kunnskaper og potensiale og delta i samfunnet. Her er det meningen å fange opp hele spekteret av situasjoner der lesing spiller en rolle: på jobb og skole, i private og offentlige sammenhenger. Et overordnet mål vil være livslang læring og en aktiv deltakelse i samfunnet, både politisk, sosialt og kulturelt. Dette skal også innebære evne til kritisk tenkning, samhandling med andre og utvikling av egne evner og anlegg.” 3Acta Didactica 4/2001, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling: ”Godt rustet for framtida?”

Lesekompetanse som kulturell kompetanse

Barns og unges oppvekst i samfunnet i dag er preget av utviklingstrekk som lett tilgang til et enormt tilfang av informasjon, rask teknologisk utvikling, et flerkulturelt samfunnsbilde, en tiltagende estetisering av hverdagen og flytende kulturelle referanserammer. Å manøvrere i et slikt landskap krever et sett av kompletterende kompetanser. På den ene siden kompetanse i språk og tekst, på den andre siden kompetanse knyttet til kontekst. Språk og symboler er kulturelt betingete fenomener som på ulike nivåer og områder virker i relasjon til hverandre og til et globalt, nasjonalt og lokalt samfunn. Å kunne ”lese” disse ulike kontekstene fordrer ikke bare en lesekompetanse, men også en utvidet kulturell kompetanse.

Å utvikle kulturell kompetanse hos barn og unge er nært knyttet til utviklingen av lesekompetanse. Språklig kompetanse, kommunikative evner, kunnskap om symbolbehandling og bred estetisk erfaring er bare noen eksempler på kompetanser innenfor en utvidet kulturforståelse. Både i arbeidsmarkedet og samfunnet generelt blir tekst, lyd, bilde, design, interaktivitet og informasjonsteknologi stadig mer integrerte og gjensidig forsterkende komponenter. Informasjon flyter og krysser virtuelle og reelle grenser. Nye kulturelle fellesskap oppstår lokalt, nasjonalt, globalt og på internett. Kulturell kompetanse er allerede og vil i økende grad bli en nødvendig kompetanse for den enkelte og en etterspurt kompetanse i arbeidslivet, både i det private næringsliv og i offentlig sektor og forvaltning.

Internasjonalt er begrepet informasjonskompetanse [information literacy] blitt brukt for å illustrere behovet for en fjerde basiskompetanse ved siden av lesing, skriving og regning. Å innhente informasjon fra et vidt tilfang av kilder krever kompetanse i valg, vurdering, tolkning og kritisk analyse. Å bearbeide informasjonen til egen kunnskap er en del av denne kompetansen. Unge mennesker får en stadig større tilgang til tekstbasert informasjon, ikke minst fra internett, der kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler. Da blir det desto viktigere å kunne foreta en kritisk vurdering av de tekstene man møter.

Lesekompetanse og informasjonskompetanse er meget viktige komponenter for å kunne tilegne seg kulturell kompetanse - både på litteraturområdet og på tilgrensende områder som film og teater.

3. Situasjonsbeskrivelse

Leseferdigheter

Mestring er en grunnleggende forutsetning for utvikling av kompetanse og opplevelse av

glede ved all kunnskapstilegnelse. Mestring av grunnleggende leseferdigheter krever spesiell innsats når det gjelder svake elever, elever fra språklige minoriteter og elever med samisk som førstespråk.

Det er store forskjeller i læringsresultater blant elevene i norsk grunnskole. Resultatene varierer etter elevenes kjønn og hjemmebakgrunn. Både PISA-undersøkelsen og de norske resultatene fra PIRLS-undersøkelsen 2001 viser at en relativt stor andel av de norske elevene ikke har gode nok leseferdigheter. PISA- og PIRLS-undersøkelsene viser også at norske elever er svake med hensyn til læringsstrategier.

De nasjonale kartleggingsundersøkelsene på andre, tredje og syvende trinn som

Senter for leseforskning gjennomfører, avdekker at en stor andel av elevene skårer under ”kritisk grense”. Bortimot ¼ av elevene i norsk grunnskole trengte ekstra oppfølging i lesing i 2000. Resultatene fra de nasjonale undersøkelsene i 2002 viser en svak forbedring hos elevene på andre og tredje klassetrinn.

Jentene oppnår nå bedre læringsresultater enn guttene gjennom hele grunnskolen. Dette bekreftes av de norske kartleggingsundersøkelsene, PISA-undersøkelsen og de norske resultatene fra PIRLS. Læringssenterets karakterstatistikk for avgangselevene fra grunnskolen i 2002 viser dessuten at jentene oppnår bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving. Det samme er tilfellet i videregående opplæring.

Elever fra språklige minoriteter har svakere lesekompetanse enn gjennomsnittet. Det er imidlertid stor spredning i denne gruppen.

PISA-undersøkelsen avdekker at det er stor spredning mellom elever på samme skole, men små forskjeller mellom skoler. PIRLS-undersøkelsen avdekker store forskjeller både innenfor og mellom klasser. I klasser med høyt gjennomsnitt er det liten spredning i elevenes prestasjoner, mens i klasser med lavt gjennomsnitt er det stor spredning. PIRLS viser også at det er klart høyere aktivitet når det gjelder arbeid med forskjellige former for lese- og lærestrategier i klasser med høyt gjennomsnitt. Rent generelt synes det som om aktivitet i forhold til etterarbeid etter lesing er høyere i klasser med gode leseresultater.

Språkstimulering i førskolealder

Språkstimulering og forebygging før skolealder og i begynneropplæringen er viktig for evne til mestring, utvikling av lesekompetanse, forebygging av lesevansker og for ulike læringsprosesser gjennom hele opplæringsløpet. Begrepstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder har positiv påvirkning på videre utvikling av barns leseferdigheter. Ikke minst er dette viktig for barn fra språklige minoriteter. Det er behov for at personale i barnehage og helsestasjoner har verktøy for å avdekke og forebygge språkvansker, og at de har kompetanse til å benytte slike hjelpemidler.

Samarbeid mellom hjem, barnehage og skole

Foreldrene er viktige for barns læring. Dette gjelder også utviklingen av barnas lesekompetanse og læringsstrategier. Hjelp, støtte og oppmuntring fra hjemmet gir økt skolemotivasjon og trivsel. Foreldrenes interesse og innsats gir elevene positive holdninger til skolen, noe som igjen gir større utbytte av undervisningen. Derfor er det nødvendig å styrke hjem-skolesamarbeidet, også ved at foreldre får kunnskap om den viktige rollen de har for å gi barna gode lesevaner og for å opprettholde gleden ved å lese.

Positiv foreldremedvirkning er avhengig av at foreldre har innsikt i hva som har betydning for utvikling av lesekompetanse og motivasjon for å lese. En felles satsing på styrking av elevenes lesekompetanse krever god kommunikasjon og faste møteplasser med alle foreldre og anerkjennelse av foreldres kulturelle kompetanse. Skolen må også anerkjenne foreldrenes betydning for sine egne barns læring.

Forebygging, reparasjon og mestring

For de svakeste elevene er det nødvendig med en systematisk og planmessig innsats for å forebygge og avdekke lesevansker. Kartleggingsmateriellet i leseferdighet er viktig som grunnlag for å sette inn tiltak overfor enkeltelever som ikke har funksjonell leseferdighet. Materiellet er et viktig hjelpemiddel i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid.

En god leseopplæring er en forutsetning for at elevene oppnår en mestring som kan gjøre lesing til en ferdighet som de både kan ha glede og nytte av. Den norske lærerutdanningen har hittil ikke i tilstrekkelig grad sikret at alle lærere har gode nok kunnskaper om leseopplæring. Dette gjelder både i forhold til begynneropplæringen i lesing og i forhold til den videre leseopplæringen.

Målet er at alle lærere som har ansvar for begynneropplæringen, har grunnleggende kunnskap om språkstimulering, utvikling av leseferdigheter, lesestrategier og leseforståelse, bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell og oppfølging av enkeltelever.

Videre er det et mål at alle lærere i grunnopplæringen har kunnskap om utvikling av kompetanser - kunnskaper, ferdigheter og læringsstrategier - gjennom hele opplæringsløpet.

Skolebiblioteket

I skolebiblioteket ligger det et stort potensiale for å fremme lese- og informasjonskompetanse hos elevene. Skolebiblioteket er både en kunnskapsarena der ulike typer informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og opplevelse står sentralt. I praksis er disse funksjoner ofte vevd sammen, eller de utfyller hverandre. Viktige samarbeidsparter er folke- og fylkesbibliotekene.

Skolenn

Skolebiblioteket er en annerledes kultur- og kunnskapsarena enn klasserommet. Dette gir muligheter for å skape nye møter mellom elever, lærere, ledelse og skolebibliotekar på tvers av klassetrinn og profesjoner og for å legge til rette for møter med utøvende kunstnere som bl. a. forfattere. Her er det en naturlig og viktig sammenheng med Den kulturelle skolesekken.

Ved siden av å være et sted for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert og aktuelt tilfang av tekster både i trykt og elektronisk form, og det vil kunne gi individuell veiledning.

Opplæringsloven § 9-2, andre ledd pålegger ikke lenger skolene å ha skolebibliotek. Her står det:

”Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. ”

Forskrift til opplæringsloven § 21 presiserer at skolene skal ha skolebibliotek dersom ikke tilgangen til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre bibliotek.

Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Tilgang til skolebibliotek

PIRLS (2001) viser betydningen av at det finnes bøker i elevenes nærmiljø. Antall bøker i hjemmet og elevenes egen lesing og foreldrenes lesing inngår som viktige faktorer som assosieres med gode leseferdigheter. Å gi lett tilgang til bøker blir derfor et viktig tiltak.

I 1997 foretok Nasjonalt læremiddelsenter en omfattende undersøkelse om tilstanden i skolebibliotekene i grunnskolen. Denne kartleggingen avdekket at elevene i 98 % av alle grunnskoler hadde tilgang til skolebibliotek. 13 % av elevene benyttet et kombinasjons-bibliotek (felles skole- og folkebibliotek), som først og fremst var en løsning for små skoler. Grunnskoleloven påla den gangen alle skoler å ha skolebibliotek. I PIRLS (2001) oppgir 97 % av skolene som deltok, at de har skolebibliotek eller tilgang til annet bibliotek. Den årlige skolebibliotekstatistikken fra 2001 viser at 424 av landets ca 520 videregående skoler har skolebibliotek. (Statistikk for 2002 foreligger ikke foreløpig.)

I 1997 var biblioteket åpent hele dagen ved to tredeler av grunnskolene. Skolene hadde i snitt satt av 3,5 t/u til den bibliotekansvarlige. Statistikken for 2001 viser en økning til 5,48 t/u.

Litteratur, medier og utlån

Et rikt utvalg litteratur og medier er basisen i et godt skolebibliotek. Å bygge opp et slikt tilbud og gjøre det tilgjengelig for elevene gjennom åpningstider, veiledning og formidling er en viktig oppgave for skoler og kommuner. Statistikk viser at det er stor forskjell på tilbudet til elevene når det gjelder antall bøker og tidsskrifter som er tilgjengelige for elevene. Bokbestanden i skolebibliotekene i grunnskolen i 2001 er i gjennomsnitt 15,63 pr elev fordelt på ca 63 % skjønn- og 37 % faglitteratur. Ved to tredeler av skolene er biblioteket åpent hele dagen.

Utlån er en viktig indikator på aktiviteten i skolebibliotekene. Her er det store fylkesvise variasjoner i utlån pr elev, fra 4,7 i Nord-Trøndelag til 14,4 i Vest-Agder. Gjennomsnittet er på 8,6. Utlånet har totalt sunket med 5,5 %. Utlånstallene er imidlertid begrenset til registrerte utlån. Utlån og bruk av bøker i løpet av skoledagen blir de fleste steder ikke registrert og kommer dermed ikke med i statistikken.

Tidsressurs

Tidsressursen for skolebibliotekarbeid på 5,48 timer i uken i grunnskolen tilsier at mange skoleelever har liten tilgang til skolebiblioteket, og at kvaliteten på tilbudet mange steder er lav. Skoler må selv prioritere timer til skolebibliotek av tildelt ressursramme. Tidsressursen kan derfor bli en usikker faktor som varierer fra år til år selv i kommuner som satser aktivt på skolebibliotekutvikling. I videregående opplæring har elevene et langt bedre tilbud, skolebibliotekene er godt bemannet, og biblioteket har større ressurser til samlingene. I all satsing på skolebibliotek ser det ut til at rektors holdninger er avgjørende for et vellykket resultat.

Kompetanse

Kartleggingen i 1997 avdekket stor mangel på kompetanse hos skolebibliotekansvarlige. De fleste skolebibliotek i grunnskolen betjenes av lærere uten relevant etterutdanning eller av helt ufaglært arbeidskraft. De fleste videregående skoler har fagutdannete bibliotekarer (uten pedagogisk kompetanse).

Norsk skolebibliotekforskning (Rafste 2001) viser at lærernes holdninger og kompetanse er avgjørende for elevenes bruk av skolebiblioteket.

IKT i skolebiblioteket

I 2001 hadde 40 % av skolebibliotekene i grunnskolen og 87 % av videregående skoler innført elektronisk katalog. Elevers og læreres muligheter til å orientere seg i skolens samlinger utvides dersom katalogene også er tilgjengelige på internett. I noen kommuner er det katalogsamarbeid mellom skole- og folkebibliotekene, noe som effektiviserer rutinene i skolebibliotekene betraktelig.

Utvikling

Kartleggingen i 1997 viste at omfang og kvalitet på samlinger, tjenester og lokaler varierte sterkt mellom skoler og mellom kommuner. Ved ca. 40 % av skolene ble skolebibliotekene også brukt som ordinære klasserom. Lokalenes størrelse og plassering så ut til å være en viktig faktor for skolens bruk av skolebiblioteket. Stimulering av leseglede og fritidslesningen ble sett på som viktige oppgaver i skolebibliotekene, især i barneskolene. Behovet for å utvikle denne delen av skolebibliotekets virksomhet var sterkest ved de små skolene (41 % mot 5 % av de største skolene). Å utvikle skolebibliotekene som informasjonssentre for elevene var det viktigste området for 80 % av alle skolene.

Skolebibliotek har vært et satsingsfelt i flere kommuner. Et eksempel er Oslo kommune som gjennom tre år har satset bl a på økt tidsressurs til bemanning og kompetanseheving av skolebibliotekarene og på utstrakt samarbeid med Deichmanske bibliotek. Et annet eksempel er Troms fylke som har laget felles handlingsplan for skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring, og som er i startfasen med å gjennomføre denne.

Folke- og fylkesbibliotek

Folke- og fylkesbibliotek er viktige samarbeidspartnere for skolene. Det er en utfordring å få til et organisert samarbeid mellom skole- og folkebibliotek, et tiltak som skal sikre bedre ressursutnytting og struktur i arbeidet for barn og unge. Stikkord for et slikt samarbeid er felles elektronisk katalog, veiledning i bokvalg, formidling av litteratur, forfattermøter, utnyttelse av boksamlingen og kompetanseheving av personale.

Elevene bør i skoletiden få anledning til å besøke og gjøre seg kjent med folkebiblioteket. Folkebiblioteket er et viktig senter for kunnskapskilder, barne- og ungdomslitteratur og formidling av leselyst i lokalsamfunnet.

Statistikk og utvalgsundersøkelser

Selv om skolebibliotekene er lagt inn under opplæringsloven, har kultursektoren gjennom ABM-utvikling 4ABM-utvikling (arkiv, bibliotek, museum) er en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten. ABM-utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan og skal arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene. ansvar for å innhente årlig statistikk om skolebibliotek som ledd i den nasjonale bibliotekstatistikken. Et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet våren 2002 har vurdert skolebibliotekstatistikken og bl a foreslått å vurdere overføring til skolestatistikk (SSB) for å gjøre det enklere å finne sammenhenger med andre relevante faktorer i skolen, og for at skolebibliotekstatistikken lettere skal kunne brukes som verktøy i skolesektoren. I tillegg foreslår rapporten at det foretas utvalgsundersøkelser hvert annet år for å fange opp den pedagogiske virksomheten i skolebibliotekene og sammenhengen mellom skolebibliotek og f eks leseferdigheter hos elevene.

Kompetanse i skolen

Det er økende krav til leseferdigheter i alle fag opp gjennom opplæringsløpet. Alle lærere på alle trinn har et ansvar for at elevene utvikler lesekompetanse.

Noe av det viktigste i arbeidet for å bedre elevenes leseferdigheter er å tilby kompetanseutvikling og veiledning til skoleledere, lærere og førskolelærere. Det er behov for at lærerne tilegner seg mer kunnskap om lesestrategier. Dette gjelder også for "den andre leseopplæringen". Kompetanse i grunnleggende lese- og skriveopplæring og bruk av kartleggings- og diagnostiseringsmateriell for å avdekke lesevansker, må bygges og videreutvikles på en systematisk måte. Samtidig er det nødvendig at lærere har kompetanse til å iverksette differensierte tiltak på dette området. Slike tiltak vil være rimelige svar på det PIRLS (2001) viser: behov for mer aktiv og systematisk bruk av lese- og lærestrategier i leseopplæringen.

Lærere må ha kjennskap til og kunne ta i bruk ulike læremidler til hjelp i undervisningen. I Læringssenterets arbeid med særskilt tilrettelagte læremidler er lese- og skrivevansker et prioritert område. For mange lesesvake elever kan ulike elektroniske programmer eller kombinasjonen av lydbok og trykt bok være nyttig i leseopplæringen. For elever fra språklige minoriteter kan materiell utviklet i NORDLEXIN-N prosjektet gi bedret tilgang til viktige hjelpemidler.

Lærere bruker skolebiblioteket i liten grad som ledd i opplæringen. Mye tyder på at lærerne ikke kjenner godt nok til nyere og variert litteratur for barn og unge. Opplæring i bruk av skolebibliotek er lagt til norskfaget i læreplanen. I rammeplanen for den nye allmennlærerutdanningen skal alle studenter tilbys et obligatorisk kurs med tittelen "Biblioteket som læringsarena".

I skolen er det nødvendig å øke kompetansen innenfor bruk av skolebibliotek, leseopplæring og arbeid med lesefremmende tiltak. Slik kompetanse blir tradisjonelt utformet som separate tiltak for spesielle grupper. Disse tilbudene er det behov for å bygge videre på, forsterke og øke utbredelsen av. Men samtidig er det behov for et nytt og integrert tilbud der leseferdigheter, lesestimulering og bruk av skolebibliotek inngår som komponenter i en felles enhet.

Innenfor skolebibliotek er det behov for kompetanseheving på ulike områder. Skolens samlede personale har behov for kompetanse i å bruke skolebiblioteket aktivt i opplæringen og for å legge til rette for elevenes bruk av skolebiblioteket. Skolebibliotekaren har behov for spesialkompetanse i skolebibliotekkunnskap. Det bør vurderes hvordan ansatte i folkebibliotek og andre fagmiljøer kan trekkes inn i kompetanseheving på dette området.

Eksisterende tiltak

Universiteter og høgskoler har på oppdrag fra departementet utviklet fleksible og praksisnære etter- og videreutdanningstilbud i norsk med vekt på opplæring i lesing og skriving og bruk av IKT i faget. Tilbudene retter seg mot lærere som arbeider i skolen og gis studieåret 2003-2004 ved flere lærerutdanningsinstitusjoner.

Vi har i dag bedre oversikt enn noen gang tidligere over leseferdigheter og læringsresultatene i norsk skole ut fra forskning og statistikk både på barne- og ungdomstrinnet.

Et mangfold av tiltak er allerede iverksatt, både nasjonalt og lokalt (se vedlegg). Det er viktig at eksisterende tiltak gjøres kjent og sees i sammenheng, både med de nye tiltak som presenteres i denne planen og i forhold til det arbeid som gjøres kommunalt og ved hver enkelt barnehage og skole. Styrking og videreføring/oppfølging av enkelttiltak presenteres i kapittel 5.

Andre land

Danmark

Utdanningsmyndighetene i Danmark ser det som viktig å prioritere barns kreative kompetanse. Danmark har godt utbygde skolebibliotek, såkalte pedagogiske servicesentra, der både nye og gamle medier er samlet, hjemlet i skolelovgivningen. Servicesentrene er bemannet av lærere og brukes aktivt i skolehverdagen. Det er nettverksvirksomhet for å styrke den didaktiske kompetansen i bruk av skolebibliotekene. Bokhandlermonopolet er opphevet, og bøker kan kjøpes også i supermarkeder.

Det danske kulturministeriet har i februar 2003 satt i gang en toårig kampanje for barn og bøker for å fremme leselyst og leseglede. Blant tiltakene kan nevnes: Oppbygging av nettsted for barn og bøker, ordning med husforfattere, barnebokpris der barn velger prisvinnere, fortellertiltak, høytlesning, foreldremøter og prosjektet ”Den gode historie”.

Danmark var med i PISA (2000) og oppnådde der et helt gjennomsnittlig resultat, litt svakere enn Norge. Danmark har ikke deltatt i PIRLS (2001), og vi har derfor ingen indikasjoner på hvor godt danske barn på begynnertrinnet leser.

Sverige

Skolebibliotek er et kommunalt ansvar og finnes ikke på alle skoler. Det arbeides med å utvikle kreative språkmiljøer innenfor skolebibliotekene. I stedet for begrepet kultur, brukes gjerne begreper som kreative miljøer og estetiske læreprosesser. Svenske myndigheter er bekymret for elevers lese- og skriveferdigheter og har igangsatt prosjektet Läs och skriv. Det skal utvikles nye lesefremmende metoder, satses på skolebibliotek, stimuleres til forfatterbesøk m.v. Skolverket har igangsatt prosjektet Språkrum, et utviklingsprosjekt for skolebibliotekene og skolens kreative språkmiljø. Prosjekt Helvetesgapet i Gøteborgregionen er et delprosjekt med fokus på utvikling av skolebiblioteket som læringsmiljø.

Sverige har deltatt i både PISA (2000) og PIRLS (2001). I PISA oppnådde Sverige et resultat som var en del bedre enn det norske. Denne forskjellen mellom landene øker betydelig i PIRLS, hvor Sverige ligger som nummer en, mens Norge faller ned på en 26. plass. I PIRLS kan det bety noe at elevene så tidlig i skolegangen er eldre i Sverige enn i Norge (skolestart ved syv år Sverige). Fordi Sverige er et av få land hvor elevene ikke begynner på skolen når de fyller seks år, har Sverige også tatt med sine 3. klasser i PIRLS. Når man sammenligner elevene i 4. klasse i Norge med elevene i 3. klasse i Sverige leser fortsatt de svenske elevene betydelig bedre enn de norske elevene.

Island

Island har godt utbygde skolebibliotek etter dansk modell i de fleste grunn- og videregående skoler, og de er bemannet av lærere ved de respektive skoler. Man benytter seg også av andre bibliotek i området hvor man har bygget opp service omkring gamle og nye medier. Utdanningsministeriet har forsøkt å fremme lesing og har i noen år støttet et prosjekt som kalles Den store opplesningskonkurransen. Da øver barn i grunnskolene i Island seg i å lese høyt og klart litterære tekster, dikt, skuespill osv.

Ministeriet arrangerer 16. november hvert år islandsk språkdag. Da oppmuntres både grunn- og videregående skoler til å legge vekt på lesing, samt fokusere på betydningen av det islandske språket.

Island har deltatt i både PISA (2000) og PIRLS (2001). I PISA lå Island på plassen foran Norge, men med en forskjell på 2 poeng kan man si at de to landene kom likt ut. I PIRLS ligger Island fire plasser foran Norge, og en forskjell på 14 poeng er et signifikant bedre resultat.

Finland

I Finland er det tradisjon for skolebibliotek, men ingen lovfesting. Både gutter og jenter leser mange bøker. Läs och skriv Finland! er et samarbeidsprosjekt mellom bibliotek og skoler. Bokforlag donerer bøker til skoler. Elever som leser 42 bøker i løpet av grunnskoletiden, får et lesediplom. Det første året fikk 10 prosent av elevene diplomet. Interessen er stigende og i dag oppnår rundt 25 prosent av elevene målet på 42 bøker.

Finland har i likhet med Danmark deltatt i PISA (2000), men ikke i PIRLS (2001). Vi mangler derfor sammenligningsgrunnlag når det gjelder begynneropplæringen, men på slutten av grunnskolen kommer Finland ut med det beste resultatet av samtlige land i PISA.

Mål

Målet med planen er å

  • styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing
  • styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av skolebibliotek
  • motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing i barnehage, skole, hjem og fritid
  • øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og et demokratisk samfunn
  • styrke lærernes kompetanse om ny og aktuell barne- og ungdomslitteratur
  • stimulere til formidling av litteratur

Delmål

Elevers lesekompetanse og motivasjon for lesing

  • bedre kvaliteten på opplæringens innhold, arbeidsmåter og læringsstrategier (i den første og andre leseopplæringen).
  • intensivere innsatsen for å bedre elevenes leseferdigheter, med særlig vekt på gutters leseferdigheter.
  • utjevne forskjeller mellom elever, klasser og skoler. Innen 2007 skal elevene ha oppnådd målbart bedre lesekompetanse og mer positiv holdning til lesing.
  • stimulere til leseglede hos elevene gjennom hele skoleløpet med spesiell vekt på å utvikle positive holdninger til lesing hos gutter.

Skolens kompetanse

  • øke lærernes kompetanse på områdene leseopplæring, læringsstrategier, bruk av skolebibliotek og lesefremmende tiltak. Innen 2007 skal lærere og skoleledere ha merkbar bedre kompetanse på disse områdene.
  • øke antallet skolebibliotekarer med minst 30 studiepoeng skolebibliotekkunnskap
  • øke kompetansen hos lærere, skoleledere og skoleeiere for systematisk planlegging, kartlegging, vurdering og oppfølging på disse områdene.
  • øke kompetansen hos lærere og studenter i lærerutdanningen om sammenhengen mellom leseopplæring, læringsstrategier, lesestimulering og bruk av skolebibliotek.
  • etablere funksjonelle nettverk for samarbeid og spredning av erfaringer

Samfunnet

  • styrke samarbeidet mellom hjem og skole for felles innsats for leselyst og for å skape forståelse for lesingens betydning for barns læring.
  • øke innsatsen for å stimulere språkutvikling og leselyst hos barn i førskolealder.
  • opprette et nasjonalt senter for leseopplæring og bygge nettverk mellom aktører regionalt og lokalt.
  • igangsette dugnad for felles innsats på tvers av offentlig og privat sektor, opprette ordning med ”leseravner” og etablere møteplasser for informasjon, spredning og erfaringsutveksling.
  • øke allmennhetens bevissthet om lesingens betydning for kommunikasjon og samhandling i et flerkulturelt samfunn.

Tiltak

Tiltakene i denne planen skal bidra til å møte en rekke utfordringer som skolene står overfor. Elevene må:

  • få systematisk opplæring i lesing og lesestrategier gjennom hele skoleløpet
  • få hjelp og oppfølging med problemer
  • få tilgang til allsidig, aktuelt og interessevekkende lesestoff
  • få tilgang til skolebibliotek
  • få kjennskap til litteratur på måter som stimulerer leselysten
  • tilegne seg gode lesevaner og lesestrategier
  • motiveres til å utvide sine leseopplevelser og leseinteresser
  • arbeide med lese- og infomasjonskompetanse gjennom ulike innfallsvinkler
  • delta i bokvalg, aktiviteter og bli bevisst sin egen leseprosess

Foreldrene må delta i arbeidet med lesestimulering fra førskolealder. Det er en utfordring for barnehager at barn i førskolealder får gode leseopplevelser og blir fulgt opp når det gjelder tidlig språkstimulering.

Tiltakene er ordnet etter de sentrale områdene som er beskrevet i planen. Tiltak for å kartlegge og forske på disse områdene og for å følge opp og evaluere tiltakene i planen er lagt inn under overskriften Kvalitetsikring

Tiltak for å øke elevers motivasjon og lesekompetanse

Tiltakene skal bidra til å øke elevers leselyst, leseferdigheter og kunnskapsglede. Skoleeierne og skolene utfordres til systematisk og planmessig innsats på alle trinn i opplæringsløpet. Tiltak for den enkelte skole er kombinert med informasjon om tilbud i regi av ulike fagmiljøer.

For å bli en god leser trengs systematisk ferdighetstrening. Det må skapes et miljø i skolen som utvikler gode leserutiner og legger til rette for tid og rom for lesing.

1. Leserutiner

Handling

Alle som har ansvar for elevenes læring, oppfordres til å vurdere og forbedre sine rutiner for lesing og leseopplæring. Mange kommuner, skoler og lærere har gode rutiner som gir resultater. Det skal legges til rette for at de som har dokumentert gode resultater, kan dele sine ideer og erfaringer med andre. Det kan for eksempel settes av et kvarter hver dag til lesing av bøker, aviser eller på internett.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/skoleiere/skoleledere

Tidsramme: Fortløpende

2. Leselyst

Handling

Det er viktig å stimulere til leseglede - særlig hos gutter i 13-16-årsalderen - ved å utvikle lesefremmende tiltak. Skolene skal oppfordres til å sette av tid i skolen hver dag til lesing uten at det legges føringer på hva som leses eller hvordan.

Forfattermøter, skriveverksted, dramatiseringer og fortelleropplevelser kan fungere som ekstra stimulans i skolens arbeid. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken vil øke mulighetene for å realisere slike tilbud.

Skoleiere må legge til rette for at skolene kan utvikle gode skolebibliotek. Et skolebibliotek som er åpent i skoletiden, har en bred og spennende bokstamme, et rikt tilfang av annet materiell og kompetent skolebibliotekar, vil være et sentralt virkemiddel i arbeidet for å styrke elevenes leselyst og leseferdigheter.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/skoleiere/skoleledere

Tidsramme: Fortløpende

3. Eleven som leseforsker

Handling

Elevene skal stimuleres til å ”forske” på egen lesepraksis. Med utgangspunkt i egne ferdigheter og egen utvikling kan elevene finne fram til hva som skaper leseglede og hvordan praksis bør være. Hva virker? Hvordan henger tingene sammen?

Ekstern forskning kan følge elevforskerne, slik at elevenes egen forskning kan bygges inn i følgeforskningen for tiltakene i denne planen.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/forskningsinstans/ungdomsskoler

Tidsramme 2004-2007

4. Skolens plan for lesing på alle trinn

Handling

Alle skoler skal lage en plan for leseopplæring og lesing for alle årstrinn. Systematisk planlegging og oppfølging av leseopplæringen gjennomføres. Samarbeid mellom kolleger, kollegaveiledning og nettverkssamarbeid mellom skoler er aktuelle arbeidsmåter for å kunne spre eksisterende kompetanse og utvikle kompetanse hos flere lærere.

Utøver/ansvarlig: Skoleeier/skole/lærere

Tidsramme: Fortløpende

5. Leseformidlingsprosjekter nasjonalt og lokalt

Handling

Gjennom arbeid med Den kulturelle skolesekken over hele landet åpnes det for et utvidet samarbeid mellom skolen og kultursektoren på alle felt, blant annet på områdene litteraturformidling og stimulering til leseglede. Skolene oppfordres til å se tilbudene og mulighetene for deltakelse som en integrert del av opplæringen.

Gjennom en rekke lokale prosjekter av ulik art blir det utviklet kunnskap og erfaringer som kan overføres til andre. Det skal legges til rette for å koordinere og videreformidle kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget fra prosjekter som Troll i ord, Inn i teksten, Aksjon tXt., Unge formidler for yngre, Fortellerverksted og andre prosjekter, se vedlegg.

Utøver/ansvarlig: Nasjonalt senter for leseopplæring/Læringssenteret /ABM-utvikling

Tidsramme: 2003-2005

6. Nettsted om lesing

Handling

Utvikling av et nettsted som ivaretar alle relevante målgrupper og områder. Det innebærer at eksisterende nettressurser som Skolebibliotek, Lese- og skriveopplæring på Skolenettet, Ressursbanken og SAMTAK samordnes til en felles nettjeneste om lesing.

Initiere samordning mellom ulike nettsteder som har til formål å veilede barn, unge, formidlere, foreldre og lærere om nyere litteratur for barn og ungdom og for tilrettelagt faglitteratur for ulike elevgrupper. Informasjons- og profileringsarbeid mot ungdom er sentralt.

Utøver/ansvarlig Læringssenteret

Tidsramme: 2003-2004

7. Puggandplay

Handling

NRK og Høgskolen i Hedmark samarbeider om programmet Puggandplay som sendes på TV etter skoletid, og det er også opprettet et nettsted. Fra høsten 2003 vil dette programmet gi tilbud med varierte innslag om ulike typer litteratur som kan stimulere leselyst hos barn og unge.

Utøver/ansvarlig : Høgskolen i Hedmark/NRK

Tidsramme: 2003- 2007

8. Litteraturformidling som tilbud i kulturskolene

Handling

Det skal legges til rette for samarbeid om litteratur og litteraturformidling som tilbud i kulturskolene. Det kan dreie seg om forfattermøter, skrive- og fortellerverksteder, dramatisering og andre kunstuttrykk i forbindelse med tekster. Unge kan få tilbud om å bli litteraturformidlere.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Kulturskolerådet

Tidsramme: 2004 - 2007

9. Verdens bokdag

Handling:
Samarbeide med Den norske bokhandlerforening og andre om markeringen av Verdens bokdag som nasjonal lese- og bokdag, blant annet ved å involvere skolene i større grad med helt konkrete lesetiltak. Det skal tas sikte på å utvikle Verdens bokdag til å bli en stor markering av boken og av leselyst.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Den norske Bokhandlerforening/ Foreningen!les/ bokbransjeorganisasjonene

Tidsramme: Løpende

10. Litteratur og litteraturkunnskap

Handling

Alle elevgrupper bør bli kjent med litteratur i ulike sjangre. Lærernes og førskolelærernes kunnskap om nyere litteratur for barn og unge vil være en avgjørende faktor.

Elever skal dra bedre nytte av tilbudene fra Innkjøpsordningene. Produksjon av faglitteratur for barn og unge må stimuleres.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Skoleeier/Norsk kulturråd/ABM-utvikling

Tidsramme: Løpende

11. Læreplaner

Handling

Læreplanene vil bli gjennomgått med tanke på hvordan de kan fornyes for å gi bedre rom for lesing og lesefremmende tiltak, og hvordan norskfaget kan legge mer vekt på å fremme leseglede. Det vil være aktuelt å se på forholdet mellom klassisk litteratur og nyere litteratur i ulike sjangere. Læreplanene skal gi lærerne større handlefrihet og større ansvar for å velge ut litteratur som appellerer til dagens barn og unge. Integrert bruk av skolebibliotek og progresjon i leseopplæringen med klare læringsmål for de ulike trinnene skal tydeliggjøres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling som avgis i juni 2003.

Utøver/ansvarlig: UFD/Læringssenteret

Tidsramme: 2004 - 2005

12.Stimulere til systematisk bruk av pedagogiske verktøy

Handling

Videreutvikle systematisk bruk av eksisterende kartleggingsmateriell i leseferdighet for å avdekke og avhjelpe lesevansker. Materiellet ses som et viktig supplement til de nye nasjonale prøvene som er under utarbeidelse. Kartleggingsmateriellet skal være et viktig hjelpemiddel i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid.

Særskilt tilrettelagte hjelpemidler må videreutvikles og tas i bruk for elever med lesevansker.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/spesialpedagogiske kompetansentre/skoleeiere/skoleledere

Tidsramme: Løpende

Tiltak for å øke bruken av skolebibliotek

13. Øke skolenes kompetanse i bruk av skolebibliotek

Handling

Bidra til at skoler utvikler kompetanse i å bruke skolebibliotek som en integrert del av den pedagogiske virksomheten i skolen. Tiltaket skal være integrert i skolenes planer og omfatte hele skolens personale. Se tiltak 4.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/skoleeier

Tidsramme: 2003-2007

14. Øke samarbeidet mellom skolebibliotek og folke- og fylkesbibliotek

Handling

Stimulere skoler og skoleeiere til å følge opp lovhjemlet samarbeid med folke- eller fylkesbibliotek for bedre utnyttelse av kommunale ressurser og kompetanse. Viktige områder i samarbeidet er: katalogsamarbeid, samlinger av bøker og media, presentasjon og formidling av litteratur, lesefremmende tiltak, informasjonskompetanse og søk etter kilder på internett. Dette arbeidet må ses i sammenheng med Den kulturelle skolesekken.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/ABM-utvikling

Tidsramme: 2003-2007

15. Elektronisk katalog og elevtilpassede søkemoduler

Handling

Bidra til at elevene kan søke elektronisk eller over internett i skolenes og kommunenes kataloger. Læringssenteret har inngått avtale på vegne av skolesektoren om salg av systemer til redusert pris til skolene. Avtalene videreføres. Søkemulighetene i de ulike systemene bør tilrettelegges bedre for barn med det formål å vekke leseinteresse.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret

Tidsramme: Løpende

16. Internasjonal skolebibliotekkonferanse i Oslo i 2005

Handling

Samarbeide med Norsk Bibliotekforening og IFLA (International Federation of Library Associations) om å arrangere en internasjonal skolebibliotekkonferanse som forarrangement til den årlige internasjonale IFLA-konferansen som i 2005 skal holdes i Norge.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/NBF/IFLA

Tidsramme: 2003-2005

Tiltak for å heve kompetansen hos lærerne

17. Etter- og videreutdanning for lærere og førskolelærere

Videreutdanning

Handling:

Fra høsten 2003 har lærere mulighet for å få stipend for studier opp til 60 studiepoeng i norsk med vekt på lesing og skriving. Studiene kan gjennomføres som hel- eller delstudier. Fleksible og praksisrelaterte videreutdanningstilbud som er utviklet med særlig vekt på å styrke lærernes kompetanse i lesing og skriving, og bruk av IKT i faget, er relevante tilbud, jf.eksisterende tiltak. De må være sluttført vårsemesteret 2005. Det er også mulighet for å få tilsvarende stipend for studier i samisk. Målet er at minimum 400 lærere skal gjennomføre studier med stipend i løpet av treårsperioden.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/skoleeiere/universiteter og høyskoler

Tidsramme: 2003-2005

Etterutdanning

Handling:

Lærere skal få tilbud om etterutdanning for å øke kompetansen i lese- og skriveopplæring i begynneropplæringen og i den videre leseopplæringen. Videreutdanningstilbudene som er utviklet på oppdrag fra departementet (se over), er modulbaserte og utarbeidet med sikte på også å kunne fungere som etterutdanning.

Utøver/ansvarlig: Nasjonalt senter for leseopplæring /Universiteter og høyskoler/ andre fagmiljøer

Tidsramme: 2003 – 2007

18. Kompetanseutvikling - sammenheng mellom lesestimulering, skolebibliotek og
lesekompetanse

Handling

Øke kompetansen i bruk av skolebibliotek med vekt på litteraturkunnskap og formidling, informasjonskompetanse og bruk av bibliotek i fag og i tverrfaglige sammenhenger. Gi universiteter og høyskoler i oppdrag å utarbeide planer og tilby kompetanseutvikling for lærere, skolebibliotekarer, skoleledere, SFO-medarbeidere og førskolelærere.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret

Tidsramme:2003-2007

19. Heve kompetansen i allmennlærerutdanningen

Alle allmennlærerstudenter skal tilbys et tverrfaglig emne med tittelen "Biblioteket som læringsarena". I allmennlærerutdanningen og 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag er det utviklet en obligatorisk studieenhet om læringsstrategier i grunnleggende lese- og skriveopplæring.

Utøver/ansvarlig Høyskoler

Tidsramme 2003 -løpende

20. Heve kompetansen hos lærerutdannerne

Handling

Bidra til gjennomføring av kurs i pedagogisk bruk av skolebibliotek i tilknytning til ulike fag og arbeidsmåter. Kurset er i første omgang beregnet på lærere i pedagogikk og norsk/nordisk, men bør videreføres for lærerutdannere i alle fag. Ansatte ved høyskolene i Agder, Bergen og Oslo har gått sammen om et slikt kurs som kan gjennomføres våren 2003.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/universiteter/høyskoler

Tidsramme: 2003-2007

21. Nasjonale og lokale nettverk for lesing, leselyst og skolebibliotek

Handling

Det skal legges til rette for nettverkssamarbeid mellom skoler og kommuner for å spre eksisterende kompetanse og utvikle kompetanse hos flere lærere.

Videreutvikle nettverket hvor Høgskolen i Hedmark har et ansvar for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Nasjonalt senter for leseopplæring /høyskoler/skoleeiere

Tidsramme: 2003 -2007

22. Nasjonalt senter for leseopplæring

Handling

Senter for leseforskning i Stavanger får fra år 2004 i oppdrag å utvikle et nasjonalt senter for lesing og leseopplæring. Det nasjonale senteret skal bidra til kompetanseutvikling og tilby skoleeierne og skolene støtte og veiledning i arbeidet med lesing og leselyst. Det skal etableres et "instruktør korps " som kan bidra i dette arbeidet. Det nasjonale senteret skal samarbeide med fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og kompetansesentre. Det innebærer at det nasjonale senteret sikrer sammenhengen til etablerte nettverk på nasjonalt og lokalt nivå.

Utøver/ansvarlig: UFD/Læringssenteret/Senter for leseforskning

Tidsramme: 2004-2007

Tiltak for å øke bevisstheten om lesing i samfunnet

23. Tilgang til variert litteratur i barnehagene

Handling

Videreutvikle utlånsordninger for barnebøker til barnehagene

Utøver/ansvarlig: Folkebibliotekene

Tidsramme : Fortløpende

24. Språklig bevisstgjøring og begrepstrening i førskolealder

Handling

Legge til rette for at verktøy for avdekking og forebygging av språkproblemer blir spredt og gjort tilgjengelig nasjonalt. Eksempler på dette er TRAS, som er et materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder, og TROG – Test of Reception of Grammar.

Utøver/ansvarlig: Nasjonalt senter for leseopplæring/Læringssenteret/ BFD /

Tidsramme : 2003-2007

25. Stimulere til økt foreldredeltakelse

Handling

Utvikle strategier og kanaler for å sikre at foreldre involveres og får informasjon og veiledningsmateriell. Materiellet skal fokusere på den innsatsen foreldre kan gjøre for stimulering av språklig bevisstgjøring, leseglede og leseferdigheter, og på hvordan skolen kan tilrettelegge for foreldrenes deltakelse. Utvikling av studiemateriell til bruk for foreldre i 1., 5, og 8. klasse og en plan med retningslinjer for spredning av materiellet igangsettes.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Tidsramme: 2003-2007

26. Opprette frivillig ordning med ”leseravner”

Handling

Invitere offentlige og private aktører, næringsliv og organisasjoner til å gå sammen om en idédugnad om en ordning der personer på frivillig basis leser i det offentlige rom: på trikk, buss og tog, i parker, på arbeidsplasser, i skoler, på sykehus og andre institusjoner. Impulsiv og uformell eller planlagt bokprat, anbefalinger, diskusjoner, dramatiseringer, bilde- og tekstskaping, fortelling og stuntopplegg kan være blant aktivitetene.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret /Foreningen !les

Tidsramme: 2004 - 2007

27. Invitere til lesedugnad

Handling

Invitere til felles innsats mellom offentlige og kommersielle aktører, lokale grupper, nasjonale, regionale og lokale ledd av forvaltning og andre aktører (interesseorganisasjoner, forlag, bokhandlere osv) for å øke leseinteressen i befolkningen.

Utøver/ansvarlig :Læringssenteret

Tidsramme: 2004-2005

28. Styrke kommunikasjonen om lesing og leselyst

Handling

Utvikle strategier for kommunikasjon med sentrale målgrupper som foreldre, lærere, lokalpolitikere, skoleeiere, osv, gjennom konferanser, nettsider, rapporter, kronikker, brosjyrer osv. Utnytte moderne teknologi for god kommunikasjon, samle informasjon og forbedre og utvikle plattformer for erfaringsspredning.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret

Tidsramme: 2003-2007

29. Bok til alle 1-åringer

Det er ønskelig at barn så tidlig som mulig får tilgang til litteratur.

Bokhandlerne har ved noen anledninger delt ut bok til alle ett-åringer, og gavekort på ett-års kontrollen på helsestasjonene. Ordningen er også utprøvd i kommunale bibliotek og i prosjekter som Troll i ord og Bokbamsen. Tiltaket vil bli videreutviklet med sikte på varig ordning.

Utøver/ansvarlig: Den norske Bokhandlerforening/forlag/bibliotek

Tidsramme: Løpende

30. Nasjonale konferanser med presentasjon av årets nye barne- og ungdomsbøker

Handling:

Det er behov for aktuell litteratur og nye bøker for barn og unge. Derfor skal det arrangeres en årlig nasjonal konferanse der skolebibliotekarer, lærere, førskolelærere og foreldre kan bli presentert for årets nye bøker for barn og unge. Konferansen ses i sammenheng med Verdens bokdag.

Utøver/ansvarlig: UFD/ Den norske Bokhandlerforening/forlag/forfattere

Tidsramme: 2004-200

Tiltak for kvalitetssikring

31. Oppfølging av PIRLS 2001, norsk deltakelse i PIRLS 2006 og norsk deltakelse i PISA fase 3

Handling

Gjennomføre komparativ nordisk klasseromsforskning med fokus på bruk av læringsstrategier og læringsfremmende opplæringssituasjoner. Det er et stort behov for mer kunnskap om forskjeller mellom klasser med gode resultater og mange gode lesere og klasser med svakere resultater og flere svake lesere.

  • Delta i PIRLS 2006 inklusive trendstudien
  • Delta i PISA fase 3

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/forskningsinstitusjoner

Tidsramme: 2003-2007

32. Videreføre de nasjonale oppfølgingsundersøkelsene om leseferdighet

Videreføre obligatorisk utprøving av kartleggingsprøver i leseferdighet i 2. og 7. klasse. Videreutvikle kartleggingsmateriell i leseferdigheter for minoritetsspråklige elever på flere språk.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Senter for leseforsking

Tidsramme: 2003-3004

33. Nasjonale prøver i lesing

Handling

Utvikle nasjonale prøver i lesing i forbindelse med etableringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.

Utøver/ansvarlig UFD/Læringssenteret/Senter for leseforsking

Tidsramme 2002 – 2004

34. Initiere evaluering, forsknings- og utviklingsarbeid

Handling

Gi universiteter og høyskoler i oppdrag å utarbeide planer for forskning og evaluering på utvalgte områder i planen. Gi forskningsmiljø i oppdrag å evaluere planen.

Utøver/ansvarlig: Læringssenteret/Universiteter og høyskoler/forskningsinstitusjoner

Tidsramme: 2003 - 2004

35. Initiere forskning på gutter og lesing

Handling

Igangsette forskning på gutter og lesing.

Utøver/ansvarlig: UFD/Læringssenteret/Norges Forskningsråd

Tidsramme: 2004-2008

6. Organisering av gjennomføringen av tiltaksplanen

Helhetstenkning

Planen skal bidra til et helhetlig perspektiv på innsatsen fra barnehage til høyskole og forskning, på enkelttiltakenes sammenheng med hverandre og bruk av ressurser og økonomi. For å oppnå dette må man involvere aktører fra alle deler av utdanningssystemet, foreldre, offentlige instanser, næringsliv og private aktører.

Det er i dag mange som arbeider med større og mindre prosjekter for å styrke lesekompetanse og leselyst. Dette skjer i utdanningssektoren, i andre deler av offentlig sektor og i regi av private aktører. Manglende koordinering fører til dobbeltarbeid på noen områder, mens andre områder mangler innsats.

Organisasjon og ledelse

En systemrettet innsats for å bedre barns og unges lesekompetanse forutsetter at alle nivåer tar ansvar, og at det er hensiktsmessige ansvars- og arbeidsdelinger. Endrede rammebetingelser og mer lokal innflytelse over økonomi, personalforvaltning, organisering av skoler og opplæringstilbud gir muligheter for å organisere opplæringen på nye måter og utvide handlingsrommet med utgangspunkt i elevenes behov og ønsker.

Ledelse på ulike nivåer og spesielt på skole- og klassenivå, vil ha oppmerksomhet i arbeidet og er et viktig ledd i den systemrettede innsatsen. Skoleledere og lærere skal få støtte gjennom veiledning og andre nasjonale og lokale tiltak, slik at innsatsen preges av høyere kvalitet. Det er et mål å sikre et langsiktig perspektiv på arbeidet.

Økonomiske ressurser

Økonomien i grunnopplæringen er i all hovedsak knyttet til rammeoverføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner. De økonomiske rammebetingelsene for opplæringen, herunder innsats på lærings- og oppvekstmiljøområdet, er avhengig av lokale prioriteringer. Skoleeierne og skolelederne har et ansvar for at nødvendige ressurser blir avsatt til arbeidet på lokalt nivå. Det er kommunene og fylkene som har det økonomiske og faglige ansvaret for kompetanseutviklingstiltak.

Ekstra statlige midler til lokalt arbeid overføres Fylkesmannen i hvert fylke, som fordeler midlene videre til kommuner og fylkeskommuner. Det tas ikke sikte på en forholdsvis fordeling til alle, men en satsing på større enkeltprosjekter med spredningseffekt.

Ressurser fra Den kulturelle skolesekken blir fordelt til fylkeskommunene fra Kultur- og kirkedepartementet.

For tildeling til kommunene kreves det planer for egen innsats på området og rapportering om anvendte midler. Egen innsats kan gjelde bemanning, lokaler, utstyr og finansiering av litteratur og medier og innkjøp av kartleggingsmateriell.

Samarbeid og samordning

Strategien i planen bygger på de generelle prinsippene for ansvarsfordeling mellom nivåene i utdanningssektoren. Det er imidlertid behov for bedre samordning på dette fagområdet mellom nivåene i utdanningssektoren.

Samarbeidet mellom hjem og skole må videreutvikles. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) vil ha en sentral rolle. Et nært samarbeid med Elevorganisasjonen er en viktig forutsetning for å sikre elevmedvirkning.

Universiteter og høyskoler har utdannings- og veiledningskompetanse som på en systematisk måte bør benyttes av lærere, skoleledere og andre fagpersoner. Den forskningsbaserte kunnskapen vil i møte med praksisfeltet og gjennom økt samhandling kunne gi alle et positivt utbytte. Det er nødvendig å koordinere innsatsen mellom etter- og videreutdanningstilbyderne bedre for å få til økt effektivitet og kvalitet i kompetanseutviklingen for den enkelte lærer, instruktør og skoleleder. Kan disse aktørene samarbeide om og samordne tiltak, dele erfaringer osv., vil det oppnås synergieffekter til beste for skolene, elevene og lærlingene. Læringssenteret vil i planperioden ha kontinuerlig oppmerksomhet omkring dette.

Rolle- og ansvarsfordeling

Utdannings- og forskningsdepartementet

  • utformer overordnede mål og planer for arbeidet
  • iverksetter politikken gjennom oppdrag til Læringssenteret og andre operative instanser

Læringssenteret

  • initierer, iverksetter og koordinerer tiltakene i planen, prosjekter, programmer, kompetanseutvikling og evaluering
  • bidrar til at det utvikles systemer for samarbeid og samordning
  • bearbeider, analyserer og sprer kunnskap og erfaring
  • følger opp nordisk og annet internasjonalt arbeid og samarbeid på feltet
  • gjennomfører resultatrapportering og gir faglige innspill til departementet og andre oppdragsgivere
  • initierer og følger opp forskning og evalueringer på området

Læringssenteret vil ivareta koordineringsansvaret overfor sentrale samarbeidsparter og opptre som informasjonsforvalter. Læringssenterets rolle er å profilere, skape oppmerksomhet og engasjement for planen i fagmiljøer, overfor interessegrupper og for allmennheten generelt. Samarbeidspartnere er skoleeierne og kompetanseleverandører som universiteter, høyskoler, andre fagmiljøer, kultursektoren og aktører i privat sektor.

Fylkesmannen

På regionalt nivå er Fylkesmannen sentral. Fylkesmannen skal:

  • informere om og koordinere sentralinitierte tiltak i forhold til sine samarbeidspartnere
  • tildele midler til kompetanseheving av skolebibliotekarer og lærere
  • følge opp skoleeiernes innsats på feltet
  • rapportere til Læringssenteret om utviklingen på feltet
  • stimulere til lokalt arbeid omkring lesing og leselyst

Skoleeierne

Skoleeierne har et særlig ansvar for i sikre at skolene arbeider systematisk og planmessig med

leseferdigheter, leselyst og skolebibliotek.

Skoleeierne skal:

  • sørge for at skolene utarbeider lokale planer for lesing, leselyst og skolebibliotek
  • sørge for at skolebibliotekene er tilgjengelige i skoletiden
  • inspirere og motivere skolene til økt innsats
  • følge opp skolene og tilby veiledning, støtte og kompetanseutvikling
  • rapportere til Fylkesmannen om utviklingen på feltet

Vedlegg

Oversikt over gjennomførte undersøkelser

Internasjonale undersøkelser

  • IEAStudy of Reading Literacy, 1991. Undersøkelsen omfattet elever i 3. og 9 klasse. (IEA står for: The International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Ansvarlig i Norge: Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger
  • PISA (Program for International Student Assesment), 2000. Undersøkelsen omfattet 15 åringer og var en OECD undersøkelse. Ansvarlig i Norge: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.
  • PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), 2001. Undersøkelsen omfattet elever i 4. klasse og var en IEA undersøkelse. Ansvarlig i Norge: Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger

Nasjonale undersøkelser

  • Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 2. klassetrinn, 1997. Gjennomført av Senter for leseforsking på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
  • Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 9. klassetrinn, 1997. Gjennomført av Senter for leseforsking på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
  • I forbindelse med den fireårige (2000 -2004) prøveordningen med obligatorisk bruk av kartleggingsprøvene på 2. og 7. klassetrinn (jf. F-037-00) har Senter for leseforsking fått i oppdrag å samle inn data fra representative utvalg på de to klassetrinnene de tre siste årene av prøveperioden.
  • Senter for leseforsking har også undersøkt leseferdigheten i et representativt utvalg i 3. klasse i 2000, 2001 og 2002.

Oversikt over igangsatte/pågående tiltak

Denne oversikten er ikke fullstendig. En rekke tiltak som pågår lokalt og nasjonalt, både i privat og offentlig sektor, er ikke kommet med. Listen kan suppleres ved å melde inn opplysninger til les@ls.no

Skolebibliotek

  • Skolebibliotek er eget innholdsområde på Skolenettet http://skolenettet.no/skolebibliotek
  • Satsing på skolebibliotek var ett av kriteriene for bonus- og demonstrasjonsskoler i 2002.
  • Finnmark fylke har laget handlingsplan (2000-2004) for skolebibliotekene i grunnskolen.
  • Troms fylke har laget handlingsplan (2002-2005) for skolebibliotekene i grunn- og videregående skoler.
  • Høgskolen i Agder gjennom FiloNova, tilbyr 30 studiepoeng deltidsstudium for lærere i skolebibliotekkunnskap 1 som videreutdanning via internett. De arrangerer også et 30 studiepoeng frittstående deltidsstudium for lærere i barne- og ungdomslitteratur (skolebibliotekkunnskap 2). Høgskolen har i samarbeid med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo utviklet kurstilbud for lærerutdannere i bruk av skolebibliotek.
  • Allmennlæreren som kunnskapsveileder, et prosjekt ved Høgskolen i Nesna er utviklet som etterutdanningskurs for lærere om bruk av skolebibliotek og IKT. Kurset er også planlagt for studentene høsten 2003 og som i følge rammeplanen skal ha et tverrfaglig emne om skolebibliotekkunnskap. Høgskolen har utarbeidet gjesteforelesning som inngår i høgskolens videreutdanning for lærere om lese- og skriveopplæring.
  • Nordisk Ministerråds NORDBOK initierte prosjektet Ett läsande Norden 1999-2000 med formålet å bidra til et konstruktivt samarbeid mellom bibliotek og skole for å styrke den lesepedagogiske innsatsen for barn og unge. Norge deltok med to representanter i ekspertgruppen. Lesestimuleringsprogram er gjennomført i Norge i 2001 og 2002.
  • Bibliotekvakten er et nettsted for chat med en bibliotekar og er utviklet ved Vestfold fylkesbibliotek. Snart 15 bibliotek med 70 bibliotekarer rundt om i landet er sammen om å drifte tjenesten. Tjenesten brukes mye av elever.

Publikasjoner

  • Hjertebank: For et aktivt skolebibliotek (2003). - Læringssenteret, 2003
    Ulike skoler presenterer her sine skolebibliotek. Læringssenteret har sendt publikasjonen til alle skoler og bibliotek våren 2003.
  • Skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring: Utfordringer og tiltak (2002) . - Læringssenteret, 2002
    Læringssenteret har sendt publikasjonen til alle skoler og bibliotek våren 2002.
  • Bruk skolebiblioteket: Om informasjonskunnskap og lesestimulering – praktiske eksempler for grunnskolen. – Læringssenteret, 2002
    I denne publikasjonen som ligger finnes i trykt versjon og som nettpublikasjon på internett: http://skolenettet2.ls.no/skolebib er det 100 praktiske eksempler på hvordan bruk av skolebibliotek og litteratur kan integreres i opplæringa i alle fag i grunnskolen.
  • UNESCOs skolebibliotekmanifest: Skolebibliotekets rolle i utdanning og læring for alle. - Norsk Bibliotekforening 2000.
    Manifestet er også tilgjengelig på internett.
  • Reisen til det gode bibliotek (2002) / Bibliotekaksjonen, 2002.
    Dette er en kartlegging av en rekke gode eksempler og forslag til tiltak for bedre skolebibliotektilbud.
  • Tallaksen Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? En case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. – Unipub forlag, Oslo, 2001.
  • En avhandling til dr. polit.graden ved Universitetet i Oslo (PFI).
  • Baadshaug, Maren Brit (2002). Skolebiblioteket –et aktivt læringssenter. - Unipub, ITU-rapport 2002 .
  • Reisen til det gode bibliotek (2002) / Bibliotekaksjonen, 2002.
    Dettte er en kartlegging av en rekke gode eksempler og forslag til tiltak for bedre skolebibliotektilbud.

Litteratur og lesestimulering

  • Paraplyorganisasjonen Foreningen !les gjennomfører en rekke tiltak for barn og unge, bl a de årlige leseaksjonene Aksjon tXt, som går over en høstmåned. Det utarbeides materiell til lærere og elever. !les organiserer også Lesestafetten og har våren 2003 gjennomført aksjonen Norwengelsk i samarbeid med bl a Norsk Språkråd.
  • Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt utviklingstiltak for mer kunst og kultur i skolen. Det skal legges til rette for at elever i grunnskolen lettere får tilgang til, gjør seg kjent med og får et aktivt og positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Elevenes møte med litteratur, forfattere og bibliotek inngår i planene for prosjektet.
  • Norsk Kulturråd er ansvarlig for innkjøpsordningene. Under innkjøpsordningene kjøper det offentlige inn nye boktitler i et bestemt antall eksemplarer og gir dem i gave til folke- og skolebibliotek. Det er bl a innkjøpsordninger for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge, for ny norsk faglitteratur for barn og unge og for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne.
  • Norsk Barnebokinstitutt har satt i gang prosjektet: Ungdomsskoleelever i Agder møter samtidslitteraturen 2002-2004 med støtte fra Norsk Kulturråd. Prosjektet er en videreføring av Inn i teksten. I prosjektet skal lærere, bibliotekarer og elever møte dagens ungdomslitteratur og forfatterne bak bøkene.
  • Folke- og fylkesbibliotekene er opptatt av å stimulere leseglede og leseferdighetene til barn og unge. Mange steder er det et formalisert samarbeid mellom skole- og folkebibliotek. En rekke tiltak er i gang lokalt som lesestunder og dokketeater for barn, informasjon om bøker for elever og lærere, forfatterbesøk, lesestafetter, lesevake, bokprat med mer. Fylkesbibliotekene arrangerer flere steder kurs og konferanser i samarbeid med Fylkesmennene.
  • Fylkesbiblioteket og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerer landskonferanser med skolebibliotek og bibliotek som tema (1998, 2000 og 2002)
  • Deichmanske bibliotek har inngått formalisert samarbeid med skoleetaten i Oslo som inneholder sentrale støttetjenester fra folkebiblioteket til skolebibliotekene, bl a holder de 40 timers-kurs for skolebibliotekarer og drifter nettstedet Skoleverksted og Detektor.
  • ABM-utvikling har gitt støtte til en rekke prosjekter og andre tiltak for å fremme leselyst hos barn og unge:
  • Troll i ord: et lesestimuleringsprosjekt i hjem, skole og barnehage i Stavanger 1998 - 2001. Evaluert av Senter for leseforskning og Høgskolen i Stavanger i 2002.
  • Lesestafetten 2001-2003 er et landsomfattende leseprosjekt der unge leser for yngre. I løpet av 2003 vil 19 fylker ha deltatt i prosjektet . Stafetten er en oppfølger av Troll i ord og foregår i samarbeid med Biblioteknett og Foreningen !les.
  • Les for livet er et prosjekt 2002-2004 for elever i 2., 5., og 7. klasse i noen kommuner i Hordaland.
  • Prosjekt leselyst i Øvre Eiker kommune. I prosjektet er man opptatt av lesestimulering rettet mot barn og å gi barn positive opplevelser av litteratur på et tidlig tidspunkt fra barnehage til skole.
  • Skrivebua er et nasjonalt publiseringssenter på internett for barn og unge, som driftes av av Nordland fylkesbibliotek i samarbeid med ABM-utvikling. Lesebua (1997 og 2001) var en lesekonkurranse for barn på 6.klassetrinn.
  • Litteraturleir for ungdom i Barents er et møtested for ungdom som liker å uttrykke seg skriftlig, og som ønsker å mestre denne uttrykksmåten bedre. Litteraturleirene er et tilbud til ungdommer i alderen 15-18 år fra Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og de russiske fylkene Karelen, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Leirene har vært gjennomført i flere år og arrangeres av fylkesbibliotekene i de forskjellige landene.
  • Barnas polarbibliotek er et nettsted for barn om forfattere, bøker og materiale med tilknytning til Nord-Norge og Nordkalotten
  • Biblioteksentralen A/L er en kunnskapsbedrift som tilbyr produkter og tjenester til norske bibliotek. Biblioteksentralen eies av kommunene, fylkeskommunene, Kommunenes sentralforbund og Norsk Bibliotekforening. Sentralen tilbyr kurs for lærere og skolebibliotekarer i litteratur, litteraturformidling og skolebibliotek. De produserer litteratur og forfatterliter og lister over litteratur i tilknytning til skolenes læreplaner. Biblioteksentralen publiserer: Barne- og ungdomslitteratur. Veiledende liste med vurderinger fra det rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur. Dette er både en årlig publikasjon og en database på internett over barne- og ungdomslitteratur. Databasen blir oppdatert fortløpende.
  • Verdens bokdag. 23.april har UNESCO utpekt til Verdens bok- og opphavsrettsdag. En rekke organisasjoner og institusjoner står bak arrangementer den dagen. Den norske bokhandlerforening utgir en folder med ideer og organiserer materiell til bokhandlere, skole- og folkebibliotek.
  • Avis i skolen, AiS tilbyr materiell om lesing og skriving, med vekt på journalistisk formidling. Lesepass er et oppgavehefte for elever på mellom trinnet. Ungdomsavisa utgis i et samarbeid mellom Avis i skolen og Skolenettet. Redaksjonen går på omgang mellom flere ungdomsskoler og videregående skoler.
  • Lesekvarten et opplegg der foreldre og barn leser sammen, gjennomføres ved flere skoler. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har utgitt materiell om opplegget.
  • Foreningen Leser søker bok arbeider for å bedre vilkårene for litteratur til mennesker med ulike former for funksjonshemninger. www.lesersoekerbok.no
  • Nettsteder for barne- og ungdomslitteratur:

Barnebokkritikk: www.barnebokkritikk.no

Barnebok.no: www.barnebok.no

NRK: www.nrk.no/litteratur/barneboker/1697514.html

Barne- og ungdomsbøker. Veiledende liste:www.bibsent.no/veiledendeliste.shtml

Biblioteknett.no:Leserommet – barn, Leserommet – unge og Det mytiske bibliotek : http://biblioteknett.no/

  • Puggandplay. Et program i samarbeid mellom NRK og Høgskolen i Hedmark. Progammet er et tilbud med varierte innslag som skal stimulere leselysten til unge mennesker.

Verktøy for kartlegging

  • Kartleggingsprøver i leseferdighet Det er utviklet nasjonale kartleggingsprøver for 2., 3., 5., 7. og 9. årstrinn og observasjons-materiell for 1. årstrinn, samt kartleggingsprøver for grunnkurs i videregående opplæring. Sametinget har omarbeidet prøvene og observasjonsmateriellet for grunnskolen til samisk og arbeid med omarbeiding av prøvene for videregående opplæring pågår. Det er også utarbeidet en veiledning for bruk av prøvene på norsk overfor elever med norsk som andrespråk. For elever fra språklige minoriteter er det i tillegg utviklet prøver for 2. og 3. årstrinn på fem språk.
    For døve/sterkt tunghørte er det utarbeidet et prøvehefte for 2. klasse som tas i tillegg til det vanlige heftet for 2. klasse. I tilknytning til kartleggingsmateriellet er det utarbeidet lærerveiledninger og idéhefter med veiledning i analyse av resultater og forslag til undervisningsaktiviteter og tiltak.
    Det er utarbeidet en veiledning om bruk av kartleggingsmateriellet i lokalt planleggings- og vurderingsarbeid.
  • TRAS (tidlig registrering av språkutvikling)– Det er utviklet materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder. Bredtvedt kompetansesenter har i samarbeid med Senter for leseforskning, Eikelund kompetansessenter og Institutt for spesialpedagogikk, UiO utarbeidet et enkelt screeningsmateriell for bruk på helsestasjoner og i barnehager. Håndbok til TRAS-materiellet er under ferdigstilling. Det er planlagt 5 regionale kursrekker om bruk av materiellet i 2003.
  • Oversettelse og norsk standardisering av TROG, Test of Reception of Grammar – kartleggingsmateriell av språkferdigheter ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
  • LingDys – stavekontrollprogram for dyslektikere er utviklet ved NTNU, Trondheim.

Leseferdigheter

  • Obligatorisk utprøving av kartlegging av leseferdighet i 2. og 7. klasse i en fireårsperiode, 2000/2001-2003/2004, med nasjonale oppfølgingsundersøkelser.
  • SAMTAK - treårig kompetanseutviklingsprogram for PPT og skoleledere (2000-2002) -hvor ett av satsingsområdene er lese- og skrivevansker, blir evaluert av Rogalandsforskning.
  • Lese- og skriveopplæring -Veiledningshefte, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, 1999.
  • Ressursbanken, http://ressursbanken.ls.no publiserer kontinuerlig relevante undersøkelser og resultater, verktøy, erfaringer og litteratur mm innenfor området vurdering og kvalitetsutvikling av basisfagene.
  • Læringssenteret har åpnet et nytt nettsted for lærings- og oppvekstmiljø. LOM, høsten 2002 som blant annet vil komplettere Ressursbanken med hensyn til styrking av læringsmiljø og vurdering og kvalitetsutvikling i basisfagene. http://lom.ls.no
  • Handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for barn, unge og voksne for 2001 – 2004 hvor lese- og skrivevansker er et prioritert område.
  • Distribusjon av lydbokversjoner av lærebøker til elever med dokumenterte lesevansker.
  • Lese- og stavebutikken i regi av AOF er spesielt tilrettelagt for voksne.
  • Dysnett videreføres.
  • Læringssenteret har i samarbeid med HIT-senteret i Bergen utviklet NORDLEXIN-N - en illustrert ordbok for elever fra språklige minoriteter. Formålet for prosjektet har vært å lage tospråklige ordbøker med norsk som kildespråk og minoritetsspråk som målspråk for små språkgrupper som vil kunne bedre elevenes muligheter til å tilegne seg norsk. I tillegg til norsk-norsk illustrert NORDLEXIN-N arbeides det også med norsk-tamilsk og norsk-engelsk ordbøker. En 5-årig plan med prioritering av språk og publiseringsform er utarbeidet i 2002.
  • Skolenettet er en internettportal som retter seg mot elever, lærere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring. Skolenettet har knyttet til seg spesialkompetanse på de enkelte områdene. Her er sider for faget norsk med artikler, tips og ideer til opplæringen. Skolenettet har også en egen nettside for minoritetsspråklige elever og foreldre samt lærere som jobber med denne målgruppen. http://skolenettet.ls.no/sprakmin
  • Departementet vil i samarbeid med Læringssenteret følge opp resultater fra delstudiene i PIRLS, PISA og TIMSS 2003 med hensyn til elever med fremmedspråklig bakgrunn.
  • UFD har lagt frem nye rammeplaner for lærerutdanningen hvor det er lagt inn en obligatorisk enhet med 30 studiepoeng om grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Det er i tillegg gitt større valgmuligheter slik at studentene kan profilere seg ved valg av faglig fordypning. Dette gjelder også fordypning i norskfaget. De nye planene er gjeldende fra og med studieåret 2003/2004.
  • Læringssenteret administrerer fra og med 2003 en stipendordning for lærere for å ta videreutdanning i form av studier i matematikk, norsk og samisk.
  • Norskfaget er styrket med 114 årstimer på småskoletrinnet fra og med skoleåret 2002/2003.
  • Fylkeskommuner, fjernundervisningsinstitusjoner og studieforbund har fått tilskudd til prosjekter som utvikler nye opplæringsmodeller for voksne med lese- og skrivevansker og hvor motivasjon for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er et fokusområde. Utvikling av læremidler i grunnleggende ferdigheter i basisfagene for eldre elever/voksne bør prioriteres. Læremidlene bør tilpasses modulstrukturert opplæring, og være relatert til alder og livssituasjon.
  • Senter for leseforskning gjennomfører to kursrekker om lesing og skriving i 2002/2003. Kursrekkene er ment å være et kompetansehevingsprogram for lærere, førskolelærere, spesialpedagoger og tilsatte ved PP-kontor.
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag, HIST ALT, holdt kurs om den første skrive- og leseopplæringen og språklig samhandling for høgskoletilsatte og øvingslærere i august 2002.
  • Statlig Spesialpedagogisk Støttesystem har vedtatt at lese- og skrivevansker skal være en prioritert del av arbeidet.
  • I videreføring av kvalitetsutvikling i grunnskolen for 2002 er midlene tildelt for arbeid med kompetanseutvikling og utviklingsarbeid innen IKT. Midlene skal nyttes til delfinansiering av kompetanseutviklingstiltak etter at skoleeier har inngått en bindende avtale med en etterutdanningsinstitusjon. Følgende områder er prioritert: pedagogisk bruk av IKT, norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, matematikk, engelsk og skoleledelse.
  • Læringssenteret har etablert Nettverk for kompetanseutvikling for å styrke tilbyderkompetansen til universitet og høgskoler. I dette nettverket har Høgskolen i Hedmark fått ansvar for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring. Høgskolen planlegger en konferanse for lærerutdannere våren 2003. Hensikten med dette nettverket er å styrke tilbyderkompetansen til universitet og høgskoler slik at disse kan bidra til å styrke både det samlede og det individuelle kompetansenivået på den enkelte skole. Basisfagene er vektlagt og følgende tverrgående emner er representert: differensiering, bruk av IKT i fagene, skoleledelse, skolebasert og individuell vurdering for å styrke opplæringspraksis i fag og på tvers av fag. Nettverket vil bestå av høgskoler og universiteter som igjen vil danne videre nettverk slik at lokale høgskoler og universiteter kan gi tilbud til sin kommune/fylkeskommune. Det er behov for økt kompetanse i organisering og metodevalg i læringsprosessen. Alle kompetansehevingstiltak, også når det gjelder selve faget, bør ha som mål å skape variasjon i arbeidsmåter og imøtekomme elever med ulike behov. Kompetanseutviklingen bør knyttes til elevers og læreres arbeid på den enkelte skole.
  • SOFF - Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning, er koordinator for utvikling av nettbaserte etterutdanningstilbud i norsk, matematikk og engelsk. Senteret koordinerer også utvikling av videreutdanningstiltak i skoleledelse, som startet høsten 2002.

Voksne med ufullstendige ferdigheter/lese- og skrivevansker

  • Som ledd i gjennomføringen av kompetansereformen vil det bli lagt stor vekt på tiltak for voksne med manglende ferdigheter. Retten til grunnskoleopplæring for voksne, som ble iverksatt i august 2001, vil ivareta denne målgruppens rett.
  • VOX – Voksenopplæringsinstituttet har flere aktiviteter og prosjekter tilpasset fleksibel opplæring for voksne.
  • Departementet vil i samarbeid med Læringssenteret følge opp arbeidet gjennom de undersøkelsene de allerede har forpliktet seg til å delta i: SIALS, ALL, NOMAD, PIRLS, PISA og TIMSS 2003.

Ansvar og oppgaver for PP-tjenesten og Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det arbeides med å rette fokus mot følgende områder:

  • Tydeliggjøring av PPTs rolle som en viktig aktør og fast samarbeidspartner, jf Opplærings-loven. PPT må ha fokus både på systemfaktorer og enkeltelevene.
  • Tiltak for å styrke PP-tjenesten slik at elever med vansker kan få hjelp via PPT, og at PPT kan gå inn i skolen og arbeide systemrettet.
  • Bygge opp stabile kompetansenettverk der både PPT, kompetansesentra og høgskoler inngår i arbeidet med kompetanseutvikling i skolen.