Historisk arkiv

Skolene må strekke seg langt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

–Skolene og lærere må strekke seg langt for at elever som er berørt av hendelsene den 22. juli kan få tilrettelagt skolehverdagen sin, skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et brev som nå sendes alle landets skoleeiere og skoler.

–Skolene og lærere må strekke seg langt for at elever som er berørt av hendelsene den 22. juli kan få tilrettelagt skolehverdagen sin, skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et brev som nå sendes alle landets skoleeiere og skoler.

I brevet understreker hun at det må finnes fram til gode løsninger slik at elevene fortsetter å ha tilknytning til skolen, og at de som ikke klarer å følge vanlig undervisningsopplegg får bidratt i så stor grad de kan. –Det er god nok fleksibilitet i dagens regelverk til å tilpasse opplæringen på ulike måter og disse må aktivt benyttes, skriver Kristin Halvorsen.

Statsråd Kristin Halvorsen og statsråd Tora Aasland møtte 28. september representanter for støttegruppa for etterlatte etter 22. juli. Viktige momenter fra brevet:

• Det opprettes et nettverk for skoler som har berørte elever. Hensikten med nettverket er blant annet å utveksle erfaringer slik at skolene på best mulig måte kan ta vare på disse elevene faglig og psykososialt de årene de er i opplæring. Påmelding til deltagelse i nettverket og nærmere informasjon skjer via denne linken: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Beredskap-og-krisehandtering/Nettverk-for-skoler-med-berorte-elever-etter-22-juli/

• Den treårige retten til videregående opplæring må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven adgang til utsetting eller avbrudd i opplæringen uten at retten opphører. Dette betyr at dersom det skulle oppstå situasjoner der utsetting/avbrudd er nødvendig, er det mulig å få til det innenfor lovens ramme.

• Selv om elevene har plikt til å delta aktivt i opplæringen, finnes det likevel ingen regler som sier at eleven må være tilstede en viss prosent av skoletiden for å få karakterer. Grunnlaget for å vurdere elevens kompetanse er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fagene. I denne vurderingen skal fravær ikke trekkes inn. Læreren skal legge til rette for at han/hun får et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven slik at den retten eleven har blir oppfylt. Har eleven vanskelig for å møte på skolen kan for eksempel avtalt hjemmearbeid og ulike former for innleveringer brukes.

• Hovedregelen er at alt fravær skal føres på vitnemålet. For inntil 10 skoledager pr skoleår kan en elev likevel kreve at fravær ikke skal føres på vitnemålet dersom nærmere bestemte grunner foreligger. En av disse grunnene er helse- og velferdsgrunner. For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet, må eleven selv legge fram en legeerklæring. Eleven kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet. Det er opp til eleven selv å bestemme om årsaken detaljert skal beskrives på vedlegget eller ikke, og om det skal opplyses om at fraværet skyldes at vedkommende er berørt av hendelsene den 22. juli.

• Organisert studiearbeid etter forhåndsavtale med faglærer eller rektor, regnes ikke som fravær. I praksis innebærer dette at skolen i samarbeid med eleven og foreldrene kan lage en avtale om at eleven i perioder kan arbeide for eksempel hjemmefra. Det er her viktig med tett kontakt mellom skole og elev.

Lenke til brevet.