Rapport fra Telemarksforskning om profittmuligheter i barnehagesektoren

Telemarksforskning har på oppdrag fra KD laget en rapport som presenterer anslag for profitt og profittmuligheter i barnehagesektoren. Utredningen tar det utgangspunktet at faktisk og potensielt uttak omfatter langt mer enn regnskapsført utbytte. Heller ikke synlig overskudd gir et heldekkende bilde. Omfanget av profitt i sektoren kan derfor ikke kartlegges med en summering av publiserte regnskapstall.

Telemarksforskning har tre innfallsvinkler til å utrede anslag på profitt i sektoren:

• Synliggjort overskudd.
• Potensielt uttak gjennom overfakturering.
• Potensielt ekstra overskudd ved lav kvalitet.

Synliggjort overskudd

Overskudd er midler som per definisjon ikke er brukt på barnehagedrift, og som derfor står til eiers disposisjon, enten midlene er tatt ut som utbytte eller fortsatt står i barnehagen. Etter denne innfallsvinkelen er alt overskudd derfor potensiell profitt. Telemarksforskning bruker på dette grunnlaget netto regnskapsført overskudd som utgangspunkt for å kartlegge profitt i barnehagene.

Samlet netto overskudd i barnehagene som inngår i Telemarksforsknings datamateriale, er 755 mill. kroner. Utvalget utgjør 92,1 pst. av alle private barnehager. I eneeierforetak kan utbytte være kompensasjon for eiers arbeidsinnsats, som ville vært ført som lønn i andre barnehager. Videre mener Telemarksforskning det er rimelig at barnehagene styrker egenkapitalen i takt med at inntekter og utgifter øker, slik at egenkapitalens andel av driftsutgiftene opprettholdes på samme nivå. Telemarksforskning har derfor korrigert regnskapsført overskudd for henholdsvis eiergodtgjøring i eneeierforetak og opprettholding av egenkapital. Etter disse korreksjonene er samlet overskudd i utvalget 338 mill. kroner. Telemarksforskning har på dette grunnlaget anslått samlet overskudd i alle barnehager til 361 mill. kroner.

Skjult utbytte


Barnehageeiere kan ha motiver for å skjule uttak av verdier. Stort uttak kan svekke barnehagens argumenter for høyere tilskudd eller medføre risiko for avkorting. I de årene tilskuddet kunne være avhengig av barnehagens kostnader gjennom kostnadsdekkingsprinsippet, hadde private barnehageeiere særlig sterke insentiver til å legge fram regnskaper med høye kostnader.

Telemarksforskning har analysert regnskapsposter med særlig høy risiko for oppblåsing av kostnader og dermed skjult utbytte. I disse analysene brukes variasjonen i kostnader mellom barnehager med og uten profittmotiv som grunnlag for å anslå mulig skjult utbytte. Foreldreeide barnehager brukes som målestokk på det reelle kostnadsnivået, da disse ikke har incentiver til å ta ut midler. Eventuell merkostnad sammenlignet med foreldreeide barnehager brukes som mål på oppblåste kostnader. Med grunnlag i den statistiske analysen anslår Telemarksforskning skjult utbytte til 65 mill. kroner. Anslaget er høyst usikkert.


 

Kvalitet


Telemarksforskning har her sett på potensialet for økt profitt gjennom reduksjon i kvaliteten. I motsetning til de to andre komponentene dreier dette seg ikke om anslag på reelt uttak, men anslag på ytterligere fortjeneste ved profittmaksimerende atferd. Analysen er konsentrert om bemanning, da det er der det største innsparingspotensialet ligger.

Telemarksforskning har beregnet potensielle innsparinger ved at alle barnehagene tilpasser seg profittmaksimerende nivå på antall oppholdstimer per årsverk. Ettersom ekstremverdier i et tallmateriale kan komme av feilrapportering eller andre spesielle utslag, har Telemarksforskning imidlertid ikke lagt barnehagen med aller flest barn per årsverk til grunn for prognosen. Telemarksforskning har valgt å sette profittmaksimerende nivå til det antall oppholdstimer per årsverk der 25 % av de profittmotiverte barnehagene har dårligere bemanning enn sammenligningsgrunnlaget.

Overskuddspotensialet er beregnet både for det alternativet at bare barnehager med profittmotiv reduserer bemanningen til minstenivået og for det alternativet at alle barnehagene reduserer bemanningen. Innsparingen er anslått til 385 mill. kroner hvis alle barnehagene reduserer bemanning, og 167 mill. kroner hvis kun de som i analysen er gruppert som profittmotiverte, reduserer bemanningen.

Analysene viser at profittmotiverte eiere har betydelige incentiver til å redusere bemanningen innenfor det som må regnes som normalt nivå. Dette indikerer at store deler av den private sektoren ikke opptrer ensidig profittmaksimerende, men at de i stedet driver godt over minimumsnivået når det gjelder kvalitet.

Les rapport fra Telemarksforskning om profittmuligheter

 

Les også: Høring - Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager