Regjeringen har vedtatt at det skal legges fram en stortingsmelding høsten 2011 om utdanning for velferdstjenestene. Bakgrunnen er generell samfunnsutvikling kombinert med de store reformene i veldferds-Norge.  

Forvaltningsorganer og tjenesteytende virksomheter har vært i kontinuerlig endring over mange år som følge av endringer i velferdsordningenes siktemål og innretting.

Reformen i barnevernet, NAV-reformen og den vedtatte samhandlingsreformen for helsesektoren er pågående utviklings- og endringsprosesser som forutsetter tilgang på personell med riktig kompetanse for oppgavene som skal løses både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklingen skaper nye kompetansebehov og dermed behov for å gjennomgå helse- og sosialfagutdanningene og forskning på feltet.  

Derfor vil Kunnskapsdepartementet, gjennom en åpen og inkluderende prosess, arbeide fram en stortingsmelding om helse- og sosialfaglig utdanning og forskning sett i forhold til endringer i kunnskaps- og kompetansebehov i helse- og sosialtjenestene.

Meldingen skal omfatte helheten i utdanningssystemet, fra helse- og sosialfagutdanning i videregående opplæring, fagskoleutdanning, bachelor- og mastergradsutdanning, de lange profesjonsutdanningene og etter- og videreutdanning og annen spesialisering, til utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. 

Hovedperspektivet for meldingsarbeidet

Regjeringens mål er å legge grunnlaget for en samlet, nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helse- og sosialfaglige utdanninger. Utgangspunktet for arbeidet med stortingsmeldingen skal være kompetanseutfordringer forvaltingen og velferdstjenestene står overfor både på kort og lang sikt. Med dette utgangspunktet vil det bli sett på forholdet mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse på et mer prinsipielt og helhetlig grunnlag enn med utgangspunkt i de enkelte profesjonsutdanningene. 

God utdanning og praksisnær forskning er avgjørende for å videreutvikle velferdstjenestenes innhold og kvalitet i arbeidet med å løse stadig nye utfordringer, men er en oppgave som ikke kan eller skal løses av det formelle utdanningssystemet alene. Kunnskaps- og kompetanseutvikling i og for både statlige og kommunale velferdstjenestene er et lovpålagt ansvar som også er tillagt velferdstjenestene selv, og omfatter mer eller mindre klare føringer for samarbeid med andre aktører. 

Det stilles også flere krav til helse- og sosialfaglige utdanningsinstitusjoner enn at det skal leveres arbeidskraft med dagsaktuell kunnskap og handlingskompetanse. Det formelle utdannings- og forskningssystemet skal også være omstillingsdyktig og kunne tilpasse seg fremtidige endringer, og det skal styrke studentenes forutsetninger for å mestre krav til innovasjon og læring i møtet med fremtidige utfordringer man ennå ikke kjenner. 

Helse- og sosialutdanning og forskning skal være kjernen i meldingen – ikke helse- og sosialtjenestene. Utdanning og forskning er avgjørende faktorer for at de store velferdsreformene lykkes, men det er flere mål og utfordringer i disse reformene som ikke kan eller skal løses gjennom utdanning og forskning. 

Mange dimensjoner ved forholdet mellom utdanningene, forskning og yrkesfeltet vil bli berørt i meldingen. Noen sentrale punkter er

- rammebetingelser på system- og strukturnivå for å sikre samspillet mellom utdanning, forskning, yrkeskvalifisering og yrkesutøvelse;

- styringssystemer og styringsvirkemidler for utdanning og forskning i KD og øvrige fagdepartementer;

- ansvars- og oppgavefordelingen mellom tilbydere av helse- og sosialutdanningene og tilbydere velferdstjenester, ikke minst for praksisdelen av utdanningen på flere nivå, samt etter- og videreutdanning;

- spørsmål til selve utdanningsstrukturen, så som antall og typer av yrkes- og profesjonsutdanninger, faglig innretting, særtrekk og fellestrekk i innhold og organisering, overgangsmuligheter mellom nivåene, rekruttering og frafallsproblematikk, dimensjonering av utdanningstyper og nivåer gitt fremtidens behov, osv. 

Stortingsmeldingen skal definere mål og virkemidler i en helhetlig kunnskapspolitikk som forutsetter forpliktende samarbeid på tvers av flere sektorer og mange nivåer av offentlig og privat virksomhet. Meldingen skal søke å binde sammen ulike utdanningsnivåer og -typer slik at utdannings- og forskningssystemet som helhet er rustet til å imøtekomme endringer i velferdstjenestenes kompetansebehov nå og i framtiden i alle deler av landet.

De endringsbehovene en slik innretting av meldingsarbeidet vil kunne avdekke, vil gi rammer og retning for det organisatoriske, faglige og pedagogiske endrings- og utviklingsarbeidet utdannings- og forskningsmiljøene selv har et hovedansvar for.