Variasjon i karaktersettingspraksis i høyere utdanning

- En slik rapport er ikke nok til at vi kan konkludere, men er et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Resultatene er også en viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har ansvaret for å forvalte bruken av karakterskalaen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vi vil nå be UHR om å vurdere rapporten og redegjøre for hvordan dette kan følges opp i framtida.

Forskningsrapporten om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning er bestilt av Kunnskapsdepartementet fra Senter for økonomisk forskning (SØF). Hensikten med prosjektet er å kartlegge karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring.

Rapporten er et nybrottsarbeid som kan bidra med interessant kunnskap i kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonene. Det er institusjonen selv som har ansvaret for karakterpraksisen, og som nå må ta tak i utfordringene rapporten setter søkelys på.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen. Det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

Forskerne har forsøkt å beregne institusjonenes bidrag til studentenes læring, justert for ulik karakterpraksis, men understreker at anslagene her er usikre. De mener derfor det er et behov for en mer detaljert analyse før disse beregningene kan brukes til å trekke endelige slutninger om institusjonenes utdanningskvalitet.

Les rapporten her