Kvalitetsreformen – en reform av norsk høyere utdanning
Informasjon til elever i videregående opplæring i forbindelse med innføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning fra høsten 2003

Vi viser til vårt brev 29. januar 2002 med orientering om Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Som ledd i departementets informasjon om reformen er det nå utarbeidet plakater til bruk på skolene og brosjyrer til alle som avslutter videregående opplæring våren 2003. Disse vil bli sendt ut i egen forsendelse, og vi ber om at de videregående skoler distribuerer brosjyrene til samtlige som avslutter videregående opplæring våren 2003, slik at disse skal være best mulig informert når de eventuelt skal velge videre utdanning. Til lærlinger som trolig ikke vil motta brosjyren gjennom den videregående skolen, ber vi om at fylkeskommunene ved fagopplæringskontorene distribuerer denne.

Hva er Kvalitetsreformen?

Kvalitetsreformen medfører betydelige endringer av norsk høyere utdanning. Både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner er omfattet av reformen. Reformen innebærer omlegging til ny gradsstruktur, mer tilrettelagte studieløp, bedre utnytting av studieåret, mer studentaktive læringsformer, bedre oppfølging av studentene samt nye evaluerings- og vurderingsformer. Samtidig bedres studiefinansieringen, som nå også belønner studieprogresjon. Endringene i norsk høyere utdanning er begrunnet både i Norges forpliktelser i henhold til våre internasjonale avtaler og et nasjonalt behov for å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning.

Gradssystem - utdanningsplan

Et nytt gradssystem innføres og erstatter de ca. 90 grader og yrkesutdanninger som en til nå har hatt i norsk høyere utdanning. Det nye gradssystemet vil være en modell med 3 år (bachelor) + 2 år (master) + 3 år (ph.d). For enkelte utdanninger vil en bli tatt opp til et 5-årig integrert løp (master). Noen få utdanninger er unntatt fra det nye gradssystemet. Dette gjelder medisin, veterinærmedisin, psykologi og teologi som vil beholde nåværende gradsoppbygging og gradsbenevnelser. I tillegg vil det kunne eksistere enkelte kortere utdanninger som heller ikke følger normalmodellen.

Studentene skal i langt større grad enn tidligere tas opp til mer strukturerte studieløp, og det legges opp til mer veiledning og oppfølging av studentene. En skal i mindre grad kun bruke store sluttevalueringer for vurdering av karakteruttrykk for studentens studieprestasjon.

Det skal også inngås en avtale om utdanningsplan mellom student og lærested. Planen skal beskrive de gjensidige forpliktelser student og lærested har overfor hverandre. Ordningen skal bidra til å sikre en betryggende oppfølging av studentene, og den vil gi institusjonene en oversikt som vil sikre effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.

Vurderingsuttrykk og studiepoeng

Det innføres et nytt enhetlig karaktersystem med en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Dagens vekttallssystem erstattes med et system der et fullt studieår vil tilsvare 60 studiepoeng. Både innføring av ny karakterskala og nytt system for studiepoeng er i samsvar med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System).

Studentenes læringsmiljø

Gjennom Kvalitetsreformen og de lovendringer som nå er gjort, er kravene til studentenes fysisk læringsmiljø forsterket. Ved hver institusjon opprettes det et læringsmiljøutvalg bestående av like mange studenter og tilsatte, som skal arbeide for best mulig læringsmiljø ved institusjonen.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning

Et nytt nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er etablert fra 1. januar 2003. Det skal være et uavhengig statlig organ som gjennom akkreditering og evaluering skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning. NOKUT vil være en pådriver i arbeidet med å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og organet får også myndighet til å deakkreditere utdanninger og institusjoner som ikke holder tilstrekkelig faglig kvalitet.

Studiefinansiering

I forbindelse med Kvalitetsreformen innføres en bedret studiefinansiering, hvor kostnadsnormen (basisstøtten) økes til kr 8 000 per måned. Utdanningsstipend gis med 40 prosent av kostnadsnormen, hvor 25 prosent utbetales ved studiestart. De siste 15 prosentene blir gitt avhengig av gjennomført utdanning og omgjøres fra allerede tildelt lån til stipend ("konverteringsordning"). Studenter under 25 år som reiser hjemmefra for å ta utdanning, kan få reisestipend. Det kan gis reisestipend til tre tur-retur reiser, men ikke mer enn kr 7 000 per undervisningsår. Egenandelen er kr 970 per undervisningsår.

Fribeløpet for arbeidsinntekt økes til kr 100 000 per kalenderår. Det spiller ingen rolle om pengene er tjent i sommerferien eller i undervisningsåret. For søkere som mottar trygd eller pensjonsytelser vil fribeløpet for slike inntekter være kr 53 500.

For studenter som tar studieopphold i land utenfor Norden som del av sin norske grad, gis det fortsatt stipend til hel eller delvis dekning av skolepenger. Det gjelder egne regler for reisestipend til land utenfor Norden.

For ytterligere informasjon viser vi til www.lanekassen.no.

Internasjonalisering

Gjennom internasjonale avtaler deltar universiteter og høgskoler i utdanningsprogram som inkluderer studentutveksling. Kvalitetsreformen skal bidra til at studenter som ønsker det, skal få tilbud om opphold ved utenlandske læresteder som del av sin grad. Også antall utenlandske studenter i Norge skal økes. Flere utenlandske studenter til Norge og mer undervisning på engelsk vil bidra til å utvikle det internasjonale studentmiljøet ved lærestedene. Det internasjonale vitnemålstillegget Diploma Supplement for fullført godkjent utdanning ved de høyere utdanningsinstitusjonene, er innført for å lette overgang til utenlandsk lærested og derved sikre studentmobilitet.

Gjennomføring og mer informasjon om reformen

Stortinget har lagt til grunn at Kvalitetsreformen skal være fullt ut implementert ved samtlige institusjoner til studiestart høsten 2003. Institusjonene er imidlertid oppfordret til å innføre reformen så raskt som mulig, og noen institusjoner har allerede innført deler av reformen. Studentkontorene og studieveilederne på studiestedene vil kunne svare mer konkret på spørsmål om reformen. Vi viser også til omtale av Kvalitetsreformen i Søkerhandboka 2003 fra Samordna opptak, med nettsted www.samordnaopptak.no. Vi viser videre til eget nettsted for Kvalitetsreformen: www.kvalitetsreformen.dep.no. Her ligger også bakgrunnstoff som stortingsmelding og lovbestemmelser om reformen.

Rådgiving til avgangselevene 2003

Departementet ser det som avgjørende viktig at de som skal påbegynne høyere utdanning til høsten er best mulig kjent med Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Departementet håper derfor at rådgiverne setter seg godt inn i reformen, og at dette brevet sammen med brosjyren kan bidra til en best mulig rådgiving for elevene.

Med hilsen

Kopi:
Fylkesmennene
Universitets- og høgskolerådet
Nettverk for private høgskoler
Arbeidskontorene
Statens lånekasse
Kommunenes Sentralforbund
Lærerorganisasjonene
Studentorganisasjonene
Elevorganisasjonen