- Vi har de beste forutsetningene for å lage en god ungdomsskole der elevene blir motivert for læring. Samtidig er det rom for forbedringer på mange områder, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2013 foreslått å bevilge 1.5 milliarder kroner over en fireårs periode til 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen.
Høsten 2012 starter innføringen av valgfag, men alle fag bør ha en praktisk og variert tilnærming. Derfor har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet. Strategien skal bidra til god gjennomføring av tiltak som skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet.
(Strategi for ungdomstrinnet)
Regjeringen vil skape et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring, og som gir bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning.
I arbeidet med meldingen har kunnskapsminister Kristin Halvorsen lagt stor vekt på å høre hvor sektoren selv mener skoen trykker. Elever, foreldre, lærere og kommunene har fått komme med sine meninger om ungdomstrinnet.
- Jeg har hatt samtaler med elever fra hele landet gjennom møteserien "Kristins time", og elever fra hele landet har deltatt i diskusjoner på nettstedet Elevpanelet. Departementet har også møtt arbeidstakerorganisasjonene, KS og FUG, og mange lærere har kommet til orde gjennom nettstedet Lærerstemmer. Til sammen har mer en 3000 personer gitt direkte innspill til arbeidet med meldingen.
Valgfag
Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 med 1,5 timer per trinn. Det skal være nasjonale læreplaner i 12-15 ulike valgfag, og de første åtte er allerede sendt på høring.
- Valgfag gir større muligheter for valg og en mer variert og praktisk opplæring, noe vi vet styrker motivasjonen for elevene.
Opplæringen i valgfagen skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole.
Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet, og kostnaden er beregnet til 470 millioner kroner.
Variasjon, praksisretting og relevans
Innføring av valgfag alene er ikke nok til å skape det ungdomstrinnet elevene fortjener. Større vekt på variasjon, praksisretting og relevans skal gjennomsyre opplæringen i alle fag.
Opplæringen må også være krevende, for elever blir motivert og presterer bedre når læreren har høye forventninger til dem. Noen skoler og lærere vil allerede kjenne seg igjen i dette. Andre vil måtte tenke nytt. For dem foreslår meldingen flere tiltak.
Fag fra videregående opplæring
Også elever som presterer på høyt nivå, skal få utfordringer. Ordningen med å kunne ta fag fra videregående opplæring skal utvikles videre, og det skal bli enklere å ta slike fag, blant annet gjennom en pilot med en virtuell matematikkskole.
Bedre gjennomføring
Også resultatene fra ungdomstrinnet betyr svært mye for gjennomføringen.
- En av våre store utfordringer er gjennomføringen i videregående opplæring. Hvis vi klarer å heve resultatene for de svakeste elevene med én karakter, bedres gjennomføring betydelig. Gjennomført skoleløp er en suksessfaktor for å lykkes videre, både i arbeid, øvrig samfunnsliv og i privatlivet. Fullført videregående opplæring er den beste investeringen for et godt liv, sier Kristin Halvorsen.
Strategi for gjennomføring
Det er viktig å nå ut til skolene og hjelpe dem med å sette tiltakene i meldingen ut i livet. Derfor vil det legges fram en strategi for gjennomføring. Strategien blir gjennomført i dialog med kommunene, skoleledere, lærere, elever og foreldre, og det vil bli lagt vekt på bedre samordning, tydelig formidling av prioriterte mål og klar rolleforståelse og ansvarsfordeling.
Skolebasert program i klasseledelse
En forutsetning for mer variert, krevende og praktisk opplæring er at læreren er en god leder av klassen. Vi vil derfor satse på et skolebasert program i klasseledelse som skal nå alle skoler med ungdomstrinn.
Lesesatsing
Det er stor forskjell på gutter og jenters leseferdigheter, og de norske elevene skårer dårlig når de skal lese krevende tekster med mye faglig innhold. Gruppen svært gode lesere er liten. Det vil derfor settes i verk en egen lesesatsing for å styrke leseferdighetene med særlig vekt på gutter.
Opp mot 20 prosent av elevene på ungdomstrinnet har så lav faglig kompetanse i matematikk at de vil ha problemer med å gjennomføre videregående opplæring. Det er et altfor høyt antall (ca. 1 av 6) som ikke består matematikk i vg1.
Regnesatsing
Gode regneferdigheter må ligge som en basis for å mestre faget, og meldingen foreslår en egen regnesatsing for å gjøre elevene på ungdomstrinnet bedre i matematikk.
