Bologna-prosessen

I 1999 møttes utdanningsministre fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Visjonen om utvikling av et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 ble nedfelt i ministrenes erklæring fra møtet, den såkalte Bologna-erklæringen. Utviklingen kalles Bologna-prosessen.

To år etter møtet i Bologna møttes ministrene igjen i Praha, deretter i Berlin i 2003. Antall medlemsland har økt til 40. Neste ministermøte vil være i Bergen, 19. og 20. mai 2005.

Bologna-prosessen inneholder ti satsningsområder eller målsetninger på veien mot et felles utdanningsområde. Satsningsområdene overlapper hverandre, eller de er en forutsetning for hverandre, men alle er også viktige i seg selv. Bologna-prosessen inneholder blant annet et mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer for å lette overgangsmulighetene mellom landene. Dette er i sin tur en forutsetning for å nå målet om økt mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning. Bedre kvalitetssikring og økt institusjonssamarbeid er også et av satsningsområdene.

Alt tyder på at Det europeiske området for høyere utdanning kan bli en realitet, ikke med en felles utdanningspolitikk, men med et mangfold av nasjonale utdanningssystemer som lærer seg å spille sammen.

Mellom ministermøtene ledes arbeidet med prosessen av en oppfølgingsgruppe ( BolognaFollow-up Group, bestående av alle medlemsland og sentrale utdanningsorganisasjoner) og et styre. Norge har en sentral rolle ved å inneha vervet som nestleder i både oppfølgingsgruppen og styret frem til ministermøtet i 2005. I tillegg er det opprettet et eget sekretariat for prosessen, betjent av Norge.

Kvalitetsreformen i lys av Bologna-prosessen

Medlemmer

Sentrale dokumenter

10 satsningsområder

Fra Berlin til Bergen

Program ministermøte i Bergen 19.-20. mai

Etter Bergen – hvor går prosessen?