GRADSSTRUKTUR, KARAKTERSYSTEM OG STUDIEPOENG
En viktig del av kvalitetsreformen
er at det innføres ny gradsstruktur. Den treårige graden bachelor
(lavere grad) og den toårige graden master (høyere grad) vil
erstatte de fleste av dagens eksisterende grader og
yrkesutdanninger. I tillegg vil doktorgradsstudier som gjennomføres
innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram gi graden ph.d.
(philisophiae doctor).
Ved de fleste av universitetene og høyskolene legges det opp
til faste studieløp. Studentene søker seg inn på et fastsatt
studieprogram som fører frem til en bestemt bachelorgrad. Enkelte
av institusjonene vil også tildele friere bachelorgrader hvor
studentene ikke følger et fast studieløp, men selv velger fag som
kan settes sammen til en bachelorgrad. Når det gjelder mastergraden
har departementet fastsatt rammene for denne.
Selv om hovedregelen er at alle studier nå skal følge en 3 år
+2 år modell (ev. femåring integrert løp), har Stortinget bestemt
at enkelte studier skal være unntatt fra den nye gradsstrukturen.
Medisinstudiet, psykologistudiet, veterinærstudiet og
teologistudiet beholder eksisterende lengde og grad. Det gjøres
også unntak for allmennlærerutdanningen, som fortsatt skal være
fireårig, og for Arkitekthøgskolen i Oslo som får beholde sin fem
og et halvtårige arkitektutdanning, men begge studiene skal inngå i
det nye gradssystemet når det gjelder gradsbenevelse. Noen
kunstutdanninger vil få en fireårig bachelorgrad.
Flere universiteter og høyskoler innfører det nye
gradssystemet allerede fra høsten 2002. Høsten 2003 skal imidlertid
det nye gradssystemet være fullt ut implementert ved alle
institusjoner. Det vil være behov for overgangsordninger. Ta
kontakt med din institusjon for nærmere opplysninger.
Institusjonene har fått, og vil få, informasjon om
overgangsordninger fra departementet.
Det innføres et nytt karaktersystem med en gradert skala fra
A til E for bestått og F for ikke bestått. I tillegg erstattes
dagens vekttallsystem med et system hvor et fullt studieår vil være
normert til 60 studiepoeng. Både den nye karakterskalaen og
innføringen av studiepoeng er i samsvar med det europeiske
ECTS-systemet (European Credit Transfer System).
De private høyskolene er ikke pålagt ved lov å innføre
reformen på lik linje med de statlige institusjonene, men de fleste
har valgt å innføre reformen etter samme mønster og tidsskjema som
de statlige institusjonene.
