2. Relevante bakgrunnsdokumenter

2. Relevante bakgrunnsdokumenter

Behovet for utvidelse av den obligatoriske skolen og dermed for en ny læreplan har sammenheng med endringer i levekårene for barn, unge og voksne og med reformene i skole og opplæring.

Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen og endringene i levekårene er beskrevet i tidligere meldinger. Det vises til St meld nr 40 (1992-93) ... vi smaa, en Alen lange; Om 6-åringer i skolen - konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold, jf særlig kap 5. Utviklingstrekkene er særlig knyttet til endringer i

  • barns oppvekstvilkår
  • familiens rolle
  • arbeidsliv og yrkesdeltakelse
  • barn og mediesamfunnet
  • vilkår for lek

Reformene i skole og opplæring er særlig knyttet til

  • utvidelse av grunnskolen til 10 år med skolestart fra det kalenderår barnet fyller 6 år
  • utbygging av skolefritidsordninger
  • rett til tre års videregående opplæring for alle

Stortinget vedtok våren 1993 å innføre obligatorisk skolestart fra det kalenderår barnet fyller 6 år, jf Innst nr 234 (1992-93). Våren 1994 vedtok Stortinget videre å utvide den obligatoriske opplæringen til 10 år, og at opplæringen starter i det kalenderåret barnet fyller 6 år, jf Innst O nr 36 (1993-94). For første gang utvides opplæringen i grunnskolen til å omfatte yngre barn. Om departementets framlegg til og begrunnelser for senket alder for skolestart og 10-årig grunnskole vises det til St meld nr 40 (1992-93) og til Ot prp nr 21 (1993-94) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr 24 om grunnskolen.

I de senere år har det skjedd en rask utbygging av skolefritidsordninger, der skolen har fått en mer sentral plass i lokalsamfunnenes oppvekstmiljø, jf St meld nr 40 (1992-93), kap 7 og 8 og St prp nr 1 (1994-95), s. 48-49.

Fra høsten 1994 har all ungdom fått rett til tre års videregående opplæring gjennom Reform '94, jf St meld nr 33 (1991-92) Kunnskap og kyndighet. Om visse sider ved videregående opplæring og Innst S nr 200 (1991-92).

Senket alder for skolestart og 10-årig skole vil få konsekvenser for oppbygningen og organiseringen av og innholdet i hele grunnskolen. For å medvirke til god sammenheng i barn og unges utvikling og opplæring, må det også være gode overganger mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskole og videregående opplæring. Den framtidige grunnskolen må utformes med sikte på dette.

På denne bakgrunn er det nødvendig å gjennomgå og vurdere grunnskolens oppbygning, organisering og innhold på nytt. Utarbeiding av ny læreplan er dermed ledd i en samlet reform av hele vårt utdanningssystem.

På grunnlag av meldinger og proposisjoner fra regjeringen har Stortinget ved flere anledninger de siste årene behandlet prinsipielle sider ved de utdanningspolitiske reformene. Vi viser her til følgende dokumenter:

  • St meld nr 43 (1988-89) Mer kunnskap til flere, som understreket behovet for allsidig kompetanseutvikling og blant annet grunnskolens rolle i denne sammenheng, jf Innst S nr 267 (1988-89)
  • St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke, som blant annet inneholdt et kapittel om kunnskapssyn, som Stortinget sluttet seg til, jf Innst S nr 230 (1990-91)
  • Læreplan for grunnskolen kan sammen med læreplanens generelle del ses som en oppfølging av St meld nr 37 (1990-91) Om organisering og styring i utdanningssektoren, og av de prinsipper som ble trukket opp om læreplanen som styringsinstrument for å ivareta det nasjonale ansvaret for opplæringens innhold, jf Innst S nr 186 (1990-91)
  • I St meld nr 40 (1992-93) og Ot prp nr 21 (1993-94) ble hovedprinsippene for skolestart for 6-åringer og 10-årig obligatorisk opplæring omhandlet og begrunnet. I arbeidet med ny læreplan for grunnskolen viser departementet til de prinsipper som ble avklart ved Stortingets behandling av disse dokumentene, jf Innst S nr 234 (1992-93) og Innst O nr 36 (1993-94)
  • Når det gjelder forarbeidene til ny lov om barnehager, vises det til Ot prp nr 68 (1993-94), jf Innst O nr 28 (1994-95)
  • Som bakgrunn for opplæringen for samiske elever vises det blant annet til St meld nr 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk, jf Innst S nr 116 (1993-94)
  • Når det gjelder prinsipper for tilpasset opplæring og spesialundervisning, vises det til St meld nr 54 (1989-90) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov, og til tilleggsmelding St meld nr 35 (1990-91), jf Innst S nr 160 (1990-91)
  • Spørsmål som vedrører informasjonsteknologi er nærmere omtalt i St meld nr 24 (1993-94) Om informasjonsteknologi i utdanningen, jf Innst S nr 135 (1993-94)
  • Prinsippene og retningslinjene for grunnskolens læreplan er også utformet med bakgrunn i St meld nr 4 (1992-93) Langtidsprogrammet 1994-97 og Innst S nr 135 (1993-94)