Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning, som slått fast i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Regjeringens vurdering er at forskningen i Norge i hovedsak er av god kvalitet og at det norske systemet fungerer godt. Samtidig er det et potensial for å heve kvaliteten ytterligere ved å tenke mer langsiktig og strategisk. Regjeringen har derfor vedtatt å innføre tiårige langtidsplaner for forskning og høyere utdanning.

Forskningsbarometeret presenterer et utvalg av statistikk om forskning og innovasjon, og gir hvert år noen viktige tema en utvidet omtale og analyse. Gjennom å se på et bredt sett av indikatorer, og gjennom gode sammenligninger med landene som gjør det best på innsats og resultater i forskningen, kan vi si noe overordnet om status for det norske forskningssystemet, og gi et grunnlag for å diskutere hvor behovene og mulighetene for forbedringer er størst.

Norge har de siste ti årene hatt solid vekst på de sentrale indikatorene for forskning og utviklingsarbeid (FoU), enten det gjelder investeringer, menneskelige ressurser eller vitenskapelige publikasjoner. Samtidig ser vi at det er en avstand igjen til de ledende landene på flere indikatorer.

Regjeringen vil at Norge skal delta i EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, og vil utarbeide en strategi for norsk forskningssamarbeid med Europa. Et hovedtema i årets forskningsbarometer er norsk deltakelse i EUs syvende rammeprogram. Analysen viser at norsk deltakelse er god sammenlignet med de andre landene som er med i barometeret om vi justerer for størrelsen på forskningssystemene. En høy andel av søknadene våre innvilges, og vi spiller en aktiv rolle gjennom å være koordinator i mange av prosjektene vi deltar i. Samtidig viser analysen at vi har en svakere vekst i deltakelsen gjennom det siste tiåret enn barometerlandene, lav deltakelse i de største delprogrammene (IKT, helse, Det europeiske forskningsrådet) og varierende nivå på deltakelse på sektor- og institusjonsnivå. Det er et mål å styrke norsk deltakelse i Horisont 2020. Årets barometer gir et grunnlag for å diskutere mål og virkemidler i den strategien regjeringen skal utarbeide for norsk forskningssamarbeid med Europa.

Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse og høyere lønns- og kostnadsnivå stiller krav til omstilling i retning av et enda mer produktivt og kunnskapsintensivt næringsliv. Det andre hovedtemaet i årets barometer er FoU i næringslivet. I et lengre perspektiv har det vært en sterk vekst i næringslivets FoU-investeringer, men de siste ti årene har veksten bare vært svakt positiv. Norsk næringsliv har ikke de samme store FoU-aktørene som mange andre land har; for eksempel regnskapsfører det største svenske selskapet mer enn ti ganger så mye FoU som de største norske selskapene. Det er med på å forklare at FoU-investeringene i Norge er relativt lave sammenlignet med andre land.

I forskningsmeldingen slår regjeringen fast at vi vil øke forskningsbevilgningene i årene framover for å oppnå de forskningspolitiske målene – herunder målene om et kunnskapsbasert næringsliv, næringsrelevant forskning og økt FoU-innsats i næringslivet.

Med bakgrunn i indikatorene i Forskningsbarometeret er et viktig spørsmål hva Norge kan gjøre for å nærme oss de verdensledende landene. Er det bare mer penger som skal til, eller har det også å gjøre med hvordan arbeidet organiseres, eller hvor dristige og kreative vi er? Forskningsbarometeret kan ikke gi svar på disse spørsmålene, men forhåpentlig kan det danne et grunnlag for en nyttig debatt.

Velkommen til Forskningsbarometeret 2013!
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen