INFORMASJON OM DEN NYE FRISKOLELOVEN

Generelt

Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring av 14. juni 1985 (privatskoleloven), blir 01.10.03 erstattet av lov om frittståande skolar av 04.07.03 (friskoleloven). De største endringene som er gjort i friskoleloven i forhold til privatskoleloven er knyttet til grunnskoler. Vi viser her særlig til friskoleloven § 2-1 hvor det fremgår at kravet til formål i privatskoleloven § 3 er fjernet. Det er også gjort en del andre endringer som har betydning for begge skoleslag. Friskoleloven blir lagt ut på lovdata 01.10.03. Nettadressen er: http://www.lovdata.no

Stortinget har i Innst. O. nr. 80 (2002–-2003) bedt ”Regjeringen komme tilbake med et lovforslag om godkjennelse med rett til tilskudd av private videregående skoler i løpet av vårsesjonen 2004”. Til orientering vil departementet sende ut høringsforslag til slike lovbestemmelser med det første.

Lovendringen per 01.10.03 innebærer at fra og med denne dato må alle skoler som er godkjent etter privatskoleloven drive sin skolevirksomhet etter den nye loven. På noen områder vil det imidlertid bli fastsatt overgangsregler. Se nærmere orientering i pkt. 2.

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven trenger altså ikke sende inn en ny søknad om godkjenning etter friskoleloven. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at skolene, som tidligere, må sende ny søknad dersom en ønsker å endre skolens opplæringstilbud (tilby nye fag/kurs, endre undervisningsplanen og lignende), øke elevtallet ut over det som er godkjent fra før eller overdra skolen til ny eier.

Begrepet ”frittstående skoler” er nytt i forhold til privatskoleloven og omfatter alle skoler som er i privat eie og er godkjent etter friskoleloven eller privatskoleloven. Grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, skal fremdeles betegnes private grunnskoler. Dette innebærer at vi får et begrepsmessig skille mellom skoler som får offentlige tilskudd og som ikke kan drive kommersiell skolevirksomhet (frittstående skoler) og skoler som ikke får offentlig tilskudd, men som kan drive kommersiell skolevirksomhet (private grunnskoler og andre skoler i privat eie).

Særskilte overgangsordninger

Overgangsregler fastsatt i friskoleloven

• I følge § 1-4 kan ikke skoler drive annen virksomhet. Det er likevel åpnet for at skolene kan drive internat og skolefritidsordning som er knyttet til den enkelte skolen. For skoler som allerede er godkjent etter privatskoleloven, gjelder bestemmelsen om annen virksomhet fra 01.10.05, jf. andre ledd i lovbestemmelsen.

• I følge § 2-1 fjerde ledd og § 2-2 fjerde ledd må skolen være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende. For skoler som allerede er godkjent etter privatskoleloven, gjelder denne bestemmelsen fra 01.10.05. Denne datoen er fastsatt i medhold av kongelig resolusjon av 04.07.03.

Departementet tar sikte på å sende ut ytterligere informasjon om hva disse nye bestemmelsene innebærer i løpet av høsten.

Overgangsregler fastsatt av departementet

Etter friskoleloven § 8-1 har departementet hjemmel til å fastsette overgangsregler for skoler som allerede er godkjent etter privatskoleloven. Departementet fastsetter med dette overgangsregler for disse skolene på følgende områder:

• Tilskudd til grunnskoler i Norge.

I lovens § 6-1 nr. 1 heter det at ” Det skal […] takast omsyn til skilnaden mellom utgiftene i den kommunen skolen ligg og utgiftene på landsbasis”. Dette vil skje ved at dagens tilskuddsmodell blir ført videre og at det blir introdusert et tilleggselement. Dette tilleggselementet skal fange opp forskjellen i kostnader mellom den kommunen skolen ligger i og kostnadene på landsbasis, og gjør tilskuddsgrunnlaget til den enkelte skolen kommunespesifikt. Den nye ordningen vil tre i kraft fra høsten 2004.

Stortinget vedtok imidlertid at det skal være en overgangsperiode for allerede godkjente grunnskoler på maksimalt 3 år. Det betyr at for inneværende skoleår vil grunnskoler i Norge som er godkjent etter privatskoleloven få utbetalt tilskudd basert på gjennomsnittskostnader for offentlige grunnskoler i hele landet, dvs. etter tidligere tilskuddsregel nr. 7 i privatskoleloven § 26. I 3-års-perioden fra høsten 2004 til høsten 2007 vil tilskuddet til disse skolene bli gradvis tilpasset den nye ordningen.

Nye frittstående grunnskoler som får godkjenning etter 01.10.03 vil få tilskudd etter den nye ordningen fra starten av, dvs. fra høsten 2004 eller senere.

• Tilskudd til videregående skoler som tidligere hadde paralleller i tilsvarende statlige skoler.

Nåværende tilskuddsregel nr. 3 i privatskoleloven § 26 om tilskudd til disse skolene er ikke videreført i friskoleloven. I Innst. O. nr. 80 (2002-03) uttalte flertallet i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen at: ”Flertallet vil imidlertid understreke at disse skolene fortsatt kan få støtte, og at utrekninga av normalsatser per elev for statlig tilskudd må ta utgangspunkt i de budsjett som er godkjente i dag, i forhold til tallet på elever i dag”. Departementet vil arbeide med å utforme en ordning som er i tråd med innstillingen. Inntil en ny ordning er fastsatt, vil departementet utbetale tilskudd etter tilskuddsregel nr. 3 i privatskoleloven § 26.

• Skolepenger i grunnskolen.

I § 6-2 tredje ledd om skolepenger i grunnskoler slås det fast at dersom statstilskuddet ikke fullt ut dekker skolens driftsutgifter kan det tas skolepenger. Det nye kommunespesifikke tilskuddsgrunnlaget (se ovenfor) endrer ikke på dette. Normalt vil skolene ha adgang til å ta foreldrebetaling tilsvarende 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget dersom tilskuddsprosenten er 85 pst. av grunnlaget. Dersom andelen offentlige tilskudd endres, vil adgangen til å ta skolepenger måtte justeres i forhold til dette. Departementet vil vurdere om det er behov for en nærmere presisering av reglene om foreldrebetaling, blant annet i forhold til husleie og kapitalkostnader. En eventuell endring i referansegrunnlaget vil først skje fra skoleåret 2004/05. I inneværende skoleår vil altså referansegrunnlaget fortsatt være som til nå.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at den nye friskoleloven ikke medfører endringer i tilskuddsordningen når det gjelder:

- Videregående skoler i Norge (se § 6-3)

- Norske skoler i utlandet ( se §§ 6-1 nr. 2 og 6-3 nr. 3)

- Skoler for funksjonshemmede elever (se § 6-6).

De øvrige bestemmelsene i friskoleloven

Det vil ikke bli gitt overgangsregler med hjemmel i friskoleloven utover de som er nevnt ovenfor. Departementet forutsetter altså at den enkelte skole driver sin skolevirksomhet etter friskoleloven fra 01.10.03. Dette innebærer at skolene må sørge for å foreta de nødvendige justeringer i skoledriften som friskoleloven forutsetter.

Departementet vil særlig peke på følgende lovbestemmelser i friskoleloven

• § 1-1 om formålet med loven. Kravene i Barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 1 er synliggjort i loven, og det fremgår nå bl.a. at ”Opplæringa ved skolar som blir godkjende etter lova her, skal ta sikte på: […]å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk […]”. Det er presisert i loven at alle som er knyttet til skolen (undervisningspersonalet, andre ansatte, elever, foreldre mv.) skal arbeide for å hindre at elevene blir skadet (psykisk eller fysisk) eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

• § 2-4 om undervisningsrom, utstyr og skolemiljø. Det er verdt å merke seg at opplæringsloven kapittel 9a om elevenes arbeidsmiljø nå også er gjort gjeldende for elever i frittstående skoler. Departementet har utarbeidet en veileder om kapittel 9a i opplæringsloven. Nettadressen er: http://www.dep.no/ufd/norsk/publ/veiledninger/

• § 3-1 om inntak av elever. Det stilles krav om at det i inntaksreglementet er fastsatt hvordan skolen vil prioritere ved kapasitetsproblemer. Videre fremgår det at elever med rett til opplæring etter opplæringsloven må prioriteres foran elever uten slik rett, og at skolen i den videre prioriteringen må prioritere ut fra saklige hensyn.

1. § 3-2 om rett og plikt til opplæring. Det er her bl.a. presisert at elever i frittstående videregående skoler bruker av retten sin til videregående opplæring.

2. § 3-3 om skolegangen. Det er her foretatt noen tilpasninger til opplæringsloven og presiseringer av gjeldende rett. Det fremgår nå at elever i frittstående grunnskoler i særlige tilfelle kan flyttes til offentlige skoler når hensynet til de andre elevene tilsier det. Videre fremgår det bl.a. at retten til et ekstra år ved omvalg også gjelder for elever i frittstående videregående skoler.

3. § 3-4 om tilpasset opplæring. Friskoleloven har ikke regler om klassedeling eller annen organisering av elevene, men det er nå fastsatt at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven.”

4. § 3-5 om særlig opplæring for elever fra språklige minoriteter. Bestemmelsen er ny i forhold til privatskoleloven, og er i samsvar med det som gjelder for elever i den offentlige grunnskolen. Vi viser her for øvrig til brev av 06.08.03 fra departementet til bl.a. privatskoleorganisasjonene og fylkesmennene om hvilke konsekvenser friskoleloven har for tilskuddsordningen over statsbudsjettets kap. 221 post 65 Opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

5. § 3-6 om spesialundervisning og PP-tjeneste. Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring og presisering av privatskoleloven § 9 med forskrifter. I siste ledd i bestemmelsen fremgår det at PP-tjenesten i vertskommunen også skal bistå de frittstående skolene i det systemrettede arbeidet skolen må gjøre for å legge opplæringen til rette for elever med særlige behov.

6. § 3-10 om bortvisning av elever og tap av rettigheter. Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring og presisering av privatskoleloven § 12, men bestemmelsen gjelder nå også for videregående skoler som godkjennes etter friskoleloven § 2-2 bokstav e (eller som tidligere er godkjent etter privatskoleloven § 3 bokstav e). Det er nå presisert i andre ledd i bestemmelsen at det er fylkeskommunen som fatter vedtak om bortvisning ”frå resten av det kurset eleven er teken inn på” og om tap av retten til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Ellers fremgår det i tredje ledd i bestemmelsen at ”Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvisning”.

7. § 3-11 om rådgivning. Bestemmelsen er ny i forhold til privatskoleloven, og er i samsvar med det som gjelder for elever i den offentlige skolen.

8. § 3-12 om fritak fra religiøse aktiviteter. Bestemmelsen er ny i forhold til privatskoleloven. Det er presisert i loven at retten til fritak fra religiøse aktiviteter m.m. i grunnskolen, jf. opplæringsloven § 2-4 fjerde og femte ledd, ikke gjelder for elever i skoler som er opprettet av religiøse og/eller etiske grunner.

9. § 3-13 om permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen. Bestemmelsen er ny i forhold til privatskoleloven, og er i samsvar med det som gjelder for elever i den offentlige grunnskolen.

10. § 4-1 om ledelse. Det andre leddet i bestemmelsen fører videre kravet i privatskoleloven § 13 om en daglig leder. Loven er likevel ikke lenger til hinder for at den faglige, den pedagogiske og den administrative ledelsen blir delt mellom flere personer, forutsatt at forsvarlighetskravet i første ledd er oppfylt.

11. § 4-2 om kompetansekrav til undervisningspersonalet. Tredje ledd i bestemmelsen om midlertidig tilsetting tilsvarer opplæringsloven § 10-6, og er ny i forhold til privatskoleloven. I fjerde ledd i bestemmelsen er departementet gitt adgang til å godkjenne alternative kompetansekrav og tilleggskompetansekrav ved enkelte typer skoler.

12. § 4-3 om krav om politiattest. Dette er en videreføring av privatskoleloven § 15 tredje ledd, men kravet om politiattest ved tilsetting i grunnskolen er nå synliggjort i loven i større grad enn tidligere.

13. § 5-2 om styret sine oppgaver. I forhold til privatskoleloven er styrets rolle tydeliggjort i lovteksten. Videre er det i siste ledd fastsatt et krav om 2/3 flertall når det gjelder delegasjon av andre saker enn de som følger av andre ledd.

14. § 5-3 om elevråd og § 5-4 om foreldreråd. Det nye i friskoleloven er at kravet til elevråd også skal omfatte mellomtrinnet i grunnskolen. I tillegg er det gitt regler om valg av elevråd og om rådenes formål. Disse reglene svarer i hovedsak til bestemmelsene i opplæringsloven §§ 11-2, 11-4 og 11-6. Kravet om samarbeidsutvalg i privatskoleloven § 22 og skoleutvalg i privatskoleloven § 23 er ikke videreført i friskoleloven.

15. §§ 6-2 og 6-4 om bl.a. bruk av offentlige tilskudd og skolepenger i hhv. grunnskoler og videregående skoler. Bestemmelsene om forbud mot alle former for åpne eller skjulte uttak av midler, eller andre disposisjoner, som innebærer at offentlige driftstilskudd og eiendeler fra elevene ikke fullt ut kommer elevene til gode, er videreført i første ledd i bestemmelsene. I forhold til privatskoleloven § 27, er dette forbudet presisert og utdypet i lovteksten. Det går frem i lovteksten at uttak og disposisjoner som innebærer at tilskuddsmidler eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene til gode, vil være i strid med loven. Når det gjelder beregningen av størrelsen på eventuelle skolepenger, viser vi til eksempelet i siste kulepunkt i punkt 2.2 ovenfor.

16. § 7-2 om tilsyn. I forhold til privatskoleloven §§ 25 nr. 4 og 29, er hhv. sanksjons- og tilsynsbestemmelsene tydeliggjort. Det kommunale tilsynet med grunnskoler er ikke videreført i friskoleloven. Departementet er gitt forskriftshjemmel til å gi pålegg knyttet til rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten ved frittstående skoler. En tilsvarende bestemmelse for offentlige skoler er gitt i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd.

17. §§ 7-4 og 7-5 om opplysningsplikt til hhv. barneverntjenesten og sosialtjenesten. Bestemmelsene er nye i forhold til privatskoleloven, og er i samsvar med det som gjelder for bl.a. offentlige skoler.

18. § 7-6 om straffeansvar i grunnskolen. Bestemmelsen tilsvarer bestemmelsen i opplæringsloven § 2-1 femte ledd. Styrets ansvar på dette området er presisert i friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav a.

Nye forskrifter

Departementet har gitt flere forskrifter med hjemmel i privatskoleloven. Når privatskoleloven blir erstattet av friskoleloven 01.10.03, faller alle disse forskriftene bort dersom departementet ikke viderefører dem med hjemmel i friskoleloven. Følgende forskrifter blir med virkning fra 01.10.03 videreført med hjemmel i friskoleloven:

• Forskrift om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for private skoler som får statstilskudd etter privatskoleloven.
• Kapitlene 3, 4 og 5 om vurdering av elever, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon i forskrift til opplæringslova. Det er presisert at denne forskriften gjelder så langt den passer for de frittstående skolene.
• Forskrift om tilskudd til dekning av skolepenger for enkelte elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler i Norge eller utlandet.

Departementet arbeider for tiden med forslag til nye forskrifter, og vil sende forslaget på høring i løpet av høsten.

Dispensasjoner og lignende gitt i henhold til privatskoleloven

Departementet og fylkesmennene (tidl. statens utdanningskontorer) har gitt noen dispensasjoner og særskilte godkjenninger med hjemmel i privatskoleloven. Noen av dispensasjonshjemlene og godkjenningsordningene er videreført i friskoleloven, men ikke alle.

Dersom den aktuelle dispensasjonshjemmelen eller godkjenningsordningen er videreført i friskoleloven, legger departementet til grunn at skoler som har fått særskilte skriftlige dispensasjoner/godkjenninger etter privatskoleloven ikke behøver å søke om ny godkjenning etter friskoleloven. Dette kan for eksempel være dispensasjoner etter privatskoleloven § 17 siste ledd om møterett mv. i styret (videreført i friskoleloven § 5-1 andre ledd) og godkjenninger gitt etter § 17 første ledd om felles styre (videreført i friskoleloven § 5-1 første ledd).

Den generelle dispensasjonshjemmelen i privatskoleloven § 7 nr. 1 siste ledd om inntak er ikke videreført i friskoleloven. Det fremgår nå i friskoleloven § 3-1 siste ledd at departementet kun har en begrenset dispensasjonsadgang når det gjelder skoler for funksjonshemmede og yrkesvalghemmede. Heller ikke dispensasjonsadgangen i privatskoleloven § 13 andre ledd (daglig ledelse) og i § 23b (rådsorgan) er videreført i friskoleloven. På alle disse områdene faller dispensasjoner/godkjenninger bort når friskoleloven trer i kraft 01.10.03. På områder der endringene krever nye vedtak i styre eller andre organ på skolen, forutsetter departementet at det tas initiativ til slike vedtak så fort så mulig. Nye løsninger som er i samsvar med friskoleloven må være innført senest 01.12.03.

Om eventuelle tidligere fastsatte vilkår for godkjenning

Dersom departementet i vedtak til den enkelte skole har stilt vilkår som er i strid med friskoleloven, faller disse vilkårene bort når friskoleloven trer i kraft 01.10.03. Dette gjelder for eksempel eventuelle vilkår om at skolene må følge de klassedelingsreglene som tidligere var fastsatt i opplæringsloven.

Informasjon om friskoleloven

Informasjon om friskoleloven finnes i følgende publikasjoner:

• Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) om lov om frittståande skolar (friskolelova): http://www.dep.no/ufd/norsk/publ/otprp
• Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) om tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2202-2003) om lov om frittståande skolar (friskolelova): http://www.dep.no/ufd/norsk/publ/otprp
• Innst. O. nr. 80 (2002-2003) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om frittstående skoler (friskolelova): http://www.stortinget.no/inno/inno-200203-080.html

• Innst. O. nr. 127 (2002-2003) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om tillegg til Ot.prp.nr.33 (2002-2003) om lov om frittståande skolar (friskolelova): http://www.stortinget.no/inno/inno-200203-127.html

Departementet tar sikte på å utarbeide noe veiledningsmateriell om friskoleloven, herunder nye søknadsskjema. Dette vil fortløpende bli lagt ut på våre nettsider: http://www.dep.no/ufd

Med hilsen

Johan Raaum e.f.

ekspedisjonssjef

Hein Th. Ferre

avdelingsdirektør