1.1.2

FORSKRIFT OM STUDENTSAMSKIPNADER

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har 12. februar 2001 fastsatt forskrift om studentsamskipnader med hjemmel i studentsamskipnadsloven §§ 6 første ledd og 12 tredje ledd.

Forskriften trer i kraft for den enkelte studentsamskipnad når studentsamskipnadens styre bestemmer det, men ikke senere enn 1. august 2001, jfr. forskriftens § 16.

Med hilsen

Kopi:Studentorganisasjoner

Tjenestemannsorganisasjoner

Arbeidsgiverorganisasjoner

Nasjonalt kontaktforum for læringsmiljø

FORSKRIFT OM STUDENTSAMSKIPNADER

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12.februar 2001 med hjemmel i lov av 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader §§ 6 første ledd og 12 tredje ledd.

I. Generelt

§ 1Virkeområde

Denne forskrift gjelder for studentsamskipnader, tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studenter.

Merknader til § 1:

Virkeområdet er det samme som etter forskrift av 20. april 1990. Ordlyden er endret fordi det nå er utdanningsinstitusjonen som tilknyttes en studentsamskipnad og ikke lenger en student som blir medlem.

II. Studentsamskipnadens ledelse

§ 2Studentsamskipnadens styre

Studentsamskipnaden skal ha et styre på minst 5 medlemmer.

Studentene fatter vedtak om styrets sammensetning og størrelse på den måten § 3 angir og innenfor de rammer studentsamskipnadsloven § 6 og denne forskrift §§ 3-5 gir. Studentsamskipnadens styre, de tilknyttede utdanningsinstitusjoners styrer og de ansatte i studentsamskipnaden skal gis anledning til å uttale seg før slikt vedtak fattes. Studentene kan bare fatte vedtak om endringer i styrets sammensetning og størrelse i forbindelse med valg.

Studentene kan på den måten § 3 angir bestemme at de skal ha flertallet av stemmene i styret og velge hvem av studentenes styremedlemmer som skal være styreleder. Hvis studentene ikke har valgt styreler gjør styret selv dette. Styret velger selv nesteleder.

Ved stemmelikhet i styret gjelder det som styreleder har stemt for.

Styremedlem tjenestegjør i to år, og kan gjenvelges/gjenoppnevnes. I vedtektene kan det fastsettes kortere tjenestetid og begrensninger i funksjonstid. Et styremedlem blir stående til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.

Styret tilsetter daglig leder.

Merknader til § 2:

Paragrafen tar for seg de generelle minimumskrav for styresammensetningen, men det er viktig at den sees i sammenheng med bestemmelsene i §§ 3-6 i denne forskriften.

Andre ledd: Ved avgjørelse av styrets sammensetning og størrelse har studentene et ansvar for at styret får en sammensetning som er hensiktsmessig ut ifra de lokale forhold. Det er derfor viktig at studentene samarbeider med de tilknyttede utdanningsinstitusjoner og de ansatte. Både studentene og de ansatte kan unnlate å kreve sine rettigheter fullt ut etter lov og forskrift, slik at styret får en sammensetning som er hensiktsmessig sett i forhold til studentsamskipnadens størrelse og antallet tilknyttede utdanningsinstitusjoner.

Tredje ledd: Studentenes rett til å bestemme at styrets leder skal velges blant studentenes styremedlemmer er en konsekvens av studentsamskipnadsloven § 6 andre ledd som ble føyd til ved lovendring 25. juni 1999. Studentene kan selv bestemme hvem av styremedlemmene de velger som skal være styrets leder. Dette gjøres samtidig med valg etter § 3 i denne forskriften. Hvis studentene vedtar at de ikke vil ha flertall av stemmen i styret gjennom styreleders dobbeltstemme skal styret selv velge leder. Nestleder skal alltid velges av styret.

Fjerde ledd: Dette følger av aksjelovens § 6-25(1) og er en forutsetning for at studentene skal kunne ha flertall av stemmene i styret.

§ 3Valg av studentenes styremedlemmer

Studentene velger styremedlemmer gjennom sitt studentorgan, opprettet i medhold av lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 27.

I de tilfeller slikt studentorgan ikke er opprettet, velger studentene ved urnevalg styremedlemmer til studentsamskipnadens styre.

Ved studentsamskipnader med flere tilknyttede utdanningsinstitusjoner kan studentene opprette et felles organ som velger styremedlemmer til studentsamskipnadens styre.

Merknader til § 3:

Fremgangsmåten for valg av studentenes styremedlemmer videreføres, men er presisert noe nærmere i tråd med studentsamskipnadslovens forarbeider.

Ved urnevalg er det bare studenter som er pliktige til å betale semesteravgift etter denne forskriften som er stemmeberettiget.

§ 4 Valg av ansattes styremedlemmer

Ansatte i studentsamskipnaden har rett til å kreve representasjon i styret etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-4.

Etter denne forskrift har de ansatte i studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte rett til å velge ett styremedlem av og blant de ansatte.

Krav om styrerepresentasjon må de ansatte sette frem før studentene gjør vedtak om styrets sammensetning og størrelse. Kravet skal rettes skriftlig til styret.

Merknader til § 4:

Aksjeloven § 6-4 lyder:

§ 6-4.Ansattes rett til å velge styremedlemmer

(1) Når et selskap med flere enn 30 ansatte ikke har bedriftsforsamling (jf § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

(2) Når et selskap med flere enn 50 ansatte ikke har bedriftsforsamling (jf § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

(3) Når et selskap har flere enn 200 ansatte og det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling (jf § 6-35 annet ledd), skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd.

(4) Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra første, annet eller tredje ledd.

Andre ledd: Aksjeloven § 6-4 omfatter ikke studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte. Forskriften går lenger enn aksjeloven ved at de ansatte i studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte også kan kreve at et styremedlem med varamedlem velges av og blant de ansatte. I disse tilfellene har de ansatte ikke rett til å ha en observatør i tillegg til styremedlemmet. Aksjelovens bestemmelsen om at krav om styrerepresentasjon må være støttet av mer enn halvparten av de ansatte (se merknad til tredje ledd) gjelder analogisk for studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte.

Tredje ledd: Når det gjelder de ansattes rett til styrerepresentasjon, er det av praktiske hensyn inntatt en bestemmelse om fristen til å gjøre dette gjeldende. Etter aksjeloven § 6-4 første og andre ledd og representasjonsforskriften av 18. desember 1998 nr. 1205 skal krav om styrerepresentasjon fra de ansatte rettes skriftlig til selskapets styre. Kravet må være underskrevet av mer enn halvparten av dem som er ansatt i selskapet på det tidspunkt styret mottar kravet. De ansatte kan også ved avstemning gi uttrykk for kravet om styrerepresentasjon. Alle ansatte må gis anledning til å stemme. For at de ansattes styrerepresentasjon skal kunne kreves gjennomført, må et flertall av det samlede antall ansatte ha stemt for kravet.

§ 5Valg av styremedlemmer fra tilknyttede utdanningsinstitusjoner

De tilknyttede utdanningsinstitusjoner oppnevner minst ett medlem til styret.

Der hvor flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet studentsamskipnaden må det avtales en ordning for fordeling av styremedlemmer mellom utdanningsinstitusjonene. Dette spørsmålet avgjøres lokalt mellom de enkelte utdanningsinstitusjoners styrer.

Merknader til § 5:

Første ledd: Det er studentene som vedtar hvor mange styremedlemmer utdanningsinstitusjonene skal ha, jfr. § 2 andre ledd.

Andre ledd: Utdanningsinstitusjonene bestemmer seg i mellom hvordan styrerepresentasjonen skal fordeles. I Ot. prp. nr. 56 (1995-96) s. 7 sa departementet: "Departementet forutsetter at der hvor samskipnaden betjener flere utdanningsinstitusjoner må det enten fastsettes en rotasjonsordning eller dannes en valgforsamling for utpekingen av utdanningsinstitusjonenes medlem(mer)." Utdanningsinstitusjonene står allikevel fritt til å avtale andre ordning hvis de mener det passer best ut ifra de lokale forhold. Det er for eksempel adgang til å avtale at en utdanningsinstitusjon som har mer enn halvparten av studentene skal ha fast plass i styret. Avtale om styrerepresentasjon må inneholde en avklaring av prosedyrer for å avsette utdanningsinstitusjonenes styremedlemmer etter § 6 andre ledd i denne forskriften.

Andre merknader: I Ot. prp. nr. 56 s. 4 står det "Utdanningsinstitusjonenes ansvar for den strategiske planlegging av læringsmiljøet kan fordre etablering av ulike modeller for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og samskipnad. Hvilke konkrete samarbeidsformer som det legges opp til ved ulike læresteder er imidlertid avhengig av lokale behov og vurderinger……Enkelte utdanningsinstitusjoner har tatt opp behovet for et eget forum, der studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon(er) kan møtes og utveksle ideer, ønsker og mål for utvikling av læringsmiljøet. Departementet anser dette som et fornuftig tiltak, særlig der det er flere institusjoner knyttet til samme samskipnad. Departementet ønsker imidlertid ikke å foreslå en lovfesting av slike organer, men anser dette for å være tiltak som institusjonene kan samarbeide om."

I høringsrunden til denne forskriften har flere høringsinstanser kommet med lignende betraktninger. På bakgrunn av ulike forhold ved samskipnadene ønsker departementet ikke å forskriftsfeste regler for slike organer. Utdanningsinstitusjonene står fritt til selv å etablere slike organer seg imellom, og eventuelt ta initiativ til å etablere et samarbeidsorgan med studentsamskipnaden. Regler for et samarbeidsorgan som studentsamskipnaden deltar i eller eventuelle bestemmelser om studentsamskipnadens informasjon til, høring av og samarbeid med de tilknyttede utdanningsinstitusjoner som ikke har styrerepresentasjon kan fastsettes i studentsamskipnadens vedtekter, jfr. § 7. Det kan også fastsettes i vedtektene at utdanningsinstitusjoner som ikke har styrerepresentasjon skal møte med observatør i styret dersom dette er ønskelig.

§ 6Tilbaketreden og avsetting av styremedlemmer før tjenestetiden opphører

Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og den som har valgt/oppnevnt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel.

Utdanningsinstitusjonenes styremedlemmer kan avsettes av den som har oppnevnt styremedlemmet.

Studentenes styremedlemmer kan avsettes etter tilsvarende prosedyre som i § 3.

Merknader til § 6:

Første ledd: Dette følger av aksjeloven § 6-7 nr. 1. Vilkåret om "særlig grunn" kan neppe sees som noe mer enn som uttrykk for en forutsetning om at den som tar verv som styremedlem normalt bør sitte ut funksjonstiden, og ikke trekke seg før tiden uten å ha rimelig grunn for det.

Andre og tredje ledd: Vedtak om avsetting av styremedlem etter andre og tredje ledd er en ren oppsigelse uten noen form for oppsigelsesfrist. For beslutningen om tilbakekallelse behøver ikke å angis noen grunn. Det er tilstrekkelig med alminnelig flertall for å fatte et slikt vedtak.

Medlem av styret som er valgt av de ansatte kan ikke avsettes. Dette følger av aksjeloven av § 6-7 nr. 2 andre punktum. Styremedlemmer valgt av de ansatte har derimot samme rett til selv å tre tilbake som andre styremedlemmer. En ansatt som slutter i sin stilling i studentsamskipnaden skal tre tilbake samtidig med at ansettelsesforholdet opphører.

§ 7Vedtekter

Styret fastsetter vedtekter for studentsamskipnaden.

Styret skal i samarbeid med de tilknyttede utdanningsinstitusjonene fastsette nærmere regler om ansvarsfordelingen mellom de tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnaden for henholdsvis det strategiske og det operative ansvar.

Merknader til § 7:

Av hensyn til de ulike lokale forhold som kan gjøre seg gjeldende ved forskjellige studentsamskipnader, har departementet funnet det hensiktsmessig at studentsamskipnaden selv gir utfyllende regler.

Denne forskrift gir flere steder anledning til å fastsette utfyllende eller alternative bestemmelser i vedtektene. Dette gjelder :

• kortere tjenestetid og begrensinger i samlet funksjonstid, jfr. § 2.

• bestemmelser om informasjon til, høring av og samarbeid med tilknyttede utdanningsinstitusjoner, samt eventuell rett til observatører, jfr. § 5.

• annen innkrevingshyppighet enn hvert semester, jfr. § 9.
• strengere krav en alminnelig flertall i enkelte styresaker, jfr. aksjeloven § 6-24 nr. 1.

Etter aksjeloven § 6-3 er det generalforsamlingen som bestemmer om det skal velges varamedlemmer, men siden studentsamskipnadene ikke har generalforsamling er det naturlig at bestemmelser om dette fastsettes i vedtektene.

Styret er selv ansvarlig for at vedtektene er i tråd med lover og forskrifter. Ved uenighet om vedtekten er i samsvar med studentsamskipnadsloven eller denne forskriften kan mindretallet i styret klage vedtektene inn til departementet etter studentsamskipnadsloven § 7 andre ledd.

III. Betaling av semesteravgift

§ 8Semesteravgift

Semesteravgiften er en lovpålagt avgift hvis formål er å dekke utgifter som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.

Semesteravgift skal betales til den studentsamskipnad utdanningsinstitusjonen er knyttet til, hvis ikke annet følger av § 11. Studenter som er tatt opp til studier ved flere utdanningsinstitusjoner skal betale til studentsamskipnaden ved den utdanningsinstitusjonen hvor flest vekttall avlegges.

Semesteravgiften innkreves så tidlig som mulig i semesteret, og innkreves normalt for ett semester om gangen.

Merknader til § 8:

Første ledd: Semesteravgiften er en lovpålagt avgift. Studentsamskipnadens styre fastsetter hva semesteravgiften skal brukes til. Styret kan imidlertid ikke gå utover de rammene som trekkes opp i studentsamskipnadsloven § 4. Det heter her at en studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Studentsamskipnadsloven må forstås slik at de tiltak som skal få støtte over semesteravgiften må ligge innenfor rammene for dette formålet.

Avgifter utdanningsinstitusjonen vil pålegge studentene utover dette kan ikke legges inn som en del av semesteravgiften. Av praktiske grunner kan slike avgifter likevel kreves inn samtidig med semesteravgiften. Kreves andre avgifter inn samtidig, må det fremkomme klart for den enkelte student hva som er den lovpålagte semesteravgiften og hva som er vederlag for andre ytelser studenten mottar fra utdanningsinstitusjonen. Etter studentsamskipnadsloven § 12 fjerde ledd får den som ikke har betalt semesteravgift ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Denne hjemmelen gjelder kun betaling av semesteravgift, og det er ikke adgang til å nekte eksamen ved manglende innbetaling av andre bidrag og avgifter.

Studentsamskipnadene kan gi tilskudd til driftsstøtte til øverste studentorgan ved den respektive utdanningsinstitusjon. Øverste studentorgan kan melde seg inn i en nasjonal studentorganisasjon slik at tilskuddet helt eller delvis overføres til denne. Ved vedtak om overføring av driftsstøtten til en nasjonal studentorganisasjon er det ikke nødvendig at beløpet fysisk er innom det lokale studentorgans konto.

Alle studenter ved en studentsamskipnad skal betale den samme semesteravgiften.

Andre ledd: Denne bestemmelsen presiserer studentsamskipnadsloven § 12 ved å nevne hvilken studentsamskipnad det skal betales til. Unntak fra denne hovedregelen er gjort i denne forskrift § 11 om fjernundervisningsstudenter og studenter ved desentraliserte studier.

I praksis er det opp til studenten å vurdere ved hvilken av utdannings-institusjonene han/hun avlegger flest vekttall. Forskriften legger ikke opp til noen kontrollordning på dette punktet, men den som har ansvaret for innkrevingen etter denne forskrifts § 12 kan utarbeide rutiner og eventuelt inngå avtaler med andre utdanningsinstitusjoner om informasjonsutveksling for å kontrollere at studentene overholder denne regelen.

Tredje ledd: Annen innkrevingshyppighet kan fastsettes i studentsamskipnadens vedtekter.

§ 9Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid

Øverste studentorgan ved utdanningsinstitusjonen fastsetter hvilke typer studentbasert internasjonalt hjelpearbeid det kan kreves inn bidrag til sammen med semesteravgiften, og størrelsen på bidraget.

Den som er ansvarlig for innkrevingen fastsetter selv innkrevingsmåte. Ved innkreving skal studentene informeres om at bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er frivillig og om fremgangsmåte ved eventuelle krav om refusjon av bidrag i ettertid.

Organisasjonen som mottar bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er ansvarlig for refusjon av innbetalt bidrag, hvis ikke annet er avtalt med den ansvarlige for innkrevingen. Den enkelte student skal ikke ha ekstrautgifter ved krav om refusjon av innbetalt bidrag.

Merknad til § 9:

Denne bestemmelsen er utfyllende til studentsamskipnadsloven § 12 andre ledd som ble føyd til ved lovendring 25. juni 1999.

Første ledd: Studentorgan opprettet i medhold av lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 27.

Andre ledd: Den som har ansvaret for innkrevingen etter denne forskrifts § 12 fastsetter selv den innkrevingsmåte de finner hensiktsmessig og kostnadseffektiv. Dette innebærer at det er innkrevingsansvarlig som bestemmer om studentene skal kunne velge på forhånd om de vil betale bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid sammen med semesteravgiften, eller om alle studenter må betale inn bidraget, for så å kunne få det refundert i ettertid. Øverste studentorgan kan ikke bestemme hvorvidt studentene skal kunne reservere seg ved innbetaling, eller om de må kreve refusjon i ettertid. Det er viktig at studentene får god informasjon i forbindelse med innkrevingen og at en eventuell refusjonsordningen ikke innebærer vesentlig merarbeid for studentene.

Tredje ledd: Den organisasjon som mottar bidragene til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid fra utdanningsinstitusjonen er ansvarlig for å refundere bidragene, med mindre annet er avtalt med utdanningsinstitusjonen. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ikke vil bli påført utgifter og merarbeid i forbindelse med at studenter krever refusjon av innbetalt beløp, bortsett fra at utdanningsinstitusjonen må gi hjelpeorganisasjonen tilstrekkelig informasjon slik at den kan foreta refusjon til de studenter som har uttrykt ønske om det.

§ 10Plikt til å betale semesteravgift

Følgende regnes som studenter etter denne forskrift, og skal betale semesteravgift:

1. En person som er tatt opp til studier ved en eller flere utdanningsinstitusjoner i Norge som til sammen er normert til 5 vekttall eller mer per semester.
2. Enhver som melder seg opp til eksamen.

En person som er tatt opp til studier som til sammen er normert til mindre enn 5 vekttall per semester, kan velge å betale semesteravgift.

Doktorgradskandidater som får støtte fra Statens lånekasse for utdanning etter reglene i kapittel X i forskriftene til lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, gjennom NUFU-programmet eller andre NORAD-finasierte programmer kan velge å betale semesteravgift.

Ved tvil skal utdanningsinstitusjonen, etter å ha rådført seg med studentsamskipnaden, avgjøre om en person skal regnes for å være student etter første ledd.

Utdanningsinstitusjonen kan bestemme at deltakerene på studier som faller inn under oppdragsreglementet ikke skal betale semesteravgift når det etter en samlet vurdering av undervisningens omfang, undervisnings- og eksamenssted og andre forhold ikke virker rimelig å regne deltakerene som studenter.

Merknader til § 10:

Første ledd:

1. Dette alternativet omfatter alle som er tatt opp til studier normert til 5 vekttall eller mer per semester, enten de gjennomfører studiet ved eksamensinstitusjonen, som fjernundervisningsstudenter på et organisert studium eller studerer på egen hånd et annet sted enn ved eksamensinstitusjonen. Disse studentene regnes som student hele studietiden, selv om de studerer på et trinn eller fag som ikke har eksamen hvert semester, og skal betale semesteravgift hvert semester de er registrert som student ved institusjonen.

Studenter som tar utdanning ved flere institusjoner skal betale til studentsamskipnaden ved den utdanningsinstitusjonen de avlegger flest vekttall, jfr. § 8 andre ledd i denne forskrift.

2. Enhver som melder seg opp til eksamen skal betale semesteravgift i eksamenssemesteret. Dette gjelder uavhengig av hvor mange vekttall per semester emnet er normert til. Dette gjelder ikke eksamener doktorgradskandidater tar som et ledd i sitt doktorgradsarbeid, med unntak av de kandidater som er nevnt i tredje ledd.

Privatister: De som ikke er tatt opp ved en utdanningsinstitusjon har ingen rett til undervisning, kurs, oppgaveretting og lignende, men de har rett til å gå opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22 § 40. I forhold til denne forskrift regnes de ikke som studenter utover det semesteret de er oppmeldt til eksamen.

Deltidsstudenter: De som er tatt opp ved utdanningsinstitusjon til studier som er normert til mindre enn 5 vekttall per semester er ikke pliktige til å betale semesteravgift hvert semester de er registrert ved institusjonen, men de skal betale semesteravgift det semesteret de melder seg opp til eksamen.

Andre ledd: Studenter som er tatt opp til emne som er normert til mindre enn 5 vekttall per semester, kan velge å betale semesteravgift hvis de ønsker å benytte seg av studentsamskipnadens tilbud. I eksamenssemesteret er disse studentene pliktige til å betale semesteravgift, jfr. bokstav c i denne paragrafen.

Tredje ledd: Andre doktorgradskandidater enn de som er nevnt her regnes ikke som studenter etter denne forskrift.

Femte ledd: Det er ikke adgang til å gi individuelle unntak etter denne bestemmelsen, unntaket må gjelde samtlige deltakere på en oppdragsutdanning.

Andre merknader: For utvekslingsstudenter i SOKRATES-, LEONARDO DA VINCI- og NORDPLUS-programmene følger det av utvekslingsavtalen at utenlandske studenter er fritatt for betaling av semesteravgift til studentsamskipnader i Norge. Norske studenter knyttet til disse programmene forutsettes å betale semesteravgift til den hjemlige studentsamskipnad i den tid de oppholder seg ved utenlandske utdanningsinstitusjoner. For internasjonale studenter som ikke er knyttet til nevnte programmer må det vurderes konkret om det eksisterer noen uttrykkelig avtale om fritak for semesteravgift. Finnes det ingen avtale om fritak skal studentene betale semesteravgift etter reglene i denne forskriften.

§ 11Fjernundervisningsstudenter og studenter ved desentraliserte studier

Studenter som følger undervisning som er organisert som fjernundervisning og som ikke er bosatt i nærheten av den utdanningsinstitusjon der de avlegger eksamen, kan velge å betale semesteravgift til studentsamskipnad som har tilbud ved bostedet.

Ansvarlig utdanningsinstitusjon kan bestemme at studenter ved et desentralisert studium skal betale semesteravgift til studentsamskipnaden som har tilbud ved undervisningsstedet. Et slikt vedtak forutsetter en avtale med studentsamskipnaden på undervisningsstedet.

Merknader til § 11:

Første ledd: Det er fastslått i loven at en student kun er pliktig til å betale semesteravgift til én studentsamskipnad. For fjernundervisningsstudenter vil det å følge hovedregelen om hvilken studentsamskipnad det skal betales til, kunne gi urimelige utslag. Disse studentene vil ofte ikke benytte seg av velferdstilbud på eksamensstedet, og bør derfor kunne betale til sin stedlige studentsamskipnad for å kunne benytte dennes velferdstilbud isteden. Fjernundervisningsstudenter som ikke bor i nærheten av en studentsamskipnad skal betale semesteravgift til studentsamskipnaden ved den utdanningsinstitusjon de tar eksamen ved.

Andre ledd: Det er ikke adgang til å differensiere semesteravgiften ved en studentsamskipnad. Ved denne typen avtaler, skal utdanningsinstitusjonen kreve inn semesteravgift på vegne av studentsamskipnaden på undervisningsstedet, og semesteravgiftens størrelse skal tilsvare dennes semesteravgift, ikke semesteravgiften ved den studentsamskipnad utdanningsinstitusjonen tilhører. Det er ikke adgang til å gi individuelle unntak etter denne bestemmelsen, unntaket må gjelde samtlige deltakere på et desentralisert studietilbud.

§ 12Ansvar for innkrevingen

Vedkommende utdanningsinstitusjon krever inn semesteravgiften i samråd med studentsamskipnaden. Innkrevingen kan imidlertid gjennomføres av vedkommende studentsamskipnad når forholdene ligger til rette for det, og avtale er inngått med utdanningsinstitusjonen. Den som krever inn avgiften, kan iverksette tiltak for å kontrollere at avgiften innbetales.

Studenter som etter § 11 første ledd kan velge å betale semesteravgift til en annen studentsamskipnad, må dokumentere overfor den ansvarlige for innkreving av semesteravgift ved eksamensinstitusjonen at semesteravgift er betalt til en annen studentsamskipnad.

Merknader til §12:

Andre ledd fastsetter at semesteravgift må være betalt til den stedlige studentsamskipnad for å kunne få fritak fra hovedregelen om betaling til studentsamskipnaden på eksamensstedet.

§ 13Studentbevis og semesterkort

Studentbeviset skal ha en slik form at det kan benyttes som legitimasjon i studiesammenheng og der studentmoderasjon ytes. Studentbevis er bare gyldig sammen med semesterkort.

Semesterkort utstedes snarest mulig etter at semesteravgift er betalt.

Merknad til § 13:

Med studentbevis menes den legitimasjon utdanningsinstitusjonen utsteder. Med semesterkort menes kvittering fra institusjonen for at studenten har betalt semesteravgift og er registrert inneværende semester.

§ 14Overføring

Overføring av semesteravgift fra utdanningsinstitusjon til studentsamskipnad skal foretas fortløpende, normalt innen en måned etter innbetalingen.

§ 15Refusjon

Studenter som har betalt mer enn en gang for samme semester kan kreve å få refundert semesteravgiften. Dette gjelder der det er betalt inn flere ganger til samme studentsamskipnad eller der det er betalt til forskjellige studentsamskipnader for samme tidsrom.

Refusjon kan også kreves av studenter som ikke registrerer seg, eller studenter som avbryter studiet tidlig i semesteret etter at semesteravgiften er betalt. For refusjon etter dette ledd kan den enkelte utdanningsinstitusjon i samråd med studentsamskipnaden fastsette en frist for refusjonskravet .

Merknader til § 15:

Første ledd gir rett til refusjon uten at det må kreves innen en bestemt frist. Årsaken til dobbelt betaling vil stort sett bygge på misforståelser eller manglende informasjon, det er derfor ikke rimelig at studentene skal bli skadelidende.

Andre ledd gir rett til refusjon innen en fastsatt frist. Departementet foreslår at fristen settes slik at søknad om refusjon kan fremsettes senest innen fristen for å betale semesteravgift utløper. Ved å benytte denne fristen vil det ikke forhale det tidspunkt der man får oversikt over antall registrerte studenter. Det er adgang til å sette en kortere frist.

Studentsamskipnaden er ansvarlig for refusjon, med mindre semesteravgiften ennå ikke er overført etter denne forskrift § 14.

IV. Ikraftsetting

§ 16Ikraftsetting

Denne forskrift trer i kraft for den enkelte studentsamskipnad når studentsamskipnadens styre bestemmer det, men ikke senere enn 1. august 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 20. april 1990 nr. 1217 om studentsamskipnader.