1. Innledning, sammendrag og konklusjoner

Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan

Store forandringer er underveis i det norske utdanningsverket. De spenner fra innføring av skolefritidsordninger over Reform '94 for videregående opplæring til etablering av et Norgesnett for høyere utdanning. Hver av disse reformene har sine særlige begrunnelser.

Våren 1994 vedtok Stortinget å senke skolestarten til 6 år, og at grunnskoleløpet skal være 10 år. Begrunnelsen for reformen er i korthet denne: Ikke for noen gruppe har levekårene endret seg så mye det siste hundreåret som for de minste. Fra et liv der de kom nært med i de voksnes virke og lærte ved å ta del i familiens praktiske arbeid, et liv som var fattig på informasjon, men rikt på handling og strengt styrt verdimessig, er de unges liv nå blitt motsatt langs alle disse akser: Barna er i en stadig lengre livsfase stengt ute fra arbeidslivet, de er fjernere fra de voksnes verden, og oversvømmes av informasjon gjennom nye medier der de møter mangfoldige og motstridende verdiimpulser. Reformene i skolen må møte disse endringene og bringe tilbake til de unges liv de deler av de voksnes virke og verden som tidligere ga barndommen spenn og rikhet.

Den struktur som skoleverket får, må avledes av det innhold som skal formidles. Tiltakene som iverksettes, må derfor ikke komme som bitvise endringer, men som omfattende reformer under et samlet sikte. Enheten og kontinuiteten i utdanningsverket må markeres i den progresjon som legges inn i opplæringen og sammenføyningen mellom ulike trinn og skoleslag.

Helheten og sammenhengen i innhold er derfor understreket ved at det er utarbeidet en egen felles læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Denne generelle del av læreplanen sluttet Stortinget seg til uten endringer våren 1993. Den har allerede inspirert læreplanarbeidet for videregående opplæring i Reform '94. Læreplanens generelle del får også konsekvenser for grunnskolens innhold, organisering og arbeidsmåter.

Men grunnskolereformen er i seg selv en anledning til på nytt å tenke igjennom grunnskolens innhold, praksis og kopling til andre deler av landets opplæring - for det første fordi senket skolestart for 6-åringer er noe mer enn en reform for 6-åringer: Det er en reform som ved den pedagogiske fornyelse den foranlediger, også vil bli et nybrått for 7-, 8- og 9-åringer. Derfor er det viktig å se på hele småskoletrinnet som en enhet. Det er også naturlig fordi så mange skoler i vårt land er fådelte, og fordi det blir mer vanlig å bruke aldersblandede aktivitetsgrupper på småskoletrinnet.

Like viktig er det å se på ungdomstrinnet. For etter at den 9-årige skole ble innført, har ungdomstrinnet på mange måter vært for lite påaktet. Samtidig er dette et alderstrinn der mange unge mister festet. Og mange blir skoletrette på dette trinn - ikke først og fremst fordi de har gått lenge på skolen, men fordi dagens opplegg i skolen passer dårlig til den bevegelse og retning de er inne i. Også her gir grunnskolereformen en foranledning til å tenke nytt, og bygge en bedre bro mellom grunnskole og videregående opplæring, slik at flere egenskaper kan prøves og ferdigheter utvikles.

Denne meldingen forklarer og dokumenterer hvordan grunnskolen oppbygges og opplæringen der skal legges an. Det må hele tiden gjøres dels med blikk rettet mot læreplanens generelle del, dels med syn for det bindeledd grunnskolen danner - og dermed for sammenføyningen mot barnehager på den ene side og videregående opplæring på den annen.

Forslagene som fremmes har vært på bred høring. Mange - og til dels motstridende synspunkter - er kommet fram, og det er lagt stor vekt på å avveie dem og bygge dem inn i de forslag Stortinget her får til behandling.

1. Innledning, sammendrag og konklusjoner

1.1 INNLEDNING

Regjeringen legger med dette fram en melding om prinsipper og retningslinjer i tilknytning til ny læreplan for 10-årig grunnskole. Prinsippene og retningslinjene omhandler grunnskolens oppbygning, organisering og innhold.

I lov om grunnskolen §7 nr 4 heter det:

"Departementet fastset ein mønsterplan som skal gje ei nærmare utforming av dei mål som er sette for skolen, fag- og timebyteplanar og undervisningsplanar for alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning og spesialundervisning."

Etter innføring av 10-årig grunnskole tar departementet sikte på at læreplanverket for grunnskolen skal omfatte følgende deler:

1. Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del. Dette dokumentet angir mål som opplæringen på alle tre utdanningsområdene skal sikte mot.

2. Læreplan for grunnskolen:

a) Innledning til læreplaner for fag, som angir prinsipper og retningslinjer for grunnskolens oppbygning, organisering og innhold.

b) Læreplaner for fag.

I forlengelse av læreplanen vil det bli utarbeidet metodiske veiledninger for fag og andre relevante områder.

Denne meldingen har primært tilknytning til pkt 2a under læreplanverket for grunnskolen. Denne delen av læreplanen skal konkretisere forbindelsen mellom felles generell del av læreplanen for utdanningsområdene og læreplaner for fag i grunnskolen.

Stortinget har tidligere fått seg forelagt den felles generelle del av læreplanen. I denne sammenheng uttalte Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at den "er i hovedsak enig i læreplanens oppbygning og innhold", jf Innst S nr 234 (1992-93).

På bakgrunn av Stortingets behandling har departementet fastsatt og innført generell del av læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring fra september 1993.

I St meld nr 40 (1992-93) betonte departementet at "generell del setter det som er felles for skoleslagene i sentrum". Samtidig ble det lagt opp til at "særtrekk ved de enkelte skoleslag vil bli tatt opp i de spesielle læreplanene". Denne meldingen konkretiserer prinsipper og retningslinjer som gjelder særskilt for grunnskolen.

Læreplan for grunnskolen skal gjelde for alle som får opplæring etter lov om grunnskolen og lov om voksenopplæring, jf §§4.2, 5.2 og 7.

Som utrykt vedlegg til meldingen følger:

  • NOU 1995:9 Identitet og dialog. Kristendomskunnskap, livsynskunnskap og religionsundervisning. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i august 1994. Avgitt 3. mai 1995.
  • Utkast til læreplan for et utvidet kristendomsfag.

1.2 FORMÅLET MED MELDINGEN

Departementet ønsker med meldingen

  • å skissere prinsipper og retningslinjer for den framtidige 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold
  • å avklare grunnlaget for fullføringen av arbeidet med læreplan for grunnskolen

Den endelige utformingen av læreplanen for grunnskolen vil skje på grunnlag av Stortingets behandling av meldingen.

1.3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Kapittel 1 gir oversikt over læreplanverket for grunnskolen, skisserer formålet med meldingen og gir en kort oppsummering av innholdet.

Kapittel 2 gir oversikt over relevante bakgrunnsdokumenter som meldingen bygger på, i form av stortingsmeldinger, proposisjoner og innstillinger.

I kapittel 3 gjøres det rede for arbeidet med utforming av prinsipper og retningslinjer for ny læreplan for grunnskolen. Det gis en kort omtale av innholdet i høringsdokumentet og av formålet med og gjennomføringen av høringen. Generelle trekk ved høringsuttalelsene blir kort beskrevet.

I kapittel 4 skisseres sentrale prinsipper og retningslinjer som departementet legger til grunn for grunnskolens oppbygning, organisering og innhold, med tanke på ny læreplan for grunnskolen. Det overordnede utgangspunkt er at opplæringen skal gi barn og unge en bred livsforberedelse og stimulere utvikling av hele mennesket, slik det er redegjort for i generell del av læreplanen. De prinsipper og retningslinjer som trekkes opp, er særlig knyttet til tre hovedområder:

  • Enhetsskolen - fellesskap og tilpasning

  • Oppvekst- og læringsmiljøet

  • Grunnskolens organisering og innhold

Departementet legger vekt på at opplæringen i enhetsskolen skal gi både et felles grunnlag og vekstmuligheter for individuelle forutsetninger og forskjeller. Hva angår fellesskap, legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn ved utforming av læreplan for grunnskolen:

Enhetsskolen skal bidra til at barn og unge får del i

  • opplæring i en felles skole, som en møte- og arbeidsplass for alle, og slik at en motvirker sosiale forskjeller
  • felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag
  • felles praktiske erfaringer og ferdigheter
  • opplæring i en grunnskole preget av grunnleggende like god kvalitet over hele landet
  • oppdragelse ut fra felles verdier og normer
  • allsidig livsforberedelse som forbereder for livslang læring og for framtidig virke i familie, arbeidsliv og samfunn

Det markeres at opplæringen skal legge avgjørende vekt på praktiske erfaringer og ferdigheter, og bidra til god sammenheng mellom teori og praksis, mellom kunnskap og handling.

Tilpasning framheves som en sentral og nødvendig del av opplæringen i enhetsskolen. Mangfoldet i elevenes bakgrunn, interesser og forutsetninger må møtes med et mangfold av utfordringer. Det legges vekt på prinsipper og retningslinjer som knytter tilpasning til flere hensyn, slik at tilpasning skjer i forhold til

  • bosted, ved at opplæringen skal ha forankring både i et felles lærestoff og i lokalsamfunnet. Opplæringen skal knytte an til erfaringene elevene har fra bosted, lokalsamfunn og region
  • evner og forutsetninger, ved at prinsippet om tilpasset opplæring må komme til uttrykk i alle sider ved skolens virksomhet, ved økt vekt på planlegging og tilrettelegging av opplæringen for elever med særskilte behov og ved en opplæring som skal være inkluderende overfor alle elever
  • likestilling, ved at opplæringen skal bygge både på jenters og gutters erfaringer. Den skal tydeliggjøre årsaker til, former for og virkninger av kjønnsdiskriminering samtidig som den skal praktisere og virkeliggjøre likestilling og fellesskap
  • språklige og kulturelle minoriteter, med sikte på at opplæringen skal bidra til elevenes integrering og deltakelse i skolen og samfunnet. Det legges særlig vekt på språkopplæring i og på norsk. Tospråklig undervisning nyttes som en overgangsordning fram til elevene har utbytte av den vanlige undervisningen. Opplæringen skal bidra til å ivareta elevenes muligheter, rettigheter og plikter på lik linje med skolens øvrige elever

I avsnittet om oppvekst- og læringsmiljøet omtales

  • hjem og skole: Foreldrene har hovedansvaret for egne barn og har derfor medansvar i skolen. Grunnskolen skal bidra til å redusere sosiale forskjeller og har ansvar for at samarbeid med foreldrene blir etablert. Både skole og hjem må medvirke til samarbeidet innenfor de rammer som til enhver tid gjelder for grunnskolen. Samarbeidet skal omfatte eget barn, klassen, skolen og oppvekstmiljøet. Barn og unge skal kunne delta
  • skole og lokalsamfunn: Den enkelte skole ses som et knutepunkt i lokalsamfunnet. Opplæringen skal videreføre den nasjonale kulturarven, berike den lokale kulturen og bidra til å skape bånd mellom grupper og generasjoner. Nærmiljøet bør brukes aktivt i opplæringen, og arbeidet i skolen skal stimulere elevene til å påvirke nærmiljøet i positiv retning
  • samarbeid i skolen: Opplæringen skal stimulere til samarbeid mellom elevene. Personalet må samarbeide om planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten i skolen. De må også samarbeide med andre etater og institusjoner som retter sin innsats mot barn og unge

Når det gjelder grunnskolens organisering og innhold, legger departementet til grunn at læreplan for grunnskolen skal bygge på tre hovedprinsipper:

  • Progresjon, slik at skoleløpet i organisering og innhold ivaretar god sammenheng og utvikling og tilpasses barns utvikling og forutsetninger ved ulike aldre
  • Fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag, slik at elevene møter flere fag etter hvert i skoleløpet, samtidig som det skjer en tydeligere påvisning av sammenhenger mellom fagene
  • Økende fellesstoff, slik at elevene møter et felles lærestoff som utvides gradvis gjennom skoleløpet, samtidig som det skal utdypes og utfylles lokalt og tilpasses individuelt

Det 10-årige skoleløpet skal deles inn i tre hovedtrinn: småskole-, mellom- og ungdomstrinn. Hvert trinn skal ha et særpreg, samtidig som det skal bidra til klar struktur og sammenheng i skoleløpet.

  • Ved skolestart skal innholdet hentes både fra barnehagens og skolens tradisjon, og på hele småskoletrinnet skal det utvikles arbeidsformer i en gjensidig påvirkning mellom førskolepedagogikk og grunnskolens opplæringstradisjon
  • Mellomtrinnet skal gi anledning til fordypning og konsentrasjon, varierte arbeidsmåter og samhandlingsformer. Skolefagene trer tydeligere fram, samtidig som praktisk forankring og tverrfaglig tilnærming videreføres
  • Opplæringen på ungdomstrinnet skal tilpasses ungdommens forutsetninger og behov og forberede for videre opplæring og virke. Faglig fordypning, praktisk forankring og tverrfaglig tilnærming videreføres og utvikles, samtidig som det åpnes for analytisk og kritisk tilnærming til lærestoffet

Avsnittet om skolens fag, fagstruktur og fagenes innhold beskriver de fag opplæringen i grunnskolen skal omfatte og områder der det er behov for egne og tilpassede planer. Slike planer utarbeides for samiske elever og opplæring i samisk, språklige minoriteter og døve. Det redegjøres for enkelte fag, dvs de nye fagene tilvalgsfag og skolens og elevenes valg og fag der det er satt i gang utredningsarbeid. Det gjelder naturfag, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning og matematikk. Videre omtales arbeid på tvers av fag, fagenes oppbygning og innhold, kriterier for valg av lærestoff og lokalt arbeid med læreplanene.

I avsnittet om arbeidsmåter, organiseringsformer og læremidler understrekes betydningen av varierte arbeidsmåter med sikte på å gi elevene erfaring med praktiske og skapende oppgaver og aktiviteter. Arbeidsmåtene skal bidra til å gi helhet og sammenheng i opplæringen. Det legges vekt på at elevene skal tilhøre et klassefellesskap samtidig som organiseringsformene bør være fleksible. Læremidlene skal være varierte og ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger. Informasjonsteknologi og skolebibliotek står også sentralt i læringsarbeidet.

I meldingen legges det vekt på vurdering i tre sammenhenger:

  • Elevvurdering, som skal være både uformell og formell, og som skal være allsidig og samlet sett fange opp bredden i elevenes kyndighet
  • Skolebasert vurdering, som er ledd i skolens utvikling, og som skal hjelpe skolens personale til å realisere prinsipper og mål for opplæringen
  • Nasjonalt vurderingssystem, som omfatter et nasjonalt system for vurdering og tilbakemelding, og som blant annet skal bidra til å sikre et likeverdig og godt skoletilbud

Det overgripende formål for den vurdering som skjer i og av skolen er læring; å presisere og prøve ut hva en sikter mot, å bedømme om man nærmer seg det eller ikke, og så forsøke å endre kurs eller modifisere opplegg for bedre å nå fram.

Kapittel 5 omhandler opplæringen for samiske elever. Departementet legger til grunn at det som del av den nasjonale læreplanen utarbeides en egen samisk læreplandel. Som prinsipper for opplæringen for samiske elever tar departementet utgangspunkt i at

  • opplæringen skal gjøre det mulig å fungere og føle seg hjemme både i det samiske og i det norske samfunnet
  • opplæringen skal ivareta at elevene blir funksjonelt tospråklige

Opplæringen for samiske elever må på den ene side forankres i samisk kultur og samfunnsliv, og på den annen side gi elevene mulighet til aktiv deltakelse i det norske samfunnet. Samisk kultur er del av vår nasjonale kulturarv, som alle barn og unge skal møte.

Departementet ser behov for at framtidig organisering av den samiske utdanningssektoren blir utredet nærmere med sikte på en snarlig avklaring.

I kapittel 6 omtales kort konsekvenser og videreføring av arbeidet. Det vises til kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, hvor de økonomiske konsekvenser av grunnskolereformen behandles. Ut over de økonomiske konsekvenser som der blir omtalt, er det i meldingen ikke lagt opp til endringer som vil medføre økonomiske konsekvenser for kommunesektoren eller staten.

Dessuten omtales det videre arbeid med ny læreplan, innføringstakt og etterutdanning for 10-årig grunnskole.

På grunnlag av meldingen og Stortingets behandling vil departementet utforme en innledning til læreplaner for fag i grunnskolen. Denne innledningen skal angi prinsipper og retningslinjer for grunnskolens oppbygning, organisering og innhold.

Departementet har satt i gang arbeidet med læreplaner for fag i grunnskolen, og tar sikte på høring høsten 1995.