Rapport om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv

Kunnskapsdepartementet har mottatt sluttrapport fra Rambøll Management som har hatt i oppdrag å kartlegge samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. I rapporten sier universiteter og høyskoler at samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv er viktig. Men få studenter er involvert i samarbeidet.

Kunnskapsdepartementet har mottatt sluttrapport fra Rambøll Management som har hatt i oppdrag å kartlegge samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Denne offentliggjøres 1. juni. 

Bakgrunnen for spørreundersøkelsen er den økte oppmerksomheten knyttet til slikt samarbeid og de positive effekter det forventes å ha. Feltet har vært lite kartlagt. Det har vært vanskelig å få en oversikt over samarbeidsaktivitetene, effekter av samarbeidet og barrierer mot samarbeid. Målet med undersøkelsen har derfor vært å få et bedre kunnskapsgrunnlag.  

Undersøkelsen har vært gjennomført som en breddeundersøkelse rettet mot dekaner, avdelingsledere, instituttledere og studieledere ved alle universiteter og statlige og vitenskapelige høyskoler. Svarprosenten har vært ca 80 prosent. Ulike typer samarbeid er kartlagt, for eksempel: Utvikling av fag- og studietilbud, formidling av kontakt mellom studenter og arbeidsgivere, praksis, prosjektoppgaver og mentorordninger. 

Anbefalinger :

Rambøll Management anbefaler Kunnskapsdepartementet følgende: 

  • Institusjonene bør sette opp målbare målsettinger for samarbeidet.  
  • Finansierings- og meritteringssystemer endres slik at samarbeid gir mer uttelling både for institusjonene og den enkelte faglig tilsatte. 
  • Universiteter og høyskoler bør i større grad oppfordres til å formidle kontakt og legge til rette for at flere studenter kan delta i samarbeidsaktiviteter. 
  • Mer systematiske studier av effekter av samarbeid og satsinger bør igangsettes. 

Mange barrierer

De fleste har generelle målsettinger om samarbeid, og gir tilbakemelding om at de synes samarbeid er svært viktig. Det er imidlertid få institusjoner som har konkrete og målbare målsettinger for samarbeid med arbeidslivet. Høyskolene har dette i noe større grad enn universitetene. Det eksisterer også lite standardisert og formalisert rapportering i forhold til oppnåelse av mål både ved universitetene og høyskolene, men høyskolene har i større grad enn universitetene integrert denne rapporteringen i sine kvalitetssikringssystemer. 

Mange mener at finansierings- og meritteringssystemer utgjør en vesentlig barriere mot samarbeid. Det gir ingen uttelling verken for institusjonen eller den enkelte ansatte. Mangel på administrativ støtte nevnes også av mange som en barriere, ved siden av mangel på tid både ved utdanningsinstitusjon og bedrift/virksomhet. Forankring og initiativ fra ledelsen ved institusjonene ser ut til å være avgjørende for vellykket samarbeid. I noen tilfeller har også det lokale næringslivet vært en drivende kraft, men her har mangel på forankring i ledelsen ved institusjonene noen ganger vært en utfordring. Ved mange institusjoner er kunnskap i ledelsen om samarbeidet svært lav. Dette eksemplifiseres ved at ledelsen ved noen institusjoner ikke en gang er klar over at det finnes et karrieresenter. 

Få studenter deltar

Det finnes mange gode eksempler på vellykket samarbeid, men omfanget (andel studenter som deltar) varierer svært mye. Det er også store variasjoner i intensiteten i samarbeidet – alt fra eksterne forelesere til obligatorisk og frivillig praksis: 

  • Praksis er den mest utbredte samarbeidsaktiviteten mellom høyere utdanning og arbeidsliv, men frivillig praksis er ikke utbredt.  
  • At arbeidsgivere holder presentasjoner for studenter, er en svært vanlig aktivitet ved de fleste institusjoner. Ved høyskolene er studentbesøk i bedrifter også utbredt. 
  • Omtrent halvparten av respondentene oppgir at det er svært vanlig at studenter har relevante deltids- og sommerjobber. 
  • Prosjektoppgaver er forholdsvis utbredt, over halvparten av instituttlederne og studielederne oppgir at deres studenter utarbeider prosjektoppgaver for arbeidsgivere. Allikevel er omfanget begrenset i forhold til antallet studenter. Oppgavene utarbeides særlig innen teknisk naturvitenskapelige fag, medisin, økonomi, administrasjon og ledelse. 
  • Det er større fokus på å involvere bransjer/arbeidsgivere i utvikling av studietilbud ved høyskoler enn ved universiteter. 
  • Mentorordninger har noe større utbredelse ved høyskoler enn ved universiteter. Det har en viss utbredelse innenfor helsefaglige utdanninger, medisin og lærerutdanninger. 
  • Bruk av forelesere fra næringslivet og casemateriale som undervisningsgrunnlag er også forholdsvis utbredt. 

Høyere kvalitet med samarbeid

Resultatene av samarbeid vurderes som gode innenfor alle fagområder. Studentene får økt kjennskap til arbeidslivet, og de får mulighet til å prøve ut det de lærer i praksis. Studienes kvalitet, spesielt ved høyskolene, øker. Bedriftene får også økt kjennskap til institusjonenes studietilbud. Mange tror derimot at samarbeidet har liten effekt i å motvirke frafall. 

De langsiktige effektene av samarbeidet er ikke tydelige, verken når det gjelder regional utvikling, styrking av forskningsvirksomheten eller økt rekruttering. Høyskolene påpeker at studentene lettere får seg relevant arbeid etter studiene.

Les rapporten "Utrdeningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv" ved å klikke på lenken her