Kvalitetsreformen

KVALITETSREFORMEN

Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning i Norge. Studentene skal ha krav på bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. Samtidig bedres studiefinansieringen, som nå også skal belønne progresjon. Institusjonene får mye større frihet til selv å organisere sin virksomhet og større ansvar for resultatene som oppnås. Også institusjonene vil bli belønnet for progresjon og kvalitet.

Kjære student!

Målene for Kvalitetsreformen kan oppsummeres i tre punkter:

• Kvaliteten, både på utdanning og forskning, skal bli bedre.

• Intensiteten på utdanningen skal økes.

• Internasjonaliseringsgraden skal økes.

Studentene skal ha krav på bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. Samtidig bedres studiefinansieringen som nå også skal belønne progresjon. Institusjonene får mye større frihet til selv å organisere sin virksomhet, men får også større ansvar for resultatene som oppnås. Også institusjonene vil bli belønnet for progresjon og kvalitet.

For å lette mobiliteten over landegrensene og gjøre den mer rettferdig, harmoniseres nå all høyere utdanning i Europa (Bologna-prosessen), og det arbeides for økt studentutveksling og utvikling av internasjonalt anerkjente systemer for å sikre kvalitet. Med Kvalitetsreformen er Norge i front i denne prosessen.

Økt internasjonalisering er en hjørnestein for å gjennomføre Kvalitetsreformen. Gjennom bl.a. studenters fullverdig deltakelse i internasjonal kunnskapsutveksling sikrer og utvikler norske universiteter og høgskoler kvaliteten på norsk høyere utdanning. En internasjonal dimensjon i utdanningen øker og utvider kultur-, samfunns- og språkforståelsen og er også en unik opplevelse for den enkelte student. For å sikre et internasjonalt studentmiljø ved våre læresteder er det viktig med studietilbud på engelsk og å øke andelen utenlandske studenter.

Alle universiteter og høgskoler er forpliktet til å utstede internasjonale vitnemålstillegg, Diploma Supplement, for avsluttede studieprogram. Dette for å sikre studentutveksling og å lette overgang til utenlandsk lærested. Kvalitetsreformen er kanskje først og fremst studentenes reform, og som student går du nå inn i en spennende tid – en tid med store endringer.

Lykke til med studiene!

Kristin Clemet

Utdannings- og forskningsminister

INTERNASJONALISERING

Gjennom internasjonale avtaler deltar universiteter og høgskoler i utdanningsprogram som inkluderer studentutveksling.
Kvalitetsreformen skal bidra til:

• at universiteter og høgskoler skal tilby studentene et studieopphold i utlandet som del av den enkelte students gradsstudium

• økt deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede
• avtaler som Sokrates/Erasmus, Nordplus og bilaterale avtaler mellom norsk og utenlandsk studiested

• Mer og gjensidig studentutveksling med land i den 3. verden

• Flere utenlandske studenter til Norge og mer undervisning på engelsk for å utvikle det internasjonale studentmiljøet ved lærestedene

• Utstedelse av Diploma Supplement for å lette overgang til utenlandsk lærested

GJENNOMFØRING AV REFORMEN

Stortinget har lagt til grunn at Kvalitetsreformen skal være fullt ut implementert ved samtlige institusjoner til studiestart høsten 2003. Institusjonene er imidlertid oppfordret til å innføre reformen så raskt som mulig, og departementet har lagt til rette for at reformen kan gjennomføres allerede høsten 2002 for de institusjoner som ønsker det. For konkret informasjon om gjennomføring av reformen på ditt lærested må du ta kontakt med studentkontoret og studieveilederne.

BEDRE STUDIEFINANSIERING

I forbindelse med Kvalitetsreformen innføres en bedret studiefinansiering, hvor kostnadsnormen (basisstøtten) økes til kr 8 000 per måned. Utdanningsstipend gis med 40 prosent av kostnadsnormen, hvor 25 prosent utbetales ved studiestart. De siste 15 prosentene blir gitt avhengig av gjennomført utdanning, og omgjøres fra allerede tildelt lån til stipend ("konverteringsordning"). I undervisningsåret 2002-2003 vil konverteringsordningen gjelde fra 1. november, og dette vil føre til at stipendprosenten vil være noe lavere i høstsemesteret 2002.

Det innføres månedlig utbetaling av basisstøtten. Første utbetaling ved semesterstart vil være på minst kr 16 000. Månedlig utbetaling gjelder ikke ved tildeling av støtte til studier i utlandet. Månedlig utbetaling gjelder heller ikke ved tildeling av lån til skolepenger ved utdanninger i Norge.

Fribeløpet for arbeidsinntekt økes fra kr 5 200 per måned til kr 100 000 per kalenderår. Det spiller ingen rolle om pengene er tjent i sommerferien eller i undervisningsåret. For søkere som mottar trygd eller pensjonsytelser vil fribeløpet for slike inntekter være kr 53 500.

Det gis fortsatt lån til hel eller delvis dekning av skolepenger ved utdanninger i Norge. For studenter som studerer ved utvalgte fagretninger i land utenfor Norden gis det fortsatt stipend til hel eller delvis dekning av skolepenger. Studenter under 25 år som reiser hjemmefra for å ta utdanning, kan få reisestipend. Det kan gis reisestipend til tre tur-retur reiser, men ikke mer enn kr 7 000 per undervisningsår. Egenandelen er kr 970 per undervisningsår.

Når det gjelder studiefinasieringen, tas det forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2003

UTDANNINGSPLAN

I løpet av første semester ved studier av mer enn ett års varighet skal det utarbeides en utdanningsplan mellom utdanningsinstitusjonen og den enkelte student. Denne planen skal beskrive hvilke forpliktelser institusjonen har overfor studenten og hvilke forpliktelser studenten har overfor institusjonen og overfor medstudenter. Ordningen vil være et nyttig verktøy for både student og institusjon for å sikre en betryggende oppfølging og veiledning av studentene, og den gir institusjonene en oversikt som vil sikre en effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.

NYE EVALUERINGSFORMER

Kvalitetsreformen legger til rette for større grad av oppfølging fra lærestedenes side overfor den enkelte student. Studentene skal få hyppigere tilbakemelding på sine prestasjoner gjennom semesteret, og det oppfordres til større bruk av alternative evalueringsformer (mappevurdering, hjemmeeksamen m.v.) og mindre bruk av store eksamener. Studentene skal også gis bedre veiledning gjennom studiet.

STUDENTENES LÆRINGSMILJØ

Gjennom Kvalitetsreformen er studentene sikret et forsvarlig fysisk læringsmiljø. Det vil bli ført tilsyn med at institusjonene dokumenterer arbeidet med læringsmiljøet, og at de innarbeider dette i sine interne kvalitetssikringssystem.

KVALITETSSIKRING

Fra 1. januar 2003 opprettes det et eget uavhengig statlig organ (NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som skal føre tilsyn med at studietilbudene ved de enkelte lærestedene holder høy kvalitet, og sikre at institusjonene har gode interne systemer for kvalitetssikring av sine tilbud. NOKUT skal foreta faglige vurderinger ved etablering av nye studietilbud som den enkelte institusjon ikke har myndighet til å opprette selv. NOKUT får også oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning.

STYRING OG LEDELSE AV INSTITUSJONEN

Kvalitetsreformen gir de statlige institusjonene større frihet til å bestemme sin egen organisering, og gjør det enklere for det enkelte lærested å tilpasse sin organisasjon i forhold til den faktiske situasjon, stadige endringer i etterspørselen etter utdanningstjenester og studentenes behov. Institusjonene skal sikre at studentene blir hørt i organiseringsspørsmål. Studentene har fått en styrket posisjon i institusjonens styre, og skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to representanter i kollegiale organ med beslutningsmyndighet.

GRADSSTRUKTUR, KARAKTERSYSTEM OG STUDIEPOENG

En viktig del av kvalitetsreformen er at det innføres ny gradsstruktur. Den treårige graden bachelor (lavere grad) og den toårige graden master (høyere grad) vil erstatte de fleste av dagens eksisterende grader og yrkesutdanninger. I tillegg vil doktorgradsstudier som gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram gi graden ph.d. (philisophiae doctor).

Ved de fleste av universitetene og høyskolene legges det opp til faste studieløp. Studentene søker seg inn på et fastsatt studieprogram som fører frem til en bestemt bachelorgrad. Enkelte av institusjonene vil også tildele friere bachelorgrader hvor studentene ikke følger et fast studieløp, men selv velger fag som kan settes sammen til en bachelorgrad. Når det gjelder mastergraden har departementet fastsatt rammene for denne.

Selv om hovedregelen er at alle studier nå skal følge en 3 år +2 år modell (ev. femåring integrert løp), har Stortinget bestemt at enkelte studier skal være unntatt fra den nye gradsstrukturen. Medisinstudiet, psykologistudiet, veterinærstudiet og teologistudiet beholder eksisterende lengde og grad. Det gjøres også unntak for allmennlærerutdanningen, som fortsatt skal være fireårig, og for Arkitekthøgskolen i Oslo som får beholde sin fem og et halvtårige arkitektutdanning, men begge studiene skal inngå i det nye gradssystemet når det gjelder gradsbenevnelse. Noen kunstutdanninger vil få en fireårig bachelorgrad.

Flere universiteter og høyskoler innfører det nye gradssystemet allerede fra høsten 2002. Høsten 2003 skal imidlertid det nye gradssystemet være fullt ut implementert ved alle institusjoner. Det vil være behov for overgangsordninger. Ta kontakt med din institusjon for nærmere opplysninger.

Institusjonene har fått, og vil få, informasjon om overgangsordninger fra departementet.

Det innføres et nytt karaktersystem med en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I tillegg erstattes dagens vekttallsystem med et system hvor et fullt studieår vil være normert til 60 studiepoeng. Både den nye karakterskalaen og innføringen av studiepoeng er i samsvar med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System).

De private høyskolene er ikke pålagt ved lov å innføre reformen på lik linje med de statlige institusjonene, men de fleste har valgt å innføre reformen etter samme mønster og tidsskjema som de statlige institusjonene.