Tildeling av utdanningskvalitetsprisen 2005

Årets komité bestod av:
Førstelektor Ingeborg Tveter Thoresen, Høgskolen i Vestfold (komitéleder)
Førsteamanuensis Anton Havnes, Høgskolen i Oslo
Prorektor Anne Karin Rudjord Unneland, Norsk Lærerakademi, Lærerhøgskolen
Student Karin Elin Berg, Høgskolen i Oslo, leder i Studentparlamentet (StL)

Administrator hos NOKUT: Rådgiver Berit Kristin Haugdal

Priskomiteen begrunnelse:
Utdannings- og forskningsdepartementets kvalitetspris deles ut for femte gang. Prisen har til hensikt å stimulere institusjoner innenfor høgre utdanning til å arbeide systematisk med å fremme utviklingsarbeid i høgre utdanning og videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger.

Innen søknadsfristen var det kommet inn 22 forslag fra 13 institusjoner. 11 søknader fra universitetene og like mange fra høgskolene. Forslagene spenner over et vidt faglig spekter, fra fag- og studieplanutvikling som ledd i implementeringen av Kvalitetsreformen og studentaktive studieformer, til samarbeid mellom utdanning og arbeidsfelt og ulike former for kobling mellom undervisning, læring og forskning.

Komitéen har vurdert forslagene og kommet frem til at den ønsker å tildele tre priser; en førstepris og to andrepriser.

I sin begrunnelse for tildelingen uttaler priskomitéen følgende:

Den første av to andrepriser på 250 000 kroner tildeles prosjektet ”Textpraxis” utviklet, i et fagmiljø på Institutt for Kultur og Litteratur ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

Textpraxis introduserer et konsept som de benevner undervisningsbasert forskning.

Textpraxis er en forskningsgruppe, et faglig og pedagogisk konsept og et nettsted som samlet sett representerer litteraturvitenskapelige lærings- og forskningsverktøyer for publisering av studentarbeider og artikler på internett. Textpraxsis er således et redskap for både undervisning og forskning. Forskningsoppgaver som vitenskapelig ansatte ellers ville utført alene på kontoret skyves nå ut i undervisningssituasjonen og det etableres en ”grenseflate” mellom forskning og undervisning. Verktøyet er i kontinuerlig utvikling, og studentene har en sentral rolle i å forbedre verktøyene

Utgangspunktet for prosjektet var ønsket om å utvikle alternative undervisningsformer og realisere forskningssamarbeid mellom vitenskapelig ansatte og studenter. En hovedhensikt har vært å bryte med et tradisjonelt undervisningsopplegg der undervisningen brukes til å formidle resultater ev egen og andres forskning. En har ønsket å gi studentene innsyn også i forskningsprosessen. Ut fra disse premissene har ”Textpraxis” utviklet en undervisningsform som både synliggjør selve arbeidsprosessen i forskningen og gir rammer for at de lærer faget ved at de selv de rammene for litteraturvitenskapelig forskning. Disse lærings- og forskningsverktøyene gir også studenter og lærere et grunnlag for å arbeide med litteraturvitenskapelig analyse i fellesskap.

Konseptet har bidratt til å fremme reelle samarbeidssituasjoner mellom lærere og studenter, der forskning og undervisning bindes sammen. Miljøet har publisert vitenskapelige artikler hvor lavere grads studenter er medforfattere. Prosjektet har virket demokratiserende fordi undervisningen bygger på studentens bidrag og forutsetter at lærere og studenter gjør et faglig arbeid sammen der en er avhengig av hverandres ytelser. En har erfart at overgangen til selvstendig forskningsarbeid på masternivå lettes. Det kan også dokumenteres høyere snittkarakter, mindre studentfrafall, betydelig bedret gjennomstrømming på masternivå og endret syn på undervisningsarbeidet hos fagpersonalet.

Textpraxis ønsker å videreutvikle prosjektet ved å henvende seg til andre fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner og har allerede kontakt med andre fagmiljøer i Tromsø, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, norske undervisningsmiljøer i Polen, filmmiljøet i Tromsø, og det nasjonale forskningsprosjektet Den norske novellen.

Komitéen vil berømme Textpraxis for vektlegging av delingskultur, synliggjort ved at de nettbaserte lærings- og forskningsverktøyene ligger åpent og gratis tilgjengelig på nettet. Komitéen vil også framheve det systematiske arbeid med kvalitetsutvikling av verktøyet gjennom studentinvolvering og miljøets høye bevissthet om IKT verktøyets muligheter og begrensninger

Institutt for Kultur og Litteratur ved Universitetet i Tromsø, tildeles delt andrepris for Textpraxis, et nyskapende utviklingsarbeid knyttet til utforskning av kollektive arbeidsprosesser og sammenbinding av undervisning og forskning.

Den andre andreprisen på 250 000 kroner går til LAOS - LæringsAssistentOpplæringsSystem-prosjektet ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim. LAOS-prosjektet er et strategisk tiltak etablert ved NTNU som er rettet inn mot at studenter bidrar i hverandres læring. LOAS-prosjektet er en videreføring av ordningen med studentassistenter, men også en redefinering av det. Læringsassistentene har et tydeligere fokus på læring, på å være katalysatorer for studentenes læring.

Opplegget har utviklet seg fra å være en faglig-praktisk assistentfunksjon på avgrensede fagområder til å bli et praktisk-pedagogisk tiltak for hele breddeuniversitetet NTNU. Alle fakultetene er med i LAOS

Målet med læringsassistentordningen er å bidra til

• bedre veiledning for alle studenter
• mer studentaktive undervisningsformer
• regelmessige tilbakemeldinger gjennom studieåret
• nye og varierte evalueringsformer
• bedre læringsmiljø med tettere mellommenneskelige relasjoner
• at læringsassistentene fikk erfaring med pedagogisk ledelse og
• undervisningsoppgaver
• å styrke læringsassistentenes egen læring innenfor sine respektive fag

I LAOS-prosjektet inngår et skoleringsopplegg for læringsassistentene med en fellesdel på 12 timer for alle læringsassistentene ved NTNU og en fagspesifikk del på 8 timer. Gjennom et fullt kursopplegg får læringsassistentene kunnskap både om det å drive veiledning og en mer inngående kunnskap om det faget de skal veilede i.

I løpet av perioden 2002 til 2004 har 500 læringsassistenter fra 50 fagmiljøer deltatt. Prosjektet startet høsten 2002. Det var i gjennom en omfattende evaluering. Det viser seg at kursopplegget har vært svært nyttig for studentenes egen læring, også for deres kompetanse som læringsassistenter. Slik svarer prosjektet langt på vei til intensjonene.

Komiteen mener grepet som er gjennomført ved NTNU, er av svært stor betydning for kvaliteten ved utdanningene. Ved tildelingen av prisen er det blitt lagt spesiell vekt på utfordringen som en så stor institusjon som NTNU møter med å heve kvaliteten på nye måter. LAOS-prosjektet er et eksempel på hvordan man kan bruke studentene i et fruktbart, flersidig samarbeid, utvikle deres kompetanse, samtidig som man er opptatt av kvalitetssikring. Prosjektet har satt store krav til de ansatte ved NTNU, idet det har utfordret den rådende pedagogiske praksis i fagmiljøene. Det stiller krav om at de faglig ansatte skal stille seg selv og sin knappe tid til rådighet, for at opplegget skal kunne gjennomføres.

De ansvarlige der evalueringen har vært gjennomført, har vært svært lydhøre overfor tilbakemeldinger, og har klart å endre innhold og profil i kurset slik at det tilfredsstiller behovene i ulike fag, det videreutvikles gjennom evalueringer for stadig å være relevant.

Komitéen berømmer LAOS-prosjektet for dets forankring både administrativt, strategisk, faglig og fagligpedagogisk, og for å virkeliggjøre kvalitetsreformens intensjoner. Prosjektet er fremtidsrettet ved sin innretning og representerer et vesentlig kvalitetselement ved utdanningen. Spredningen av LAOS- funksjonen og -skoleringen innen NTNU viser at universitetet er et lærende sosialsystem, der studentens læring er fokusert med åpenbar gevinst.

Førsteprisen på 500 000 kroner går til en institusjon som over år har arbeidet med flere prosjekter innenfor fag- og studieplanutvikling, i tråd med kvalitetsreformens krav, med tidsmessige læringsmetoder, yrkesretting av lærerutdanningen og læremiddelutvikling. I sitt kvalitetsarbeid har vært institusjonen vært grenseoverskridende i flere henseende.

Institusjonen står ikke bare overfor de ordinære utfordringene i kvalitetsreformen, slik alle institusjoner i sektoren gjør. Den har også særlige forpliktelser, nasjonalt og internasjonalt, med oppgaver og prosjekter over nasjonsgrenser.

Grenseoverskridelsen og brobyggingen viser seg også når institusjonen synliggjør og viderefører tradisjonskunnskap i nye og moderne kontekster, blant annet ved bruk av ny teknologi i læringssammenheng. Det skjer ikke bare internt i det nære læringsmiljøet, men i kontakten med et mangfoldig praksisfelt

Gjennom virksomheten skal det skapes bevissthet om kulturelt mangfold generelt, men spesielt i forhold til det å være urfolk og minoritet. Institusjonen står i og overfor en krevende utfordring når den skal konkretisere og synliggjøre samisk kultur i opplæringen.

Felles for prosjektene ved institusjonen er at de har vært klart rettet inn mot et utfordrende praksisfelt i samisk lærerutdanning og de samiske barnas livsverden. Prosjektene er gjennomført i henhold til læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, som i seg selv er et banebrytende praktverk. Læreplanverket har fokus på skolen og lokalsamfunnet og slår fast at samiske emner skal ha en sentral plass i skolen, samtidig som hele opplæringen skal preges av den samiske kulturarven. Samiske skoler har stor mangel på samisk-språklige læremidler. Derfor har lærerutdanningen blant annet tilbudt læremiddelpedagogikk, som valgfag i grunnutdanningen og som desentralisert videreutdanning for lærere. Studentene i lærerutdanningen har bidratt til internt i IKT- opplæring av ansatte og nye studenter. Det gjelder IKT både som teknisk og pedagogisk verktøy, og for utvikling av elektroniske læremidler. De har også vært prosjektarbeidere i lærende nettverk, i nordsamisk fjernundervisning.

Studentene har i mange og omfattende prosjekter grepet fatt i de store variasjonene og mangfoldet i det samiske samfunnet. Det har vært samarbeid med skoler i sjøsamiske områder, med skoler og barnehager i indre Finmark og på finsk og svensk side av Sápmi.

Prosjektene har omfattet skolebarnas så vel som studentenes læring.

Studentene har lært å ta i bruk analytiske og didaktiske redskap for å bidra til å skape mening, og bygge bro mellom ulike kunnskapstradisjoner. Kvalitetsutviklingen av samiske lærerutdanninger har også vært forskningsbasert som del av dokumentasjon av kompetanseoppbygging.

Førsteprisen går til SÁMI ALLASKUVLA, Samisk høyskole.

Når Sámi Allaskuvla i år går til topps, er det fordi den har gjort et grensesprengende kvalitetsarbeid, og vist seg som en utviklingsrettet og lærende organisasjon, med et særlig krevende kulturoppdrag.