Beregningen av satser til frittstående grunnskoler.

(Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger)

Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA

Tilskuddet til frittstående grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger her på internettsidene til Statistisk sentralbyrå.

Satsene bygger på korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss. Satsene korrigeres for driftsutgifter til skoleskyss, avskrivninger på skolelokaler og skyss, samt for andre salgs og leieinntekter.

Følgende arter/funksjoner i KOSTRA ligger til grunn for beregningen av satsene (link til webside står i parentes):

1. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) ( link)
2. Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222) ( link)
3. Driftsutgifter til skoleskyss ( link)
4. Avskrivninger på skolelokaler og skyss ( link)
5. Andre salgs- og leieinntekter (202+222) ( link)

I tillegg korrigeres satsene for utgiftene til spesialundervisning og til opplæring for språklige minoriteter. Årstimer til undervisning ble i 2004 satsene hentet fra KOSTRA, men ,å for satsberegningen for 2005 hentes fra GSI (link: www.gsi.wis.no) Dataene bygger bare på de kommunale grunnskolene.

1. Årstimer til undervisning
2. Årstimer til spesial undervisning
3. Årstimer til særskilt norskopplæring (delingstimer)
4. Årstimer til morsmålsopplæring
5. Årstimer til tospråklig fagopplæring (delingstimer)

Kommunene dekker utgiftene til spesialundervisning og til opplæring for språklige minoriteter ved de frittstående skolene. Antall undervisningstimer knyttet til dette skal derfor trekkes ut fra tilskuddsgrunnlaget. For å finne et kostnadsanslag for denne undervisningen beregnes andelen timer til spesialundervisning og opplæring til språklige minoriteter av totale læringstimer. Dette multiplisert med de korrigerte brutto driftsutgiftene til grunnskoleundervisning og trekkes så fra tilskuddsgrunnlaget.

Ulike satser for elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet

Elever som går i ungdomstrinnene (klassetrinn 8-10) har flere undervisningstimer enn elever i barnetrinnene. Dette medfører at kostnadene per elev på ungdomstrinnene er høyere enn på barnetrinnene. I KOSTRA skilles det ikke mellom utgifter knyttet til elever på barnetrinnet og elever på ungdomstrinnet. Fordelingen av utgiftene mellom barne- og ungdomstrinnet gjøres på bakgrunn av data fra GSI ( link). Dette gjøres med utgangspunkt i kommunale grunnskoler.

Følgende data brukes for å splitte kostnadene mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet:

1. Elevtall barnetrinnet (bt): 424 712
2. Elevtall ungdomstrinnet (ut): 171 050
3. Lærertimer barnetrinnet (bt): 29 638 983
4. Lærertimer ungdomstrinnet (ut): 13 283 030

Beregningsmodellen

For å regne ut satsene til de frittstående grunnskolene har departementet i samarbeid med friskoleorganisasjonene utarbeidet en modell der tilskuddssatsen avhenger av størrelsen på skolene. Undersøkelser om driftskostnadene i den kommunale skolen viser at kostnadene per elev er høyere i små skoler enn i store skoler. Det er derfor laget en modell som tar hensyn til dette. For å finne gjennomsnittlig skolestørrelse for den enkelte kommune er antallet elever dividert på antall grunnskoler. Grunnlaget for tilskuddssatsen til de minste skolene tar utgangspunkt i gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter for de 20 kommunene som har de minste gjennomsnittsskolene. Tilsvarende er satsen til de største skolene beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter for de 20 kommunene med de største gjennomsnittsskolene. Grunnlaget for satsen til de middels store skolene tar utgangspunkt i de samme utgiftene for 20 kommuner med middels store gjennomsnittsskoler (dvs. rundt 200 elever). Denne modellen gir tre ulike satser for tilskudd: en for skoler med inntil 40 elever, en for skoler med 41-200 elever og en for skoler med mer enn 200 elever. En skole med 50 elever vil få tilskudd tilsvarende små skoler for de 40 første elevene og tilskudd tilsvarende middels store skoler for de 10 siste.

Det som fremkommer ved å beregne kostnadene til skolene på denne måten er den gjennomsnittlige kostnaden på landsbasis for den skolestørrelsen som kommunen representerer. Det er altså landsgjennomsnittet av kostnadsnivået for enhver gitt skolestørrelse.

Justering for pris og lønnsøkning

Satsene for frittstående grunnskoler skoler i 2005 bygger på regnskapstall fra 2003. Satsene blir justerte for den faktiske pris- og lønnsøkningen fra 2003 til 2004, samt for en forventet pris- og lønnsøkning fra 2004 til 2005. Lønnsøkningen fra 2003 til 2004 er beregnet til 2,33 % og prisveksten til 1,0 %. For å få satsene opp på 2005-nivå er alle satsene videre økt med en forventet pris- og lønnsvekst på 3,25%.

På bakgrunn av KOSTRA legges følgende satser til grunn:

*) Dette er det reelle tallet. Avviket skyldes avrundinger underveis.

Justering av satsene på bakgrunn av økt timetall på barnetrinnet, momskompensasjon og SPK-avgift.

På bakgrunn av økt timetall på barnetrinnet fra høsten 2004 økes satsene med 1,014 pst på barnetrinnet.

Satsene justeres ned med 1,9 pst som følge av generell kompensasjon for merverdiavgift (se St. prp. nr. 1 (2003-2004) for ytterligere omtale - link).

Satsene for 2004 ble oppjustert med 3,73 pst som følge av at SPK-avgiften for lærere i grunnskolen er 13 pst. i 2004, mens KOSTRA-tallene for 2002 bygger på en SPK-avgift på 10 pst. KOSTRA-tallene for 2003 bygger på en SPK-avgift på 15 pst. mens SPK-avgiften for lærere i 2005 vil være på 13 pst. Satsene for 2005 justeres derfor ned. I tillegg er det tatt høyde for at frittstående grunnskoler skal ha dekket 100 pst av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler.

Kommunespesifikk tilskuddssats

Det som i praksis gjøres er å sammenligne de faktiske utgiftene til skole som kommunen bruker med det kommunen ville ha brukt dersom den gjennomsnittlige skolen i kommunen fikk tilskudd etter den samme modellen som de frittstående skolene får. Tilskuddet til frittstående grunnskoler vil bli multiplisert med forholdstallet, og tilskuddet vil bli redusert eller økt ut fra fortegnet på forholdstallet til den kommunen der friskolen ligger.

Sist oppdatert 06.10.2004