4. Sentrale prinsipper og retningslinjer for grunnskolens

oppbygning, organisering og innhold

I dette kapitlet skisseres prinsipper og retningslinjer departementet legger til grunn for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold. Det overordnede utgangspunkt er at opplæringen skal gi barn og unge en bred livsforberedelse og stimulere utvikling av hele mennesket, slik det er redegjort for i læreplanens generelle del:

• Det meningssøkende menneske
• Det skapende menneske
• Det arbeidende menneske
• Det allmenndannede menneske
• Det samarbeidende menneske
• Det miljøbevisste menneske

Samlet sett skal dette bidra til å utvikle det integrerte menneske.

Departementet legger vekt på at grunnskolen skal medvirke til god sammenheng i barn og unges opplæring og utvikling. Derfor må det være gode koblinger mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Departementet vil framheve livslang læring som et sentralt prinsipp for utdanningspolitikken. Det må derfor legges vekt på god kontinuitet mellom grunnopplæringen og den videre opplæringen. Dette skal bidra til at kunnskap og kompetanse kan vedlikeholdes, fornyes og utvides gjennom hele livsløpet. Departementet legger også stor vekt på læringens forankring i barnas nærmiljø, og på utmeislingen av nasjonale læreplaner i lokalt utviklede opplegg.

I St meld nr 40 (1992-93) skisseres følgende generelle prinsipper for den videre utviklingen av grunnskolen:

• Lik rett til opplæring for alle uavhengig av bosted, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhørighet, alder eller funksjonsdyktighet
• Et innhold i skolen som sikrer et felles nasjonalt kunnskaps-, verdi- og kulturgrunnlag i befolkningen, og som oppfyller nasjonale kunnskapsbehov
• Et utdanningssystem med god faglig og pedagogisk sammenheng mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring
• En opplæring som er best mulig tilpasset elevenes alder, modenhet, evner, forutsetninger og lokale forhold
• En grunnskole som i faglig innhold, struktur, arbeidsmetoder og omsorg sikrer at flest mulig barn og unge får utnyttet sine evner, får et positivt selvbilde og blir motivert til innsats og interesse for læring slik at alle får en reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring
• En samordnet og helhetlig innsats for barns lærings- og oppvekstmiljø
• En skole som tar ansvar for barns oppvekst, gir barn i alderen 6-9 år tilbud om omsorg og tilsyn ut over skoledagen og skoleåret i den grad barn og foreldre ønsker og trenger det
• En skolefritidsordning som er tilgjengelig for alle mellom 6 og 9 år som har behov for det, og som gir funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte barn gode muligheter for deltaking i samvær med andre
• En skole som videreutvikles til en sentral kulturinstitusjon i nærmiljøet ved at den sammen med foreldrene bygger ut samarbeidet med andre kommunale etater, kulturinstitusjoner, nærmiljø og frivillige organisasjoner
• En skole som gir gode muligheter for lokal tilpasning av arbeidsmetoder, organisering av undervisningen og fritidsordningen, og i utnyttelsen av ressursene i skolen og nærmiljøet

Det vises til Stortingets behandling av meldingen, jf Innst S nr 234 (1992-93).

På grunnlag av dette og øvrige bakgrunnsdokumenter, jf kapittel 2, vil departementet i det følgende skissere nærmere prinsipper og retningslinjer som skal legges til grunn for utforming av ny læreplan for grunnskolen. Disse prinsippene og retningslinjene knyttes særlig til tre hovedområder:

• Enhetsskolen - fellesskap og tilpasning
• Oppvekst- og læringsmiljøet
• Grunnskolens organisering og innhold

4.1 ENHETSSKOLE: FELLESSKAP OG TILPASNING

I innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om senket skolestart (Innst O nr 36 (1993-94)) viser flertallet til at ideen om enhetsskolen har vært et bærende element i hele etterkrigstidens skolepolitikk, og nært knyttet til målet om lik rett til utdanning. Om grunnlaget for videre utvikling av grunnskolen heter det:

"Prinsippet om alles rett til en tilpasset opplæring og undervisning i et samordnet, felles skolesystem bygget på den samme læreplan, er fortsatt bærebjelken og drivkraften i arbeidet for videreutvikling av grunnskolen."

Departementet vil i tråd med dette framheve at enhetsskolen har et dobbelt siktemål: den skal både gi barn og unge del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap og vekstmuligheter for individuelle forutsetninger og forskjeller. Dette innebærer en avveining mellom hensynet til fellesskap og hensynet til tilpasning.

Departementet legger dette til grunn for den videre utforming av ny læreplan for grunnskolen. I det følgende blir prinsipper og retningslinjer for enhetsskolen videre utdypet.

4.1.1 Fellesskap

I høringsdokumentet ble det betont at hensynet til fellesskap og enhetsskole vedrører både struktur (ved at alle barn og unge skal få opplæring i en felles skole), innhold (ved at barn og unge får del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag) og ressurser (ved en grunnleggende likhet i de ressurser som settes inn i ulike skoler).

Det ble lagt vekt på at enhetsskolen skal gi undervisning i et samordnet, felles skoleverk, og la elevene møte et innhold bygget på den samme læreplan. Innholdet skal være knyttet til de tradisjoner og verdier, de kunnskaper og referanserammer, ferdigheter og holdninger som allmenndannelsen og opplæringen for øvrig bygger på.

Det ble framhevet at enhetsskolen skal

• bidra til å motvirke sosiale ulikheter i forutsetninger for skolegang
• bidra til at barn og unge blir del av et fellesskap i familie, skole og lokalsamfunn, men også videre sett, innen land og over grenser
• bidra til at barn og unge får del i felles verdier og normer, forestillinger og ferdigheter, kunnskaper og innsikter. Dette må de være fortrolige med både for å kunne virke innenfor fellesskapet og for å kunne være med og fornye det

Høringsuttalelsene viser gjennomgående bred tilslutning til hovedprinsippene og til markeringen av grunnskolen som enhetsskole. Støtten er i mange uttalelser basert på den forutsetningen - som en ønsker klarere uttalt - at grunnskolen ivaretar en balanse mellom hensyn til fellesskap og hensyn til tilpasning. Mange er opptatt av de økonomiske rammebetingelsene for gjennomføring og sikring av enhetsskolen.

Et flertall av uttalelsene gir tilslutning til omtalen av fellesskap, men peker på at innholdet må være slik at det samtidig gir rom for tilpasning. Utfordringen blir å ta vare på både det som blir definert som felles nasjonalt og det som gir gjenkjennelse og eiendomsfølelse hos alle elever uansett sosial, geografisk, kulturell og økonomisk bakgrunn. Det pekes på at det kan oppstå spenninger i forholdet mellom felles kultur og minoriteters egenart både kulturelt og religiøst. Flere sier at utkastet synes å legge opp til sterk sentral styring. Mange uttrykker at lærerne må ha relativt stor frihet til å utøve et profesjonelt skjønn når det gjelder valg av lærestoff og arbeidsmåter og tilpasning av undervisningen.

Departementet vil betone at i utviklingen av enhetsskolen må en søke en balanse mellom hensyn til fellesskapet og hensyn til individet. Individet vokser inn i sin kultur, inn i sitt samfunn, samtidig som det utvikler sitt særpreg og sin egenart som individ. Opplæringen skal utløse de muligheter som bor i den enkelte, slik at den egenart som utvikles, blir del av samfunnets rikhet og mangfold. Fellesskapet skal stimulere den enkelte til å utvikle sine muligheter til beste for seg selv og andre, og til å bli et aktivt og ansvarlig medlem av fellesskapet, med forståelse for gjensidige rettigheter og plikter.

I utformingen av læreplan for grunnskolen vil departementet legge følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

Enhetsskolen skal bidra til at barn og unge får del i

• opplæring i en felles skole, som en møte- og arbeidsplass for alle, og slik at en motvirker sosiale forskjeller
• felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag
• felles praktiske erfaringer og ferdigheter
• opplæring i en grunnskole som er preget av en grunnleggende like god kvalitet over hele landet
• oppdragelse ut fra felles verdier og normer
• allsidig livsforberedelse som forbereder for videre læring og utvikler dem som individer og samfunnsmedlemmer

I de påfølgende avsnitt blir prinsipper og retningslinjer på disse områdene nærmere utdypet.

Opplæring i en felles skole

Departementet legger vekt på at grunnskolen skal gi barn og unge opplæring i et samordnet, felles skolesystem. Grunnskolen har en felles oppbygning og struktur alle steder i landet. Dette innebærer at alle i utgangspunktet følger det samme skoleløp, og gjennom dette møter de samme fag og emner. Samtidig skal opplæringen tilpasses elevenes forutsetninger, bakgrunn og bosted.

Dette innebærer også at alle elever i utgangspunktet tar del i opplæring i skolen på hjemstedet og i vanlig klasse.

Departementet vil betone at enhetsskolen skal favne alle grupper. Der kommer alle sammen, lærer av og lever med forskjeller, uavhengig av kjønn, bosted, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet. Enhetsskolen skal bidra til at elevene utvikler sin evne til å vokse, til å lære, være og virke sammen, og til å bidra etter evner og medvirke etter forutsetninger. Det gjør at skolen er med på å utjevne sosiale forskjeller og skaper samhørighet mellom grupper.

Felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag

Departementet legger til grunn at enhetsskolen også skal understreke det innholdsmessige - de tradisjoner og verdier, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som allmenndannelsen og opplæringen for øvrig bygger på.

Grunnskolens faglige innhold framstilles i læreplaner som skal gi et felles, forpliktende grunnlag for opplæringen. Innholdet skal samtidig gi rom for og oppfordre til lokal og individuell tilpasning. Dette vil medvirke til at enhetsskolen gir barn og unge bred og felles allmenndannelse og dermed skaper et felles grunnlag for senere utdannings- og yrkesvalg. Grunnskolens arbeidsmåter og aktivitetsformer er også en del av innholdet i enhetsskolen. Faktakunnskaper gir grunnlag for kritisk tenkning og fremmer demokratisk deltakelse.

At barn og unge får del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, vil lette kommunikasjon og samvirke og skape et mer likeverdig grunnlag for å kunne delta som aktive og ansvarlige medlemmer av samfunnet.

Å vokse opp vil si å vokse inn i felleskulturen. Den gir felles holdepunkter og erfaringer som en kan forankre ny kunnskap i. Alle preges av en felles kultur, både den lokale, nasjonale og globale, før de selv kan sette sitt preg på den. Samtidig vil alle erfare hvordan bidrag fra mange stadig fornyer denne tradisjonen. Opplæringen skal både bidra til at barn og unge lett kan fungere sammen, og ta vare på og utvikle den enkeltes særpreg.

Det felles grunnlaget elevene skal få del i, må også omfatte den lokale kulturen, og gi gjenkjennelse hos elevene, uansett sosial, geografisk og kulturell bakgrunn. Opplæringen skal bygge på og bygge ut elevenes kunnskaper og erfaringer. Siktemålet må være at opplæringen medvirker til å bringe videre den nasjonale kulturarven, stimulerer til å ta lokalkulturen i bruk og inspirerer barn og unge til selv å være aktive og skapende på det kulturelle området. Ny kunnskap må forankres i elevenes erfaringer og i lokalmiljøet.

Departementet vil framheve at de sansemessige, estetiske og opplevelsesmessige sider ved alle fag må løftes fram. Opplæringen må derfor sikte mot å gi elevene estetisk fostring og muligheter for å utfolde egne skapende krefter. Denne dimensjonen omfatter skapende virksomhet, refleksjon, opplevelse og uttrykk, og en bevisst holdning til kunst og estetikk. Barn og unge må få oppleve den rikdom som har nedfelt seg i de ulike kunstartene. Elevene må få kunnskaper om og få videreutvikle symboluttrykk gjennom lek og kunstnerisk formgiving.

Departementet legger vekt på at natur- og miljøaspektet skal ha en sentral plass i opplæringen. Natur- og miljøaspektet skal inngå i alle fag og sammenhenger der det er naturlig. Opplæringen må betone at naturen er kilde til kunnskaper, lokal identitet, opplevelser og naturglede, og må framheve det etiske ansvar for forvaltningen av naturen og miljøet.

Departementet legger vekt på at samisk kultur er del av den felles norske og nordiske kultur som alle barn i vår grunnskole skal bli kjent med. Jf nærmere omtale i kapittel 5 om opplæringen for samiske elever.

Med nye minoriteter i norsk skole må også betoningen av kulturelle felleselementer favne videre, til andre kulturer, kontinenter og religioner. Opplæringen skal fremme både nasjonal enhet og lokal variasjon, internasjonal bevissthet og individuell identitet.

De siste tiårene har trykket fra en global mediekultur økt. Der erfaringene tidligere i stor grad var lokalt preget, er de nå oftere formidlet og delt på tvers av nasjoner og kontinenter. Betoningen av felles referanserammer blir viktigere når kulturen ellers fragmenteres og internasjonaliseres.

Praktiske erfaringer og ferdigheter

Barnas levekår har i de siste hundre år gjennomgått store endringer. Innholdet i oppveksten er helt forskjellig. Tidligere overtok de fleste unge foreldrenes yrkesroller, og kunne derfor i stor grad hente sine yrkesferdigheter hos dem. Oppfostringen skjedde langt på vei ved at barna tok del i de voksnes hverdagsarbeid, og der de oppgavene barna fikk, ble utvidet etter hvert som evnene tiltok. Skolen var for de fleste et supplement til den opplæring som skjedde i familiens arbeid og virksomhet.

Med industrialiseringen er arbeid, oppdragelse og læring blitt mer atskilt, og foreldrenes yrkesaktivitet utenfor hjemmet er økt. For barn og unge har utviklingen ledet til et skarpere skille mellom opplæring og arbeid, og de unges verden er blitt fattigere på praktisk rettet handling.

Departementet legger avgjørende vekt på de praktiske innslag i grunnskolen. Det skjer for det første ved at de praktisk rettede fagene skal ha en sentral plass i opplæringen. For det andre bør læreplanene ha praktiske innslag i alle fag. For det tredje må en legge vekt på at praktiske og konkrete erfaringer utløser spørsmål som krever begrunnede svar, og dermed motiverer læringen også i de mer teoretisk pregede fagene. Opplæringen må bidra til god kobling og sammenheng mellom teori og praksis, mellom kunnskap og handling.

Departementet vil framheve at læreplan for grunnskolen må gi opplegg for allsidig utvikling, og utfordre og stimulere både praktiske og teoretiske evner hos elevene. Alle sanser skal stimuleres og evner aktiveres, ved bruk av ulike materialer, verktøy, former, teknikker, farger og bevegelser. Opplæringen skal ha et stort innslag av variert praksis og bidra til at elevene utvikler sine anlegg i bredden. De aktivitetsformer som brukes, skal gi praktiske erfaringer og ferdigheter som alle kan dele. De bør fremme samarbeid mellom elever på ulike trinn og med ulike behov. Læreplaner for fagene må legge vekt på læring gjennom praktiske oppgaver, opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Lærestoffet skal også ha et innhold som gir elevene erfaring med praktiske kunnskaper og ferdigheter av betydning for dagligdagse oppgaver og aktiviteter.

God balanse mellom praktiske og teoretiske innslag i opplæringen er etter departementets vurdering en nødvendig del av det felles grunnlaget opplæringen skal gi barn og unge del i, og en avgjørende forutsetning for at enhetsskolen skal kunne være en skole for alle elever.

Grunnleggende like god kvalitet

Departementet ser det som et sentralt prinsipp ved enhetsskolen at det skal være en grunnleggende like god kvalitet i den opplæringen som gis over hele landet. Opplæringen skal ikke bero på hvor man kommer fra eller hvor man bor. De grunnleggende kvalitetskravene skal være de samme i hele grunnskolen. Retten til likeverdig utdanning skal være uavhengig av den skole en elev går i eller den klasse en knyttes til. Læreplanen gir felles mål, prinsipper og retningslinjer for innholdet i opplæringen. Dette danner en viktig målestokk for vurdering av praksis.

Grunnleggende likhet i ressursinnsats og god oppfølging og vurdering skal bidra til å ivareta kvaliteten. Departementet vil arbeide for oppfølging og vurdering blant annet gjennom større vekt på skolebasert vurdering og utbygging av et nasjonalt vurderingssystem (se nærmere omtale under vurdering til slutt i dette kapitlet).

Oppdragelse, felles verdier og normer

I høringsutkastet ble verdigrunnlaget ikke eksplisitt omtalt. Det ble vist til kapitlet om det meningssøkende menneske i den generelle delen av læreplanen.

De fleste høringsuttalelsene er positive til at opplæringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Mange mener at disse verdiene ikke er tilstrekkelig utdypet i høringsutkastet. Flere peker på at det etiske perspektivet og holdningsskapende arbeidet må komme tydeligere fram. Det understrekes at verdigrunnlaget og formålsparagrafen må følges opp og konkretiseres. Mange etterlyser omtale av samarbeidet med kirke og menighet i nærmiljøet.

Departementet vil understreke at skolens verdigrunnlag basert på skolens formålsparagraf og grunnleggende kristne og humanistiske verdier står fast. Grunnskolen skal formidle verdier og normer som barn og unge kan orientere seg ut fra. I et stadig mer oppsplittet og individualisert samfunn skal enhetsskolen bevare det beste i fellesskapets videreføring av verdier og holdninger til den oppvoksende slekt.

Det vil alltid være en spenning mellom å leve seg inn i tradisjonen og å gå egne veier med kritisk holdning til tradisjonen.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Opplæringen skal bygge på kristne og humanistiske verdier

• Opplæringen skal fremme interkulturell forståelse og respekt for ulike religiøse og kulturelle verdier

• Opplæringen skal gi elevene grunnlag for å tilegne seg demokratiske ideer

• Opplæringen skal bidra til å utvikle ansvarlige holdninger og høvisk framferd

*Kristne og humanistiske verdier

Kristendommen er en sentral del av den norske og europeiske kulturarv. Departementet legger til grunn at kjennskap til kristendommen og det verdensbildet som finnes der, er nødvendig for å skjønne vår egen tid. Det gjelder ikke bare den religiøse tradisjonen, men også forestillinger, språk og litteratur, mm. Samtidig utgjør de humanistiske verdiene, representert blant annet ved demokratiske og menneskerettslige prinsipper, en naturlig og integrert del av det ideologiske grunnlaget vårt samfunn bygger på. Opplæringen skal levendegjøre denne kulturarven.

Opplæringen skal også framheve ansvaret den enkelte har for menneskehetens felles livsmiljø. Elevene må få forståelse for sammenhengen i naturen og for samspillet mellom menneske og natur. De må lære å vurdere hvilke forutsetninger teknologien bygger på, og hvilke verdivalg bruk av teknologi innebærer. Det samme gjelder etiske spørsmål, og de moralske vurderinger som må gjøres når ny viten åpner for nye valg.

Departementet viser til at målene i skolens formålsparagraf er utdypet og tydeliggjort i læreplanens generelle del. Hvordan dette skal gjøres, både når det gjelder innhold og arbeidsmåter, vil bli konkretisert i læreplanene for de enkelte fag, ikke minst i læreplanen for kristendomskunnskap.

*Interkulturell forståelse - respekt for ulike religiøse og kulturelle verdier

Grunnskolen har en klar verdimessig plattform, men må samtidig fungere inkluderende og vise respekt for ulike kultur-, tros- og verdioppfatninger i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn. Spenninger kan motvirkes ved betoningen av at mennesker er likeverdige og menneskeverdet ukrenkelig. Religiøse og kulturelle verdier er viktige som ledd i utviklingen av barn og unges identitet. Ved selv å ha en trygg identitet knyttet til egen kultur, vil elevene lettere også kunne møte felleskulturen og andre kulturer ut fra skolens målsetting om toleranse og demokrati. Fortrolighet med egen tradisjon og kunnskap om andres kultur er forutsetninger både for kritisk refleksjon og for å kunne løse konflikter sammen.

På dette grunnlaget skal opplæringen formidle kunnskap om andre kulturer og fremme internasjonal forståelse og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Opplæringen må utnytte de muligheter til kunnskap og forståelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Opplæringen må legge vekt på verdien av samhørighet med andre folk og arbeidet for fred.

*Demokratiske ideer

Departementet ser det som sentralt at opplæringen gir barn og unge del i grunnleggende demokratiske rettigheter som åndsfrihet, toleranse, rettssikkerhet, tros- og religionsfrihet og organisasjons- og ytringsfrihet. Elevene må få innsikt i og respekt for demokratiske idealer og spilleregler.

Skolens daglige praksis bør preges av og bidra til å fremme disse idealene og rettighetene. Elevene må få trening i demokratisk tenke- og arbeidsmåte gjennom praksis i klassen, gjennom representasjon og elevdemokrati. Ved slik å få medinnflytelse og medbestemmelse for egen og andres læring og trivsel får de erfaring med de verdiene som kjennetegner et demokratisk samfunn.

*Ansvarlige holdninger og høvisk framferd

Det er en del av grunnskolens oppdragerrolle å utvikle sosiale holdninger og ferdigheter hos elevene. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring, men skolen har ansvaret for sin kultur. Grunnskolen må ta hensyn til at foreldrene har ulike livssyn og verdimessige ståsted. Samtidig må foreldrene respektere at skolen i sitt arbeid er forpliktet av det verdigrunnlag som gjelder i skolen.

Både foreldrenes og skolens rolle gjøres vanskeligere av de mange inntrykk som barn og unge utsettes for gjennom mediene. Her kan de møte innslag av vold og ulike andre inntrykk som kan bryte ned respekten for menneskeverdet og regler for alminnelig folkeskikk. Det er nødvendig at grunnskolens opplæring gir elevene hjelp til å møte denne utviklingen både med konstruktiv evne og kritisk vurdering, slik at de i praksis kan bygge fellesskap og løse konflikter og forholde seg vurderende til strømmen av påvirkninger.

Gjennom opplæringen og samværet med hverandre skal elevene lære å ta ansvar for seg selv og andre. Elevene må lære hva det i praksis betyr å vise respekt for hverandre, og aktivt motvirke krenkende holdninger og handlinger. Opplæringen skal bidra til at elevene opptrer åpent og fritt, hensynsfullt og forekommende, at de er oppmerksomme og omtenksomme, rettskafne og høflige. Dette står ikke i motsetning til å kunne ta og framføre kritikk og stå for egne meninger og hevde avvikende syn. Reglene for samhandling bør så langt som råd være tydelige og klare. Samtidig må det være rom for å prøve ut grenser for aksepterte omgangsformer.

Allsidig livsforberedelse

Allsidig livsforberedelse ble ikke særskilt omtalt i høringsutkastet. Det er derfor ikke særlig mange høringsuttalelser som omtaler dette. I høringsutkastet ble det vist til at barn og unge i en stadig lengre livsfase er stengt ute fra arbeidslivet og er fjernere fra de voksnes verden, samtidig som de oversvømmes av informasjon gjennom nye medier der de møter mangfoldige og motstridende verdiimpulser.

Høringsuttalelsene vurderer det som positivt at skolen i samarbeid med hjem og nærmiljø forbereder barn og unge for muligheter, utfordringer og problemer i dagens og framtidens samfunn. Enkelte påpeker at raske endringer i samfunnet stiller særlige krav til opplæringen.

Departementet vil understreke at grunnskolen i samarbeid med hjemmet skal forberede barn og unge for videre læring og framtidig familie-, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig har barndoms- og ungdomstiden sitt eget verd. Barn og unge skal lære å ta hånd om seg selv og sitt liv, og være i stand til å ta ansvar og forpliktelser for felles oppgaver.

I utformingen av læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmene gi elevene kunnskaper, erfaringer og opplevelser som forbereder for familieliv og samliv som unge og voksne

• Grunnskolen skal gi en allmenn opplæring som forbereder for livslang læring og for det arbeidslivet de skal møte som voksne

• Barn og unge skal få kunnskap om samfunnet og ta del i beslutninger som påvirker eget og andres liv

*Forberedelse for familieliv og samliv som unge og voksne

Barna får sine første erfaringer med arbeidsdeling og fellesskap i familien. Her formes evnene til samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsing. Opplæringen i skolen må bygge ut erfaringene fra familien til å ta ansvar i et større fellesskap. Praktiske oppgaver av ulik art skal medvirke til at barn og unge forberedes for oppgaver og forpliktelser i familie- og hverdagsliv.

De unge trenger innsikt i sammenhengen mellom livsstil, levekår, miljøkvaliteter og helse. Fysisk fostring og helsefremmende arbeid er en sentral del av opplæringen. Elevene må lære å være kritiske og ta overveide valg, både som forbrukere, mediebrukere og når det gjelder bruk av fritiden. Opplæringen må bidra til at barn og unge blir bevisste og kunnskapsrike forbrukere. Elevene må også forberedes på hvordan de skal takle en situasjon der de selv, familiemedlemmer eller nære venner opplever motgang som f.eks. ulykker og sykdom eller at de i noen tid blir uten arbeid.

Departementet legger vekt på at opplæringen må ta hensyn til at barn vokser opp i ulike typer familier, og at det finnes ulike samlivsformer.

*Forberedelse til videre læring og arbeidsliv

Opplæringen skal stimulere til livslang læring, slik at kompetansen utvikles og utbygges gjennom hele livsløpet. Alle barn og unge bør få erfaring med arbeidsoppgaver og aktiviteter som øker deres kyndighet i praktisk arbeid. Samarbeid mellom skole, næringsliv og lokalmiljø gir vide muligheter for dette. Departementet vil betone at elevene må få informasjon om og innsikt i arbeidslivet, yrkesmuligheter og krav til utdanning. Opplæring og rådgivning må forberede og stimulere til videregående opplæring som gir grunnlag for å gå inn i yrker tilpasset egne evner og interesser og muligheter og behov i samfunnet.

Elevene må Êg få kunnskap om at det kan skje endringer i arbeidslivet slik at de som voksne må skifte arbeid flere ganger. De må derfor få utvikle generelle ferdigheter som setter dem i stand til å ta del i framtidig arbeidsliv. De må stimuleres og motiveres for videre læring, som forberedelse til å kunne omstille seg, gå inn i nye jobber og selv bidra til å skape ny virksomhet.

*Kunnskap om samfunnet og deltakelse i beslutninger

Departementet legger vekt på at alle får et grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og mulighet for å nyttiggjøre seg de tilbudene som gis. Grunnskolen må gi barn og unge allsidige kunnskaper om samfunnet - lokalt, nasjonalt og globalt - slik at de får grunnlag for å forstå det. Det er nødvendig å utvikle samfunnsengasjement og -ansvar og solidaritet med andre. Internasjonal forståelse, kunnskap om og respekt for andre kulturer og minoritetsgrupper må inngå i dette.

I skolen vil elevenes ansvar for egen læring og praktisk arbeid være med og utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter. Gjennom klasse- og elevrådsarbeid får elevene praktisk erfaring med å drøfte muligheter, finne alternativer, treffe vedtak og sette dem i verk. Det gir ferdigheter for deltakelse, vilje til ansvar og evne til medbestemmelse. Elevene må anspores til å hevde egne interesser, og avveie dem mot andres. De må også lære å akseptere beslutninger som går mot egne meninger og å håndtere konflikter.

Departementet vil betone at bevissthet om og praktisk erfaring med miljø- og kulturarbeid må oppøves som del av et aktivt samfunnsliv.

4.1.2 Tilpasning

Tilpasning er etter departementets syn en sentral og nødvendig del av opplæringen i enhetsskolen. Enhetsskolen skal favne et mangfold av forutsetninger, elever med ulike røtter, unge på forskjellige trinn av alder og modning, og lede dem til videre vekst og virke på tvers av ulikheter. For å ivareta ulikhetene i elevenes bakgrunn og forutsetninger må enhetsskolen være et romslig og inkluderende fellesskap, med respekt for elevenes egenart. Mangfoldet i bakgrunn, interesser og forutsetninger hos elevene må møtes med et mangfold av utfordringer.

Tilpasningen må skje i forhold til flere hensyn:

• Bosted
• Evner og forutsetninger
• Likestilling mellom kjønnene
• Språklige og kulturelle minoriteter

Bosted

Høringsutkastet la til grunn at opplæringen skal knyttes til elevenes erfaringer fra bosted, lokalsamfunn og region.

I høringsuttalelsene vurderes felles lærestoff og progresjon i utgangspunktet positivt, men det understrekes at felles lærestoff ikke må fortrenge stoff med lokalt tilsnitt. Det må være rom for tilpasning gjennom lokalt arbeid med læreplanene.

Departementet legger til grunn at læreplanene for fag skal angi det felles stoffet alle elever i grunnskolen skal arbeide med. Samtidig skal det skapes balanse mellom felles stoff og lokal tilpasning. Opplæringen skal ha forankring i lokalmiljøet og knyttes til erfaringene elevene har fra sitt bosted, sitt lokalsamfunn og sin region.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Fellesstoffet skal utdypes, eksemplifiseres og illustreres med tilvalg fra lokalmiljøet

• Elevenes egne erfaringer gjennom iakttakelser og opplevelser i nærmiljøet skal brukes som kilder til læring og i praktisk arbeid

• Opplæringen skal ta sikte på å gi elevene en fast og rik lokal forankring

I læreplaner for fagene vil disse prinsippene komme til uttrykk gjennom lokale konkretiseringer og tilvalg.

*Lokal utdyping, eksemplifisering og tilvalg

Departementet ønsker gjennom et felles lærestoff å sikre at elevene møter tilnærmet det samme innholdet i lærestoffet i hele landet. Samtidig skal planen gi rom for lokal utdyping, eksemplifisering og lokale tilvalg. Lokalt stoff vil ha størst plass på småskoletrinnet, mens omfanget av fellesstoff vil være størst på ungdomstrinnet.

Den lokale forankringen av fellesstoffet og det lokale tilvalget er oppgaver for det lokale arbeidet med læreplanene. Dette gir lærere den nødvendige frihet til å utøve det profesjonelle skjønn som er en forutsetning for ivaretakelse av lokal og individuell tilpasning.

*Elevenes egne erfaringer i nærmiljøet

En stor del av barn og unges læring skjer i nærmiljøet. Departementet vil understreke at opplæringen må ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og opplevelser. Det gir grunnlag for videre læring. Det som læres i skolen, vil da lettere kunne oppleves som meningsfylt og virkelighetsnært.

Nært er likevel ikke alltid identisk med lokalt. De moderne massemedier gir elevene impulser og referanser som ofte er like nære som det som erfares lokalt. Elevene må lære å velge og nytte informasjon og underholdningstilbud på en bevisst måte.

*Fast og rik lokal forankring

Departementet legger vekt på at barn og unge må lære å verdsette den norske kulturarven - både dens felles røtter og dens lokale uttrykk. Det må i opplæringen legges vekt på å bygge broer mellom det lokale og det nasjonale samfunn, mellom vår nasjon og verdenssamfunnet.

Barn og unges selvbilde og identitet formes av det sted der de bor og det miljø de hører til. Opplæringen må legge vekt på å styrke elevenes kunnskaper om og tilhørighet til det lokale samfunnet, dets natur og næringer, tradisjon og levevis. Dette forutsetter et bredt spekter av praktiske erfaringer og aktiviteter, opplevelser og impulser i miljøet rundt skolen. Det må skapes et miljø der elevene sammen med voksne og hverandre tar del i lokalsamfunnets mangfoldige gjøremål.

Evner og forutsetninger: tilpasset opplæring og spesialundervisning

I høringsdokumentet ble det framhevet at prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk på alle områder av skolens virksomhet. Det ble understreket at elever med funksjonsvansker i særlig grad trenger en opplæring som er planlagt og tilrettelagt for deres evner og muligheter. Individuelle læreplaner ble formulert som et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng. Det ble betont at tilpasningen og planleggingen må skje innen rammen av en inkluderende skole.

Høringen viser at vektleggingen på tilpasset opplæring er gjennomgående positivt mottatt. Tilpasset opplæring ses som et grunnleggende prinsipp og en forutsetning for at enhetsskolen skal kunne møte alle elever med et likeverdig tilbud. Begrepet "inkluderende skole" får positiv omtale, og tilhørighet til bostedsskolen og det ordinære skoleverket ses som viktig.

Det framheves klart at retten til spesialundervisning ikke må svekkes. Det gis bred tilslutning til individuelle læreplaner. Det pekes på at slike planer gir anledning til å tenke helhetlig rundt opplæring av elever med særskilte behov. En del presiserer den pedagogisk-psykologiske tjenestens rolle som sakkyndig instans, og at denne rollen ikke må svekkes.

I Innst O nr 36 (1993-94) framhevet flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i sin omtale av enhetsskolen at

"...en bærende idÑ i denne sammenhengen er tilpasset opplæring, til alderstrinn og utviklingsnivå, til den enkelte elev og den sammensatte klassen, slik at elevene kan få den nødvendige opplæring og omsorg uavhengig av evner, utviklingsrytme og bakgrunn."

Departementet vil følge opp dette i læreplan for grunnskolen.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk på alle områder av skolens virksomhet

• Elever med særskilte opplæringsbehov trenger i særlig grad en opplæring som er planlagt og tilrettelagt for deres evner og muligheter

• Opplæringen skal søke å inkludere alle elever, uansett evner og forutsetninger

*Tilpasset opplæring for alle

Tilpasset opplæring har siden 1975 vært et lovfestet prinsipp for grunnskolens opplæring (§7 nr 1 i lov om grunnskolen). Dette innebærer at alle elever skal få opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger. Alle elever, også de med særlige vansker eller begavelser på ulike livsfelter, må få møte utfordringer og muligheter som svarer til deres evner og forutsetninger, og som de kan strekke seg etter og vokse på. Dette krever at alle sider ved undervisningen - lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler - legges til rette med tanke på elevenes ulike forutsetninger. Tilpasning innebærer etter departementets syn blant annet både tilpasning av det felles stoff og tilpasning til elevenes forutsetninger. Læreplaner for fagene vil gi rom for og forutsetter tilpasset opplæring. Dette fordrer godt samarbeid og god planlegging.

*Planlegging og tilrettelegging av opplæringen for elever med særskilte behov

Elever med særskilte opplæringsbehov har rett til spesialundervisning når sakkyndig vurdering tilsier det, jf lov om grunnskolen §8 nr 1. Spesialundervisning er del av skolens samlede arbeid for å gjennomføre tilpasset opplæring. Vanligvis vil den pedagogisk-psykologiske tjenesten stå for den sakkyndige vurderingen. Vurderingen skal bidra i kartleggingen av elevenes opplæringsbehov og gi råd om opplæringstilbud. Vurderingen vil dermed danne grunnlag for skolens videre utforming av planer og opplegg.

For elever som etter sakkyndig vurdering får spesialundervisning, skal det utarbeides individuelle opplæringsplaner. Når spesielle hensyn tilsier det, kan det utarbeides slike planer også for andre elever. Individuelle opplæringsplaner skal angi mål, innhold, arbeidsmåter og organisering, og gi utgangspunkt for individuelle opplegg. Planene skal stimulere elevenes utvikling og læring gjennom faglig innlevelse, kreativ utfoldelse og sosial deltakelse. Planer og opplegg må fortløpende vurderes og justeres.

Behovet for individuelle utfordringer skal balanseres mot nødvendigheten av felles opplevelser og erfaringer i en inkluderende skole. Valg av lærestoff, bortvalg og tilvalg, skal derfor ta utgangspunkt både i klassens lærestoff og arbeidsmåter og i elevenes evner og forutsetninger.

Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig, for å finne fram til det som samlet sett vil være det beste opplæringstilbudet og til felles forståelse av hva en kan vente av barna og deres innsats og utvikling.

De spesialpedagogiske kompetansesentra bør i samråd med pedagogisk-psykologisk tjeneste bidra aktivt i veiledning og oppbygging av kompetanse, ut fra de behov grunnskolen har for å gjennomføre tilpasset opplæring og spesialundervisning.

*En inkluderende skole

Grunnskolen som fellesskap skal være inkluderende. Elever med særskilte opplæringsbehov skal delta i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte.

Dette krever at alle elever, også de med særskilte opplæringsbehov, i utgangspunktet skal gå i skole på hjemstedet og få opplæring innenfor vanlig klasse. Det krever også at det innenfor den sammensatte klasse må gjennomføres en variert organisering av undervisningen. Elevene kan arbeide i større og mindre grupper og hver for seg. Slike grupper kan også favne elever fra flere klasser, på samme eller forskjellige årstrinn.

I enkelte tilfeller, og for kortere eller lengre tid, kan det være aktuelt med opplæring i egne skoler for spesialundervisning eller skoler ved medisinske og sosiale institusjoner.

Likestilling mellom kjønnene

Høringsutkastet la vekt på at både gutter og jenter skal få opplæring tilpasset eget erfaringsgrunnlag, og at opplæringen skal praktisere og virkeliggjøre likestilling og fellesskap mellom kjønnene.

Høringsuttalelsene er grunnleggende positive til omtalen av skolens forpliktelser når det gjelder likeverd og likestilling, samtidig som det er uttrykt ønsker om mer grundig og konkret framstilling.

Departementet legger til grunn at grunnskolen skal bidra til at gutter og jenter får samme rettigheter, plikter og muligheter i familieliv, videre utdanning, arbeidsliv og øvrig samfunnsvirksomhet.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Både jenters og gutters erfaringer skal danne grunnlag for opplæringen

• Opplæringen skal praktisere og virkeliggjøre likestilling og fellesskap mellom kjønnene

• Årsaker til, former for og virkninger av kjønnsdiskriminering skal tydeliggjøres i opplæringen

*Både jenters og gutters erfaringer som grunnlag

Gutter og jenter møter skolen med ulike forutsetninger og erfaringer. Både jenters og gutters bakgrunn, erfaringer og forutsetninger skal danne grunnlag for opplæringen. Det gjelder både ved valg av innhold i fagene, arbeidsmåter, tilnærming og organisering. Det synes f.eks. å være betydelige ulikheter i barn og unges muligheter for å gjøre seg kjent med og bruke informasjonsteknologi. Bruk av informasjonsteknologi i skolen må organiseres slik at det motvirker skiller mellom kjønnene.

Når barna begynner på skolen, har de fleste allerede bestemte oppfatninger av at noen egenskaper, interesser og oppgaver passer bedre for det ene kjønnet enn det andre. Det blir viktig å hindre at disse oppfatningene forsterker seg. Departementet vil betone at det i daglig arbeid i skolen ofte vil være situasjoner som gjør det naturlig å ta dette opp til drøfting for å fremme likeverd og likestilling.

*Praktisering og virkeliggjøring av likestilling og fellesskap

Departementet legger vekt på at både innhold og organisering, læremidler og arbeidsformer skal ivareta jenters og gutters læring like godt, slik at de får den samme oppmerksomhet, de samme oppgaver og de samme utfordringer. Opplæringen skal anspore begge kjønn til å ta ansvar i arbeid og samfunnsvirke, og til å forberede seg for utdanning og yrkesvalg i tråd med evner og interesser, uavhengig av tradisjonelle kjønnsrolleforventninger. Jenter skal anspores til å ta verv og lede arbeid i samme grad som gutter, mens gutter skal forberedes for omsorg og oppgaver i hjem og familie. Skolens praktiske virke må spesielt siktes inn mot dette.

Jenter og gutter skal til vanlig være sammen i felles klasse eller gruppe. I noen tilfeller kan opplæringen likevel kjønnsdeles når det skjer i forståelse med elevene og foreldrene, og det fremmer læringsutbytte og likestilling.

*Årsaker til, former for og virkninger av kjønnsdiskriminering

De senere årene er kvinners stilling styrket i utdanning, samfunns- og arbeidsliv. Likevel har menn som gruppe fortsatt en langt sterkere stilling enn kvinner på de fleste områder.

Departementet vil framheve at opplæringen må tydeliggjøre at begge kjønn har lik rett og plikt til å delta i utformingen av samfunnsutviklingen og til å ta ansvar for beslutningene. Gutters og jenters valg av fag og fagområder i videregående opplæring, høgskoler og universitet er fortsatt i noen grad preget av tradisjonell kjønnsdeling. Opplæringen i grunnskolen må derfor stimulere og forberede jenter og gutter for valg av videre opplæring som gir grunnlag for økt likestilling i yrkesvalg. Rådgivningstjenesten blir viktig i denne sammenheng. I forhold til oppgaver i hjemmet bør begge kjønn stimuleres til å engasjere seg i husholdets viktigste oppgaver og økonomiske beslutninger.

Språklige og kulturelle minoriteter

I høringsutkastet ble det redegjort for opplæringen for de samiske elever, elever med finsk-etnisk bakgrunn og opplæringen for elever fra andre språklige minoriteter.

Departementet viser til egen omtale av opplæringen for samiske elever i kapittel 5. De finsk-etniske elevers situasjon er omtalt under tilvalgsfag - finsk som tilvalgsspråk senere i dette kapitlet. Omtalen nedenfor er derfor avgrenset til opplæringen av elever fra språklige minoriteter med bakgrunn i den senere tids innvandring til Norge.

I høringsuttalelsene er det gjennomgående bred tilslutning til hovedprinsippene, dvs at elevene skal få sin første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best, og at opplæringen skal gi elevene grunnlag for funksjonell tospråklighet. De fleste understreker betydningen av at barna får mulighet til å videreutvikle morsmålet samtidig som de får solid opplæring i og på norsk. I andre uttalelser, særlig fra Oslo, er man skeptiske til målsettingen om funksjonell tospråklighet. Det framsettes ulike syn på egen fagplan i norsk som andrespråk og morsmålsopplæringens plass. Noen peker på at det må gå klarere fram at språklige minoriteter er likeverdige samfunnsborgere. Det er ikke nok bare å drøfte språkopplæringen. Det må legges til rette for en opplæring som motvirker fordommer, rasisme og diskriminering.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Opplæringen skal bidra til elevenes integrering og deltakelse i skolen og samfunnet og ivareta elevenes muligheter, rettigheter og plikter på lik linje med skolens øvrige elever

• Opplæringen skal fremme elevenes språkutvikling med særlig sikte på integrering og deltakelse i det norske samfunnet

*Integrering og deltakelse

Departementet viser til at innvandrere, flyktninger og asylsøkere er språklige og kulturelle minoriteter i vårt land. Antall elever i grunnskolen fra denne gruppen er økende. Elevene utgjør en svært sammensatt gruppe. En del er innvandret i småbarnsalder og andre i løpet av skolealderen. En stadig større del av elevene fra språklige minoriteter er født i Norge. Elevene kommer derfor til skolen med ulike forutsetninger. En del har gode ferdigheter både i sitt morsmål og i norsk. Noen kan ha velutviklede ferdigheter i morsmålet, men begrensede kunnskaper i norsk. Andre kommer til skolen med et begrenset ordforråd både i morsmålet og i norsk. Enkelte er barneanalfabeter, dvs barn over 10 år som ikke kan lese eller skrive noe språk.

En grunnleggende målsetting for opplæringen av språklige minoriteter er at de skal få de samme reelle muligheter til utdanning, arbeid og annen aktiv deltakelse i det norske samfunnet som skolens øvrige elever. Elever fra språklige minoriteter skal få mulighet til å vokse inn i det norske samfunnet som likeverdige og aktive medlemmer med den fortrolighet med norsk språk, norske tradisjoner og normer dette fordrer.

Den brede allmenndannende og kulturelle målsetting som gjelder for grunnskolen generelt, er grunnlag for opplæringen for elever fra språklige minoriteter. Opplæringen skal medvirke til å hindre sosiale forskjeller mellom barn av ulik bakgrunn, og motvirke diskriminerende holdninger. Organiseringen av opplæringen skal gi ulike grupper av elever muligheter for felles opplevelser og erfaringer. Språklige og kulturelle ulikheter kan på denne måten berike læringsmiljøet. Barn fra språklige minoriteter bør delta i skolefritidsordninger og andre organiserte fritidsaktiviteter sammen med barn med norsk som morsmål. Opplæringen skal bidra til at språklige minoriteter får de samme muligheter til å lykkes i videregående opplæring som andre barn og unge.

*Integrering og språk

Gode ferdigheter i det eller de språkene barnet bruker i sitt daglige miljø, er viktig for barns og unges utvikling intellektuelt, sosialt og følelsesmessig. Opplæringen i grunnskolen skal bidra til å stimulere elevenes språkutvikling. Det er det enkelte barns forutsetninger og språklige bakgrunn som danner utgangspunktet for hvordan undervisningen skal tilrettelegges. Noen kan også ha spesifikke lærevansker på samme måte som andre elever. Elevenes ulike forutsetninger gjør at behovet for norskopplæring, så vel som for morsmålsopplæring, kan variere.

Departementet understreker at alle elever med et annet førstespråk enn norsk skal få systematisk opplæring i og på norsk. For disse elevene er norsk et nytt språk. En tilrettelagt opplæring i norsk må ta hensyn til dette. Samtidig må det tas hensyn til elevenes ulike forutsetninger. Hensikten er å gi elevene grunnlag for å kunne delta i den vanlige norskopplæringen. Elevene må derfor få grundig opplæring i norsk som andrespråk så lenge de har behov for det. Så snart de har utbytte av det, må de delta i den vanlige norskopplæringen. For elever som kommer til landet i løpet av skolealderen, eller som av andre grunner har behov for det, må norsk som andrespråk høre med til de obligatoriske fagene.

Det er en fordel at elevene blir undervist på det språket de behersker best. For en del av elevene vil det være norsk. For mange av barna vil det språket de behersker best ved skolestart, være et annet språk enn norsk. Barna bør få sin første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Det vil lette innlæringen av tilsvarende ferdigheter i andre språk. Elevene bør dessuten, i den grad det lar seg gjennomføre, få hjelp til å tilegne seg skolens lærestoff gjennom morsmålet inntil de kan få utbytte av undervisningen på norsk. Tospråklig undervisning er hensiktsmessig som en overgangsordning. Bruk av morsmålet er et hjelpemiddel som gir elevene mulighet til å få del i skolens lærestoff i overgangen fram til de har utbytte av undervisningen på norsk. Samtidig skal elevene delta i den ordinære opplæringen sammen med skolens øvrige elever.

Styrkeforholdet mellom bruken av morsmålet og norsk, og den rollen hvert av språkene spiller i det enkelte barns liv, vil kunne endre seg i løpet av skoletiden. Språkundervisningen må samordnes, slik at elevenes ordforråd, begrepsutvikling og aktive språkbruk bidrar til videre læring.

Mål og prinsipper for språkopplæringen vil i særlig grad bli ivaretatt i de aktuelle læreplaner for fagene.

Et utvalg som departementet oppnevnte i 1994, har lagt fram utredningen "Opplæring i et flerkulturelt Norge". Departementet vil komme tilbake til relevante spørsmål etter at høringsuttalelsene om utvalgets utredning og høringen av læreplanene for fagene er vurdert.

4.2 OPPVEKST- OG LÆRINGSMILJØET

Høringsutkastet la til grunn at læring skjer i alle livets situasjoner. De fleste erfaringer og opplevelser gjør barn og unge i hjemmet og nærmiljøet, i samspillet med familie, venner og naboer. Det ble lagt vekt på at foreldrene har primæransvaret for oppdragelsen av sine barn. Barn har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene, og at dette ansvaret utøves ut fra barnets interesser og behov.

Høringsuttalelsene viser stor oppslutning om hovedsynspunktene i dette kapitlet. I dette ligger en generell oppfatning av at samarbeid med foreldre og nærmiljø er sentralt for at skolen skal nå sine mål. Det vurderes som positivt at elevenes læringsmiljø ses som en helhet der skole, nærmiljø og hjem inngår i et samspill. Samtidig gir flere uttrykk for at området er for vagt behandlet, og at det er behov for å avklare ansvarsforhold.

Departementet legger til grunn at barn og unges oppvekstvilkår er ulike, og at elevene får ulike kulturelle impulser. Ingen samfunnsinstitusjon kan erstatte familiens ansvar, men samfunnet kan legge til rette for at barn og unge kan utvikle evner og anlegg på en slik måte at de får mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Grunnskolen når alle barn og unge og har derfor et særlig ansvar for lærings- og oppvekstmiljøet sammen med foreldrene.

Læring i skolen skjer best når den utfyller og systematiserer, forbereder og forklarer erfaringer og opplevelser i familie og lokalsamfunn. Skolen skal utvikle praktiske ferdigheter til å mestre ulike situasjoner, gi forståelse for hvordan ting henger sammen, og for hvordan folk reagerer.

4.2.1 Hjem og skole

Høringsutkastet la til grunn at samarbeidet mellom skole og hjem må baseres på likeverd, gjensidig respekt og vilje til å sette barn og unge i sentrum.

I høringsuttalelsene er det en allmenn tilslutning til utkastets framhevelse av foreldrenes primæransvar for barna. Flere ønsker at foreldrenes medansvar og medinnflytelse i skolen forsterkes, samtidig som det pekes på at mange foreldre har lite tid til å delta i omfattende samarbeid.

Departementet legger til grunn at skolen har en dobbelt rolle. På den ene siden skal den utfylle foreldrenes oppdragerrolle med de ulike forpliktelser som følger av forskjeller i forventninger. På den andre siden er skolen en samfunnsinstitusjon som er forpliktet på de mål som er satt av Stortinget og uttrykt i lov, forskrift og læreplan. Samspillet mellom hjem og skole forutsetter derfor avveining og tilpasning.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av eget barn og må derfor ha medansvar i skolen

• Det er skolens ansvar å legge forholdene til rette slik at samarbeid med foreldrene blir etablert, men begge parter har plikt til å medvirke til at samarbeidet fungerer innenfor de rammer som til enhver tid gjelder for grunnskolen

• Samarbeidet mellom hjem og skole skal omfatte eget barn, klassen, skolen og oppvekstmiljøet, og skal ivaretas både gjennom uformell kontakt og i samarbeidsorganene

• Samarbeidet må legges til rette for at barn og unge kan delta som aktive, ansvarlige samarbeidspartnere, i samsvar med alder og modenhet

• Grunnskolen skal bidra til å redusere sosiale forskjeller

*Foreldre har hovedansvaret for eget barn

Foreldrene har ansvaret for eget barns oppdragelse og oppvekst. Departementet understreker at skolen er samfunnets viktigste felles institusjon for å støtte hjemmene i fostringen av en ny generasjon og for å forberede de unge for oppgaver i samfunnet. Det legges samtidig vekt på at samarbeid med skolen inngår som en viktig del av foreldreansvaret.

Når grupper av foreldre går sammen, deler verdier og står i kontakt, kan de sette standarder, stille forventninger og etablere normer som gir barn og unge feste både for identitet og aktivitet. Kontakten mellom foreldre gir solid forankring for barns utvikling. Den kan bidra til tryggere og mer stimulerende aktiviteter for barn og unge mens foreldrene er i arbeid utenfor hjemmet. Når familiens struktur er endret slik at barna bor hos den ene, får samarbeid og samvirke mellom foreldre spesiell betydning. Hvis medlemmene av foreldregruppen isoleres fra hverandre, blir de som foresatte lettere utmanøvrert, og de unges egen kultur blir lett et for dominerende innslag i barnas og de unges liv.

*Skolen skal legge forholdene til rette for samarbeid

Det bør legges til rette for at foreldrene kan delta aktivt i skolesamfunnet, men i et omfang og på en måte som er overkommelig når det gjelder aktiviteter og virke. Det innebærer et gjensidig ansvar.

Departementet vil vektlegge at samvirket mellom hjem og skole bør innledes før barnet begynner på skolen. De fleste foreldre har erfaring fra samarbeid med barnehagen, og skolens personale bør føre videre positive samarbeidsformer som foreldrene allerede er fortrolige med.

Når samarbeidet innledes, er det vesentlig at partene drøfter premissene for samarbeidet og gir det et forpliktende innhold. Samarbeidet vil ta ulik form etter hvert som barna blir eldre og forutsetninger og behov endres. På småskoletrinnet vil samarbeid blant annet om skolefritidsordningene være sentralt for familienes tilrettelegging av hverdagslivet. Når barn og unge har spesielle behov for tilrettelagte tilbud, eller forhold i familien tilsier det, vil samarbeid mellom skole og hjem stille særlige krav.

Skolens personale må oppmuntre foreldrene til åpen dialog og til å målbære sitt syn. Samarbeid innebærer også at konflikter og spenninger bearbeides og løses i fellesskap.

Foreldrene må få vite hvilke aktiviteter barn og unge deltar i på skolen, hva de skal lære når, hvordan løpet er lagt opp og hvilke planer som gjelder, hva slags stoff som skal formidles og hvilke arbeidsmåter som brukes. Foreldrene må også holdes informert om barnas framgang og utvikling. Skolens personale bør aktivt søke opplysning og råd fra foreldrene om barnas ve og vel utenfor skolen når det er av betydning for deres vilkår der. Tilbakemeldinger bør gå begge veier.

*Samarbeid om eget barn, klassen, skolen og oppvekstmiljøet

Departementet legger til grunn at formålet for samarbeidet om eget barn er menneskelig og faglig støtte, motivering og veiledning. Grunnskolen skal hjelpe foreldrene til å holde ved like barnas tro på seg selv. Samarbeidet om det enkelte barn er primært et ansvar for klassestyreren og foreldrene. Klassestyreren må legge vekt på å representere skolen - lærerne, personalet i skolefritidsordningene og andre som barnet samhandler med i skoledagen. I samarbeidet inngår samtaler mellom klassestyreren og foreldrene. Det er ofte naturlig at barnet er til stede.

Sammen med lærerne og elevene skal foreldrene bidra til et godt klassemiljø, slik at klassen blir et aktivt, engasjerende og trygt fellesskap.

Både som klassekontakter, ved sin representasjon i samarbeidsorganene og ved annet samvirke, har foreldrene anledning til å øve innflytelse og utvise medansvar for klassen, for skolesamfunnet og for skolens rolle i nærmiljøet. Foreldrene bør delta i det lokale arbeidet med planer for skolens virksomhet, engasjeres i skolevurdering og i arbeidet for å utvikle et godt skole- og oppvekstmiljø. Utarbeiding av planer for opplæringen er rektors og personalets profesjonelle ansvar, men planene må legges fram for foreldrene, som må få anledning til å komme med bidrag.

*Barn og unge må delta i samarbeidet

Barn og unge må være del av samarbeidet mellom de voksne som aktive deltakere med initiativ og ansvar.

Barnas og ungdommens kultur er mangfoldig. Den varierer mellom bosted, over tid og ikke minst i samspillet med moderne massemedia. Den kan ha både positive og byggende, og negative og destruktive trekk. Departementet vil arbeide for at samarbeidet mellom hjem og skole kan styrke utviklingen av barne- og ungdomskulturer som bygger på samfunnets uttalte verdi- og normgrunnlag. Samtidig må opplæringen stimulere barn og unge til å stille spørsmål og å foreta kritiske vurderinger av det voksne samfunn.

*Redusere sosiale forskjeller

Barns oppvekstkår er forskjellige. Familiene gir barn ulike vilkår og vekstmuligheter. Mange barn får trygghet, omsorg, læringsmuligheter og kulturtilbud som neppe noen generasjon har opplevd før dem. De fleste foreldre er opptatt av sine barn og engasjerer seg mye i barnas skole- og fritid. Samtidig er det en gruppe barn som har lite av dette. Enkelte barn kan oppleve omsorgssvikt og mangel på stimulering.

Siden barn og unge har ulik bakgrunn fra hjem og oppvekstmiljø, har de også ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg utviklingsmulighetene i samfunnet. Grunnskolen skal derfor bidra til at barna får en mer likeverdig start på og et mer likeverdig løp i livet enn om dette bare var bestemt av bakgrunn og bosted.

4.2.2 Skole og lokalsamfunn

Høringsutkastet la vekt på at skolen er et knutepunkt i nærmiljøets aktiviteter, som knytter bånd mellom grupper og generasjoner. Virksomhetene spenner fra skolefritidsordninger for de yngste barna i skolen til idrettsaktiviteter for ungdom og møtested for voksne.

De fleste høringsuttalelsene ser positivt på betoningen av samspillet mellom skole, nærmiljø og hjem for å skape et trygt og stimulerende oppvekstmiljø. Flere er opptatt av skolen som kultursenter og av kontakten mellom skolen og arbeidslivet i lokalsamfunnet. Flere ønsker bredere omtale av skolefritidsordningene.

Departementet betoner at nærmiljøet og det lokale samfunnet er barnas første møte med verdenen utenfor hjemmet. Her gjør barn og unge hver dag nye erfaringer som omtales og tolkes, kommenteres og bearbeides. Etter hvert utvikles de til innsikt. På samme måte som barn og unge høster mange av sine opplevelser fra nærmiljøet, må skolens opplæring hente næring derfra.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Grunnskolen skal bære og bringe videre den nasjonale kulturarven og berike den lokale kulturen

• Opplæringen skal hente stoff fra nærmiljø og lokalsamfunn for å eksemplifisere, konkretisere og utdype de nasjonale læreplanene for undervisningen

• Den enkelte skole skal være et knutepunkt i lokale aktiviteter, og bidra til å danne bånd og broer mellom grupper og generasjoner

*Den nasjonale kulturarven og den lokale kulturen

Departementet understreker at grunnskolen er en viktig kulturinstitusjon i samfunnet der barn og unge anspores til og gis mulighet for egne bidrag. Opplæringen skal føre videre de verdier, normer, erfaringer og symboler som overtas og videreutvikles fra foregående generasjoner, og som omfatter vår forståelse av rett og galt, stygt og pent og i siste instans også meningen med livet. Den skal ta vare på det særpreget i norsk kultur som springer ut av den store bredden i det folkelige engasjement og fellesskapsfølelsen. De kristne, humanistiske og demokratiske idealer er sentrale. Opplæringen skal bidra til en aktivt formidlende og skapende kulturell virksomhet.

Landet er en sum av lokale bidrag og kulturarven omfatter de kulturtradisjoner og det kulturgrunnlag som er knyttet til lokalsamfunn i bygd og by. Læreplaner for fagene skal gi plass til lokalkulturen og lærestoff med lokalt innhold. Samtidig skal opplæringen bidra til å berike den lokale kulturen blant annet ved barn og unges medvirkning.

De ulike kunstartene gir rike impulser. Barn og unge må bli fortrolige med både de nasjonale og lokale håndverk, med brukskunst og utøvende kunst, og de må selv få prøve seg på slike formuttrykk og anspores til å medvirke og opptre på det kulturelle området, og til å skape og utvikle sin egen kultur.

Departementet vil betone at arbeidet i skolen skal stimulere barn og unge til selv å ta del i å utforme, utsmykke og sette farge på skolens miljø inne og ute. Derved får de en direkte interesse for å påvirke omgivelsene sine i positiv retning og holde dem i hevd. Slike aktiviteter bør inngå i opplæringen og bidra til at den enkelte utvikler og opprettholder eierforhold til miljøet.

*Lærestoff fra nærmiljø og lokalsamfunn

Departementet vil legge vekt på at læreplaner for fagene tydeliggjør barn og unges muligheter for aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.

I det nære og lokale ligger lærestoff i rikt monn. Her kan barn og unge finne svar på spørsmål, prøve oppfatninger og få nye spørsmål å arbeide videre med. De må bli fortrolige med den lokale naturen og miljøforholdene, byggeskikk og håndverk, brukskunst og utøvende kunst. Det er også mulig å trekke inn voksne fra nærmiljøet både i undervisningen og i skolefritidsordningen. Samtidig som kunnskap og deltakelse i eget lokalmiljø utvikles og styrkes, må barn og unge for å få grunnlag for sammenlikninger og valg, bli kjent med andre miljøer. Elevene bør gjøres kjent med private og offentlige tjenester i det lokalsamfunn de vil komme i kontakt med som forbrukere.

*Knutepunkt i lokale aktiviteter

Departementet vil understreke at grunnskolereformen, som svar på store endringer i barns levekår, skal være både en skole-, barne-, familie- og kulturreform. Det gir grunnskolen nye oppgaver som innebærer utvidede samarbeidsrelasjoner og utvidet ansvar. Det gjelder i særlig grad småskoletrinnet med mulighet for heldagstilbud i skolefritidsordninger.

Skolens rådsorganer har en vesentlig oppgave i å bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge og å innlemme dem i et fellesskap som er åpent og inkluderende, med rom for mange aktiviteter.

Nye og utvidede oppgaver innebærer økt bruk av skoleanlegget - ute og inne. Flere aktiviteter skal inn - i lengre tid av dagen og året. Det krever tilpasninger av skoleanlegget i den kommunale plan- og tilrettelegging. Det innebærer også andre lederoppgaver og samarbeid i et personale sammensatt av personer med ulike funksjoner og med ulik bakgrunn.

Virksomheten i skoleanlegget spenner fra undervisning og skolefritidsordninger til aktiviteter for ungdom og møtested for voksne. Skoleanlegget skal kunne brukes til ulike kulturaktiviteter av grupper, lag og frivillige organisasjoner. Prosjektet "Distriktsaktiv skole" har mange steder ført til at skolene yter verdifulle bidrag til det lokale næringslivet. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har uttalt at det er viktig å videreutvikle "...etablerar- og entreprenørskapsperspektivet som del av opplæringa både i grunnskolen og innan vidaregåande opplæring" (jf Budsjett-innst S nr 12 (1994-95)).

Skoleledelsen har i samarbeid med kultur- og helse- og sosialetaten en viktig rolle i kommunens utforming av helhetlige og rike oppvekstmiljøer for barn og unge. Undervisning er en blant flere sentrale elementer med betydning for en rik barndom og en god forberedelse til voksent liv.

Skolens ledelse må stimulere og bidra til et nært og fortrolig samarbeid med flere parter, feks barnehage, musikkskole, lokale kunstskoler og andre kommunale kultur- og fritidsvirksomheter, menigheter, politi- og lensmann, idrettslag, frivillige organisasjoner og andre i nærmiljøet som arbeider med tiltak for barn. På ungdomstrinnet blir også samarbeid med videregående opplæring og arbeidslivet viktig. Kontakten med lokalsamfunnet kan utdypes ved å gi rom for besøk, utplassering og praksis i bedrifter og offentlig virksomhet.

Kommunene og skolene har ansvar for å legge til rette for skolefritidsordninger tilpasset lokale behov og forutsetninger. En god skolefritidsordning må ta utgangspunkt i barnas særegne behov. Skolefritidsordningen bør knytte forbindelser til nærmiljøets muligheter for rike opplevelser og kulturtiltak. Departementet arbeider for at skolefritidsordningene blir utviklet i samarbeid med hjem, skole og andre som arbeider med tiltak for unge innen kultur- og fritidsvirksomhet i lokalmiljøet. Det kan gi økt sammenheng og helhet i barnas hverdagsliv. Departementet vil utarbeide retningslinjer for skolefritidsordninger.

4.2.3 Samarbeid i skolen

Høringsutkastet betonte at samarbeid er nødvendig og gunstig innad i skolen - mellom elever, mellom personalet og elevene og mellom personalgrupper - men også utad i forhold til hjemmene og lokalsamfunnet. Det er et ansvar for skolens ledelse og kommunens opplæringsansvarlige å legge til rette for og stimulere til samarbeid.

Høringsuttalelsene vurderer samarbeid innad i skolen og med instanser i nærmiljøet som viktig. Flere peker på at kommunene må iverksette tverretatlig samarbeid for å utvikle helhetlige tiltak i oppvekstmiljøene. I flere uttalelser gis det uttrykk for behov for samarbeid med blant annet barnehager, barnevern, kulturetat og etat for helse- og sosiale tjenester.

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av skolens samlede virksomhet er en sentral oppgave for hele personalet

• Skolens opplæring og organisering skal stimulere til samarbeid mellom barn og unge på samme alder og mellom alderstrinn

• Skolens ledelse og personale skal samarbeide med andre etater og institusjoner som retter sin innsats mot barn og unge - spesielt ved skolestart og overgang til videregående opplæring

*Samarbeid i personalet

Skal elevene innlemmes i et faglig, kulturelt og sosialt fellesskap, og skal de få utfordringer tilpasset forutsetninger og behov, må personalet samvirke. Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplegg for skoler, for klasser, for grupper og enkeltelever krever felles innsats. Lagarbeid er en forutsetning for den veksling mellom ulike organisasjonsformer som er viktig for god læring.

Samarbeid og felles planlegging er nødvendig for å utvikle en gjennomtenkt og omforent virksomhet i skolen, og medvirker til at personalet får anledning til å lære av hverandre og koordinere sin innsats. Gjennom samarbeid kan personalet få støtte og inspirasjon til å undersøke og utprøve nye ideer, metoder og materialer. Samarbeidet kan dermed bidra til å lette det daglige arbeidet, å utjevne forskjeller mellom klasser, og til at elevene får del i en likeverdig opplæring. Dermed bidrar det også til utvikling og kvalitetssikring av skolemiljøet.

Departementet understreker at alle som har sitt virke i skolen, må delta i samarbeidet. Kontorpersonale, vaktmester, renholdere, lærere, daglig leder av skolefritidsordningen, assistenter o.a. har ulike roller i forhold til barn og unge, og det samlede personalet bør være forpliktet på samme grunnlag. Skolens ledelse står sentralt i dette samarbeidet.

Sentrale oppgaver for samarbeid er blant annet:

• Utarbeiding og oppfølging av lokalt arbeid med læreplaner
• Utarbeiding og oppfølging av individuelle opplæringsplaner
• Tverrfaglig undervisning
• Prosjekt- og tema-arbeid
• Arbeid på tvers av klasser og klassetrinn
• Vurdering av elever og av skolens virksomhet
• Utarbeiding av virksomhetsplaner for skolen
• Tilrettelegging og bruk av skoleanlegg og utstyr
• Samordning og samspill mellom skole og skolefritidsordninger

*Samarbeid mellom barn og unge

Det er et viktig mål for grunnskolen at barn og unge utvikler forståelse for og ferdighet i samarbeid om oppgaver i samfunn, arbeid, hjem og fritid. De voksne i skolesamfunnet er forbilder for elevene. Samtidig må opplæringen stimulere til samarbeid mellom elevene ved organisatorisk tilrettelegging og ved valg av innhold og arbeidsmåter. Opplæringen må legge vekt på å styrke barn og unges samhandlingsevne både i formelle og uformelle sammenhenger.

Når barn og unge arbeider sammen, lærer de av hverandre. De utvikler sosiale ferdigheter og får innsikt i demokratiske arbeidsformer. De trenes i kommunikasjon: å uttrykke tanker og meninger, drøfte ideer og lytte til motforestillinger. De får øvelse i å løse problemer i fellessskap og erfaring med hva medansvar og medvirkning krever og gir. De lærer å planlegge og fordele oppgaver, finne svar på utfordringer og vurdere resultatene av innsatsen.

Samarbeid mellom elevene må ha plass både i undervisningen og i de frivillige aktivitetene i skolen. Samvær mellom aldersgrupper er kilde til gjensidig læring, omsorg og ansvarsfølelse. Departementet vil framheve at skolefritidsordningene gir gode muligheter for å styrke samarbeidet mellom barn i ulik alder og med ulike forutsetninger.

Noen barn og unge har særlige samhandlingsvansker. Det er viktig at disse, på samme måte som andre barn og unge med særskilte behov, får tilrettelagt opplæring i samvær med andre.

*Samarbeid med andre etater og institusjoner

De fleste barn har gått i barnehage, og skolens personale må derfor samarbeide nært med barnehagepersonalet. Kontakten mellom personale i barnehage og skole bør ordnes med tanke på å gi de to gruppene anledning til å utveksle erfaringer og synspunkter, og å drøfte spørsmål med sikte på å skape sammenheng mellom virksomheten i barnehagen og skolen.

Tilretteleggingen av overgangen fra grunnskole til videregående opplæring forutsetter samarbeid og tilpasning. Rett til 3-årig videregående opplæring for alle og mulighet for grunnskoleelever til å prøve seg på fagområder som svarer til grunnkursene i videregående opplæring, øker behovet for samarbeid. Departementet har utarbeidet en handlingsplan for felles opplæring av rådgivere og vil legge vekt på samspillet mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste i de to skoleslagene blant annet gjennom felles forskrift.

Barn og unge med spesielle behov stiller særskilte krav. Pedagogisk-psykologisk tjeneste vil ha en sentral rolle i samarbeidet mellom skolen og sosial- og helseetaten og statlige institusjoner. Samarbeidet med barnehagen ved skolestart og med videregående opplæring ved avslutningen av grunnskolen, må ivaretas særskilt for denne gruppen. Departementet vil styrke disse funksjonene og har opprettet egen statlig enhet for pedagogisk-psykologisk tjeneste ved statens utdanningskontor i Hedmark.

Ulike sektorer i kommunen, herunder skolen, bør samarbeide og tilrettelegge for at barn og unge får delta i den kommunale planleggingen i henhold til rikspolitiske retningslinjer for plan- og bygningsloven.

4.3 GRUNNSKOLENS ORGANISERING OG INNHOLD

I dette avsnittet behandles prinsipper og retningslinjer departementet mener bør legges til grunn for grunnskolens organisering og innhold. Dette dreier seg om prinsipper og retningslinjer på følgende områder:

• Hovedprinsipper: progresjon, fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag og økende fellesstoff
• Skoleløpet
• Skolens fag, fagstruktur og fagenes innhold
• Arbeidsmåter, organiseringsformer og læremidler
• Vurdering

Det generelle bildet av høringsuttalelsene er at prinsippene gjennomgående får tilslutning. Samtidig er det mange kritiske kommentarer. Mange gir uttrykk for bekymring for et for sterkt innslag av teori i skolen, og for at tilbudet til teorisvake elever, spesielt på ungdomstrinnet, kan komme til å svekkes.

Resultatene fra høringen blir nærmere utdypet i det følgende.

4.3.1 Hovedprinsipper: progresjon, fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag og økende fellesstoff

Departementet legger til grunn at læreplaner for fagene skal bygge på hovedprinsippene om

• progresjon
• fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag
• økende fellesstoff - den omvendte pyramide

Progresjon

I høringsdokumentet ble det betont at progresjon har å gjøre med organiseringen av det 10-årige skoleløpet i tre trinn, hvor det skal legges vekt på god sammenheng og utvikling mellom fag og hovedtrinn og de enkelte år innenfor disse. Samtidig må økende faginndeling gå sammen med en tydelig påvisning av sammenhengene mellom fag, slik at det elevene tilegner seg i ett fag, kan forsterke læringen i et annet.

Høringen viser gjennomgående tilslutning til både dette og de to andre prinsippene (fagdifferensiering og økende fellesstoff). Samtidig uttrykkes også skepsis og forbehold i en rekke uttalelser. Tilslutningen begrunnes særlig med at en enhetsskole som skal gi et likeverdig tilbud i hele landet, må baseres på slike prinsipper. Det framholdes at felles progresjon ikke må lede til et for stramt felles skoleløp, og ikke må sette til side retten til lokal og individuell tilpasning. Det vises til grupper av elever som kan komme til kort i et slikt system. Samtidig som progresjon omtales som positivt, uttales det at dette ikke må komme i strid med det som er sagt om tilpasset opplæring. Noen uttaler at barn er mer forskjellige og lærer på mer varierte måter enn planen synes å ta for gitt. Rigide krav til progresjon kan medføre vektlegging av det standardiserte, og kan hindre tilpasning, uttales det.

Departementet vil utarbeide læreplaner for fagene slik at kravet til progresjon forener hensyn til et felles og godt organisert skoleløp og hensyn til barns utvikling og til individuell tilpasning og lokalt tilvalg.

I utformingen av læreplaner for fagene legger departementet følgende prinsipper til grunn:

• Det 10-årige skoleløpet må i organisering og innhold ivareta god sammenheng og utvikling gjennom år og hovedtrinn, emner og fag

• Progresjon skal ivareta hensyn til hva som kjennetegner barn og unge på ulike alderstrinn

*God sammenheng og utvikling gjennom skoleløpet

Departementet legger vekt på at opplæringen skal organiseres slik at skoleløpet framstår som en tydelig vei med merkesteiner og milepæler. De elevene som har gått foran, kan bistå dem som kommer etter, og vise at oppgavene er overkommelige. Elevene må hele tiden erfare at de er i vekst. Læreplanene for fagene skal angi hva elevene skal arbeide med, og på hvilke trinn dette skal skje. Dette gjøres gjennom et felles lærestoff, som skal utfylles og varieres gjennom lokal og individuell tilpasning.

Et skoleløp og innhold med lett gjenkjennelige trekk vil bidra til felles referanserammer, også ut over den kommune man bor i eller den klasse man går i. Et godt organisert løp skal bidra til at det man møter på ett trinn, er forberedt på de tidligere og gir mening i forhold til det som kommer etter. Ved vel planlagte løp i flere fag, kan det man lærer i ett fag, forberede, forsterke og utfylle læringen i et annet, på samme måte som lokalt lærestoff kan utdype og styrke det nasjonale lærestoffet.

*Tilpasning til barns utvikling

Skoleløpet må organiseres og tilrettelegges for ulike aldersgrupper, slik at de kan få rike stimulanser og utfordringer som utvikler - men ikke begrenser - det de kan fatte og makte. Opplæringen må følgelig skape vilkår for læring og allsidig utvikling tilpasset barn og unges behov, forutsetninger og modning ved ulike aldre. De må få utfolde sin naturlige aktivitetstrang, få utløp for sin fantasi og skaperevne og få utvikle og utvide sine interesser og sitt vitebegjær. Det mangfold av evner som er nedlagt i hver elev, må ha et motsvar i de utfordringer de møter, slik at alle kan finne og utvikle nye sider hos seg selv. Oppgavene elevene møter, må ligge i forkant av det de kan klare, slik at de kan få oppleve stigende framgang og mestring.

Samtidig kan alder være et nokså omtrentlig mål på modning. Fordi det er stor spredning i forutsetninger innenfor aldersgruppene, må læreplaner for fagene også gi rom for og oppfordring til individuell tilpasning og progresjon og for variasjoner over felles tema.

Fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag

Høringsdokumentet omtalte fagdifferensiering som et viktig prinsipp for å fremme god allmenndannelse og helhetlig utvikling. Skoleløpet skal organiseres slik at fagene blir flere etter hvert som elevene kommer til nye trinn. Samtidig ble det markert at det må legges stor vekt på sammenhengene mellom fag.

I høringsuttalelsene er det mange som med ulik styrke støtter fagdifferensieringen. Andre peker på utfordringen dette gir i forhold til tilpasset opplæring, lokalt arbeid med læreplaner og tverrfaglig arbeid. Det pekes på at en streng fagstruktur kan øke vanskene for teoretisk svake elever. Samtidig kommer det ønsker om nye fag. Flere er opptatt av muligheten til tverrfaglig undervisning, og stiller spørsmål ved hvordan klarere fagskiller og definert fellesstoff vil innvirke. Mens noen uttrykker at differensiering ikke behøver å stå i motsetning til ønsket om tverrfaglighet, vil andre ha mer forpliktende formuleringer om tverrfaglighet. Det uttrykkes også at et fag kan svekkes ved å sammenholdes for lenge med andre - f.eks. naturfag som del av orienteringsfag.

Departementet mener at skoleløpet bør organiseres slik:

• Fagene skal bli flere etter hvert som elevene kommer til nye trinn

• Samtidig skal det skje en tydeligere påvisning av sammenhenger mellom fagene

Departementet legger vekt på at fagdifferensiering og arbeid på tvers av fag samlet sett skal fremme god allmenndannelse og helhetlig utvikling. Grunnskolens brede fagkrets skal sammen med arbeid på tvers av fag bidra til å stimulere flest mulige evner og utvikle bredden i forutsetninger.

Dette legges til grunn ved utforming av læreplaner for fagene.

*Flere fag etter hvert

Læreplan for grunnskolen skal legge opp til at opplæringen på småskoletrinnet ordnes i en gradvis overgang fra temaorganisert innhold til mer skolefaglig organisering. Gjennom skoleløpet vil elevene møte flere fag.

Økende faginndeling skal gi elevene opplevelse av utvidede oppgaver og større fordypning på ulike felter med voksende modning. Det skal åpne for nye interesser, ferdigheter, fantasi og tilegnelse av ny kunnskap.

*Arbeid på tvers av fag

Departementet vil framheve at økende faginndeling må gå sammen med tydeligere påvisning av sammenhenger på tvers av fag og av beslektede strukturer mellom fag, feks at det er koplinger mellom praktiske ferdigheter og teoretisk innsikt. Det som læres i ett fag, kan danne forberedelse til det elevene møter i et annet. Dette vil gjøre helheten mer forståelig. Læreplanene i de enkelte fag vil inneholde henvisninger til beslektede emner i andre fag.

Økende fellesstoff - den omvendte pyramide

I høringsdokumentet ble det foreslått at det skal fastsettes et felles lærestoff, som skal utvides og breddes etter hvert som elevene beveger seg oppover i klassetrinnene. Samtidig ble det framhevet at det er store og vesentlige oppgaver for det lokale arbeid med læreplanene som skal utføres ved den enkelte skole. For å møte individuelle behov må lærerne tilpasse lærestoffet til enkeltelever og mindre elevgrupper. Slik ivaretas avveiningen mellom fellesskap og tilpasning. Lærerpersonalet skal også utdype det sentralt gitte stoffet med lokale eksempler og tilvalg.

Høringsuttalelsene viser at det er ulike syn på et klarere markert nasjonalt fellesstoff. Mange støtter det, men advarer samtidig mot å gå for langt. Det understrekes klart at fellesstoffet ikke må legges opp slik at det skapes konflikt i forhold til lokal tilpasning og individuelt tilpasset opplæring. Fellesstoff må ikke legge opp til at alle skal lære og kunne det samme. Det advares mot detaljstyring av stoffutvalget og arbeidet i klasserommet. Flere er bekymret for en for sterk fokusering på nasjonal kultur i det felles lærestoffet, og betoner at det må tas hensyn til at kultur og identitet er knyttet til den livssammenhengen den enkelte står i. Det må være mulig med reelle lokale valg og vektlegginger, framholdes det i flere uttalelser. Samtidig gir andre uttrykk for at basis i nasjonalt fellesstoff gir trygghet for likeverdig opplæring. Det pekes også på at et fellesstoff med en klar og forpliktende progresjon vil medføre spesielle utfordringer i få- og udelte skoler.

I utformingen av læreplaner for fagene legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Det fastsettes et nasjonalt fellesstoff som utvides etter hvert som elevene beveger seg oppover i klassetrinnene

• Gjennom hele skoleløpet skal fellesstoffet utdypes og utfylles ved tilvalg og tilpasning lokalt

• Både det nasjonale og lokale lærestoffet skal i undervisningen tilpasses elevenes forutsetninger

*Utvidelse av det felles lærestoffet

Departementet legger til grunn at det felles lærestoffet i læreplaner for fagene skal angi et innhold i opplæringen som alle elever skal møte og arbeide med, ut fra sine evner og forutsetninger.

Lærestoffet skal knyttes til lokale erfaringer de unge har høstet, og den stedlige tilknytning de har. Elevene trenger imidlertid ikke bare lokal og erfaringsbasert kunnskap. De trenger også kunnskap av mer generell art og av global art. Lærestoffet skal derfor også la elevene møte landets kulturarv og den internasjonale kunnskapskulturen. Opplæringen skal følgelig være bærer av både en lokal, nasjonal og internasjonal kunnskapskultur. Rommet for lokal kunnskap og kultur må være størst på de laveste trinnene, mens innslag av sentralt fastsatt fellesstoff skal øke oppover i klassetrinnene.

Departementet vil understreke at fellesstoff på ingen måte er identisk med teoretisk stoff. Fellesstoff omfatter også praktiske og estetiske oppgaver, fysiske ferdigheter og etiske og verdimessige aspekter. Fellesstoffet må omfatte hele bredden i skolens opplæring.

Grunnskolen skal åpne for flest mulig innganger til videregående opplæring og yrkesliv. Balansen mellom felles lærestoff og tilpasning skal bidra til at elevene får et likeverdig grunnlag for videre valg, samtidig som de også får mulighet til å velge ut fra sine interesser, evner og forutsetninger. Dette er avgjørende ut fra hensynet til livslang læring. Felles lærestoff kan motvirke større sosial og geografisk ulikhet mellom elevene. Skolen skal rette sin innsats inn slik at elevene kommer mer på like fot.

*Lokal utdyping og utfylling

Samtidig som det sentralt angis et felles stoff, vil departementet understreke at det er vesentlige oppgaver for det lokale arbeid med læreplanene. Dette skal anskueliggjøre og levendegjøre stoffet og tilpasse innholdet til elevenes erfaringer og forutsetninger. Det skal utfylle og utdype innholdet, og det skal tillempe arbeidsmåter og aktiviteter til de muligheter lokalmiljøet gir. Læreplaner for fagene skal gi rom for lokalt stoff, lærernes profesjonelle skjønn og elevenes ulike bakgrunn og erfaringer.

Når det gjelder fådelte skoler, vil departementet presisere at det skal være rom for nødvendig fleksibilitet i forhold til det sentralt fastsatte innholdet. Fellesstoffet for hovedtrinnene skal være forpliktende også for fådelte skoler. Det samme gjelder fellesstoff for hvert år, men her er forpliktelsen at en innenfor et hovedtrinn sørger for samlet å ha dekket fellesstoffet. En skal imidlertid ha frihet til å arbeide med det i den rekkefølge og legge det til det året som en finner pedagogisk og praktisk riktig. På ungdomstrinnet skal en så langt som råd er søke å arbeide med lærestoffet på de årstrinn det er lagt til.

*Individuell tilpasning

Departementet vil også framheve at for å møte individuelle behov må lærerne tilpasse lærestoff for fagene for enkeltelever og mindre elevgrupper. Dette skal gi mulighet både for ulik progresjon og større fordypning, for variasjon i art, mengde, tempo og vanskegrad. I enkelte tilfeller blir det også tale om spesialundervisning.

Tilrettelegging av det felles lærestoffet i læreplaner for fagene er den enkelte skoles og lærers oppgave. Læreren har direkte kontakt med eleven, og får umiddelbar kunnskap om elevens forutsetninger og utvikling. Lærerne må vurdere hva som bør gjøres og modifiseres, hva som trengs av gjentakelse og variasjon, av rettledning og tilbakemelding. Derfor beror god undervisning og god læring på lærernes kyndighet og profesjonalitet, på deres fagkunnskap, formidlingsevne og pedagogiske innsikt. Arbeidet med lærestoffet, det felles og det lokale, er derfor avhengig av fleksibilitet og muligheter for tilpasning for å ivareta det skjønn lærerne må utøve i møte med elevene.

4.3.2 Skoleløpet

Høringsutkastet la til grunn at grunnskolen skal være 10 år med start det året barnet fyller 6 år. Det la opp til et skoleløp med tre hovedtrinn - småskole-, mellom- og ungdomstrinn.

Skolestart for 6-åringer er en reform som bidrar til en fornyelse av grunnskolen. Reformen er en anledning til nytenkning, for å gi et endret innhold som bygger bedre bro mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Høringsuttalelsene omtaler i regelen hele skoleløpet samlet. I oppsummeringen er uttalelsene derfor ikke splittet på trinn. Inndelingen av skoleløpet i tre trinn får klar tilslutning. Tilslutningen er fra noen forbeholden. I en av høringsuttalelsene heter det blant annet:

"Tydeliggjøringen av småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan bidra til å bedre læringssituasjonen for den enkelte elev, under forutsetning av at lærerne gis muligheter til å bruke inndelingen pedagogisk for å skape forventninger hos elever og synliggjøre utvikling og framgang."

Kommentarene til kapitlet er i hovedsak knyttet til 6-åringene og småskoletrinnet. De fleste slutter seg til hovedprinsippene, og mange uttaler seg spesielt positivt til at 6-åringene skal inn i skolen. De fleste som har uttalt seg, er tilfreds med førskolepedagogiske innslag på hele småskoletrinnet. Det pekes på at leken må bli et sentralt element i pedagogikken. Det er tilfredshet med omtalen av temaorganisert læring. Mange støtter utviklingen av en pedagogikk basert på "det beste fra førskole- og småskoletradisjonen".

Høringsutkastets omtale av mellom- og ungdomstrinnet vurderes som knapp i forhold til småskoletrinnet. Det gjelder særlig mellomtrinnet. Under ungdomstrinnet ønsker noen en tydeligere omtale av overgangen til videregående opplæring.

Departementet legger til grunn at grunnskolen skal tilpasses yngre barn og utvides med ett år etter de prinsipper som er uttrykt av Stortinget i Innst O nr 36 (1993-94). Det skal utvikles gode overganger mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskolen og videregående opplæring for alle. Dette får konsekvenser for innhold, organisering, arbeidsmåter og vurdering i hele grunnskolen.

Samtidig vinnes det stadig ny innsikt om bedre arbeidsmåter tilpasset ulike evner, og det utvikles stadig læremidler og arbeidsmateriell som gjør at tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan skje på nye måter.

Grunnskolereformen vil derfor medføre et omfattende utviklingsarbeid. Å utvikle læreplaner, arbeidsmåter og aktivitetstyper som på småskoletrinnet føyer tradisjonene fra førskolepraksis og allmennlærergjerning sammen, blir en utfordrende utviklingsoppgave. Det samme gjelder sammenføringen av den læring som skjer i grunnskolens tradisjon og den som finner sted i videregående opplæring, i praksis og i yrkeslivet.

Departementet legger vekt på at fornyelsen av grunnskolen må ta hensyn til at mange skoler i landet er fådelte. Et 10-årig skoleløp stiller krav til helhet og sammenheng, enhet og variasjon. Grunnskolen har to trinn: barnetrinnet og ungdomstrinnet. Innenfor barnetrinnet skjer det en faglig og pedagogisk profilering av et småskole- og mellomtrinn. Departementet legger derfor følgende inndeling til grunn i læreplanen:

Småskoletrinnet 4 år

Mellomtrinnet 3 år

Ungdomstrinnet 3 år

Småskoletrinnet

En god pedagogikk for hele småskoletrinnet kan etter departementets vurdering kort oppsummeres slik:

• Gi barna del i kulturarven og de grunnverdiene som vårt samfunn og vår skole bygger på
• Gi opplæring tilpasset barnets forutsetninger og behov
• Gi barna omsorg og hjelpe dem til selv å vise omsorg for andre og ta ansvar
• Gi grunnleggende opplæring som legger til rette for gradvis innføring av fag
• Legge til rette for progresjon, der det barna arbeider med på ett trinn, blir videreutviklet på neste trinn i skolen
• Sikre allsidig utvikling gjennom varierende aktiviteter og opplevelser
• Bevisst bruk av lek som arbeidsform og utfoldelse
• Fleksibel organisering av dagen og av skoletilbudet

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Ved skolestart skal innholdet i opplæringen hentes både fra barnehagens og skolens tradisjon, med vekt på samarbeid og førskolepedagogiske arbeidsformer

• Opplæringen skal utvikle og innføre arbeidsformer på hele småskoletrinnet med gjensidig påvirkning mellom førskolepedagogikk og den opplæringstradisjon allmennlærerutdanningen har båret fram

*Opplæringen ved skolestart

Departementet legger til grunn at barns erfaring fra hjem, barnehage og nærmiljø danner en viktig del av grunnlaget for skolens innhold og arbeidsmåter de første årene. Barna møter opplæringen med ulike erfaringer. Mange har gått i barnehage. En del barn kommer fra andre språklige og kulturelle miljøer enn det norske.

Opplæringen ved skolestart skal ha et klart førskolepreg. Departementet vil i læreplaner for fag legge til rette for å ordne lærestoffet i tema. Fra temaorganisert innhold er det naturlig med en gradvis overgang til mer skolefaglig organisering for de neste årene på småskoletrinnet. De faglige elementene i temaene vil bli videreført i fagene.

Når barn i ulik alder kommer sammen, kan de lære av hverandre, erfare gjensidig omsorg og respekt, og leke- og samværstradisjonene overføres fra eldre til yngre barn. Læreplanen vil derfor legge til rette for aktiviteter og oppgaver som stimulerer til aldersblandet samvær og samarbeid på hele småskoletrinnet.

Skoledagen skal i hovedsak organiseres ut fra barnas behov for lek og friere aktiviteter. Leken er et mål i seg selv: den gir glede og livsmot, trivsel og tilfredsstillelse, dyrker øyeblikket og gir personligheten uttrykk. På småskoletrinnet må det derfor gis rom og plass for barns frie valg av aktiviteter.

For barna er lek og læring to sider av samme sak. Gjennom lek og fantasi utforsker de omgivelsene, bearbeider sine inntrykk og får stadig større forståelse for seg selv og andre og det samfunnet de vokser opp i. Fortellinger, opplevelser og inntrykk gjøres til barnas egne ved at de lever seg inn i andres situasjon, prøver ut ulike roller og praktiske løsninger.

Lek er også arbeidsmetode og har en viktig funksjon som virkemiddel i spesialpedagogisk arbeid. Lekpreget tilnærming til organiserte oppgaver vil bidra til å skape motivasjon og interesse.

*Arbeidsformene på småskoletrinnet

Departementet understreker at det på hele småskoletrinnet skal legges opp til veksling mellom undervisning, lek og andre utviklende aktiviteter. Undervisningen må gi næring til leken, og leken må på sin side gi næring til undervisningen. Det er viktig at opplæringen fra første dag møter barnas nysgjerrighet og vitebegjærlighet. I skoledagen må formidling og opplevelse av fortellinger, eventyr, rim og regler mv få bred plass.

Temaorganisering av innhold vil samordne elementer fra flere av de fagene barna møter senere. Arbeidsformen vil være et bindeledd mellom barnas erfaringer fra barnehagen og de arbeidsformene de vil møte i den videre skolegangen. Det bør også legges vekt på praktiske innslag, øvelser og ferdigheter.

Ved å gi barna rike erfaringer i et sosialt fellesskap som skaper behov for å uttrykke seg i ord, bevegelse, toner og bilder, får barna et godt grunnlag for å lære blant annet å lese, skrive og regne. Opplæring vil kunne komme inn som en følge av behov for å løse oppgavene barna er opptatt av.

Departementet vil påpeke at temaorganisering av innhold gir godt grunnlag for samarbeid mellom barn på tvers av alderstrinn, der eldre og yngre barn lærer av hverandre.

Tema gir mulighet for å knytte lek, bevegelse og aktiviteter sammen med læring og bearbeiding ved bruk av ord og tall. Arbeid med et tema åpner også for deltakelse ut fra egne forutsetninger og behov og danner dermed grunnlag for å oppleve faglig og sosial mestring.

Departementet vil påpeke at et tett samarbeid mellom skole og skolefritidsordning er vesentlig for å sikre et helhetlig skole-, omsorgs- og aktivitetstilbud for de barna som har behov for det.

I St meld nr 40 (1992-93) og Ot prp nr 21 (1993-94) ble det redegjort for "Forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringene" i 42 kommuner i perioden 1987-90. I forlengelse av forsøket har noen kommuner etter kongelig resolusjon av 10.08.89 fortsatt med tilbud til 6-åringene i "et 4-årig småskoletrinn". Norsk Senter for Barneforskning, NOSEB, har på oppdrag fra departementet blant annet evaluert erfaringene fra disse kommunene som har 8 års erfaring.

Rapporten konkluderer med at det er stor tilfredshet med tilbudet til 6-åringene hos foreldrene, rektorene, lærere for 6-åringene (vanligvis førskolelærere) og øvrige lærere ved skolene. Rammebetingelsene som bemanning, utstyr, gruppestørrelse og lokaliteter varierer. Til tross for at det har vært liten kontakt mellom kommunene etter prosjektperioden, viste det seg at tilbudene hadde store likheter i innhold og valg av temaer.

Departementet vil med bakgrunn i forsknings- og utviklingsarbeid samle flere erfaringer og systematisk kunnskap på dette området.

Mellomtrinnet

I læreplan for grunnskolen vil departementet legge følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Lærestoffet og arbeidsformene skal gi anledning til fordypning og konsentrasjon, og elevene skal kunne bruke et bredt spekter av metoder og arbeidsmåter

• Skolefagene skal tre tydelig fram, ha praktisk forankring og innslag av samhandling om aktiviteter. Samtidig skal tverrfaglig tilnærming videreføres

*Fordypning og konsentrasjon

I 10-12 års alderen utvides og utdypes barnas sosiale relasjoner. Deres evne til konsentrasjon og arbeid videreutvikles, ferdighetene vokser og selvstendigheten øker. Barna er lærelystne og har stor virketrang. Deres sosiale trening, intellektuelle utvikling og konkrete kunnskaper gjør at de kan gjennomføre andre typer oppgaver og prosjekter enn tidligere, og ta mer ansvar for seg selv og for andre.

Alderen er spesielt viktig i bygging av vennskap. Departementet vil derfor understreke at skolearbeidet må organiseres slik at elever også kan utføre oppgaver sammen - og på tvers av klasser og klassetrinn.

Departementet vil betone at elevene gradvis bør få større innflytelse over sin egen læresituasjon. Skolen må legge til rette for arbeidsoppgaver og arbeidsmåter som ivaretar og videreutvikler elevenes lyst og evne til målrettet innsats over lengre tid - alene og i fellesskap.

Gjennom utvikling av gode arbeidsvaner, innføring av studieteknikk, god tilrettelegging og veiledning fra læreren, vil elevene gradvis kunne ta større ansvar for å planlegge egen læring. De må få mulighet til lengre arbeidsøkter, men også fristunder og tid til selvstyrt virksomhet, stille studier og annet arbeid hvor læreren veileder og støtter, men ikke direkte styrer elevenes virksomhet. Mange er interesserte og dyktige i bruk av tekniske hjelpemidler. Det styrker deres forutsetninger for å delta i forberedelsen av undervisningen, og bidrar til at de får en ny tilgang til læring.

Elevene må få bruke sine ferdigheter - praktiske og teoretiske - i mange sammenhenger. Opplæringen må ta i bruk et spekter av arbeidsmåter som gir elever med ulike forutsetninger og behov allsidig mulighet for å lære og forstå de oppgaver de arbeider med.

Elevene skal etter hvert få kunnskap om og mulighet for å praktisere arbeidsformene som er en del av fagene. Det bør legges vekt på å fremme interesse, forståelse og respekt for de enkelte fagområders egenart; samtidig skal det som er felles og allment, trekkes fram. Det skal legges vekt på å tydeliggjøre fagenes praktiske og teoretiske elementer.

Departementet betoner at opplæringen må gi elevene anledning til å stå fram med eget arbeid, og forberede, lede og gjennomføre aktiviteter sammen med andre. Elevene må få plikter og ansvar i forhold til yngre barn og klarere oppgaver rettet mot egen og medelevers trivsel og læring.

*Skolefagene - arbeid på tvers av fag

Departementet legger til grunn at det på mellomtrinnet foretas en økende faginndeling. Barna konsoliderer og videreutvikler de kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg de første årene. Grunnskolens samlede fagkrets vil bli innført på mellomtrinnet. Det er anledning til å starte med tilvalgsfag innenfor skolens og elevenes valg.

I 10-års alderen har mange nådd en ferdighet i lesning som gir mulighet for økt glede over litteratur og mulighet for å tilegne seg kunnskap gjennom bøker. Leseferdigheten blir redskap til å tilegne seg ny forståelse. På mellomtrinnet har elevene også opparbeidet grunnleggende forståelse for mengder og tall. Sammen med lesning gir det mulighet for nye og utvidede problemstillinger og oppgavetyper. Det er viktig at elevene gjennom estetiske og praktiske fag og aktiviteter får videreutvikle sine ferdigheter i bruk av ulike materialer og sin forståelse av pent og stygt, godt og dårlig. Læreplaner for fagene vil legge til rette for dette.

I lek, kroppslige aktiviteter og idrett kan elever oppleve glede, utfordringer og spenning, samtidig som de kan utvikle interesse og ferdigheter for en helsefremmende livsstil. Samspill og samlek gir grunnlag for å videreutvikle evnen til samhandling med andre.

Oppgaver og problemstillinger må utdype de faglige kunnskapene og samtidig spenne på tvers av fag. Tema og prosjektarbeid utgjør et samordnende element mellom fagene og klassetrinnene. Virksomhet i natur og nærmiljø gir mulighet for å øve vitenskaplig arbeidsmåte og kan samtidig fremme sosiale ferdigheter.

Ungdomstrinnet

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Opplæringen skal være tilpasset ungdommens forutsetninger og behov og gi kyndighet i å møte krav som stilles til ungdom og i det videre livsløpet

• Opplæringen må ivareta behovet for praktiske innslag, faglig fordypning og sammenheng i lærestoffet og åpne for å øve en analytisk og kritisk tilnærming til lærestoffet

*Forutsetninger og behov - kyndighet som ungdom og i det videre livsløpet

Ungdom ønsker å ta og tillegges ansvar for seg selv og for andre. Puberteten er for mange en ustabil periode med på den ene siden opposisjonslyst og løsrivelsestrang, og på den andre siden behov for anerkjennelse, omsorg og trygghet. Ungdom vil prøve ut nye krefter i egen kropp og nye sider ved seg selv og livet. De vil prøve ut en mer voksen identitet. Derfor har de ofte et sterkt behov for fortrolighet, for veiledning, for tilbakemelding på utspill og for grensesetting.

Utfordringen blir å sørge for at dette kan skje både på skolen og i samspillet mellom skolen og nærmiljøet.

Departementet vil understreke nødvendigheten av en god sammenheng mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. For å lette overgangen må arbeidet på ungdomstrinnet videreføre organisering, lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer som elevene kjenner, samtidig som de etter hvert blir fortrolige med forventninger, muligheter og utfordringer både i videregående opplæring og i det voksne liv, både av praktisk og teoretisk art. De praktiske innslagene skal etter hvert rettes mer mot de muligheter som videregående opplæring gir, og mot arbeidslivet.

For elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring, er arbeid for å lette overgangene både mellom trinn i grunnskolen og mellom grunnskolen og videregående opplæring, spesielt viktig.

Departementet legger vekt på at lærestoff, arbeidsmåter og aktivitetsformer må tilrettelegges slik at de unge, enkeltvis eller i fellesskap, får mulighet til å

• gi utløp for sin aktivitetstrang
• utfolde fantasi, nysgjerrighet og vitebegjær
• utnytte og utvide sine interesser til større faglig fordypning
• utprøve sine evner og å utføre oppgaver som utvikler ansvar og initiativ
• utløse evnen til samarbeid og sosial kontakt, til samfunnsinnsikt og bred kulturell orientering

Opplæringen må medvirke til å kombinere læring med handlingsrettede oppgaver, slik at de unge får anledning til å

• handle ut fra kunnskap
• anvende kunnskapen og å se muligheter for ny anvendelse
• tilegne seg og befeste ny kunnskap og erfaring gjennom handling og praksis

Læreplaner for fagene vil legge til rette for dette.

Departementet betoner at innholdet bør legges til rette slik at opplæringen blir relevant og aktuell for den livsfasen og livssituasjonen elevene er i. Det må være et betydelig innslag av praktiske oppgaver som fremmer trivsel og glede, og gir forståelse og respekt for praktisk arbeid. Praktiske oppgaver kan også gi elevene bedre grunnlag for valg av vidergående opplæring og senere til yrke. Samtidig gir praktisk arbeid en bredere plattform for begrepsmessig bearbeiding.

De unge er aktive brukere, utøvere og skapere i kultur- og fritidsvirksomhet. Skolen må stimulere til slik deltakelse og legge til rette for at ungdommen kan bruke erfaringer de får i fritiden inn i opplæringen i skolen. Elevrådet er et viktig organ som bør brukes aktivt for å fremme de unges medvirkning, både i forhold til skole og nærmiljø.

Spredningen i evner og forutsetninger mellom elevene er stor. Ungdom utvikler seg i ulik takt og retning. Ungdom har behov for å prøve seg i mange sammenhenger og situasjoner og trenger kontakt med voksne i ulike roller. Elevene behøver varierte organiseringsformer. De kan gjennom organisering i elev-team samarbeide og ved det utvikle ansvar for felles oppgaver og for hverandre. Valg av oppgaver og arbeidsområder, og gjennomføring av de valg som er tatt, bør gi forberedelse til utfordringer de vil møte i videregående opplæring. Innføring av tilvalgsfag og skolens og elevenes valg gir elevene muligheter til å foreta valg ut fra forutsetninger, behov og interesser.

Gjennom timer til skolens og elevenes valg kan elevene på ungdomstrinnet disponere deler av skoletiden ut fra egne prioriteringer og valg. Dette gir muligheter både til fordypning innenfor obligatoriske skolefag eller andre områder valgt ut fra egen interesse, og til forberedelse for videregående opplæring.

Departementet vil sette i gang eget arbeid for å utvikle nye valgmuligheter blant annet i tilknytning til det lokale arbeidslivet eller videregående opplæring. Dette kan i noen grad gi elever mulighet for å prøve seg på fagområder som svarer til grunnkursene i videregående opplæring. Formålet er at de skal få erfaring og orientering som setter dem bedre i stand til å velge, uten at det går ut over den felles plattform de skal ha for videregående opplæring. De lokale valgene må med andre ord ikke stenge eller gi særlige fordeler for inntak til noen av grunnkursene i videregående opplæring.

*Faglig fordypning - analytisk og kritisk tilnærming

Departementet legger til grunn at det på ungdomstrinnet er større behov for å vektlegge den faglige kompetansen. Elevene møter derfor flere fag og en større faglig fordypning. Det bør legges til rette for at elevene på ungdomstrinnet kan søke informasjon og kunnskap fra kilder som finnes i lokalsamfunnet, og lokalsamfunnet bør på sin side kunne gjøre bruk av den ressursen elevene utgjør. Elevene bør også søke informasjon og kunnskap gjennom samarbeid med elever andre steder i Norge og i andre land.

Ungdom møter i og utenfor skolen informasjon og inntrykk som det kan være vanskelig å forholde seg til og å finne mening i. Moderne massemedia og den sterke utviklingen i datateknologien åpner dører til en informasjonsmengde som ingen generasjon tidligere har hatt tilgang til. Dette er en stor utfordring for arbeidet på ungdomstrinnet. Elevene må stimuleres til å vurdere det materialet de får tilgang til i undervisningen, i lokalmiljøet, gjennom medier og informasjonsteknologi og i samspill med voksne og ungdom i skole og fritid. Opplæringen må stimulere til at elevene tilegner seg allmenne kunnskaper, fra faktakunnskaper til oversikter og sammenhenger.

Prinsippene for vitenskapelige arbeidsmåter, tilpasset elevenes evner og forutsetninger, gir redskap for å vinne ny kunnskap og innsikt og for analyse og kritisk vurdering. Kjennskap til kunstneres tilnærminger til forståelse av fenomener, hendinger og samfunn kan gi verdifull innsikt og mangfoldige opplevelser. Kunnskap og forståelse utviklet gjennom praktisk arbeid med ulike materialer, teknikker og hjelpemidler, gir elevene grunnlag for å vurdere kvaliteten i produkter og prosesser.

Departementet vil legge vekt på at elevene skal få bred erfaring med prosjektarbeid. Siste året i grunnskolen skal de gjennomføre en prosjektoppgave som skal gis en egen skriftlig vurdering. Vurderingen skal vedlegges vitnemålet.

Oppgaven skal være tverrfaglig i sitt innhold og ha innebygget et praktisk og estetisk aspekt i innhold og/eller uttrykksform. Den skal gjennomføres i gruppe eller par. Oppgaven skal ha et omfang som tilsvarer en arbeidsuke. Ved avslutningen skal kunnskaper, erfaringer og opplevelser formidles til andre. Lærerne på trinnet formulerer, i samarbeid med elevene, emnet for oppgaven innenfor sentralt, felles lærestoff.

4.3.3 Skolens fag, fagstruktur og fagenes innhold

I høringsutkastet ble fagene gruppert under ulike samlebetegnelser. Fagbetegnelsene ble stort sett beholdt som tidligere. Som ny betegnelse for matematikk ble regning og matematikk foreslått. Det ble videre foreslått at valgsfagsordningen skulle avvikles i sin nåværende form og erstattes av to nye fag: tilvalgsspråk og skolens og elevenes valg. Enkelte fagområder ble delt inn i flere fag ved overgangen til høyere trinn. Orienteringsfaget ble feks delt i samfunnsfag og naturfag på mellomtrinnet. Samfunnsfag ble videre delt inn i historie, geografi og samfunnskunnskap på ungdomstrinnet.

Høringsuttalelsene viser gjennomgående stor grad av tilslutning, men mange uttrykker likevel bekymring for at høringsutkastet signaliserer en dreining mot en mer teoretisk skole. Dette knyttes særlig til forslaget om at valgfagsordningen endres. Det pekes blant annet på at de praktiske fagene ligger til grunn for tilegnelse av teori, og det er viktig at barn ved læring ser sammenhenger mellom teori og det virkelige liv. I enkelte uttalelser er bestemte fag og fagområder kommentert, og nye fag, feks dans og drama og forbrukerlære, blir foreslått. Mange stiller seg tvilende eller kritiske til grupperingen av fag og enkelte fagbetegnelser.

Departementet har vurdert og tatt hensyn til relevante synspunkter av prinsipiell karakter. Departementet deler synet på koplingen mellom praktiske og teoretiske fag, og at det er nødvendig at elevene ser sammenhengen mellom praksis og teori.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet at de obligatoriske fagene i grunnskolen skal være:

• Kristendomskunnskap

• Norsk

• Matematikk

• Engelsk

• Tilvalgsfag

• Samfunnsfag

  • historie

  • geografi

  • samfunnskunnskap

• Naturfag

• Heimkunnskap

• Kunst og håndverk (tidligere forming)

• Musikk

• Kroppsøving

• Skolens og elevenes valg

• Klasse- og elevrådsarbeid

Egne og tilpassede læreplaner utarbeides i følgende fag for:

Elever som er fritatt for kristendomskunnskap:

• Alternativ religions- og livssynsundervisning i skolens regi

Samiske elever og opplæring i samisk:

• Samisk som førstespråk

• Samisk som andrespråk

• Samisk som andrespråk II

• Norsk som andrespråk for elever med samisk

  som førstespråk

• Kristendomskunnskap

• Alternativ religions- og livssynsundervisning

  i skolens regi

• Engelsk

• Samfunnsfag

• Naturfag

• Musikk

• Duodji

• Heimkunnskap

Språklige minoriteter:

• Norsk som andrespråk for språklige

  minoriteter

• Morsmål for språklige minoriteter

Døve:

• Tegnspråk

• Tegnspråk som tilvalgsspråk

• Tilpassede planer:

• Norsk

• Engelsk

• Rytmikk/drama (istedenfor musikk)

Departementet ønsker ikke å opprettholde forslaget om inndelingen av fagene i grupper. Mange fag vil kunne høre hjemme under flere rubrikker. Departementet vil dessuten endre enkelte fagbetegnelser. Istedenfor forming brukes betegnelsen kunst og håndverk. Matematikk og regning får tilbake den nåværende betegnelsen matematikk. Samisk som fag for norske eller samisk-etniske elever som ikke kan samisk, får betegnelsen samisk som andrespråk II.

Skolens og elevenes valg og tilvalgsfag er nye fag. Tilvalgsspråk, som ble foreslått i høringsutkastet, inngår i tilvalgsfag. Orienteringsfag utgår som fagbetegnelse. Innholdet i nåværende orienteringsfag blir på småskoletrinnet tatt inn i den temaorganiserte opplæringen. Praktisk, sosialt og kulturelt arbeid går ut. Innholdet blir i det vesentlige tatt vare på innenfor skolens og elevenes valg og øvrige fag.

Undervisning i livssynskunnskap er i dag et tilbud til elever som er fritatt for kristendomskunnskap. En elev som er fritatt for kristendomskunnskap etter bestemte kriterier (jf grunnskolelovens §13 nr 9), kan benytte seg av alternativ undervisning som kommunen tilbyr. I de fleste tilfeller er dette snakk om livssynskunnskap, men i prinsippet kan også andre tilbud gis. Departementet vil også sende på høring utkast til rammer for alternativ religions- og livssynsundervisning i skolens regi, tilpasset høringsutkast til læreplan for et utvidet kristendomsfag. Opplæringstilbudene på dette området vil departementet komme tilbake til når utredningen fra utvalget som har vurdert kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning, har vært på høring. Fastsettelse av endelige læreplaner på dette området vil skje etter at Stortinget har behandlet saken.

Som ved forrige læreplanrevisjon skal det for samiske elever, i tillegg til læreplaner i språk, også utarbeides samiske planer i kristendomskunnskap, alternativ religions- og livssynsundervisning i skolens regi, engelsk, samfunnsfag, naturfag, musikk, duodji og heimkunnskap.

Videre skal det for døve elever utarbeides egen læreplan i tegnspråk, tegnspråk som tilvalgsspråk og tilpassede planer i norsk, engelsk og rytmikk/drama (erstatter musikk).

Omtale av enkelte fag

Skolens samlede fagkrets dekker både teoretiske og praktiske dimensjoner. Samtidig vil de enkelte fag inneholde både teoretiske og praktiske elementer.

Denne meldingen gjelder i hovedsak prinsipielle retningslinjer for fagene, og omtaler ikke læreplaner for bestemte fag. Departementet ønsker likevel å knytte kommentarer til noen fag. Det gjelder i første rekke de nye fagene tilvalgsfag og skolens og elevenes valg.

Tilvalgsfag

I høringsutkastet ble det foreslått å legge om den nåværende valgfagsordning. For å styrke språkopplæringen ble tilvalgsspråk foreslått som nytt fag. Elevene skulle få tilbud om opplæring i minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk, dvs i tysk eller fransk, eventuelt andre språk begrunnet i lokale eller regionale behov. Som alternativ kunne elevene tilbys fordypning i språk de allerede hadde grunnlag i. Tilvalgsspråk ble foreslått lagt til ungdomstrinnet, men med mulighet for å begynne allerede på barnetrinnet. Det ble også foreslått å gi karakter i tilvalgsspråk som skulle telle ved opptak til videregående opplæring.

I høringsuttalelsene omtales ofte tilvalgsspråk i sammenheng med endringene i valgfagstilbudet. De fleste er positive til en viss omlegging av valgfaget, men framhever at tilbudet til teorisvake og skoletrette elever ikke må svekkes. Det er derfor delte meninger om tilvalgsspråk. Noen er tvilende til om dette bør være et obligatorisk tilbud. Andre betoner at tilvalgsspråk vil bety en styrking av språkkompetansen for alle elever. Enkelte mener at også russisk bør kunne tilbys som fag, i tillegg til finsk eller samisk. En del foreslår at finsk ikke bare må gis som tilvalgsspråk, men tilbys som andrespråk gjennom hele grunnskolen. Enkelte ønsker åpning for at spansk likestilles med tysk og fransk, og at estetiske og praktiske fag bør være alternativ til tilvalgsspråk. Også når det gjelder muligheten for å starte på mellomtrinnet, er det delte meninger. Det stilles spørsmålstegn ved konsekvensene av at karakterer i tilvalgsspråk skal telle med ved opptak til videregående skole. Flere går inn for å gi bare muntlig eller ingen karakter i faget.

Departementet har endret fagets navn. Det heter nå tilvalgsfag. Det skal gjennomføres på ungdomstrinnet. Det vil også være anledning til å begynne med tilvalgsfag på barnetrinnet som del av skolens og elevenes valg. Tilvalgsfag omfatter tre alternative valgmuligheter:

• Tilvalgsspråk
• Språklig fordypning
• Praktisk prosjektarbeid

Med denne tredelte muligheten gis også de praktiske innslag i opplæringen bred plass. Departementet legger fortsatt vekt på at det er viktig å styrke språkopplæringen. Både tilvalgsspråk og språklig fordypning vil styrke elevenes språkkompetanse.

Innenfor tilvalgsspråk skal elevene få tilbud om opplæring i minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. Det skal være tysk eller fransk. Der det kan begrunnes i lokale eller regionale behov, kan det i tillegg til tysk/fransk være aktuelt å tilby andre språk, feks finsk, samisk eller russisk når forholdene praktisk ligger til rette for det.

Som alternativ til å lære et nytt fremmedspråk kan elevene få tilbud om fordypning i språk de allerede har kjennskap til, feks i norsk, norsk som andrespråk, samisk, samisk som andrespråk, engelsk, morsmål som ikke er norsk, og tegnspråk.

Elever som ikke velger tilvalgsspråk eller språklig fordypning, kan velge praktisk prosjektarbeid. Prosjektarbeidet kan også knyttes til skolens og elevenes valg og/eller virksomhet i lokalsamfunnet, feks gjennom utplassering i arbeidslivet i visse perioder. Praktisk prosjektarbeid skal legge vekt på læring av faser i en arbeidsprosess; oppgavevalg, planlegging, informasjonsinnhenting, gjennomføring og vurdering av utførte oppgaver og av eget arbeid.

Departementet vil utforme nærmere retningslinjer om tilvalgsfag.

Finsk-etniske elever og finsk som tilvalgsspråk

I høringsutkastet ble de finsk-etniske elevenes situasjon kort omtalt under avsnittet språklige minoriteter. Det ble videre foreslått at finsk kunne tilbys som tilvalgsspråk.

De som har gitt høringsuttalelser om finsk-etniske elever, er i hovedsak finske foreninger i Norge, de skolene og kommunene som er med i forsøket med finsk som andrespråk, og finske fagmiljøer ved universiteter og høgskoler. De fleste ønsker finsk som andrespråk i stedet for sidemålsopplæring i norsk. De ønsker videre at finsk språk og kultur skal bli gitt den samme status som samisk språk og kultur har. Noen ønsker betegnelsen finsk-etnisk erstattet med kvensk eller finsk-kvensk.

Departementet viser til at finsk som talemål har hatt lange tradisjoner i områder av Nord-Norge, særlig i Finnmark, der grupper av befolkningen er etterkommere av eldre finsk innvandring. Bruken av finsk som hjemmespråk er imidlertid gått sterkt tilbake de siste tiårene. Det er nå hovedsakelig bare i hjem hvor den ene eller begge foreldre er født i Finland, at språket brukes til daglig. Familiebåndene er likevel sterkt tilstede også hos den delen av den finsk-etniske befolkningen som ikke lenger bruker finsk som daglig språk. Interessen for å lære finsk er stigende.

Det har siden 1990 vært drevet forsøk med finsk som andrespråk istedenfor norsk sidemål i skoler der interessen for finskopplæring har vært særlig sterk. Forsøkene avsluttes våren 1995. Resultatene fra evalueringen vil bli vurdert i forbindelse med departementets arbeid med læreplan for finsk som tilvalgsspråk.

Finske tradisjoner står sterkt i mange bygdelag, og departementet finner det riktig at foreldre som ønsker å holde den finske kulturen og det finske språket oppe, så langt det er mulig, kan få velge finsk som tilvalgsspråk for sine barn i grunnskolen. Det vil bli utarbeidet en egen læreplan for finsk som tilvalgsspråk.

Finsktalende elever som er nyinnvandrede vil kunne få finskundervisning etter de reglene som gjelder for språklige minoriteter i norsk skole.

Når samisk språk i grunnskolen er likestilt med norsk, er det en klar konsekvens av at samene har status som urbefolkning. Som urbefolkning står deres språk og kultur i en særlig stilling. Departementet finner det ikke riktig å erstatte sidemålet i norsk med finsk. Finsk språk og kultur har lang tradisjon i deler av landet. Skolesamfunnene i disse distriktene må ha et klart ansvar for å ta vare på denne språk- og kulturarven. Læreplanen i Finsk som tilvalgsspråk må legge forholdene til rette for at skolene kan gi opplæring i finsk språk og kultur der det er ønsket.

Skolens og elevenes valg

I høringsutkastet ble skolens og elevenes valg (lokale valg) omtalt under ungdomstrinnet i forbindelse med omleggingen av valgfagsordningen. Elevene skulle kunne bruke timer ut fra egne prioriteringer og valg. Det ble vist til at det innenfor skolens og elevenes valg må åpnes for nytenkning. Det ble videre pekt på at det ville bli satt i gang et eget arbeid med tanke på utvikling av nye valgmuligheter, utplassering i videregående skoler eller praksis fra bedrifter som gir elevene anledning til i et visst monn å prøve seg på fagområder som svarer til grunnkursene i videregående opplæring.

Høringsuttalelsene viser at mange mener at fornying av valgfagsordningen er berettiget, men de understreker behovet for praktiske og kreative tilbud.Tiltak som øker elevenes mulighet til å velge riktig fagområde i videregående opplæring, støttes. Noen understreker at utplassering i yrkeslivet ikke må reduseres til fordel for utplassering i videregående opplæring. Utplassering i arbeidslivet må forsatt være mulig som valgfag. Flere interesseorganisasjoner er skeptiske til å svekke valgfagene. De peker blant annet på at dersom valgfagene avvikles, må feks mediekunnskap og praktiske og estetiske momenter styrkes tilsvarende i andre fag og i tverrfaglig sammenheng.

Departementet vil understreke at det i høringsutkastet er foreslått en endring av valgfagsordningen - ikke en avvikling. Skolens og elevenes valg er obligatorisk og legges til alle trinn.

Skolens og elevenes valg (lokal profilering) utformes ved den enkelte skole. Skolens ledelse, lærerne, elevene og foreldrene samarbeider om skolens profilering. Skolens og elevenes valg skal gi muligheter for å gjennomføre prosjekt og andre virksomheter både i skolen og i lokalsamfunnet.

Virksomhetene velges ut fra elevenes interesser - og fag og aktiviteter som den enkelte skole ønsker å profilere. Elevene på ungdomstrinnet bør også kunne velge opplegg som er knyttet til grunnkurs, slik at de kan gjøre seg kjent med ulike studieretninger i videregående opplæring.

Arbeid på tvers av fag

Høringsutkastet gav en kort omtale av problemstillinger knyttet til den teknologiske utviklingen, medie- og datateknologien. Estetiske uttrykksformer, skapende virksomhet og drama ble understreket som momenter som må inngå i flere fag. Nødvendigheten av arbeid på tvers av fagene ble vektlagt. Det ble derfor foreslått at læreplaner for fag bygges opp slik at de legger til rette for samarbeid på tvers av fag.

I flere høringsuttalelser pekes det på at data og mediekunnskap er for lite vektlagt. Det understrekes at informasjonsteknologi er et viktig område. Mediekunnskap og kommunikasjon betraktes som sentrale områder i dagens og framtidens arbeidsmarked. Noen ønsker et eget miljø-, informatikk- og mediefag som et fag som ivaretar idÑutvikling, kreativitet og fantasi. Det er også ønsker om styrking av holdningsskapende og rusmiddelforebyggende arbeid. Noen foreslår forbrukerundervisning som eget fag. Det er ulike oppfatninger av hvordan de estetiske og praktiske fagene og disse sidene ved opplæringen er ivaretatt. Mange er bekymret for at disse fagene vil få en svekket stilling. Samtidig er noen tilfreds med at praktiske ferdigheter er sterkere betont. Flere foreslår at dans og drama blir eget fag.

Departementet har vurdert forslagene om nye fag og fagområder, men finner ikke grunn til å innføre flere fag. En bør unngå ytterligere oppsplitting av læringsinnholdet og undervisningstiden. Departementet legger vekt på at elevene må lære å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag for å belyse og forstå større, helhetlige temaer og områder. Læreplaner for fag må legge til rette for og oppmuntre til arbeid på tvers av fag gjennom anvisninger om tilknytninger mellom fagene. Sentrale områder som skal forankres i fagene, og som kan behandles på tvers av fag, vil blant annet være knyttet til

• teknologi
• informasjonsteknologi
• mediekunnskap
• miljø og økologi
• forbrukerkunnskap
• rusmiddelforebyggende arbeid (ANT)
• kriminalitetsforebyggende arbeid
• trafikkopplæring
• familiekunnskap og samlivslære
• arbeidslivskunnskap og yrkesorientering
• dans og drama

Slike områder bør behandles i en tverrfaglig sammenheng. Da kan helheten og bredden i problemstillingene bli bedre belyst.

Mediekunnskap er feks et tverrfaglig område som er spesielt egnet for prosjekter. Holdningsskapende arbeid, forbrukerlære, forebyggende arbeid innenfor helse, rusmidler, kriminalitet, trafikk, familiekunnskap, mm må det arbeides med i flere fag og på tvers av fag. Det gjelder også arbeidslivskunnskap og yrkesorientering.

Estetiske uttrykksformer og skapende virksomhet må inngå som momenter i mange skolefag. Det kan knytte innholdselementer fra forskjellige fag sammen og bidra til mer helhetlig forståelse. Drama vil bli omtalt som del av arbeidsformene i flere læreplaner for fag. Disse tiltakene kan også ses i sammenheng med valgmuligheter under skolens og elevenes valg.

Utredninger om fagområder

Høringsutkastet omtalte ikke innholdet i fagene. Departementet vil likevel gi en kort redegjørelse for noen fag der det er satt i gang utredningsarbeid. Det gjelder naturfag, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning og matematikk.

Naturfag

Departementet oppnevnte tidlig i 1994 en arbeidsgruppe for å utrede naturfagenes stilling i grunnskolen og videregående opplæring. Mandatet for gruppen er blant annet å

• vurdere den betydning naturfag, teknologi og miljølære har for allmenndannelse og yrkesforberedelse i vår tid
• framskaffe og systematisere eksisterende kunnskap om situasjonen for naturfagene i norsk skole og lærerutdanning
• framskaffe kunnskap om hvordan de samme utfordringer er møtt internasjonalt, spesielt i de land det er naturlig å sammenligne oss med

I en delutredning, som særlig tar for seg grunnskole og lærerutdanning, redegjøres det for dokumentasjon og funn. Gruppen hevder at

• naturfag i praksis har svært liten plass i grunnskolen, og at spesielt fysikk/kjemi-delen er nesten ikke-eksisterende på barnetrinnet
• naturfag i alt for stor grad er teoribasert. Fagets eksperimentelle og erfaringsbaserte egenart kommer ikke fram. Bare i liten grad benyttes ekskursjoner og feltarbeid. Det finnes lite utstyr for eksperimenter og praktisk arbeid
• elevenes holdninger til og interesse for naturfag utvikler seg i negativ retning når elevene møter naturfagene i skolen. Spesielt jentene utvikler negative holdninger, og dette slår ut i deres faktiske fagvalg senere

Arbeidsgruppen foreslår blant annet følgende konkrete tiltak:

• Naturfaget må gis en synlig og forpliktende plass i læreplanen, også for 1.-4. trinn, og faget må gis et innhold som avspeiler at det er eksperimentelt og erfaringsbasert
• I det forestående læreplanarbeidet må flere kunnskapsområder plasseres på en forpliktende måte i læreplanen: teknikk og/eller teknologi og geofagene. Gruppen uttaler at med den allerede store stofftrengselen og det internasjonalt lave timetallet som er i dagens naturfag, kan ikke nye fagområder innarbeides i dette faget uten at timetallet økes betydelig

Hovedrapporten fra gruppen skal foreligge høsten 1995.

Kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning

Departementet satte i august 1994 ned et utvalg, som fikk til oppgave å se på undervisningen i kristendom, livssyn og religion i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning. Utredningen fra utvalget foreligger våren 1995.

Utvalget skulle, med utgangspunkt i grunnskolens formålsparagraf og generell del av læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring:

• Vurdere opplæringen i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning
• Fremme forslag til hvordan opplæringen kan
  • gi alle barn og unge innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og kulturarv
  • gi innsikt i og forståelse for andre religioner og livssyn
  • øke ferdighetene i dialog mellom livssyn
• Legge særlig vekt på hvordan lærestoffet kan levendegjøres og fenge på ulike alderstrinn
• Vurdere hvordan undervisningen i fagene kan utvikles og forbedres
• Gi innspill til premisser for utforming av læreplaner i fagene
• Vurdere sider ved og ulike argumenter for den framtidige organiseringen av fagene, men uten å ta stilling til en bestemt fagstruktur

Av synspunkter og anbefalinger som utvalget har drøftet (jf NOU 1995:9), kan nevnes:

• Alle elever skal få kjennskap til visse sider ved vårt samfunns kultur, religion og historie
• Alle elever må møte visse grunnleggende etiske og moralske spørsmål i opplæringen
• Fagfeltet skal både styrke den enkelte elevs livssynsmessige forankring og skape rom for kritikk og dialog

Utvalget legger til grunn at kristendomskunnskap er, har vært og skal være et åpent kulturbærende fag, med feste i våre religiøse røtter. Fagets konfesjonelle forankring medfører ikke forkynnelse. Den konfesjonelle forankringen forutsetter derimot at elevene skal få kjennskap til kristen tro og tradisjon, slik den fremkommer i historie og nåtid, på linje med norsk språk, kultur og historie. Utvalget mener at dette faget bør kunne favne så mange elever som mulig, og at det er sentralt for elevene med hensyn til å bygge identitet og gi ferdigheter i dialog. Utvalget mener videre at faget bør ta utgangspunkt i fortellingen som metode, legge vekt på den estetiske dimensjonen og på den religiøse dimensjonen, og inneholde mer lærestoff om livsfilosofi og etikk og om andre religioner og livssyn, med vekt på det som binder oss sammen, snarere enn det som skiller.

Utvalget anbefaler at det utformes et utvidet kristendomsfag, som i utgangspunktet er felles for alle elevene i grunnskolen, slik det er beskrevet i utredningen. Barn av foreldre som ikke er medlem i Den norske kirke kan fritas fra deler av undervisningen dersom foreldrene krever det. Dette vil medføre at det ikke blir behov for å utforme alternative tilbud i offentlig regi eller læreplaner i alternative fag.

Departementet viser til at spørsmål knyttet til kristendomskunnskap og alternativ religions- og livssynsundervisning i skolens regi blir vurdert også i forbindelse med læreplanarbeidet.

Videre har departementet fått synspunkter på spørsmålet om et felles holdnings- og verdifag i skolen gjennom flere av høringsuttalelsene til høringsutkastet. Kristne trossamfunn og organisasjoner ønsker ingen endring i den nåværende ordning, mens noen andre organisasjoner ønsker et samlende livssynsfag.

Departementet vil komme tilbake til relevante spørsmål etter at Stortinget har behandlet saken.

Utredningen fra gruppen (NOU 1995:9) følger meldingen som utrykt vedlegg, sammen med utkast til læreplan for et utvidet kristendomsfag.

Matematikk

Departementet oppnevnte tidlig i 1995 en arbeidsgruppe for å utrede matematikkens stilling i grunnskole og videregående opplæring. Arbeidsgruppen skal blant annet:

• Vurdere matematikkfagets betydning for yrkesforberedelse og allmenndannelse i vår tid. Analysen skal ta hensyn til utviklingstrekk i samfunnet og i skolen så vel som i faget selv
• Foreta en systematisk gjennomgang av matematikkundervisningen fra skolestart til universitetsnivå med særlig vekt på progresjon og kontinuitet. Problemstillinger knyttet til begynneropplæringen og differensiering, og overgangsproblemer fra ett skoletrinn til det neste, skal identifiseres og drøftes. Det presiseres at en må ta med hvordan matematikk inngår i andre fag blant annet yrkesfag
• Undersøke elevenes forutsetninger, ferdigheter og holdninger, og vurdere om læreplanen er i samsvar med elevenes modning og utvikling, om alle elever får utnyttet sine evner og ressurser, og om hvilke spesialtiltak som bør settes inn for spesielle elevgrupper. Arbeidsgruppen skal særskilt drøfte jenters forhold til matematikkfaget

Arbeidsgruppen skal også antyde hvordan utfordringene kan følges opp videre, blant annet når det gjelder forsknings- og utviklingsarbeid, etterutdanning av lærere og læremiddelutvikling. Gruppen skal avgi en første delutredning sommeren 1995.

Synspunkter knyttet til disse og øvrige fag, vil bli vurdert i det videre arbeidet med læreplaner for fag - inntil læreplaner for fag blir endelig fastsatt.

Oppbygningen av læreplanene for fag

Høringsutkastet foreslo retningslinjer for oppbygningen av læreplanene for fag, stort sett etter samme mønster som læreplanene for fag i videregående opplæring. Dette ble gjort for å få tilnærmet likhet i strukturen for læreplanene mellom de to skoleslagene, og skape gjenkjennelighet blant lærere, foreldre og elever. Under dette kapitlet ble det videre gitt en kort omtale av kriterier for valg av lærestoff og en omtale av lokalt arbeid med læreplanene.

I høringsuttalelsene er det stort sett tilslutning til prinsippene, men enkelte uttrykker bekymring for at læreplaner for fag skal bygges opp etter en mal som er lik den som er brukt i R94. Det pekes på at grunnskolen har mål og oppgaver som er vesensforskjellige fra videregående opplæring. Noen ønsker å skille mellom begrepene læreplan og fagplan. Flere gir uttrykk for at avsnittet om kriterier for valg av lærestoff er for knapt. Det er ikke nok å henvise til overskriftene i Generell del. Kriteriene gir blant annet ikke holdepunkter for hvordan ulike fag skal ta opp i seg innhold som har med andre kulturer og religioner å gjøre, eller stoff som er relatert til kunnskap og kultur utviklet i ulike samfunnslag og ulike landsdeler.

Departementet finner ikke grunn til å endre oppbygningen av læreplaner for fag i forhold til høringsdokumentet. Det bør i læreplanverket være stor grad av strukturlikhet mellom skoleslagene. I en skole for alle må det felles innholdet angis slik at det gir oversikt og sammenheng for elever, foreldre og lærere. Læreplanene i de enkelte fag skal derfor inneholde:

• Generell informasjon om faget, verdien av å tilegne seg ferdigheter i det, en prinsipiell begrunnelse for at eleven skal arbeide med faget og en innplassering av det i en pedagogisk og historisk sammenheng

• Mål for kunnskaper, ferdigheter og holdninger det siktes mot på de tre hovedtrinnene

• Hovedmomenter som angir innhold, emner og arbeidsmåter i elevenes opplæring på ulike årstrinn

• Prinsippene for vurdering og tilbakemelding i faget

Lærestoffet skal gi helhet, sammenheng og progresjon, både innenfor og mellom fag. Lærestoffet har i denne planen et bredt begrepsinnhold. Det inkluderer ikke bare faglige innholdselementer, men også praksis, verdier, arbeidsmåter, ferdigheter, teknikker mm.

En læreplan for fag skal være felles for alle som tar opplæringen, og gi en klar retning for den. Den skal samtidig gi rom for lokale konkretiseringer og tilvalg. Opplæring er her bredt definert, og omfatter altså også praktiske ferdigheter. For å møte kravet om tilpasset opplæring må det også foretas individuelle tilpasninger av lærestoffet for enkeltelever.

Samtidig som læreplanene for fag klart definerer den nasjonale kompetansen det siktes mot, og det felles lærestoffet, må de ikke være så detaljerte eller utformet slik at stadige revisjoner blir nødvendige.

Kriterier for valg av lærestoff

Departementet legger disse kriteriene til grunn ved utforming av læreplaner for fagene og i det lokale arbeidet med læreplanene:

• Kristne og humanistiske verdier og levendegjøring av kulturarven
• Skapende evner
• Arbeid
• Allmenndannelse
• Samarbeidsformer
• Natur og miljø

Disse kriteriene svarer til hovedkapitlene i generell del og er utdypet der.

Lokalt arbeid med læreplanene

Høringsutkastet omtalte kort lokalt arbeid med læreplaner. Her ble det særlig fokusert på ansvarsfordeling og oppgaver på kommune-, skole-, klasse- og elevnivå.

Det som sies om lokalt arbeid med læreplaner, får gjennomgående tilslutning i høringsuttalelsene. Flere uttrykker imidlertid bekymring for at det handlingsrommet skolene fikk etter innføringen av M87, skal svekkes. Mange understreker at lokale læreplaner gjennom en periode har vært med på å styrke elevenes bevissthet om kvaliteter i eget lokalsamfunn. Utviklingen mot økt lærersamarbeid ved den enkelte skole, lokalt arbeid med læreplanene og utviklingsarbeid har vært positiv, men noen styrking av dette synes ikke å ligge i høringsdokumentet.

Departementet legger vekt på at det lokale arbeidet med læreplaner bygger videre på den kompetansen som kommunene, skolene og lærerne har fått gjennom erfaringen med utvikling av lokale læreplaner. I tillegg til det nasjonale fellesstoffet skal det være rom for lokale utdypinger og individuelle tilpasninger.

Det lokale arbeid med læreplanene har flere nivåer. Den enkelte kommune kan definere felles satsingsområder for skolene i kommunen.

Det lokale arbeid med læreplanene skjer i all hovedsak på den enkelte skole og gir grunnlag for lærernes undervisningsplanlegging på klasse- og elevnivå. Sentralt i dette arbeidet er:

• Felles mål og utviklingsområder for skolen

• Nærmere spesifisering av planer i ulike fag for ulike årstrinn. Dette omfatter særlig

  • konkretisering og fordeling av lærestoff fra mål og hovedmomenter
  • tilvalg av lærestoff gjennom de lokale konkretiseringer som utfyller hovedmomentene
  • valg og fordeling av og variasjon i arbeidsmåter
  • organisering og vurdering

• Plan for tilvalgsfag

• Samordning av beslektede momenter fra flere fag med sikte på tverrfaglig undervisning

• Plan for skolens og elevenes valg

Det lokale arbeid med læreplanene skal utdype forståelsen av læreplanens generelle del, gi gode anvendelser og tilpasninger av den ved bevisste og begrunnede valg for å skape et godt sammenfelt opplegg av nasjonalt og lokalt stoff for elevene.

4.3.4 Arbeidsmåter, organiseringsformer og læremidler

Under arbeidsmåter ble det i høringsdokumentet lagt vekt på bruken av varierte arbeidsmåter og aktiviteter, særlig tilpasset elevenes behov på de ulike alderstrinn. Lekens betydning, kontakten til lokalsamfunnet og sammenhengen med kulturaktiviteter og arbeidslivet ble understreket. Tilhørigheten til klassefellesskapet ble lagt vekt på, men samtidig ble det åpnet for fleksible organiseringsformer, blant annet med mulighet for aldersblandet gruppering, arbeidsøkter av ulik lengde og organisering på tvers av fag. Høringsutkastet understreket også betydningen av gode og motiverende læremidler.

I høringsuttalelsene gis det gjennomgående tilslutning til hovedsynspunktene. Enkelte uttalelser betoner at det er bra at arbeidsformer inngår i innholdsbegrepet. Prosjektarbeid er positivt mottatt. Flere nevner at metodefrihet fortsatt må være et kjennetegn ved grunnskolen. Igjen påpekes det positive i at småskolen skal bygge på arbeids- og organiseringsformer som hentes fra både skole og barnehage. Lekens plass understrekes av mange. Det legges i en del uttalelser vekt på at arbeidsmåter og organiseringsformer som ivaretar sosialpedagogiske hensyn, må styrkes. Noen mener det er positivt at aldersintegrert arbeid trekkes fram i dokumentet, mens andre framhever at aldersblandede klasser og storklasser er pedagogiske differensieringsmuligheter som må brukes med varsomhet. Det hevdes at lærernes ansvar for og faglige frihet til å vurdere behovet for tilpasning og tilrettelegging av undervisningen ikke har fått nok plass.

Noen uttalelser gir uttrykk for at læreboka er et viktig redskap for å realisere læreplanene og sikre nasjonale standarder i undervisningen. Flere uttaler at skolebibliotekets rolle bør styrkes, og at tilknytning til prosjektarbeid bør framheves.

Arbeidsmåter

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Elevene skal gjennom varierte arbeidsmåter få erfaring med praktiske og skapende oppgaver og aktiviteter

• Elevene skal anvende arbeidsmåter som bidrar til å gi helhet og sammenheng i opplæringen

*Varierte, praktiske og skapende aktiviteter

I opplæringen skal elevene møte et bredt sett av arbeidsmetoder og aktivitetsformer, øvelser og praksis, eksperimenter og ekskursjoner, både individuelt og i grupper. Elevene skal få innføring i og erfaring med varierte vitenskaplige, kunstneriske og praktiske arbeidsmåter. Gjennom ulike aktiviteter kan elevene ta initiativ og få erfaringer som stimulerer lærelysten og bidrar til at de videreutvikler kunnskaper og ferdigheter og er aktive og skapende. Alle fag skal ha praktiske innslag.

Barn og unge erverver kunnskaper og ferdigheter på ulike måter. Variasjon i arbeidsmåter er derfor en nødvendig del av tilpasset opplæring, slik at en imøtekommer ulike behov og muligheter. Ikke minst er dette viktig for elever som i perioder eller mer varig kan ha lærevansker.

For de yngste elevene er det vesentlig å legge til rette for varierte aktiviteter ute og inne, og det må skapes en god sammenheng med det som skjer i skolen og i fritiden. For elevene på ungdomstrinnet blir kontaktene ut mot lokalsamfunnet viktigere. De sansemessige, estetiske og opplevelsesmessige sider ved alle fag bør løftes fram.

Den enkelte kan få utnyttet spesielle evner og anlegg, noe som bidrar til at eleven føler seg verdsatt og får tro på seg selv og egne muligheter.

*Sammenheng, helhet og mening

Elevene skal få trening i arbeidsmåter som setter faglige kunnskaper inn i en ramme av helhet og mening. Periode-, emne- og temaundervisning kan bidra til helhetlig forståelse og samtidig gi elevene trening i samarbeid.

Prosjektarbeid gir muligheter for å integrere stoff og gir trening i ulike arbeidsmåter. En slik arbeidsform kan forene fag og fagområder og samtidig stimulere kreativitet og kritisk sans. Prosjektarbeid legger til rette for medvirkning, flid og ansvar, og gir den enkelte mulighet til å bruke spesielle evner og anlegg. En rekke tverrfaglige områder er spesielt egnet for prosjekter og prosjektarbeid, jf avsnittet om Arbeid på tvers av fag.

Organiseringsformer

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Elevene skal tilhøre et klassefellesskap

• Organiseringen kan være fleksibel

*Klassen

I utgangspunktet skal elever på alle trinn tilhøre et klassefellesskap. Det gjelder også elever i vanlig skole som får spesialundervisning. En klasse er den sosiale enheten eleven hører til i på skolen. Klassen består til vanlig av elever på samme alderstrinn. I fådelte skoler består klassefellesskapet av flere alderstrinn. Aldersblandede grupper kan også være en hensiktsmessig organiseringsform i fulldelte skoler.

*Fleksibilitet

Den daglige læringen kan organiseres på forskjellige måter, avhengig av elevenes alder og forutsetninger, lærestoff og valg av arbeidsmetoder. Det bør veksles mellom individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning og samling i aldersblandede grupper. I noen sammenhenger kan storklasser være egnet. Det bør derfor legges opp til en fleksibel organisering av skoledagen og av skoleåret. Elevene bør få erfaring med arbeidsøkter av ulik lengde, periodelesning og organisering av lærestoffet på tvers av fag.

Læremidler

I læreplan for grunnskolen legger departementet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn:

• Læremidlene skal bidra til selvstendig arbeid og samarbeid mellom elevene

• Læremidlene skal velges med tanke på variert og tilrettelagt opplæring

• Informasjonsteknologien og skolebiblioteket står sentralt i læringsarbeidet

Læremidlene står helt sentralt for å realisere læreplanens mål og innhold. Læremidler omfatter alt det som tas i bruk i en læringssituasjon, og som er meningsbærende i seg selv. Læremidler omfatter tekster, programvare, lyd og bilder og lærebøker som er produsert for å ivareta bestemte opplærlingsmål, men det kan også være materiell som opprinnelig hadde andre formål, som feks avisartikler, spillefilmer eller skjønnlitteratur.

*Selvstendig arbeid og samarbeid

Læremidlene skal bidra både til selvstendig arbeid og til samarbeid mellom elever. De skal være motiverende og aktiviserende og medvirke til at elevene utvikler gode arbeidsvaner. Læreboka med tilhørende læremateriell, der en tar i bruk nye medier, lydkassetter, CD, video, programvare etc, gir muligheter for varierte aktiviteter og utfordringer i opplæringen. Elevene bør på egenhånd og i samarbeid med andre få trening i bruk av informasjonsteknologiske medier, lyd- og billedmedier og skriftlige medier. Skoleavis kan være et område for bruk av alle disse mediene.

*Variert og tilrettelagt materiell

Læremidlene må velges med tanke på variert og tilrettelagt opplæring. De skal ta hensyn til elevenes ulikhet i evner, interesser, erfaringsbakgrunn og kultur og samtidig bidra til å skape felles identitet. Elever med særlige behov trenger læremidler hvor det er tatt hensyn til deres spesielle forutsetninger. Elevene må derfor ha mulighet til å sanke kunnskap og informasjon fra mange kilder, også de kilder til læring som ligger i samarbeidet med hverandre, i skolen og i nærmiljøet. Tilfanget på informasjon er stort. Elevene møter denne strømmen med ulike forutsetninger. Elevene må lære å mestre dette mangfoldet og lære å velge ut og vurdere kildematerialet kritisk.

*Informasjonsteknologi (IT)

Alle elever bør kunne bruke datamaskinen som et praktisk arbeidsredskap når de går ut av grunnskolen. Opplæringen bør derfor ta sikte på at elevene blir fortrolige med bruk av tastatur og mus, og etter hvert med enkel tekstbehandling. Jenters interesse for bruk av IT skal stimuleres spesielt og utvikles. For elever med særlige behov kan datamaskinen være både et godt og rasjonelt hjelpemiddel og et nyttig arbeidsredskap.

Departementet viser til de overordnede mål for bruk av IT i utdanning som ble lagt til grunn i St meld nr 24 (1993-94) Om informasjonsteknologi i grunnskolen:

"De overordnede mål for bruk av IT i utdanning er:

• * IT skal bidra til

  å bedre elevers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærerens arbeid

  at den enkelte elev blir bedre i stand til å utvikle evner og realisere egne mål

  utdanningsmessig likestilling, uansett kjønn, alder, geografi og etnisitet

  å gi personer bosatt utenfor skolesentra mulighet til opplæring

  å skape økt internasjonal kontakt og forståelse

• * IT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig på alle nivåer i utdanningssystemet.

• * Bruk av IT i undervisningen skal bidra til å øke kunnskapsnivået og ferdighetsnivået i samfunn og arbeidsliv.

• * IT skal gjøre elever og andre i stand til å utnytte databaser i inn- og utland."

Disse målene vil bli lagt til grunn og konkretisert gjennom læreplan for grunnskolen.

Ved å kunne bruke informasjonsteknologien og elektroniske medier vil elevene få styrket sine muligheter til å ta del i og mestre de teknologiske utfordringene i dagens samfunn. Den flytende grensegangen mellom elektroniske underholdningsmedier og IT krever at elevene må lære å bruke elektroniske informasjonstjenester kritisk og reflektert.

I utforming av læreplaner for fagene vil departementet følge opp St meld nr 24 (1993-94) Om informasjonsteknologi i utdanningen.

*Skolebiblioteket

Skolebiblioteket skal favne alle typer læremidler. Det skal tjene som senter for kulturell virksomhet, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til egeninnsats hos elevene og fremme gode arbeidsvaner, og det skal være en base for prosjektarbeid. Skolebiblioteket skal stimulere til fritidslesning og leseglede hos elevene og gi lærerne hjelp til å planlegge undervisningen, jf forskrifter for skolebibliotek.

Departementet vil understreke at skolebiblioteket skal ha en sentral plass i skolens virksomhet. Skolebiblioteket skal være et aktivt ledd i den samlede pedagogiske virksomheten, samtidig som det kan møte allmennkulturelle behov. Skolebiblioteket kan brukes til egen lesning og skal være et sted for aktiv søking etter kunnskap og opplevelse. Opplæring i bruk av og utvelgelse på det informasjonsteknologiske området er også aktuelt i denne sammenhengen. Skolebiblioteket kan være et kulturverksted som en naturlig del av skolens kulturelle virksomhet i lokalsamfunnet. Det må derfor legges vekt på samarbeid med det lokale folkebiblioteket.

4.3.5 Vurdering

I høringsutkastet ble det lagt vekt på vurdering i tre sammenhenger: elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem. Elevvurdering skal være allsidig og fange opp bredden i elevenes kyndighet. Vurderingen skal være både uformell og formell. Formell vurdering er avgrenset til ungdomstrinnet. Skolebasert vurdering ses som ledd i skolens utvikling, og skal sikte mot å skape et godt læringsmiljø. Elevvurdering og skolebasert vurdering inngår som deler i et mer omfattende nasjonalt system for evaluering.

I høringen gis det en generell tilslutning til hovedprinsippene. Samtidig viser materialet at det er et gjennomgående ønske om at vurderingsproblematikken tas opp til en grundigere behandling, slik det også er foreslått i utkastet. Flere peker på at endringer i grunnskolen og videregående opplæring tilsier at elevvurdering, og spesielt bruken av karakterer, blir drøftet. Det pekes på at vurderingsformene lett blir styrende for opplæringen, og at de derfor må tas med i reformarbeidet. Det betones at karakterene ikke passer som system for å vurdere "helhetlig kompetanse". Enkelte vil beholde karakterene, gjerne med noe nytt innhold. Det bør feks gis en uformell underveisvurdering, der utvikling, veiledning og læring er det sentrale. Enkelte vil ikke at barnas personlige egenskaper skal inngå i den formelle vurderingen. Det advares mot at fagmål og målene for hovedmomentene blir stående som de sterkeste styringsredskapene for vurdering. Høringsdokumentet legger ikke nok vekt på elevenes egen vurdering av eget arbeid. Behovet for varierte vurderingsmåter er savnet i omtalen.

Mange trekker fram dilemmaer knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning på den ene side og elevvurdering (formell vurdering) på den annen side. Flere uttalelser fra spesialpedagogisk hold sier at forholdet mellom vurdering og opplæring etter individuelle læreplaner ses som et problem.

Skolebasert vurdering omtales gjennomgående som positivt. Dette ses dels på som den viktigste delen av det nasjonale evalueringssystemet. Den eksterne og interne vurderingen må ikke gjennomføres slik at skolens praksis vris i retning av det som er lettest å måle.

Det etterlyses en klargjøring av hva som ligger i det nasjonale vurderingssystemet, og en viss engstelse for kontroll gjør seg gjeldende. Videre kan en se en bekymring for omfattende bruk av diagnostiske prøver.

Departementet vil peke på at det overgripende formål for den vurdering som skjer i og av skolen, er læring: å presisere og prøve ut hva en sikter mot, å bedømme om man nærmer seg det eller ikke, og så - eventuelt - forsøke å endre kurs eller modifisere opplegg for bedre å nå fram.

Målene og prinsippene for opplæringen, slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i læreplanene i de enkelte fag, danner utgangspunktet for vurdering. Vurdering skal bidra til å sikre en nasjonal standard i opplæringen, et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle og dermed enhetsskolens innhold. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen sammenholdes med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanen.

I læreplan for grunnskolen legger departementet til grunn prinsipper og retningslinjer for vurdering som knytter seg til tre områder:

• Elevvurdering

• Skolebasert vurdering

• Et nasjonalt vurderingssystem

*Elevvurdering

Det er elevenes helhetlige kompetanse slik den er beskrevet i læreplanenes generelle del og læreplanene i de enkelte fag, som skal vurderes.

Vurdering har flere hensikter, blant annet å

• informere eleven, de foresatte, lærerne og skolen om framgangen, og hvor langt en er kommet i arbeidet mot et læringsmål
• veilede, motivere og utvikle eleven
• anspore den enkelte lærer og den enkelte skole til kontinuerlig å tenke igjennom og forbedre sin undervisningspraksis
• informere videre utdanning og arbeidsliv om hvilken kompetanse som er oppnådd ved opplæringens avslutning

Vurderingen skal være allsidig og fange opp bredden i elevenes kyndighet. Både prosess og resultat skal bedømmes og gis tilbakemelding om. Vurderingen må samlet sett derfor omfatte elevenes

• kunnskaper, forståelse og evne til problemløsning
• ferdigheter
• deltakelse og engasjement i ulike aktiviteter og arbeidsopplegg
• interesse og initiativ
• oppfinnsomhet og kreativitet
• selvstendighet
• samarbeid, pålitelighet og ansvar for fellesskapet
• bidrag til det sosiale miljø
• orden
• flid
• oppførsel

Vurderingssystemet må medvirke til helhetlig kompetanse og motvirke skjev fordeling av innsats.

Vurderingen er både formell og uformell, både med og uten karakterer. Den uformelle vurderingen nyttes gjennom hele grunnskolen. Slik vurdering er del av det daglige arbeid i skolen, med hyppig tilbakemelding og veiledning, råd og oppmuntring underveis, der elevenes framgang hele tiden sammenholdes både med målene for opplæringen og elevenes forutsetninger. Elevene må selv være med som aktive deltakere i den uformelle vurderingen og øve evnen til å ta ansvar for og bedømme eget arbeid. Den formelle vurderingen nyttes på ungdomstrinnet og uttrykkes i karakterer.

Den formelle og uformelle vurdering bør knyttes sammen og utfylle hverandre slik at hele bredden i grunnskolens mål blir ivaretatt.

Den vurderingen som gis gjennom konferansetimer med foreldre, og ofte også med eleven, er en viktig del av vurderingen på både barne- og ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er dette et verdifullt supplement til den formelle vurderingen gjennom karakterer. Tilbakemeldingen til foreldrene bør bygge på et systematisert og dokumentert grunnlag.

Departementet vil utarbeide veiledende retningslinjer for den uformelle vurderingen. Departementet vil også utrede nærmere en samordning av karaktersystemet i grunnskole og videregående opplæring. Retningslinjer for evaluering av opplæringen for elever med individuelle opplæringsplaner vil også bli utredet nærmere.

*Skolebasert vurdering

Skolebasert vurdering er ledd i skolens utvikling og skal hjelpe skolens personale til å realisere prinsipper og mål for opplæringen. Skolebasert vurdering gjør det mulig å vurdere i hvilken grad praksis og resultater er i samsvar med de formål skolen er satt til å realisere. Slik vurdering kan gjøre arbeidet mer inspirerende og bidra til at den enkelte lærer bedre mestrer de daglige utfordringer. Skolebasert vurdering kan bidra til at personalet øker sin innsikt i sammenhengene mellom rammer, prosesser og resultater.

Med et slikt utgangspunkt vil skolene også være bedre i stand til å fortelle omgivelsene hva de gjør, hvorfor de gjør det og i hvilken retning de vil arbeide videre. Skolebasert vurdering kan bidra til å skape større engasjement om skolen i samfunnet.

Den enkelte skole har ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering. I utgangspunktet kan derfor de fleste sider ved skolens og elevenes arbeid og utvikling inngå i vurderingen. Vurderingen må ivareta helheten og bredden i målene for grunnskolen. Det er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø. Denne vurderingen skal alltid - direkte eller indirekte - sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Den skal også øke lærernes forståelse av sitt eget arbeid.

Alle som er knyttet til skolen og skolens virksomhet, kan delta i skolebasert vurdering: elever, foreldre, lærere, skoleledere og andre ansatte. Hvem som skal delta, er avhengig av hvem temaet berører, og hvem som vil ta ansvar for oppfølging av mulige tiltak.

Skolebasert vurdering må planlegges langsiktig og utføres systematisk. Både organisering, innhold og metoder bør gjennomgås i fellesskap. Både den enkelte lærer og skolen som helhet har ansvar for vurdering av sin egen praksis. Det bør legges til rette for arbeidsformer som gjør at hele personalet deltar.

*Nasjonalt vurderingssystem

Elevvurdering og skolebasert vurdering inngår i et mer omfattende nasjonalt opplegg for vurdering og tilbakemelding. Det omfatter utdanningsstatistikk, rammebetingelser for læring, læringsutbytte og diagnostiske prøver for å identifisere problemer elevene har, resultater fra eksamener, forskningsbasert vurdering på ulike områder og skolebasert vurdering. Formålet med å utvikle et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen er å forbedre kvaliteten på opplæringen. Sentralt i dette arbeidet er å framskaffe tilstandsvurderinger som skal danne en del av grunnlaget både for nasjonal styring og lokalt utviklingsarbeid. Skolens organer på statlig og kommunalt nivå kan gjennomføre vurderinger av sider ved skolens virksomhet.

Det er viktig at et nasjonalt vurderingssystem bidrar til

• å sikre et likeverdig og godt skoletilbud
• å vise hvordan skolen nærmer seg de felles mål for opplæringen
• å vise hvordan læreplanen fungerer på ulike områder
• å gi innsikt i sammenhenger mellom undervisningstilbudet og elevenes læring og utvikling
• å gi kunnskap om hvordan lovverk og rettigheter følges opp i praksis
• å tilskynde til målrettet utviklingsarbeid
• å gi kunnskap om ressursbruk i skolen

Ved større reformer er en viktig del av arbeidet den løpende vurdering av hvordan de virker. Slik evaluering vil i stor grad bygges på forskning, som kan sammenholde hvordan reformene virker, og bedømme sammenhengen mellom det som gjøres og det som læres.

For skolen som helhet er et slikt samlet program for vurdering særlig viktig: En institusjon hvis fremste formål er læring, må hele tiden lære av hvordan den selv fungerer, og innrettes mot forandringer når nye innsikter vinnes. Departementet vil iverksette en forskningsbasert oppfølging av reformarbeidet i grunnskolen.