Ot.prp. nr. 58 (2005-2006)

Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning

3.5.6 Vancouver-reglene

De medisinske tidsskriftene har laget sine egne publiseringsregler - Vancouver-avtalen. Reglene ble utarbeidet i 1988 av International Committee of Medical Journal Editors – en internasjonal komité av utgivere av medisinske tidsskrifter – og er senere revidert flere ganger. Reglene er å regne som kjøreregler eller retningslinjer som forskere innen medisin må ta hensyn til ved publisering av artikler i de tidsskrifter som følger reglene, og kan sammenlignes med pressens «Vær varsom-plakat». Det dreier seg derfor ikke om rettslig forpliktende regler.

Vancouver-reglene er de sentrale internasjonale retningslinjene for publisering i forskningstidsskrifter og blir brukt også på fagområder utenfor det medisinske. Reglene gir etiske og praktiske retningslinjer for både forfattere og redaktører. De etiske retningslinjene omfatter bl.a. medforfatterskap, den redaksjonelle friheten, prinsippet om fagfellevurdering («peer review»), habilitetsspørsmål («conflicts of interest»), personvern og beskyttelse av forsøkspersoner og dyr i forskning. Når det gjelder forskning som involverer mennesker, stilles det krav om at forfattere må angi om prosedyrene er i samsvar med de standarder som er satt av forskningsetiske komiteer og i Helsinki-deklarasjonen, jf. kap. 3.5.2.

Reglene går lenger enn det som følger av alminnelige opphavsrettslige krav til navngivelse av medforfatterskap, sitering m.m. For å bli regnet som medforfatter, må en forsker ha bidratt vesentlig til a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data, b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og c) godkjenning av endelig manuskriptversjon. Alle tre betingelser må være oppfylt. Arbeid med for eksempel innsamling av data eller generell veiledning er ikke nok i seg selv. Hver medforfatter må ha bidratt tilstrekkelig til å kunne ta offentlig ansvar for passende («appropriate») deler av innholdet. Dette innebærer at ikke alle medforfattere behøver å bidra like mye på alle områder, men at de må bidra på og ta ansvar for områder de skal kreditteres for. Reglene tilrår at forfatterne skal beskrive hver enkelts bidrag. Alle andre som har bidratt, men uten å tilfredsstille kravene til medforfatterskap, skal nevnes under «takk til» («acknowledgements») eller på andre måter.

Reglene for redaktører omfatter spørsmål som for eksempel publisering av «negative» resultater, publisering av korreksjoner til artikler eller tilbakekalling av artikler og vurdering av konkurrerende manuskripter basert på samme studie eller samme database. Det er tatt som utgangspunkt at redaktørene må kunne stole på at forfatternes manuskripter baserer seg på forskning utført på redelig vis. Hvis det oppstår mistanke om vitenskapelig uredelighet, har redaktøren et ansvar for at saken blir undersøkt, men full gransking av saken er opp til institusjonen der forskningen er utført, evt. av finansierende organ. Hvis granskingen konkluderer med at vitenskapelig uredelighet har funnet sted, skal tidsskriftet publisere en tilbakekalling. Alternativt kan det publisere en bekymringsmelding («expression of concern»).