2.5 Kartlegging av innsattes utdanningsbakgrunn og utdanningsønsker
Departementet fikk i 2004 utarbeidet rapporten «Innsette i norske fengsel: Utdanning og utdanningsønske»
1. Rapporten bygger på en undersøkelse blant alle innsatte over 18 år. 1937 innsatte svarte på spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på 70. Formålet med rapporten er tredelt: Kartlegging av innsattes utdanningsbakgrunn, kartlegging av innsattes utdanningsønsker og kartlegging av lese- og skrivevansker og regne- eller matematikkvansker. Rapporten drøfter også hvilke internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg.
Skole- og utdanningsbakgrunn
Selv om utdanningsnivået er blitt høyere de siste årene, er det fremdeles stor forskjell mellom innsatte og befolkningen ellers. I underkant av åtte prosent har ikke fullført grunnskole, mens hver fjerde innsatt som har vokst opp utenfor Europa, ikke har fullført slik utdanning. Halvparten av de innsatte har ikke fullført noe nivå av videregående opplæring.
Det er en klar forskjell på utdanningsnivået hos innsatte og befolkningen for øvrig, og det er særlig påfallende at det er de yngste innsatte som har det laveste utdanningsnivået. Muligheten for ungdom til å ta utdanning har aldri vært bedre, men likevel er det en stor andel som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring. Hele 65 prosent av de innsatte under 25 år har ikke gjennomført noe nivå av videregående opplæring. Motsatt kan en muligens antyde at manglende skolegang øker sjansene for å begå kriminelle handlinger og havne i fengsel.
Undersøkelsen viser ingen store forskjeller i utdanningsbakgrunn mellom kvinner og menn i fengsel. Kvinner har imidlertid i noe høyere grad tatt enkeltfag eller grad på universitet og høyskole. Innsatte som har vokst opp i resten av Norden og resten av Europa, har noe høyere utdanning enn norske innsatte. Blant innsatte som har vokst opp utenfor Europa, er det store forskjeller i utdanningsbakgrunn. Selv om en av fire mangler grunnutdanning, er det nesten en av fem som har tatt enkeltfag eller grad i høyere utdanning.
Innsattes utdanningsnivå tilsvarer det befolkningen hadde i 1980. Hvis en i tillegg tar hensyn til at innsatte har lavere gjennomsnittsalder enn befolkningen totalt, blir gapet enda større.
Behov - hva ønsker innsatte?
Et utvalg innsatte ble i 1977 og 1991 spurt om de ønsket opplæring mens de satt i fengsel. I 1977 svarte 79 prosent ja og i 1991 svarte 85 prosent det samme. En utvalgsundersøkelse i 2002 fant at langt færre - 51 prosent - ønsket å ta utdanning mens de var i fengsel. Kartleggingsundersøkelsen fra 2004 slår fast at nær to tredeler av de innsatte hadde minst ett utdanningsønske. Om lag halvparten har yrkesfaglige utdanningsønsker. Forskjellen i resultater kan trolig forklares med forskjell i undersøkelsesmetodikk. Tross disse forskjellene er det likevel et betydelig flertall som ønsker å ta utdanning. Dette gjelder både kvinner og menn og norske og utenlandske innsatte.
Lærevansker
Flere undersøkelser dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet. Generelt kan det sies at dette avspeiler en bakgrunn preget av mangelfull sosial og skolefaglig stimulering, og at det derfor tilsier at det må settes inn ekstra ressurser for å komme disse problemene til livs. Minoritetsspråklige er en spesielt utsatt gruppe i denne sammenheng.
Nesten hver tredje innsatt rapporterer selv at de har litt eller mye lese- og skrivevansker. For den yngste aldersgruppen er tallene enda høyere. For innsatte som er vokst opp utenfor Europa, har nesten halvparten slike problemer. Antallet som har regne- eller matematikkvansker, er høyere.
Innsatte utgjør ikke en ensartet gruppe. Det er derfor behov for ulike typer opplæring. Noen trenger og ønsker hjelp til grunnleggende opplæring, mens andre trenger og ønsker hjelp til å komme i gang med opplæringsaktivitet som straffegjennomføringen har avbrutt. Rapporten viser at det er spesielt viktig å intensivere oppmerksomheten på lærevansker.
Skole og utdanning er et tilbud som kan gi innsatte et grunnlag for å klare seg i samfunns- og arbeidsliv. Det er derfor viktig at innsatte benytter retten til utdanning under straffegjennomføringen, og at det blir lagt til rette for utdanning og arbeid etter straffegjennomføring. Kartleggingsrapporten peker på at det bør legges bedre til rette for å dekke ønsket om kortere og lengre yrkesfaglig opplæring. Mer enn en av ti innsatte har i dag tatt enkeltfag eller grad på universitet eller høyskole, og mer enn hver fjerde innsatte med slik utdanning ønsker å fortsette med høyere utdanning.
