Historisk arkiv

Kvalitetsutvalgets utredning - faktaark

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

"I første rekke" 5.juni 2003

Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 5. oktober 2001, men startet sitt arbeide i januar 2002. Utvalget har bestått av følgende medlemmer:

Astrid Søgnen, leder

Anders Seim, nestleder

Signe Marie Natvig Andreassen

Trine-Lise W. Fossland

Solfrid Grøndahl

Ingvill Holden

Anniken Huitfeldt

Steinar Høgaas

Ragnar Johansen

Rolf Jørn Karlsen

Svein Lie

Ragnhild Lied

Martin Nielsen

Jan B. Ommundsen

Tom Veierød

Åge Vårdal

Marit E Totland gikk ut av utvalget på grunn av sykdom. Åge Vårdal gikk inn i hennes sted.

Sekretariatet har bestått av:

Petter Skarheim, sekretariatsleder

Jorunn H. Barka

Bjørn Berg

Eli-Karin Flagtvedt

Magne Nesvik

Tine Sophie Prøitz

Arild Thorbjørnsen

Utfordringen for en kvalitetsreform i grunnopplæringen

I løpet av 1990-tallet skjedde det gjennomgående reformer i hele utdanningssystemet i Norge. Reformene omfattet:

  • høyere utdanning
  • videregående opplæring – Reform 94
  • grunnskolen – Reform 97
  • opplæring for voksne – Kompetansereformen

Felles for disse reformene var omdannelser og endringer i rettigheter, innhold og struktur. Målet med reformene var faglig oppdatering og fornyelse og god ressursbruk for å ”få mer ut av befolkningens talent”.

Gjennom reformene fant viktige utdanningspørsmål sin løsning, og mange av reformenes forslag og tiltak fungerer godt og bør ikke endres. På andre områder ser en at resultatene ikke oppfyller forventningene. Forskning og evalueringer har vist at det fremdeles er et betydelig potensial for læring og kompetansebygging. Rapporter om læringsresultater tyder på at ikke alle får realisert sine evner og anlegg. Noen elevgrupper synes å komme dårligere ut enn andre. Det har også vist seg at spesialundervisningen ikke treffer godt nok. . Det vil si at en må se kritisk både på kvaliteten på prestasjonene, innholdet i opplæringen, de arbeidsmåtene som er blitt benyttet, og lærernes kompetanse.

Det betyr at et nærmere studium av arbeidet i klasserom og verksteder bl.a må gi svar på:

  • om opplæringen er tilpasset den enkelte og gir utfordringer og lærelyst
  • om den enkelte elev får oppfølging og råd i sitt arbeid med forbedring og utvikling
  • om det faglige innholdet er relevant
  • om de arbeidsmåter som benyttes, virker etter hensikten og bidra til et god og varig læring
  • om læringsmiljøet motiverer til innsats og gir rom for utfordringer, aktiv elevmedvirkning og omsorg
  • om vurderingssystemet stimulerer til læring og gir kunnskap om resultatet av læringsarbeidet i bred forstand

Det er særlig på disse områdene en nå må sette inn tiltak med kraft og styrke for å skape fornyelse, forbedring og sikring av kvaliteten i grunnopplæringen

Hensikten er å legge til rette for og stimulere til at hver enkelt får anledning til å realisere sitt potensial for kompetanseutvikling gjennom en livslang – og livsvid – læringsprosess.

Gjennom denne innstillingen konstateres det:

  • Norsk grunnopplæring har sterke sider, men også et betydelig forbedringspotensiale.
  • Norske elever trives godt på skolen og har gode demokratiske kunnskaper, men får ikke alltid vist det i skolen.
  • Norge viser for svake resultater i nasjonale og internasjonale vurderinger av basisferdigheter som lesing og regning.
  • Til tross for en målbevisst innsats rettet mot tilpasset opplæring og integrering av alle elevgrupper i skolen, er effekten av sosiale og kulturelle forskjeller i norsk skole større enn man burde forvente sammenlignet med andre nordiske land. Jenter presterer bedre enn gutter i begge skoleslag og i de aller fleste fag. Elever med minoritetsbakgrunn presterer i gjennomsnitt lavere enn andre elever.
  • Lærerkompetansen svikter på viktige felt. Mange lærere har svak fordypning i sentrale fag og vurderingen av Reform 97 viste at mange lærere ikke behersket den metodeomleggingen som reformen forutsatte.
  • Mange skoleeiere og skoleledere har ikke tilstrekkelig kompetanse i forhold til det som kreves av ledelse i en moderne kunnskapsvirksomhet.
  • Kunnskapsstatusen om grunnopplæringen er fortsatt relativt svak. Grunnopplæringen har tradisjonelt vært et underforsket område. Evalueringen av 90-tallsreformene har bidratt til økt kunnskap om opplæringen.

Mål og verdier

Grunnopplæringen må tjene flere formål. Opplæringen skal både gi kunnskap og ruste den enkelte til et meningsfullt liv som individ og samfunnsborger. Opplæringen skal videre bidra til at barn og unge får et godt grunnlag for å mestre eget liv og realisere ønsker og fremtidsdrømmer - både som yrkesaktiv, så vel som sosialt individ Utdanning er ikke bare et individuelt prosjekt, men også en investering i fellesskapet. Målet om mer kunnskap til flere skal fremme sosial rettferdighet og velferd for alle. Utvalget har vektlagt at Norge er et flerkulturelt samfunn og har lagt det til grunn for sine forslag. Opplæringen skal bidra til mellommenneskelig forståelse.

Utvalget vil understreke at grunnopplæringen må ha både et utdannings - og danningsperspektiv. Skolen må aldri svikte sin rolle som lærested for grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Grunnopplæringen må samtidig oppfylle forventninger om å bidra til samfunnsutviklingen og nasjonsbyggingen som kulturbærer, normgiver, identitetsbærer og identitetsskaper. Derfor er det også nødvendig med nasjonal styring, mål og rammer for grunnopplæringen.

Kvalitet

Kvalitet er et nøkkelbegrep i arbeidet med å forbedre grunnopplæringen. Utvalget la i sin delutredning NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse vekt på et bredt kvalitetsbegrep som skulle fange opp læring i et livslangt perspektiv. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte.

Utvalget har i hovedinnstillingen videreført kvalitetsbegrepet fra delinnstillingen. Utvalget har lagt elevens eller lærlingens læringsutbytte i vid forstand til grunn i definisjonen av kvalitet. Med dette menes elevenes og lærlingenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Kvalitetsområder

I utvalgets delinnstilling ble kvalitetsområdene nærmere beskrevet.

Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten, det helhetlige læringsutbyttet for eleven eller lærlingen.

Figuren ovenfor understreker at resultatkvaliteten er overordnet, mens kvaliteten på struktur og prosess er vesentlige forutsetninger for resultatkvaliteten. Det må arbeides videre med å utvikle kriterier for alle kvalitetsområdene, og i delutredningen foreslo utvalget en serie prøver for å kunne måle resultatkvaliteten.

Strukturkvaliteten beskriver de ytre forutsetningene i form av organiseringen av virksomheten og de ressursene som er til rådighet.

Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter, selv arbeidet med opplæringen.

Kompetanse

Begrepet kompetanse sier noe om evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter effektivt og kreativt i menneskelige situasjoner - situasjoner som omfatter vanlige sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesmessig eller fagspesifikke sammenhenger. Kompetanse kommer like mye fra holdninger og verdier som fra ferdigheter og kunnskaper. 1Definisjon fra ASEM (Asia - Europe Meeting), ASEM Basic Learning: Thematic Report 1: Ensuring Basic Skills for All, Working Group 1, KBH. 2002. (Utvalgets oversettelse.) Dette brede kompetansebegrepet for den helhetlige kompetansen er i stor grad sammenfallende med den norske opplæringsloven og generell del av læreplanen.

Utvalget bruker begrepet kompetanse for å gi mål og innhold i grunnopplæringen et klart siktemål med vekt på elevens eller lærlingens samlete læringsutbytte. Kompetansen fokuserer på evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Det avgjørende er at eleven eller lærlingen kan gjøre bruk av sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

I norsk grunnopplæring er kompetansebegrepet til nå i hovedsak brukt innenfor fagopplæringen. Utvalget foreslår at kompetanse som uttrykk for hva opplæringen skal føre til for den enkelte, brukes gjennomgående i grunnopplæringen. Utvalget mener at en dermed skjerper oppmerksomheten både på den lærende og på resultatet av opplæringen. Innenfor fagopplæringen foreslår utvalget at begrepet sluttkompetanse erstattes med kompetanseplattform for å understreke at fagbrevet ikke er en endestasjon, men en etappe på den livslange læringsveien.

Utvalget bruker betegnelsen helhetlige kompetanse om elevenes og lærlingenes læringsutbytte. Den helhetlige kompetansen uttrykkes gjennom opplæringslovens § 1-2 og

  • læreplanens generelle del,
  • basiskompetanse
    • lese- og skriveferdigheter samt regneferdigheter og tallforståelse
    • ferdigheter i engelsk
    • digital kompetanse
    • læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet)
    • sosial kompetanse
  • fagkompetanse som refererer til fagene i grunnopplæringen.

Utvalget legger vekt på at det må satses spesielt på at elevene og lærlingene skal tilegne seg basiskompetansen fordi den er det viktigste redskapet i tilegnelsen av ny kompetanse og dannelsen av egen identitet.

Basiskompetansen skal uttrykkes gjennom egne kompetansemål i alle læreplanene for fag gjennom hele opplæringsløpet. Basiskompetansen består av kompetanse som går på tvers av fag og er en viktig del av alle fag, selv om noen elementer vil ha sin tyngde innenfor enkelte fag

Tilpasset opplæring

Utvalget ønsker å styrke kvaliteten på alle elevers læringsutbytte i en inkluderende skole. Dette innebærer at kravet om tilpasning til den enkelte forsterkes og skal gjelde alle elever. Det foreslås at den tradisjonelle spesialundervisningen etter enkeltvedtak utgår for de fleste elever. Det foreslås at bare elever eller lærlinger med krav på individuell plan ut fra kriterier i barneverns- og helselovgivningen kan få enkeltvedtak om spesialundervisning. Det samme gjelder andre elever eller lærlinger med behov for avvik fra læreplanen.

Også etter dagens lovgivning har alle elever og lærlinger hatt krav på en opplæring som er tilpasset deres evner, forutsetninger, kulturelle og språklige bakgrunn. Prinsippet slås fast i opplæringslovens § 1-2, men paradokset er like fullt at til tross for dette prinsippet, bruker mange elever, integrert i ordinære skoler, det meste av tiden i opplegg atskilt fra flertallet av de andre elevene.

Det er stor variasjon i bruken av spesialundervisning mellom skolene og mellom kommunene. I noen kommuner er det fattet vedtak om spesialundervisning for mer enn 19 prosent av elevene i kommunen, mens andre kommuner ikke har vedtak om spesialundervisning for noen elever. Det har også vist seg vanskelig å dokumentere virkningen av spesialundervisningen for mange elever. Vedtak om spesialundervisning har vist seg å være begrunnet i andre behov enn elevens egne, for eksempel i forbindelse med atferdsproblemer i mange klasser.

Utvalget mener at det fremste virkemiddelet for å få tilpasset opplæring for alle, er å redusere den gjennomsnittlige gruppestørrelsen samtidig som de ordinære klassene forsvinner. Utvalget foreslår derfor at alle elevene skal tilhøre en basisgruppe som til vanlig ikke skal være større enn 12 elever. Sammensetningen av basisgruppen skal gjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset oppfølging. En basislærer skal ha ansvaret for gruppen.

I tillegg foreslår utvalget at skoleeieren skal etablere et kvalitetssikringssystem som kan dokumentere hvordan skolene iverksetter et inkluderende læringsmiljø og gir tilpasset opplæring til alle. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal forpliktes til å gi skolen eller lærestedet råd om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elever, og skolen eller lærestedet må redegjøre for hvordan rådet er fulgt opp.

Tilpasset opplæring for alle forutsetter som et minimum at ressursnivået i dagens grunnopplæring opprettholdes inkludert de ressursene som i dag brukes til spesialundervisning.

Helhet og sammenheng i grunnopplæringen

Reformene på 90-tallet ble satt i verk på ulike tidspunkt. Det ble derfor en utfordring å få til god flyt og sammenheng i innhold og overganger. Dette preger opplæringen i dag.

Utvalget foreslår derfor noen innholdsmessige, organisatoriske og administrative grep som samlet sett har til hensikt å øke kvaliteten på læringsutbytte og gi mer helhet, bedre flyt og smidigere overganger både ved inngangen til grunnopplæringen, gjennom grunnopplæringen og over arbeidsliv, tertiærutdanning eller høyere utdanning.

Følgende gjennomgående grep i grunnopplæringen foreslås:

  • Forsterket tilpasset opplæring for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging, differensiering og kvalitetssikringssystemer.
  • Gjennomgående og modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen.
  • Basiskompetanse som er gjennomgående i alle læreplaner på alle trinn og nivå.
  • Gjennomgående satsing på realfag og språkfag.
  • Tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle elever hver dag.
  • Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen som overgangsmarkør mellom grunnskolen og videregående opplæring.
  • Nasjonale prøver og mappe som gjennomgående vurderingsverktøy.
  • Nytt karaktersystem med karakterskalaen A-F erstatter dagens karaktersystem.
  • Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, både i form av programfag og valg av moduler fra videregående opplæring på ungdomstrinnet.
  • Tettere kobling mellom grunnopplæringen og høyere utdanning ved at elever i videregående skole kan ta fag i høyere utdanning mens de er elever.
  • Fylkeskommunen får ansvaret for yrkesveiledeningen på ungdomstrinnet.
  • Arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående.
  • Begrepet livsvid læring tas i bruk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
  • Kompetanseutvikling for lærere på alle nivå i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk.
  • Gjennomgående satsning på IKT.
  • Gjennomgående satsning på ledelse
  • Barnehagene får tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Konsekvenser for grunnopplæringen

Begynnelsen

Den organiserte opplæringen starter i barnehagen, der barn får muligheter til å utfolde seg og løse oppgaver gjennom lek og samarbeid. Utvalget mener at barnehagen3 er et viktig fundament for grunnopplæringen og en del av den livslange læringen. Det er derfor sentralt at alle barn får en mulighet til å benytte dette tilbudet.

Utvalget foreslår:

  • Alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud.
  • Alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år.
  • Barn i familier der begge foreldrene er minoritetsspråklige, får gratis kjernetid i barnehagen fra det året barnet fyller tre år.
  • Ansvaret for barnehagene flyttes til Utdannings- og forskningsdepartementet slik at barnehagene og grunnopplæringen samles i ett departement.

Fortsettelsen

Reform 97 inkluderte 6-åringene i grunnskolen, og det nye læreplanverket L 97 representerte en tydeliggjøring av grunnskolens oppdrag. På tross av endret innhold, nye arbeidsmåter og omfattende kompetanseutviklingsprogrammer har ikke reformen hittil oppfylt alle forventningene . Utvalget foreslår derfor å styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter (basiskompetansen) fra 6-åringene starter på skolen. Læring gjennom lek defineres som en av flere arbeidsmåter på barnetrinnet. Basiskompetansen skal være et gjennomgående element i hele grunnskolen.

Elevene på barnetrinnet må få muligheter til å lære mer enn tilfellet er i dag. Disse mulighetene er knyttet både til innhold, pedagogikk og tilgjengelig tid. Utvalget mener også at det er nødvendig å vurdere en klarere faglig forankring av opplæringen på mellomtrinnet.

Utvalget mener at ungdomstrinnet må moderniseres og gi muligheter for et godt faglig utbytte, med sterk sammenheng mellom denne opplæringen og den videregående opplæringen. Utvalget foreslår derfor en fortsatt vektlegging av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, faglig styrking i realfag og språk og muligheter til å velge fag som gir elevene erfaringer for videre valg av utdanning og yrke. Elever på ungdomstrinnet skal kunne ta fag i videregående opplæring. Utvalget legger til grunn at opplæringen på ungdomstrinnet i sterkere grad skal forankres i praksis, og anbefaler forpliktende samarbeid med bedrifter i deler av opplæringen.

Utvalget foreslår:

  • Årstimetallet på småskoletrinnet økes slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet.
  • Minoritetsspråklige elever gis spesiell oppfølging i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen.
  • Det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet for alle
  • Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Faget skal kombinere teori og praksis.
  • Det innføres programfag til valg på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i de 8 utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Programfagene erstatter dagens ordning med skolens og elevens valg og tas innenfor den totale årsrammen.
  • Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling.
  • Timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet.
  • 2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed telle ved inntak til videregående opplæring.

Fordypningen

Med Reform 94 ble en rekke av problemene innenfor videregående opplæring løst. Den nære kontakten som ble skapt mellom opplæring i skole og bedrift, har gjort det mulig å gi ungdommen en tidsmessig oppdatert yrkesopplæring. Men gjennomføringen av reformen har skapt visse strukturproblemer, og det har vist seg at fornyelsen av innholdet har tatt lengre tid enn forventet. Endringene i høgre utdanning setter nye krav til framtidens, og det er nå nødvendig å vurdere nærmere hva slags kompetanse de unge som skal studere kommer til å trenge. Etter utvalgets vurdering er det nødvendig å ta noen strukturelle grep, samtidig som det skjer en faglig og metodisk videreutvikling og fornyelse.

Utvalget foreslår:

Det etableres en hovedmodell med 8 utdanningsprogrammer med tilhørende programområder:

  1. Utdanningsprogram for industriell produksjon og teknikk
  2. Utdanningsprogram for handverk
  3. Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk
  4. Utdanningsprogram for service
  5. Utdanningsprogram for design og formgiving
  6. 6) Utdanningsprogram for biologisk produksjon
  7. 7) Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
  8. 8) Utdanningsprogram for studiespesialisering
  • Årstrinnene får benevnelsen videregående trinn, og utgjør Vg1, Vg2 og Vg3.
  • Hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet videreføres, men det må kunne åpnes for større fleksibilitet i omfanget av og rekkefølgen på den opplæringen som foregår i bedrift, og den som foregår i skolen.
  • Utviklingen av innholdet i strukturen skjer i nært samarbeid med arbeidslivets organisasjoner.
  • Elever skal ha rett til sitt primære valg av utdanningsprogram på Vg1.
  • Elever skal ha rett til et programområde på Vg2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har valgt.
  • Fylkeskommunene må gi muligheter for ny opplæring til dem som har tatt program for studiespesialisering, men som ønsker å ta opplæring innenfor yrkesforberedende program gjennom tilpassede opplegg basert på de nasjonale læreplanene.
  • Fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedte uavhengig av studieprogram.
  • Læreplanene skal være modulbaserte, gjennomgående og kunne anvendes på tvers av utdanningsprogrammene og gi rom for fleksible tilbud.
  • Fellesfagene i de yrkesforberedende utdanningsprogrammene skal yrkesrettes både ved at innhold og tilnærming tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
  • Faget kroppsøving får benevnelsen fysisk trening og utvides med 37 årstimer hvert år.
  • Elever kan ta fag eller deler av fag i høyere utdanning eller fagskolen samtidig med videregående opplæring.
  • Obligatorisk matematikk i utdanningsprogram for studiespesialisering i videregående opplæring økes fra 187 til 300 årstimer. Elevene skal velge mellom matematikk i praksis og matematikk for fordypning og anvendelser.
  • Det skal ikke være mulig å starte med begynneropplæring i videregående skole i det samme 2. fremmedspråket elevene har hatt i grunnskolen.

Fornyede læreplaner for grunnopplæringen

Utvalgets forslag innebærer en fornyelse av læreplanverket i grunnopplæringen.

Utvalget foreslår:

Det utvikles en ny læreplanstruktur bygd på følgende elementer:

  • Læreplanens generelle del
  • Prinsipper for realisering av målene for elevenes kompetanse
  • Læreplaner i fag:
  • formål med faget
  • fagets trinn og moduler
  • fagets innhold, kvalifikasjoner og kunnskapskrav uttrykkes gjennom mål for elevenes basiskompetanse og fagkompetanse
  • vurdering i faget
  • Læreplanene revideres i samsvar med rammene for ny læreplanstruktur.
  • Revisjon av læreplanene bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen.
  • Læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres.

Utdanningens lengde

Utvalget har vurdert utdanningens lengde. Utvalgets flertall vil beholde dagens ordning med en 10-årig grunnskole, mens et mindretall på 7 medlemmer foreslår at grunnskolen skal være 9 år. Flertallet har lagt vekt på utdanningspolitiske argumenter, spesielt betydningen av grunnopplæringen som et ledd i livslang læring. Gjennom en 13-årig grunnopplæring vil en kunne sikre kvalifisert arbeidskraft og nødvendig rekruttering til forskning og nyskaping. Kompetansen i grunnutdanningen vil kunne økes betydelig gjennom å sette inn tiltak innenfor dagens 13-årige ramme.

Mindretallet har lagt vekt på at nedskjæring av grunnopplæringen med ett år vil frigjøre store ressurser som kan brukes til en betydelig kvalitetssatsing i grunnopplæringen. Dette vil også gi store samfunnsmessige gevinster ved at unge kommer tidligere ut i arbeid. Mindretallet mener at omleggingen vil være starten på en påkrevet fornyelse og endring i skolen. Første året på videregående opplæring skal gjøres obligatorisk innenfor den 12-årige rammen.

Forventninger

Elevene og lærlingene

I Norge i dag forventes det at en femåring vil bruke i gjennomsnitt 18 år på utdanning. Å være under utdanning er en egen type aktivitet som ikke lar seg sammenlikne med andre aktiviteter, fordi elevene må være en aktive deltakere i å skape sin egen kompetanse og fordi det nettopp er gjennom effektiv og kreativ bruk at kompetansen manifesterer seg. Derfor er det heller ikke mulig å se eleven som et produkt av utdanningen. Grunnopplæringen må derfor fokusere på elevens og lærlingens egen innsats og eget arbeid og vektlegge at læringen krever selvdisiplin og evne til å samarbeide med andre.

Lærene og skolelederne

Et godt læringsmiljø er avgjørende for elevenes faglige og sosiale utvikling.Læreren eller instruktøren i lærebedriften er en nøkkelfaktor både for miljøet og for den enkeltes læringsutbytte. Et godt læringsmiljø skapes gjennom synlig og tydelig ledelse av så vel skolen som av basisgruppene. Et godt læringsmiljø springer ut av et samlet voksenpersonale som er bevisst sin rolle som oppdragere, forbilder og tydelige ledere i læringssituasjonen. Lærere og skoleledere som står sammen, som tar ansvar, som er beslutningsdyktige og forutsigbare, som markerer grenser og gir positiv oppmerksomhet, er av avgjørende betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Slik lærer elevene kjøreregler for mellommenneskelig samkvem, de opparbeider sikkerhet i å mestre forskjellige situasjoner, og de blir aktive samarbeidspartnere i å skape et godt og trygt læringsmiljø på skolen.

Utvalget understreker behovet for at lærernes kompetanse må utvikles og vedlikeholdes, og at det må etableres et støttesystem som når den enkelte lærer og dermed den enkelte basisgruppe. Utvalget har i sine forslag definert hvilke områder for kompetansutvikling som må prioriteres. Det må forventes at alle lærere i norsk grunnopplæring ønsker å utvikle sin kompetanse, både individuelt og i samhandling med kolleger.

Foreldrene

Elevenes foreldre og hjemmemiljø, den kulturelle kapitalen, er viktig for elevens motivasjon og læring. Formålet med hjem–skole-samarbeidet bør få en klarere profil i retning ved at foreldrenes utdanningsrolle styrkes og gis mer oppmerksomhet. Dette må medføre en gjensidig forpliktelse fra begge parter samtidig som det må legges realisme inn i de ordningene som skisseres. Alle foreldre må involveres i samarbeidet fordi det vil ha stor betydning for deres eget barns utvikling. Alle foreldre bør føle en klar forpliktelse til å stille opp. Utvalget foreslår derfor flere foreldresamtaler med utgangspunkt i elevenes mapper, foreldrekurs og at det lages et program

Skoleeierne

Skoleeiere må ha det nødvendige overblikket, den nødvendige kompetansen og de nødvendige ressursene som skal til for å ivareta det overordnede systemeieransvaret med henblikk på å forbedre kvaliteten og sikre en likeverdig opplæring. Eierne må dermed ta ansvar både for resultatkvaliteten, kvalitetssikringen og et støttesystem for å utvikle skolene sine.

Staten

Statens økonomiske, legale og ideologiske styringsvirkemidler skal sikre stabile rammebetingelser for grunnopplæringen samt kommunisere overordnede mål. Vurderingssystemet vil være knyttet til å støtte og utfylle lokalt utviklingsarbeid ved å tilrettelegge, innhente, videreformidle og analysere relevant og oppdatert styringsinformasjon og kunnskap om tilstanden i utdanningssystemet.

Statens engasjement på utvikingssiden er i dag relativt ad hoc-preget, fragmentert og, vil mange hevde, i for stor grad styrt av rikspolitiske behov og ikke nødvendigvis forankret i behovene lokalt. Det er vanskelig å få øye på en helhetlig strategi for kvalitetsutvikling av grunnopplæringen. Grunnopplæringens økonomiske rammebetingelser gjennomgås med sikte på å utarbeide et finansieringssystem som:

  • sikrer nødvendige ressurser til grunnopplæringen
  • ikke favoriserer private skoler
  • stimulerer skoleeierne, skolene og lærebedriftene til kontinuerlig forbedring av kvaliteten i opplæringen
  • stimulerer skoleeierne, skolene og lærebedriftene til å tilby opplæring med god kvalitet og god gjennomstrømning
  • sikrer rasjonelle løsninger mellom forvaltningsnivåene
  • sikrer elever og lærlinger et likeverdig tilbud uavhengig av bosted
  • Profesjonskunnskap innføres som obligatorisk i lærerutdanningen. Systemkunnskap bør gå inn som en del av dette faget.
  • Det innføres en differensiert lærerutdanning ved at det kreves faglig fordypning i forhold til det trinnet en ønsker å undervise på.
  • Det utarbeides fag- og fagdidaktiske masterprogram for lærere innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk med fordypning i de ulike trinnenes egenart og utfordringer.
  • Innsatsen innenfor utdanningsforskning og forskerrekruttering økes.
  • Det publiseres annethvert år en forskningsbasert rapport om tilstanden og sentrale utviklingstrekk i norsk grunnopplæring.

Partnerskap for utvikling

Utvalget foreslår at det utvikles en helhetlig og samordnet utviklingsstrategi for grunnopplæringen. Strategien bør beskrive en støtte – og oppfølgingsstruktur rettet mot lærestedet og de daglige prosesser i opplæringen. Utviklingsstrategien skal ha til hensikt å samle og målrette innsatsen og ressursbruken med sikte på å forbedre resultatene i grunnopplæringen, og få mer effekt av nasjonale og kommunale investeringer i grunnopplæringen.

Utviklingsstrategien bør både utvikles, gjennomføres og finansieres gjennom en partnerskapsmodell. Utvalget mener at en partnerskapsmodell kan bidra til utvikle en nyskapingskultur i norsk grunnopplæring. Utvalget ser gjerne for seg at et partnerskap på nasjonalt nivå er modell for kommunale/fylkeskommunale partnerskap.

Partnerskapet må være bygget på:

  • Tillit, respekt og dialog.
  • Kultur for nyskaping
  • Langsiktighet og forutsigbarhet.
  • Høye ambisjoner

Og selve utviklingsstrategien skal bestå av følgende fem hovedelementer.

  • Forskning om grunnopplæringen –vitenskaplig og praktisk kunnskap omlæring
  • Kompetanseutvikling
  • Lederskap
  • Forsøks-og utviklingsarbeid
  • IKT

Utviklingsstrategien skal dekke en lang rekke aktiviteter som både eksisterer og har sin finansiering i dag, enten finansiert over de kommunale/fylkeskommunale budsjettene eller av staten. Utvalget foreslår en ny finansieringsordning hvor en samler alle statlige utviklingsmidler i en pott. Det må også tilføres tilleggsmidler av en substansiell størrelsesorden. Midler kanaliseres til skoleeierne etter vide rammer definert staten og konkrete kriterier definert av partnerskapet.