PISA undersøkelsen - Utfordringer for skolen

Befolkningens kunnskaper og ferdigheter er blant de viktigste ressursene vi har i dette landet. Derfor er det spesielt viktig å satse på skolen. Norge er et av verdens rikeste land og blant dem som bruker mest ressurser på skole. Jeg vil derfor at vi skal ha som mål at norsk skole skal være blant de aller beste i verden.

Den internasjonale OECD-undersøkelsen, PISA (Programme for International Student Assessment), ble offentliggjort for en tid tilbake. Den tar utgangspunkt i det som kalles funksjonell kompetanse i lesing, naturfag og matematikk. Den gir oss også informasjon om holdninger, motivasjon og læringsstrategier blant norske 15-åringer. Kunnskaps-synet i undersøkelsen samsvarer godt med intensjonene i L 97. Mer informasjon om PISA finnes i vedlegget.

Det kan alltid stilles spørsmål ved resultatene av slike undersøkelser. Jeg tror likevel PISA-undersøkelsen viser at kvaliteten i skolen kan bli bedre. Jeg vil derfor understreke enkelte forhold jeg ber hver enkelt skole og skoleeier arbeide med:

• Leseforståelsen blant norske elever ligger om lag på gjennomsnittet i OECD-landene. Det er oppsiktsvekkende at norske elever er blant dem som har minst positiv holdning til lesing, og dette gjelder spesielt guttene.

• Det er særlig foruroligende at det er så stor spredning i leseforståelse blant norske elever. Vi har for eksempel, relativt sett, nesten tre ganger så mange svake lesere som Finland.

• Mange norske elever har negative holdninger til skolearbeid. Lav motivasjon fører til mye uro i timene og vanskeliggjør det pedagogiske arbeidet i klassene.

• Norske elever ser i liten grad ut til å bruke gode læringsstrategier. Dette understreker at elevene i større grad må lære studieteknikker som gjør dem i stand til å ta ansvar for egen læring. Dette er spesielt viktig i en skolehverdag der prosjekt- og gruppearbeid er vanlig.

• I matematikk og naturfag skårer norske 15-åringer nær gjennomsnittet i OECD-landene, og igjen skårer Finland langt bedre enn Norge og de andre nordiske landene.

Resultatene peker ikke i retning av at enkelte skoler er dårlige, eller at bestemte lærere gjør en dårlig jobb, men at den norske skolen står overfor spesielle utfordringer som berører alle som har ansvar for skolen i dag. Jeg skal gjøre det jeg kan for å bidra til å utvikle skolene i positiv retning, blant annet gjennom følgende initiativer og konkrete tiltak:

• Ekstra timer til norsk/leseopplæring for 2. - 4. klassetrinn fra høsten 2002.

• Kompetanseutvikling for lærere er et viktig satsingsområde. Mer enn noensinne trenger skolen motiverte lærere med faglig tyngde og pedagogiske egenskaper.

Etter- og videreutdanning er først og fremst skoleeiers ansvar, men for å nå viktige utdanningspolitiske mål har staten tildelt ca. 260 mill. kroner til ulike kompetanse-utviklingstiltak rettet mot lærere og skoleledere i 2002.

• Det skjer mye positivt i mange norske skoler. Departementet vil at skoler som har oppnådd gode resultater, skal bli mer synlige og belønnes. Målet er å bevisstgjøre skolene i deres arbeid, gi muligheter til videreutvikling og legge til rette for at skoler skal kunne tjene som gode eksempler for andre. Derfor har jeg tatt initiativ til en ordning med bonusskoler og demonstrasjonsskoler.

• Departementet tar nå initiativ til å utvikle relevante tilbud om utdanning, etter- og videreutdanning for skoleledere.

• Departementet legger frem en stortingsmelding om lærerutdanningen våren 2002. Denne skal vurdere innholdet i dagens lærerutdanning og legge grunnlag for faglig og pedagogisk videreutvikling som skal heve kvaliteten på lærerutdanningen og gjøre den bedre i stand til å møte utfordringene i skolehverdagen.

• Det er nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen i Norge. Utvalgets arbeid vil gi viktige innspill til alle nivåer om forbedring og utvikling av fremtidens skole. Kvalitetsutvalget skal legge frem sin innstilling våren 2003.
• Departementet går inn for en liberal praktisering av forsøkshjemmelen. Hoved-regelen skal være at bred, lokal enighet betyr innvilget forsøk.
• Departementet vil sette søkelyset på læringsmiljøet og støtte antimobbe-programmer, og vi vil foreslå at bestemmelser om elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø tas inn i opplæringsloven.

• Departementet har gitt Læringssenteret et koordineringsansvar for oppfølging av resultatene av PISA overfor skoleeierne.

Jeg anmoder alle kommuner og skoler om å sette seg inn i de problemene undersøkelsen avdekker og arbeide for at læringen og arbeidsmiljøet på den enkelte skole blir best mulig. Enkelte skoler har allerede grepet fatt i disse utfordringene og oppnådd meget gode resultater.

Det er den enkelte skole og kommune som har hovedansvaret for tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Det skal imidlertid bli lettere for skoleeier å foreta nødvendige endringer og tilpasninger for å møte de utfordringer den enkelte kommune og skole står overfor. Jeg viser til brev sendt til kommunene, der jeg understreker handlefriheten de faktisk allerede har på sentrale områder av opplæringen.

Jeg vil understreke at det er viktig å stille tydelige krav til elevene. Undersøkelsen viser at elevene selv mener skolen bør stille større krav til dem. Det er viktig at skolene vurderer og følger opp læringsresultatene og verdsetter god innsats på alle nivåer. Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på PISA og arbeidet for å bedre kvaliteten i skolen. Hvis dagens regelverk står i veien for å utvikle en bedre skole, vil jeg også gjerne ha tilbakemelding om det. Dette kan gjøres ved å bruke Ressursbankens diskusjonsgruppe, som finnes på Læringssenterets nettside: http://www.ls.no/

Jeg oppfordrer alle kommunestyrer, samarbeidsutvalg, rektorer, lærere, elever og foreldreutvalg til å sette kvalitet i skolen på dagsorden med basis i PISA - undersøkelsen.

Med hilsen

Kristin Clemet

Kopi:

Statens utdanningskontorer
Lærerorganisasjoner
Foreldreutvalget for grunnskolen
Elevorganisasjonen
Læringssenteret
Universitet og Høgskoler med lærerutdanning

PISA undersøkelsen

PISA, Programme for International Student Assessment, er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som har til oppgave å måle 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Hovedfokus i år 2000 var på leseforståelse. Tilsvarende undersøkelser vil bli gjennomført i 2003 og 2006 med hovedvekt på henholdsvis matematikk og naturfag. Rapporten bygger på et omfattende forskningsmateriale fra 32 land, og fra Norge deltok over 4000 elever fra 180 skoler. Elevene og skolene som var med i undersøkelsen var trukket ut ved tilfeldig utvalg. Målet for OECD-prosjektet er å finne ut mer om hvor godt skolene forbereder elevene på fremtidens utfordringer. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har hatt ansvaret for den nasjonale prosjektgjennomføringen og de nasjonale analysene.

Kunnskapsbegrepet benyttet i undersøkelsen er bredt og legger stor vekt på elevenes evne til å anvende kunnskaper i aktiv problemløsning. Dette er kompetanse som er meget viktig for elevene i deres videre utdanning og fremtidige arbeidsliv. I tillegg gir rapporten oss et bilde av elevenes kompetanse på tvers av fag, Cross Curricular Competencies som det heter i undersøkelsen. Eksempler på denne type kompetanse er læringsstrategi, motivasjon og holdning til undervisning og opplæring. Kunnskapssynet i undersøkelsen samsvarer godt med intensjonene i L 97.

PISA-rapporten gir oss grunnlag for å identifisere og analysere gode eksempler og hva som karakteriserer de skolesystemene som har best resultater. Det er viktig å understreke at det i undersøkelsen er korrigert for de ulike lands grad av integrering av elever med ulike funksjonsnivå.

Noen viktige resultater fra forskningsprosjektet PISA

Leseforståelse

Lesekompetanse i rapporten er definert som "de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensiale og delta i samfunnet."

• Norske 15-åringer leser omtrent som gjennomsnittet i OECD-land, men vi er klart dårligere enn vårt naboland Finland, som faktisk skårer aller høyest.

• Det er også registrert større spredning i leseforståelse blant norske elever enn ellers i Norden. Spredningen i Norge skyldes ikke først og fremst at det er store forskjeller mellom skoler, men at det er forskjeller mellom elever på samme skole. Dette betyr at det i norske klasserom finnes elever med svært varierende leseforståelse.

• Norske elever viser lav interesse for litteratur og leser lite. Norske jenter har langt større ferdigheter og positive holdninger til lesing enn gutter, med unntak av guttene i Belgia er de norske guttene minst positive til lesing av alle.

• Norske elever leser oftere aviser, tegneserier og internettstoff enn gjennomsnittet i OECD, mens de, og spesielt guttene, ligger under OECD-gjennomsnittet når det gjelder lesing av skjønnlitteratur.

Matematikk og naturfag

Matematisk kompetanse er i PISA-rapporten forstått som "generelle ferdigheter og kompetanser som problemløsing, bruk av matematisk språk og matematisk modellbygging."

• I matematikk og naturfag skårer norske 15-åringer nær gjennomsnittlige i OECD-landene, og Finland skårer langt bedre enn Norge og de andre nordiske landene.

• Norske gutter skårer litt høyere i matematikk enn jenter, noe som er tendensen også internasjonalt. Det er imidlertid verdt å merke seg at norske jenter faktisk skårer noe bedre enn guttene i naturfag.

• Spredningen i matematikk- og naturfagkunnskaper for de norske elevene er ikke påtagelig stor.

• Elevene liker gjennomgående natur- og miljøfag bedre enn matematikk, og guttene liker både matematikk og naturfag noe bedre enn jentene.

Elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner

• I Norge betyr bosted, sosial kapital og hjemmets økonomi lite når det gjelder ferdighetene målt i PISA-undersøkelsen. Derimot er det betydelig sammenheng mellom prestasjoner og hjemmets kulturelle faktorer.

• Foreldrenes yrke og utdanning, samt den språklige bakgrunnen i hjemmet ser også ut til å ha innflytelse på elevers prestasjoner. Med kulturelle faktorer menes her hvor ofte de har vært på for eksempel teater og konserter og hvor mye litteratur det finnes i hjemmet.

Kompetanser på tvers av fag

Kompetanser på tvers av fag omhandler både kunnskaper, ferdigheter, holdninger, verdier og vaner som ikke er spesifikke for bestemte fag eller bestemte områder av livet. Den generelle delen av L 97 omhandler flere slike mål for den norske skolens arbeid. I PISA kartlegges elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning.

• De norske elevene rapporterer om relativt lav innsats og utholdenhet, og at de kun i liten grad har gode læringsstrategier.

Skole- og elevfaktorer

• Norske elever mener lærere i liten grad stiller krav.

• Norge skårer lavt når det gjelder disiplin i klassen, under OECD gjennomsnittet, og det er relativ lav spredning. Det synes derfor å være gjennomgående store disiplinproblemer i norske klasser.

• Norske elever rapporterer langt over gjennomsnittet når det gjelder å trives med det sosiale miljøet på skolen.

Konklusjoner fra OECD

Det er mange faktorer som kan være med på å påvirke elevers prestasjoner, og undersøkelsen har blant annet pekt på at elevenes hjemmebakgrunn har en relativ stor innflytelse. PISA viser også at det er områder skolen kan ta tak i som har sammenheng med elevenes prestasjoner, og noen av disse punktene vil bli utdypet nedenfor. Dette er resultater som kommer fram når vi ser de internasjonale data under ett.

• De internasjonale resultatene viser at på skoler der lærerene har høye forventninger til sine elever, der lærerene har en positiv holdning til sitt arbeid, gjør elevene det bedre enn på andre skoler.

• I skoler der det er et godt forhold mellom elever og lærere, der det er disiplin i klasserommet og der lærerene stiller krav til elevene, gjør elevene det bedre enn andre elever.

• Undersøkelsen viser at de skoler og land som bruker mye resursser på bibliotek, IKT, kalkulatorer og spesialrom skårer bedre i lesing enn andre skoler.

Mer informasjon om PISA undersøkelsen