25. april møttes de nordiske utdanningsministrene i Oslo for å diskutere hvordan vi kan sikre relevant kompetanse til velferdsyrkene i fremtiden. - Vi må bryte trenden og hindre frafall innenfor utdanningene til velferdsyrkene. Vi må ha videregående utdanninger som lykkes, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som ledet møtet i Nordisk ministerråd.
Velferdsutdanningene i Norden lokker til seg mange studenter, men mange avbryter studiene. En bedre kobling til arbeidslivet og muligheter for å bygge på med mer teori på en praktisk utdanning kan være en måte å bryte dette mønsteret på, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
- Det er viktig med kontakt med arbeidslivet gjennom utdanningen. Kontakten med arbeidslivet kan gi god vekselvirkning i utdanningene. Det er viktig at de unge får mulighet til å skaffe seg arbeidserfaring innenfor det yrket de utdanner seg til, samtidig som det tar dem videre i utdanningssystemet, sier Halvorsen.
Utgangspunktet for diskusjonen blant ministerne er Nordisk ministerråds fokus på velferdsutdanningene og rekruttering til velferdsyrkene. Mange av utfordringene for å sikre riktig kompetanse i fremtiden for å opprettholde velferdsstaten er felles for de nordiske landene.
- Vi i Norden har felles utfordringer. Vi må rekruttere flere til både høyere utdanning og til videregående opplæring. Vi ser at en del med praktisk videregående opplæring ønsker å gå videre i høyere utdanning senere, og det er også en del voksen som vi kan rekruttere til fagbrev.
- Vi må se på både rekruttering, kapasitet og kompetanse og vi må se på hvordan vi skal utvikle utdanningene. De nordiske landene har vel utviklede velferdsmodeller felles finansiert over det offentlige budsjettet i stor utstrekning, det gjelder å ta vare på styrken i det vi har, men samtidig klare å utvikle det videre, slik at vi møter det som er fremtidens behov, sier Halvorsen.
Felles problemstillinger ble diskutert på møtet. Hvordan skal landene rekruttere flere til høyere utdanning og hvordan får vi flere til å fullføre yrkes- og fagopplæring på videregående nivå? Det ble også pekt på at det er en felles utfordring å få flere voksne til å bygge videre på sin yrkeskompetanse.
- Vi står overfor en eldrebølge i de nordiske landene, og i fremtiden vil etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øke. Vi har en stor utfordring i å utvikle utdanningene. Ingen av oss kommer til å lykkes om ikke utdanningene lykkes. Vi har ansvar for at omsorgssektoren og velferdsstaten har arbeidstagere med riktig kompetanse, sier Kristin Halvorsen.
Mer attraktive utdanninger
Helse- og velferdsutdanningene på videregående nivå lokker til seg mange studenter, likevel er det mange som velger å avslutte studiene.
- Vi vet fra Norge at veldig mange unge velger å hoppe av praktiske studier for å begynne på en høyere teoretisk utdanning. Jeg er veldig opptatt av at de som innleder sine studier skal kunne gå videre og utdanne seg på høyere nivå dersom de ønsker det. Det må være mulig å starte praktisk, og kunne gå videre med teori. Mange endrer programfag i videregående opplæring i dag fordi det er det som skal til for å ta sykepleierutdanning.
En bedre kobling til arbeidslivet kan være en måte å få flere til å bli sikre på at det valget de har tatt er riktig for dem. Elevene må ha god kontakt med arbeidslivet, studentene må få praktiske erfaringer og påfyll i utdanningssystemet. I Norge starter vi en del forsøk for å se om vi kan forbedre dette.
