1. Innledning

Statsråd Gudmund Hernes' innledning til St.meld. nr 24 (1993-94), Om IT i utdanningen:

Drama i utfoldelse

Elektronisk databehandling og informasjonsteknologi har i løpet av få tiår gjennomgått dramatiske endringer - og har endret samfunnet rundt dramatisk.

Fra å være et avstikkende hjelpemiddel brukt av noen få vitenskapsmenn for mer ekstraordinære prosjekter, er informasjonsteknologi blitt innvorlivet i vår hverdag. Den brukes til å styre fly og organisere billettbestillinger, kontrollere verktøymaskiner og dirigere tenningen i bilmotorer, kalkulere værendringer og kjøre ut beregninger etter økonometriske modeller.

Også de som selv ikke bruker informasjonsteknologi direkte, treffes av dens anvendelser, enten det er via digitale telefonsentraler eller ved bruk av betalingsterminaler.

Men en voksende del av befolkningen er selv blitt daglige brukere av informasjonsteknologi. Det siste tiåret har PC'er avløst skrivemaskinene på kontorene, blåpapiret er ute av bruk, rettelser skjer på skjermen og tekstbehandling i nettverk har fortrengt skrivestuene. Elektronikken har overtatt regnskapsførsel, personaladministrasjon og lønnsutbetalinger. Stadig fler har fått sin personlige datamaskin hjemme - eller trekker med seg en bærbar på reiser, med innebygget modem for telekommunikasjon.

Dagens utvikling sprenger i flere retninger samtidig:

• Større hastighet: Flere operasjoner kan gjøres på en gang, og de kan gjøres raskere.
• Større minne: Mengden av data som kan lagres, lett finnes og prompte brukes er økt voldsomt. Databaser er etablert for alt fra folketelling og biblioteker til nyheter og vitenskapelige observasjoner. Fler kan bruke de samme opplysninger, de må ikke registreres mer enn en gang, og de kan koples mer effektivt. Lagringsmediene selv er forandret, fra hullkort og magnetbånd til harddisk og CD-rom.
• Krymping: Større hastighet og minne som tar mindre plass og mer brukervennlig formidling.
• Kopling: Flere brukere knyttes sammen i stadig større nettverk, flere og flere av dem internasjonale.
• Kombinering: Flere og flere tjenester og formidlingsformer knyttes sammen: bilde, lyd, informasjon, telekommunikasjon.
• Demokratisering: Fler får tilgang til mer avansert informasjonsteknologi, fra kalkulator til PC.
• Interaktivitet: Ikke bare blir flere tjenester og brukere knyttet sammen - de kan også i økende grad reagere på hverandre på direkten.

Samlet betyr dette at å kunne bruke EDB blir like naturlig og nødvendig som å kunne svømme eller sykle. Uten noe kunnskap om informasjonsteknologi, vil en kunne bli hjelpeløs og uforstående i stadig flere situasjoner. Med kunnskap får en utvidete ferdigheter, sanser og evner: til å handle, styre, skrive, regne, organisere, hente informasjon og til å kommunisere.

Å lære å bruke informasjonsteknologi krever øvelse av mange ferdigheter.

For det første fingerferdighet - evnen til å kunne bruke et tastatur. Men også her skjer en rivende utvikling: i større grad kan operasjoner styres ved peking, direkte skriving eller ved at maskinene reagerer på tale.

For det andre kan informasjonsteknologi derfor kompensere når ferdigheter mangler eller svikter - for eksempel ved å utformes for særskilt støtte etter ulykker, ved svakhet eller sykdom.

For det tredje må en lære å bruke de muligheter som mediet gir - f.eks. ved programmer som retter, gir synonymer eller råd ved skriving eller regning. Men den fremste mulighet som derved gis, er til dypere læring på nye måter - f.eks. til omskriving, fellesskriving eller redigering eller til å lære å løse oppgaver eller bygge modeller der en ved selvsyn fort kan få illustrert og tydeliggjort virkningen av ulike forutsetninger. For slik dyplæring, der en kan konsentrere seg om sammenhenger og systemvirkninger snarere enn enkle operasjoner - som er tidkrevende når de skal gjøres for hånd og derfor trekker oppmerksomheten bort fra helheten - spenner over alle fagfelt.

For det fjerde kan denne form for læring tilpasses den enkelte, ikke bare når det gjelder de ferdigheter og evner en har i øyeblikket, men også når det gjelder læringstempo og læringsstil.

For det femte kan en gjennom informasjonsteknologi gjøre bruk av lærekrefter og læremidler over store avstander. Veiledning kan hentes der den er og brukes der den trengs. Informasjon kan søkes der den er lagret og koples der fantasien finnes. Det er mulig å få øyeblikkelig kontakt med både brevvenner og kolleger.

Ikke bare har informasjonsteknologi endret våre liv og våre muligheter for læring. Dens virkning på vitenskap og forskning er dyp og sterk. Ny datakraft gjør det mulig å undersøke og løse problemer som er for komplekse til å behandles analytisk. Informasjonsteknologi gjør det mulig å endevende og tolke store datamasser - f.eks. nyord i dagspressen, luftstrømmene over en flyving, de som gir grunnlag for å tegne morgendagens værkart eller granske klimaendringer. Ved datamaskiner kan en kontrollere kompliserte instrumenter, både de som registrerer faktiske opplysninger og de som trengs for å styre kompliserte prosesser fra genmanipulering til atomaksellerasjon. Og informasjonsteknologi gjør det lett å kommunisere raskt med fagfeller på tvers av store avstander.

Informasjonsteknologi er et felt med stor dybde som er i rask endring. Og utvidelsen av kunnskap og dermed muligheter skjer samtidig i alle retninger, når det gjelder de fysiske apparater (hardware), programmer (software) og anvendelsesområder. Virkningen på hvordan forskning drives er stor og rask på alle vitenskapens felter.

Samtidig er informasjonsteknologi kanskje det område der man finner det klareste eksempel på rask sammenbinding av grunnforskning, ny teknologi og umiddelbare anvendelser. Hvert år gir eventyrlige eksempler ikke bare på hva man ikke maktet i fjor, men som også mange fler makter i år. Utviklingen av informasjonsteknologi er derfor fantastisk å bivåne.

For mange andre deler av vitenskapen blir mindre tilgjengelig når den utvikles, både økonomisk og når det gjelder tilgjengelighet for de mange. Informasjonsteknologi blir samtidig billigere og mer brukervennlig.

Derfor blir det også stadig vanskeligere å forestille seg hvordan man kan være den foruten. Og det blir vanskeligere å forestille seg hvor den vil bringe oss.

Men selve utviklingen og utviklingstempoet gjør det mer maktpåliggende både å øke både kunnskapen om mulighetene og kyndigheten i bruken av dem. Ganske særlig er det viktig å bruke de muligheter som informasjonsteknologi gir for læring og å se til at den skaper et forsterket fellesskap snarere enn forstørrete forskjeller.

Statsråd Gudmund Hernes' innledning til IT i norsk utdanning - plan for 1996-99:

Med IT i norsk utdanning - plan for 1996-99 markerer Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet betydningen av en omfattende og systematisk satsing på informasjonsteknologi i norsk utdanningssektor.

Den foreliggende plan staker ut kursen for de nærmeste årene. Planen gir ulike aktører muligheter for å finne sin plass i totalbildet og skal inspirere til at aktiv innsats mot felles mål.

Den bærende idé i den foreliggende IT-plan er at utdanningsinstitusjoner, skoleeiere og en lang rekke organisasjoner og institusjoner skal innrette sin virksomhet på IT-området mot de mål og tiltak som er ført opp i den foreliggende plan.

Noen vil savne mer eksakte angivelser av økonomiske og tidsmessige rammer. Som presisert i planen vil disse bli fastlagt i forbindelse med de årlige budsjetter.

Noen vil spørre hvorfor det er så viktig å satse på IT i utdanning og opplæring. Det er mange grunner til det:

Norge har ambisjoner om å ha et utdanningssystem som er blant de fremste i verden, både når det gjelder kvalitet og innhold. Vi ser nå hvordan andre land målbevisst satser på å introdusere IT i utdanning og opplæring både som generelt verktøy og som hjelpemiddel i læringsprosessene. Norge må ikke bli hengende etter i denne utviklingen. Norske elever, lærlinger og studenter må ikke komme i den situasjon at de står svakere i kunnskaper og ferdigheter enn elever fra andre land.

For å sikre utvikling og innovasjon er norsk arbeidsliv avhengig av mulighetene til å kunne rekruttere kandidater med nødvendige IT-ferdigheter og -kunnskaper. Nyutdannende norske kandidater må ikke komme i den situasjon at de stiller med dårligere forutsetninger i kampen om arbeidsplassene på et mer og mer globalt arbeidsmarked enn de med en utenlandsk utdanningsbakgrunn.

Vi vet at barn av foreldre som selv har god utdanning og god økonomi gjennom bevisst arbeid og kjøp av utstyr svært ofte får nødvendige IT-kunnskaper utenom skolen. Det butter mot våre idealer for både likhet og likestilling.

Foreløpig vet vi ikke nok hverken om hvordan IT bør og kan anvendes i den praktiske undervisning og i daglig læringsarbeid eller hvilke effekter systematisk bruk av IT har i læringsprosessene. Men det vi vet tyder klart på at IT representerer muligheter for betydelige endringer i måten vi lærer og tilegner oss kunnskap på. Opplæringen kan levendegjøres gjennom bruk av ulike former for undervisningsprogrammer, f.eks. simuleringer. På samme måte som bruk av standard tekstbehandling for tusener av mennesker har forandret måten vi skriver og arbeider med tekst på, så vil bruk av standard maskiner og programvare føre til enorme endringer i måten elever og studenter arbeider med og samarbeider om utvikling av skriftlig materiale og oppgaver. Bruk av IT vil kunne lede til bedre individualisering og av undervisningen ved tilpasning til den enkeltes takt og tempo og ved umiddelbar tilbakemelding om hvordan det går og om resultatene av arbeidet. Dette kan også effektivisere undervisningen og frigjøre lærertid til andre sider ved opplæringen. Mange innsiktsfulle pedagoger spår at tilknytning av skoler og utdanningsinstitusjoner til de internasjonale datanettene vil kunne ha dyptgående konsekvenser for måten vi lærer og arbeider på.

Målene fremover er derfor å nå alle, skape større likhet i ferdigheter og bygge ut den felles tilgjengelighet til informasjon og bruk av informasjonsteknologi - uavhengig av kjønn, bosted, og foreldres inntekt, utdanning og bakgrunn.

Hvis skolen svikter på dette området, vil vi risikere at en stadig større del av opplæringen vil foregå utenom skoleverket. Dermed undergraves også enhetsskolens fremste mål, ja, det er faktisk en overlevelsesbetingelse for enhetsskolen. Dermed er det også sagt at dette nettopp ikke betyr blind tilpasning til en ubønnhørlig teknologisk utvikling, men det motsatte: at IT skal brukes til å bære videre og bygge ut det fellesskap og den tilpasning som er enhetsskolens fremste sikte.

linkdoc#docNeste kapittel.

---

Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

2. Sammendrag

Den foreliggende IT-plan for utdanningen tar utgangspunkt i Regjeringens langtidsprogram for 1994 - 97 som blant annet sier at: "Det er regjeringens mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de beste i verden når det gjelder faglig nivå og bredde i rekrutteringen."

Andre utgangspunkt er Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, generell del, og St. meld. nr. 24 (1993-94) - Om IT i utdanningen.

Til grunn for planen ligger også en stor undersøkelse som Statistisk sentralbyrå har utført for departementet i januar-februar 1995, som viser at langt over halvparten av alle elever allerede har tilgang til egen datamaskin hjemme - og mange av disse maskinene er kjøpt av eleven selv. Også mange lærere disponerer datamaskin hjemme. På mange skoler er tilgangen til datamaskiner god, men variasjonene er store.

I takt med utviklingen ellers i samfunnet legger planen stor vekt på å tilrettelegge for at lærere og elever skal få tilgang til de globale nettverkene og til de kilder til informasjon og kontakt som finnes der.

Den mer praktiske målsettingen for planen er formulert slik:

Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB-brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid.

linkdoc#docKapittel 3 gir en oversikt over den politiske bakgrunnen for planen. Her vises den sammenheng planen står i i forhold til langtidsprogram, generell læreplan og Stortingsmelding 24 og målsettingen for IT i utdanningssektoren slik det er beskrevet i stortingsmeldingen.

linkdoc#docKapittel 4 gir en beskrivelse av rammebetingelsene for planen. Det presenteres en IT-plan for hele utdanningssektoren, fra grunnskole til univsersitet. Den største utfordringen i de nærmeste årene ligger i å integrere IT som et hjelpemiddel i den ordinære undervisningen - bruke IT for å lære bedre. Realiseringen av planen forutsetter derfor at en rekke institusjoner og organisasjoner legger planen til grunn for sitt arbeid med å integrere IT i undervisning og øvrig virksomhet. Dessuten stiller samfunnsutviklingen stadig større krav til IT-ferdigheter, IT-kunnskaper og IT-forståelse i befolkningen. Det presiseres samtidig at IT på ingen måter løser alle problemer. Det er ikke meningen at IT i skolen skal erstatte menneskelig kontakt eller barns læring gjennom erfaring og kreativitet.

linkdoc#docKapittel 5 gjennomgår status for IT i norsk utdanning, i hovedsak med utgangspunkt i den kartlegging og undersøkelse som Statistisk Sentralbyrå (SSB) nettopp har gjennomført for departementet. Det trekkes også noen konklusjoner ut fra de fremlagte tall. Resultatene fra SSBs undersøkelse er tatt med som vedlegg i denne planen.

Undersøkelsen viser at det har skjedd en rask vekst i utstyrspark og IT-bruk i utdanningssektoren de siste årene. I alle skoleslag har bykommunene dårligere dekning enn landkommunene - med de største forskjellene på barnetrinnet.

50 - 80% av lærerne disponerer PC hjemme. Interessen for data er stor blant lærerne - opp mot 90%.

linkdoc#docKapittel 6 gir en oversikt over planen med dens fem hovedområder:

• Bruke for å lære
• Lære for å bruke
• Lærerutdanning
• Teknisk infrastruktur
• Organisering

I planen legges frem 31 tiltak, fordelt på de fem hovedområdene.
Tiltak 1 - 15 retter seg mot "Bruke for å lære" - eller didaktiske utfordringer.
Tiltak 16 - 20 går på "Lære for å bruke" - erhvervelse av fagkunnskaper i IT.
Tiltak 21 - 23 omfatter lærerutdanningen.
Tiltak 24 - 29 retter seg mot tekniske forutsetninger og infrastruktur.
Tiltak 30 - 31 omhandler organiseringen av arbeidet med planen.

linkdoc#docKapittel 7 omhandler selve gjennomføringen, noen forutsetninger, ansvarsfordeling og tidsrammer for de enkelte tiltak. Videre noe om konsekvensene for ulike aktører i og rundt utdanningssystemet.
Det ligger i planens forutsetninger at en lang rekke aktører foretar egne prioriteringer for å bidra til gjennomføringen.
For hvert år vil det utarbeides en detaljert årsplan med tilhørende aktiviteter knyttet til de årlige budsjetter. Aktivitetene beskrives derfor ikke i detalj i den foreliggende plan.
Omfanget av de årlige aktivitetene innenfor de enkelte tiltak vil bli fastlagt på grunnlag av årlige budsjetter og ressurstilgang.

linkdoc#docNeste kapittel.

---

Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

3. Informasjonsteknologi og utdanningspolitikk

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr 24 (1993-94) - Om IT i utdanningen- i mai 1994, uttaler Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité:

"[Komitéen] vil innledningsvis understreke vår felles politiske målsetting om at det norske utdanningssysemet skal være blant de beste i verden både når det gjelder faglig nivå og bredde i rekrutteringen. Dette er et viktig ledd i arbeidet for å øke den enkeltes livskvalitet, øke verdiskapningen, øke sysselsettingen og tilrettelegge for en ytterligere utjevning mellom grupper i samfunnet. Et høyt utdanningsnivå i hele befolkningen er en forutsetning for å videreutvikle det norske samfunnet, og til å kunne bidra til en videre velferdsutvikling i de fattige land. Lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet er bærende og grunnleggende prinsipp for norsk utdanning."

Denne generelle vurderingen av norsk utdanning fører til følgende grunnlag når det gjelder utdanning og IT:

"Komitéen vil peke på at informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle som redskap og hjelpemiddel i nesten alle former for undervisning og opplæring. Samtidig kan IT, fordi dette er en så omfattende, komplisert, kostbar og stadig ekspanderende teknologi, også føre til økende forskjeller mellom ulike grupper, de som har tilgang til, kan og behersker IT, og de som ikke kan.

Komitéen vil derfor understreke viktigheten av at utdanningsinstitusjonene på alle nivå, fra grunnskole til høyere utdanning, har oppmerskomheten rettet mot den utvikling som skjer på dette feltet."

Videre sier komitéen:

"Komitéen vil på bakgrunn av dette understreke den klare målsetting at IT må bli et positivt bidrag til å heve den totale kvaliteten i norsk skole og utdanning."

Komitéen hadde også følgende merknader:

"-utdanningssystemet har en viktig oppgave i å forhindre en utvikling hvor grupper kan bli utestengt fra yrkesliv eller høyere studier på grunn av manglende IT-kunnskaper."

"-IT gjør det mulig å nyttiggjøre seg lærekrefter og læremidler over store avstander."

"Komitéen vil også understreke den betydning IT har som hjelpemiddel til å utveksle informasjon og erfaringer over landegrensene og slik bidra til skape økt internasjonal kontakt og forståelse som en del av utdanning og studier."

"-skolen sikres tilgang på programvareprodukter av høy kvalitet til bruk i undervisningen"

"-det [er] viktig å sørge for at norsk programvare, basert på norsk pedagogisk tradisjon og tenkning utvikles og finner sin plass."

"Komiteen ber om at departementet utarbeider en plan for å sikre videre programvareutvikling. Planen må inngå som en del av IT-planen for utdanning og utvikles i samarbeid mellom departement, forlag og aktuelle programvareprodusenter."

"Komitéen vil peke på at det er viktig å sørge for at norske og nordiske brukere av [de internasjonale] nettverkene får tilgang til norsk og nordisk informasjon-."

"Flertallet legger vekt på at et forsterket statlig engasjement bør settes inn på de områder som defineres som statens ansvar."

"Komitéen vil understreke viktigheten av [-] at IT må inn som et viktig element i lærernes grunnutdanning."

"Komiteen legger vekt på at det i de IT-planer departementet arbeider med, må legges vekt på tiltak som inspirerer og oppmuntrer også kvinner til å ta i bruk moderne teknologi."

"Komitéen mener [-] det må foretas en kartlegging av [-] maskinvare, programvare og formell kompetanse på IT-området [-og-] at kartleggingen skal vise bruken av IT i ulike fag og sammenhenger [-]."

Det har tidligere vært tre handlingsplaner for IT i utdanningssektoren, den første fra 1984. Planene er kort gjenomgått i St.meld. nr 24 (1993-94). Den foreliggende IT-plan for utdanningssektoren er en oppfølging av stortingsmeldingen og Stortingets behandling av den. Den skal gjelde for fire år, fra 1996. Planen er samtidig den tredje av de sektorplaner som regjeringen i 1991 besluttet skulle utarbeides. De to andre planene, planene for næringslivet og for forvaltningen har vært gjennomført i perioden 1992-95 og er således nå inne i sitt siste år. Disse planene er igjen en videreføring av den "Nasjonale handlingsplan for informasjonsteknologi", gjennomført i perioden 1987-90.

Plan for IT i utdanningen er et virkemiddel for å oppfylle de generelle mål for utdanningssektoren. Stortinget slo i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen fast at målsettingen for IT i utdanningssektoren er å:

• bedre elevers læringssituasjon
• skape grunnlag for nye undervisnings- og opplæringsformer
• gjøre den enkelte elev bedre i stand til å utvikle evner og realisere egne mål
• gi utdanningsmessig likestilling, uavhengig av kjønn, alder, geografi og etnisk bakgrunn
• gi personer bosatt utenfor skolesentra mulighet til opplæring på sitt hjemsted
• skape økt internasjonal kontakt og forståelse
• være et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig på alle nivå i utdanningssystemet
• øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunn og arbeidsliv
• utnytte databaser i inn- og utland

Det er videre viktig at oppmerksomheten rettes inn mot skolelederne og behovet for at de kan settes i stand til å spille rollen som pådrivere og initiativtakere. Det gjelder både for pedagogisk IT-bruk ved den enkelte institusjon og IT-bruk i forbindelse med bl.a. administrasjon og etterutdanning av lærere.

linkdoc#docNeste kapittel.

---

Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

4. Handlingsplan for IT i utdanningen

4.1. Rammebetingelser for planen

4.1.1. Forutsetninger for realisering av planen

Målsettingen for IT i utdanningssektoren slik den er formulert i stortingsmeldingen kan kort sammenfattes som følger:

Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB-brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid.

Forutsetningen for å lykkes i realiseringen av denne målsettingen, er at:

IT integreres i læringsprosessen i fag og emner ut fra fagets og emnets egenart, på en slik måte at fortståelse og motivasjon øker og faget eller emnet beherskes bedre.

Lærere, instruktører og veiledere blir personlige brukere av den nye informasjonsteknologien, i undervisning og opplæring på alle utdanningsnivåer og ved personlig bruk i planlegging, forberedelse og egenutvikling.

Norsk utdanning innen IT får en kvalitet og et omfang som setter Norge i stand til å nå våre overordnede politiske mål om å hevde oss blant verdens ledende nasjoner.

Arbeidet med IT i utdanningssektoren organiseres slik at mange ulike aktører, interessegrupper og foretak i åpenhet og gjennom samarbeid bidrar til å realisere målsettingen i IT-planen.

Det sikres en IT infrastruktur for landets utdanningsinstitusjoner som gir alle typer brukere enkel tilgang til et samordnet høyhastighets nettverk.

Det er ikke lagt inn i planen detaljerte tidsplaner for gjennomføring av ulike tiltak eller økonomiske rammer for de enkelte tiltak. Det forutsettes at det årlig, knyttet til budsjettbehandlingen, legges frem mer detaljerte planer.

4.1.2. Hvem planen er for

IT-plan for utdanning gjelder for perioden 1995 til 1999. Den omfatter hele den norske utdanningssektoren og inkluderer:

• grunnskoler
• videregående opplæring
• universitet og høgskoler
• voksenopplæring og etter- og videreutdanning

De tiltak som foreslås er så langt som mulig en balanse mellom hele utdanningssektorens interesser og de enkelte utdanningstrinns særinteresser. I den grad private skoler og folkehøgskoler ønsker å gå inn i de muligheter planen gir, så bør det åpnes for det.

4.1.3. Planens rolle i styringen av utdanningssektoren

Det nasjonale nivå har en rekke styringsinstrumenter til rådighet i sitt arbeide mot utdanningssektoren. Departementet skal gjennom disse styre både sine underliggende etater og utdanningssektoren for øvrig. Disse styringsinstrumentene kan grovt inndeles i følgende kategorier:

• rettslige reguleringer: f.eks. lover, forskrifter, avtaler, instrukser og tillatelser

• læreplaner

• finansielle styringsmidler, f.eks. bevilgninger, rammetildelinger, binding av midler til bestemt formål

• veiledning og informasjon, f.eks. skoleledelse og skolelederopplæring, sentralstyrt forsøks- og utviklingsarbeid, grunn- og etterutdanning av lærere, metodiske veiledninger, ulike strategier. Veiledning og informasjon bidrar til å dekke behov for rettledning om hvordan den løpende virksomhet hensiktsmessig kan legges opp. De kan gi nasjonal styring uten samtidig å avskjære muligheten for tilpasning til lokale forhold

• tilbakerapportering og evaluering som bidrar til at statlig styring gjennom rettslige og finansielle virkemidler og veiledning blir mer effektivt gjennomført. Dette er instrumenter for samhandling mellom stat, skoler og skoleeiere

Plan for IT i utdanningen er et veiledende virkemiddel og vil som sådant ha konsekvenser for departementet og departementets underliggende etater og utdanningssektoren for øvrig. Planen vil være et virkemiddel for både etats- og sektorstyring på dette området. Ut over dette vil de årlige budsjettrammer bestemme aktivitetsnivået.

Plan for IT i utdanningen er også et informativt og strategisk dokument når det gjelder kvalitetsutvikling i utdannningssektoren. Arbeidet som knyttes opp mot planen skal i de nærmeste årene bidra til å realisere læreplanenes målsettinger, både når det gjelder de generelle målene og mål knyttet til de enkelte fagene.

4.1.4. Arbeidsdeling

I behandlingen av St.meld. nr 24 sluttet Stortinget seg til den foreslåtte arbeidsdelingen mellom nivåer og institusjoner. Presiseringer ut over de rammer som er gitt vil en måtte komme tilbake til under arbeidet med gjennomføringen av planen.

Stortingsmeldingen trakk opp følgende arbeidsdeling:

Det er departementets ansvar å sørge for valg og oppfølging av nasjonale innsatsområder på IT-området. Dette gjøre bl.a. ved at:

Nasjonalt læremiddelsenter har ansvar for salg og programvaredistribusjon, brukerstøtte og informasjon mot skoleverket for den programvare som er utviklet i departementets regi. I tillegg kommer videreutvikling og nyutvikling av pedagogisk programvare innenfor prioriterte områder.

De statlige spesialpedagogiske kompetansesentra har viktige oppgaver når det gjelder programvare og læreplaner innen det spesialpedagogiske felt.

Statens utdanningskontorer har ansvar for veiledning og informasjon når det gjelder målene for den nasjonale utdanningspolitikk, koordinering mellom utdanningsområdene, rapportering, evaluering, resultatoppfølging, etterutdanning og FoU-arbeid.

Kompetansemiljøene - universiteter, høgskoler: Universiteter og høgskoler bidrar til å uteksaminere kandidater med den IT-kompetanse som trengs i utdanningssektoren. Institusjonene har også et ansvar for å bidra til etter- og videreutdanning. Universitetene og høgskolene må tilrettelegge en organisert etterutdanning for kandidater og andre som benytter IT i skolen og føler at de trenger en oppfriskning av sine kunnskaper.

Lærerutdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for at kompetansen blant lærerne heves.

Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere er ansvarlige for den konkrete organisering og oppfølging av de nasjonale mål på ulike områder. For grunnskoler og videregående skoler betyr dette bl.a. ansvar for innkjøp og organisering av utstyr og programvare, ansettelse av eventuelle IT-veiledere og personer med systemansvar på den enkelte skole, etterutdanning av lærere, veiledningstjeneneste og lokalt læreplanarbeid.

4.1.5. Samarbeidsmodellen

Det har vært et mål å lage en plan som er så konkret at den er mulig å navigere etter for de som skal følge opp planen i den praktiske utdanningshverdag.

En plan av denne type fordrer tiltak og konkrete handlinger på en rekke områder. Tiltak og handlinger må i størst mulig utstrekning ta utgangspunkt i eksisterende institusjoner, orgnisasjoner og miljøer, og at disse innretter sin virksomhet etter politiske prioriteringer og tar på alvor de utfordringer som ligger i å ta i bruk ny teknologi. Planen forutsetter videre at det utvikles nettverk av mennesker i og utenfor skolen for realisering av felles mål. IT i utdanningssektoren handler mer om mennesker i nett enn maskiner i nett.

Dette er ikke en plan om hva ulike institusjoner og organer skal gjøre for utdanningen - det er en plan om hva utdanningsystemet selv - i samarbeid med andre - kan og må gjøre for å ta i bruk IT på en hensiktsmessig måte. For å oppnå dette, har departementet vært i kontakt med en lang rekke miljøer underveis i arbeidet.

4.1.6. Aktiviteter som ikke er en del av denne planen

Innkjøp av utstyr til grunn- og videregående skoler er etter St.meld. nr 24 skoleeiers ansvar.

Normer for f.eks. maskintetthet i utdanningssektoren. Det kan ikke være tvil om at behovet vil variere fra fag til fag. Ved noen skoler er det allerede i dag slik at maskintettheten i enkelte emner nærmer seg en maskin pr elev. Forslag om målsettinger for tetthet vil være tilfeldig satte grenser som heller hemmer enn fremmer utvikling. Bruk, organisering, tilgang og kunnskap om gode eksempler kan i mange sammenhenger være like viktig som selve maskintallet.

Spesielle maskinstandarder. Den tekniske utvikling og markedsutviklingen må bestemme hvilke maskintyper som skal anskaffes ved utdanningsinstitusjonene. Etter dagens situasjon, vil både IBM-kompatible maskiner, MacIntosh-maskiner og Unix arbeidsstasjoner være aktuelle på forskjellige steder. Kommuner og fylker vil også lage egne strategier som sikrer rasjonelle innkjøps-, støtte- og serviceordninger. Det vil ikke være mulig for et departement å sette opp noen form for veiledende normer så fort som utviklingen går. Departementet eller den departementet måtte oppnevne kan heller ikke komme i den situasjon at de bærer noen form for ansvar for innkjøp som senere måtte vise seg å være uhensiktsmessige på grunn av uventet tekniske utvikling. Den enkelte institusjon må sikre seg leverandører og konsulenter som kan gi de råd en trenger. Det bør også utvikles informasjonsnettverk for utveksling av erfaring mellom aktører i utdanningssektoren og informasjon som bidrar til hensiktsmessige valg av utstyr. Samtidig må det presiseres at selv om departementet ikke etablerer faste standarder, er det viktig at skoleeier selv utvikler lokale strategier som sikrer rasjonell drift gjennom enhetlige og standardiserte installasjoner.

Spesielle tekniske standarder foreslås ikke på noe område, bortsatt fra anbefalinger om nettverksstandarder hvor Uninett A/S gis et spesielt ansvar. Det er imidlertid generelt viktig å være oppmerksom på og ta hensyn til de statlige standarder for åpne systemer, f.eks. NOSIP som også er anbefalt for den kommunale sektor, jf. linkdoc6.5.2#docavsnitt 6.5.2.

Spesielle organisasjonsmodeller for å sikre brukerstøtte og teknisk bistand ved utdanningsinstitusjonene foreslås ikke. De lokale forhold er så forskjellige at det ikke er mulig å finne noen enhetlig form på støtteapparatet. Som presisert i St.meld. nr 24 må det være skoleeiers ansvar å finne frem til et hensiktsmessig støtteapparat for skolene på linje med det som er etablert for øvrig virksomhet hos skoleeier. Det er svært viktig at man ved den enkelte skole har et fungerende brukerstøtte- og serviceapparat. Etableringen av et slikt apparat er ikke departementets, men skoleeiers ansvar, jf. St.meld. nr 24, avsnitt 9.9. Forøvrig er skoleledelsens innsikt og engasjement, ved den enkelte skole og hos skoleeier, en helt avgjørende forutsetning for hvor vellykket en IT-satsing skal bli.

4.2. Utfordringer og muligheter

4.2.1. IT gir nye muligheter i undervisning og opplæring

Bruk av informasjonsteknologi med tradisjonelle standardverktøy som tekstbehandling, databasesystemner, regneark, tegneprogrammer og kommunikasjonsprogrammer, ulike former for pedagogisk programvare, fra "lære å lese"-programmer til mer eller mindre avanserte simuleringsprogrammer og nye former for tilgang til informasjon gjennom nasjonale og internasjonale datanett, er i ferd med å skape helt nye pedagogiske muligheter i opplæringen. Disse nye mulighetene vil på sikt kunne revolusjonere både måten vi lærer på og måten vi organiserer undervisning og opplæring på.

Læreren vil i større grad få rollen som veileder og undervisning og opplæring kan på nye måter tilpasses den enkelte elevs behov.

4.2.2. Samfunnet krever IT-ferdigheter og -kunnskaper

En større og større del av befolkningen anvender IT i arbeid og fritid. Hittil har svært mange erhvervet IT-kunnskaper gjennom ulike former for voksenopplæring, gjennom eget initiativ og gjennom arbeidsgivers opplæringstiltak. I tiden fremover vil det bli viktigere og viktigere at en har disse kunnskapene med seg fra skolen, at en har fått anledning til å benytte kunnskapene i den praktiske skolesituasjon og at en har fått anledning til fordypelse og forståelse. I et land med mange små bedrifter med begrensede ressurser er det ekstra viktig at nyansatte har med seg oppdaterte kunnskaper fra grunnutdanningen og således kan bidra til nødvendig fornyelse i bedriftene.

For høyere utdanning er det viktig å kunne basere IT-undervisningen på at studentene har med seg nødvendige forkunnskaper fra videregående opplæring og for videregående opplæring er det viktig å kunne basere undervisning og opplæring på at elevene fra grunnskolen har nådd et visst nivå.

Utfordringen er at alle elever i grunnskolen når et visst fortrolighetsnivå i forhold til forståelse og bruk av IT og at elevene fra videregående opplæring føres noen skritt videre i ferdigheter og forståelse fra grunnskolenivået. Der hvor elevene ikke har de nødvendige kunnskaper ved overgangen fra ett nivå til neste, må det sørges for tilpasningskurs.

SSB-undersøkelsen viser store forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder interesser for og bruk av IT. Gutter er langt mer interessert enn jenter, og gutter som disponerer PC hjemme bruker den langt mer enn jenter. Dette gjelder alle utdanningstrinn. Undersøkelsen viser også at i hjem hvor foreldrene har høyere utdanning er det langt flere som disponerer PC enn i hjem hvor foreldrene bare har grunnskole. For at begge kjønn og alle klasser skal få like muligheter til kunnskap og ferdigheter innen IT, må en i undervisning og opplæring, og i organiseringen av denne, ta hensyn til at gutter og jenter fra ulike sosiale lag har ulike interesser og forutsetninger.

4.2.3. IT må inngå som et naturlig hjelpemiddel ved utdanningsinstitusjonene

Dersom skolen skal bli en troverdig formidler av kunnskaper om og ferdigheter i bruk av IT, må ulike personalgrupper, lærere såvel som admistrasjon selv være brukere. Først etter egen bruk og egen erfaring vil det være mulig å formidle noe til elevene. Ved utdanningsinstitusjonene må IT inngå som et naturlig hjelpemiddel i administrative rutiner. IT brukt til tekstbehandling, elektronisk post, timeplanlegging, oversikt over lærere og personale, økonomi, statistikk, innhenting av informasjon over datanett - både lokalnett og fjernnett er aktuelle bruksområder for lærere og administrasjon.

4.2.4. IT løser ikke alle problemer

Skolens og samfunnets læringsmiljøer har alltid vært og skal fortsatt være møteplasser for menneskelig kontakt, læring gjennom erfaring og kreativ utfoldelse.

IT i utdanningssektoren skal derfor ikke erstatte menneskelig kontakt, muntlige tradisjoner eller barns læring gjennom erfaring og kreativitet.

I skole og opplæring legges grunnlaget for demokratiet gjennom dialog og meningsbrytning. IT i utdanningen skal derfor ikke bidra til at barn og unge lever livet pr stedfortreder - gjennom at bildene på skjermen, lyden, det totale inntrykk - kommer i steden for å gjøre egne erfaringer. IT må heller ikke bidra til at elever får uriktige eller urealistiske forestillinger om teknologiens muligheter eller hva datamaskiner faktisk kan.

Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.

Flere har uttrykt bekymring over at det ikke presenteres tilstrekkelige motforestillinger når det gjelder den plass IT skal ha i norsk utdanningsvesen og at engasjementet for IT i utdanningen ofte i for sterk grad er preget av grenseløs beundring og knefall for teknologien i steden for av en holdning preget av kritisk refleksjon.

Det er viktig at slike kritiske vurderinger også kommer til uttrykk når IT i stadig større utstrekning kommer til anvendelse i utdanningssektoren. Det er også viktig å ta hensyn til at redsel for det ukjente stenger mange ute fra å ta teknologien i bruk.

Ulike former for dataspill har en betydelig plass i mange barn og unges fritid. Det er en utfordring å bidra til mer systematisk forskning for å se på positive og negative konsekvenser av dataspillene, samt å bidra til å legge til rette for at elever kan bruke dataspill på en mer reflektert måte.

4.2.5. Forutsetningene for å kunne ta IT i bruk

For å kunne utnytte IT i utdanningen, må en rekke forutsetninger være oppfylt:

Skolene må ha det nødvendige utstyr, både når det gjelder maskinvare og programvare. I Stortingsmeldingen er det presisert at utstyr er skoleeiers ansvar. Departementet vil medvirke til at det legges til rette for tjenlige programvareavtaler. Avtalene skal ivareta hensynet til de to norske målformene.

Det er generelt viktig at en i alle deler av arbeidet med IT i utdanningen tar hensyn til og legger forholdene til rette for funksjonshemmede.

I et kjent datablad ble det for kort tid siden hevdet at IT inn i klasserommene på en dramatisk måte vil kunne redefinere det etablerte forholdet mellom lærer og elev. Lærernes rolle som den dominerende leder i undervisning og opplæring vil gradvis skiftes over til en veilederrolle, til å bli "tour guides for the infosphere". (Byte: New Ways to Learn, mai 1995.) Det er helt avgjørende for bruken av IT i utdanningen at lærerne har de nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig motivasjon. SSB-undersøkelsen viser at en svært stor del av lærerne på alle nivåer anser seg som personlige EDB-brukere og at et stort flertall av de som ikke anser seg som personlige EDB-brukere ønsker å bli det.

Videre er det behov for ny kunnskap om hvordan IT skal, kan og bør anvendes i de ulike fag. Det har vært altfor lite forskning på det fagmetodiske område, det som i fagkretser kalles didaktikk.

I læreplaner og metodiske veiledninger må det klargjøres hvilke mål som bør settes opp for hvilke IT-kunnskaper elever og studenter skal få på ulike nivåer og hvordan IT kan anvendes i fagene.

Internasjonalt er det stor aktivitet når det gjelder utvikling av pedagogisk programvare, fra enkle hjelpeprogrammer med staving og gloselæring til avanserte simuleringsprogrammer med bruk av multimedia. Det er viktig at Norge henger med i denne utviklingen og stimulerer til programvareutvikling som ivaretar norske pedagogiske tradisjoner.

Bruk av internasjonale datanett med Internettet som den sentrale kanal, har fått meget stor omtale i media. Norske utdanningsinstitusjoner må sikres tilgang til de internasjonale datanettene.

Internettet domineres idag fullstendig av informasjon fra den engelskspråklige verden. Det er svært viktig for Norge som liten kulturnasjon at norsk språk, både bokmål og nynorsk, er godt representert på nettet. Norsk litteratur og norsk kultur må være tilgjengelig på nettet, på norsk for norske brukere og på engelsk for det internasjonale samfunnet.

4.3. De mest sentrale utfordringer og tiltak i planen

Planen har et tidsperspektiv på fire år. Med den kraft og det tempo som den teknologiske utvikling på IT-området har, vil det konkrete IT-perspektiv sannsynlig være et ganske annet om fire år enn i dag. IT-planen og konkretiseringen av de enkelte tiltak er utformet på dette grunnlag. Det betyr i praksis at den konkrete utforming på de enkelte tiltaksområder må finne sin form i forbindelse med de årlige planer.

Utvikling av bruken av IT i utdanningssektoren har et perspektiv langt ut over planens fireårsperspektiv. Formuleringen av de enkelte tiltak må ses i lys av dette.

Departementet anser at de fem mest sentrale utfordringer for IT i utdanningssektoren de neste fem år vil være følgende:

• IT må bli et sentralt element i grunn-, etter- og videreutdanning for lærere

• Forholdene må legges til rette for skolers og utdanningsinstitusjoners tilknytning til og bruk av de internasjonale datanett

• Forholdene må legges til rette for at norsk og nordisk informasjon gjøres tilgjengelig på datanettene

• Kunnskapene om bruk av IT i ulike utdanningssituasjoner må utvikles og spres

• Utdanningssektorens formidling og utvikling av IT-kunnskaper på alle nivåer må styrkes

Det er ikke grunnlag for at de ulike aktører kan forvente store økninger i de økonomiske rammer for å kunne realisere planens intensjoner. Realiseringen må i det vesentlige finne sted gjennom at skoleeiere, institusjoner og organisasjoner innretter sin virksomhet inn mot realisering av planen og gjennom at ulike aktører får anledning til å engasjere seg i realiseringen av planen. Aktivitetsnivået innenfor de enkelte tiltak vil bli fastlagt på grunnlag av de årlige budsjetter.

linkdoc#docNeste kapittel.

---

Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

5. Status for IT i norsk utdanning, bl.a. SSB's undersøkelse

I innstillingen fra Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite til St.meld. nr 24 (1993-94) - Om informasjonsteknologi i utdanningen - bes det om at det blir foretatt en kartlegging av ulike sider ved IT-bruken i grunnskole, videregående utdanning, voksenopplæring og høyere utdanning. På bakgrunn av denne anmodning har departementet engasjert Statistisk sentralbyrå til å gjennomføre en undersøkelse av IT-bruken i utdanningsystemet.

På bakgrunn av at Stortinget ønsket en nokså bred kartlegging av ulike IT-forhold i utdanning, ble det besluttet å gjennomføre en utvalgsundersøkelse og ikke en serie totaltelllinger. Undersøkelsen ble gjenomført i løpet av de tre første månedene i 1995.

Det har vært gjennomført en serie undersøkelser om ulike sider ved IT i norsk utdanning. Parallelt med SSB's undersøkelse har Høgskolen i Buskerud, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, som del av et større prosjekt som undersøker ulike sider ved undervisningen ved den nye studieretningen for allmenne og økonomiske fag foretatt en totaltelling av maskintetthet på økonomiske og allmennfaglige studieretninger i videregående opplæring. Denne undersøkelsen, samt en omfattende undersøkelse av ulike sider ved EDB-bruken i skolen utført av Rolf Kristiansen, tidligere Statens spesiallærerhøgskole nå rektor ved Næringsakademiet, blir vurdert nedenfor og sett i sammenheng med SSB-undersøkelsen.

5.1. SSB-undersøkelsens omfang

Undersøkelsen har fire deler

1. Tilstandsundersøkelse i grunnskole og videregående opplæring og høgskoleavdelinger som driver lærerutdanning
   
   • Formålet var å kartlegge EDB-situasjonen på skolene når det gjelder mengde og kvalitet på utstyret og bruk av utstyret i ulike fag
2. Brukerundersøkelse blant elever i grunnskole og videregående opplæring
   
   • Formålet var å kartlegge elevenes opplevelse av EDB-situasjonen på skolen, tilgang til og bruk av EDB hjemme og på skolen.
3. Brukerundersøkelse blant studenter på universitet og høgskole
   • Formålet var å kartlegge studenters tilgang til og bruk av maskiner og programvare, hjemme og i studiesituasjonen.
4. Brukerundersøkelse blant lærere i grunnskole og videregående opplæring
   • Formålet var å kartlegge lærernes oppfatninger om EDB-situasjonen på skolen og tilgang til og bruk av EDB både privat og i undervisningssammenheng.

For nærmere detaljer om utvalg og metode henvises til linkintinnledning001vedlegg.

Undersøkelsen gir også grunnlag for en vurdering av områder hvor det er behov for mer informasjon. Dette er ikke systematisk berørt i kommentarene nedenfor.

Som ved alle undersøkelser av denne type er det behov for varsomhet når det gjelder å trekke for vidtgående konklusjoner av tallmaterialet. Spørsmål og problemstillinger er ofte av en slik art at respondentene kan ha svart ut fra ulik forståelse av spørsmålene.

Departementet ser følgende som noe av det mest sentrale i undersøkelsen:

Likestilling:
Det er betydelig forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder interesse for og bruk av IT. Gutter er langt mer interessert i EDB enn jentene. Gutter som disponerer PC hjemme bruker denne langt mer enn jentene. Dette gjelder på alle utdanningstrinn.

Utdanning:
I hjem hvor en av foreldrene har høyere utdannelse er det langt fler som disponerer PC enn i hjem hvor foreldrene bare har grunnskole.

PC-tetthet i skolen:
PC-tettheten i videregående udanning er meget god, Ca 8 elever pr moderne PC. PC-tettheten i grunnskolen er betydelig forbedret fra tidligere, men mye av det nyinnkjøpte utstyret er innkjøpt til bruk for skolenes administrasjoner og dermed ikke tilgjengelig for elevene.

Det er betydelige regionale forskjeller, men de regionale forskjellene er mindre i videregående utdanning enn på barnetrinnet. Oslo/Akershus har dårligst PC-tetthet, Nord-Norge og Vestlandet har den beste PC-tettheten.

Landkommunene har langt bedre PC-tetthet enn bykommunene.

Skoler med få elever er bedre stilt enn skoler med mange elever.

Lærerne:
Lærere på alle trinn, av begge kjønn er generelt interessert i data og ønsker å bli personlige brukere.

Lærerne følger omtrent befolkningsgjennomsnittet når det gjelder tilgang til PC hjemme, men det er interessante forskjeller når det gjelder skoletrinn, kjønn og alder.

En overraskende stor del av lærerne karakteriserer seg selv som personlige brukere av EDB, i videregående utdanning 60-75%, i ungdomsskolen 35-70% og på barnetrinnet 30-65%, med tydelige forskjeller i kjønn og alder.

5.2. Tilstandsundersøkelsen i grunnskole og videregående opplæring og høgskoleavdelinger som driver lærerutdanning

UTSTYRET:

Fordelingen av ulike maskintyper: 50% av datamaskinene i barneskolen, 56% i ungdomsskolen, 72% i videregående og 76% i lærerutdanningen er av "moderne type" med Windows eller OS/2. Det betyr at det i løpet av de siste 2-3 årene har foregått en omfattende utskifting og fornyelse av maskinutstyret på alle trinn. Tiki-100-maskinene i barneskolen utgjør nå bare en fjerdedel av det totale maskintallet. MacIntosh-andelen i norsk utdanning er overraskende liten.

Maskintetthet: Maskintettheten viser en betydelig forbedring i forhold til tidligere. I grunnskolen er det 40 elever pr windows-maskin, i ungdomsskolen 25 og i videregående 8. I en undersøkelse 1993 var tallene 74 for barneskolen, 53 for ungdomsskolene og 13 for videregående. MEN: Tallene foran viser maskintettheten totalt. Tallene for maskiner som er tilgjengelig for elevene gir et noe annet bilde: På barnetrinnet er det 75 elever pr moderne maskin, på ungdomstrinnet 41, i videregående 11 og på høgskolene 29. Altså: Det har vært betydelig innkjøp av maskiner, men på barnetrinnet og i lærerutdanningen har utstyret i stor grad gått til administrasjonen.

Regionale ulikheter:
På barnetrinnet kommer Oslo/Akershus sammen med Agder/Rogaland dårligst ut, med 25-28 elever pr maskin, mens Nord-Norge og Vestlandet kommer best ut, 16-17 elever pr maskin. På ungdomstrinnet er de regionale forskjellene mindre. På videregående trinn er også forskjellene mindre, men Oslo/Akershus er fortsatt på bunnen og Nord-Norge ligger på topp.

By-land:
I alle skoleslag har bykommunene dårligere dekning enn landkommunene, igjen med de største forskjellene på barnetrinnet, mens forskjellene på videregående er mindre.

Plassering av maskinene:
I lærerutdanningen er 66% av de moderne maskinene plassert på kontorarbeidsplassene, på barnetrinnet 46%, på ungdomstrinnet 32% og i videregående bare 20%. Både i lærerutdanningen og i videregående er maskiner som er tilgjengelige for elevene i stor grad plassert i egne datarom. På barnetrinnet er det tydelig færre datarom.

Lokale nettverk, datakommunikasjon annet utstyr:
Ved hele 90% av de videregående skolene har man lokalnett, ved 41% av ungdomsskolene og ved 14% av barneskolene. Tallet for barneskolene er overraskende høyt og gjelder trolig i hovedsak lokalnett for administrasjonen.

Ved 79% av de videregående skoler, 29% av ungdomsskolene og 15% av barneskolene har man modem for datakommunikasjon. Det er uklart i hvilken grad disse mulighetene blir utnyttet.

70% av videregående skoler har CD-ROM-spillere, men bare 17% av grunnskolene. Bare 3% av grunnskolene har dataskjermer for bruk med overhead-apparater, mens 72% av de videregående skolene har slikt utstyr.

BRUKEN:

Grunnskolen:
I den grad IT er tatt i bruk i undervisningen, så er det i norsk og matematikk, men svært få sier at IT er integrert i 'svært stor grad'. Og i den grad IT brukes, så er det tekstbehandling og spesiell pedagogisk programvare - bare i meget liten grad andre programtyper.

Videregående skole:
På studieretning for allmenne og økonomisk administrative fag er nå informasjonsteknologi i ferd med å komme inn som eget fag - sammen med økonomi. Det gir elevene en rimelig grundig innføring i tekstbehandling, regneark, database og kommunikasjonsprogrammer. I andre fag er IT kun i begrenset bruk - da mest i samfunnsfag, fremmedspråk og matematikk. Det er overraskende at IT i så liten grad er integrert i norsk.

På andre studieretninger enn allmennfag og økonomi/administrasjon er IT tatt mest i bruk på elektrofag, tekniske byggfag og mekaniske fag - men i stor grad også på andre studieretninger på studieretningsfagene.

Lærerutdanningen:
Bruk av informasjonsteknologi er nesten totalt fraværende i norsk, men i bruk ved halvparten av lærestedene i matematikk, ved en fjerdedel i musikk/forming/kroppsøving.

Bruk etter skoletid:
Ved 12% av grunnskolene, 62% av videregående skoler og ved nesten alle lærerutdanningsinstitusjonene kan elevene benytte utstyret utenom skoletiden.

Spesialundervisning:
Ved de fleste skoler er datautstyr i bruk i forbindelse med spesialundervisning, 96% av ungdomsskolene og 79% av de videregående skolene. Utstyret blir både brukt som pedagogiske hjelpemiddel og som et teknisk hjelpemiddel - protesefunksjon.

Voksenopplæring:
Ved 4% av barneskolene, 12% av ungdomsskolene og 54% av de videregående skolene blir datautstyret benyttet i voksenopplæring.

IT-ansvarlig:
Nesten alle videregående skoler (90%) har en EDB-ansvarlig, mens bare 35% av barneskolene og 75% av ungdomsskolene har en slik ansvarlig.

PLANER:

Bruk i undervisningen og kompetansehevning for lærerne:
Ved 43% av barneskolene, 73% av ungdomsskolene og 97% av de videregående skolene inngår bruk av IT i undervisningen i planene. Ved 47% av barneskolene, 66% av ungdomsskolene og 85% av de videregående skolene inngår kompetansehevning i bruk av IT i planene. Alle lærerutdaningsinstitusjonene har planer for kompetansehvening for personalet. Tre fjerdedeler av institusjonene har planer for bruk av IT i undervisningen.

Store skoler har i større grad bruk av IT med i sine planer enn små skoler. Skoler i bykommuner inkluderer IT i planene mer enn skoler i landkommuner. Skoler i Nord-Norge inkluderer IT i planene i mindre grad enn skolene i resten av landet.

Anskaffelser av utstyr:
Ved 54% av barneskolene, 81% av ungdomsskolene, 92% av de videregående skolene og ved så å si alle lærerutdanningsinstitusjonene fikk man nytt IT-utstyr i 1994 - for 90 kr/elev i gjennomsnitt i barneskolen, 133 kr/elev i ungdomsskolen 523 kr/elev i videregående skole og 295 kr/student i lærerutdanningen.

De aller fleste skolene prioriterer PC'er ved innkjøp.

5.3. Brukerundersøkelsen blant elever i grunnskole og videregående opplæring

PC HJEMME:

Tilgang til PC:
Nesten 60% av elevene i ungdomsskolen og videregående skole har tilgang til PC hjemme. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere undersøkelser.

I ungdomsskolen har 62% gutter og 52% jenter, i videregående 66% gutter og 51% jenter tilgang til PC.

Der hvor mors høyeste utdannelse er universitet/høyskole har hhv 73% og 80% av elevene PC hjemme i ungdomsskolen og videregående, mens tallene er 48% og 46% der hvor mors høyeste utdannelse er grunnskolen.

De samme forhold, men enda mer uttalt, finner vi der hvor fars høyeste utdannelse er universitet/høyskole. Der har 80% en PC. Men hhv 40% og 47% av barna i ungdomsskole og videregående skole har PC hvis fars høyeste utdannelse er grunnskole.

Altså: Klart flere gutter enn jenter har PC hjemme. Fire av fem elever har PC hvis far har høyere utdannelse, men under halvparten dersom far bare har grunnskole.

Hvem skaffet PC'en:
I langt de fleste tilfellene var det far som skaffet PC'en (69% i ungdomsskolen og 57% i videregående), noen ganger var det bror - nesten aldri var søster den som skaffet PC'en.

Bruk av hjemme-PC:
Gutter er de tunge brukerne - over femti prosent av guttene svarer at det er de som bruker PC'en mest. Bare ca 20% av jentene svarer at det er de som bruker den mest. Brødre bruker PC'en langt mer enn søstre, far langt mer enn mor. Mor kommer på linje med "andre" - 3-6% svarer at mor bruker PC'en mest. Men ca 10% sier at ingen bruker hjemme-PC'en.

30% av guttene i ungdomsskolen og 22% av guttene i videregående svarer at de brukte PC'en hver dag siste 7 dager. 10% av jentene i ungdomsskolen og 4% i videregående svarer at de brukte PC'en hver dag siste 7 dager. 13% av guttene i ungdomsskolen og 20% av guttene i videregående brukte ikke PC'en siste 7 dager, mens 33% av jentene i ungsomsskolen og 46% av jentene i videregående ikke brukte PC'en siste 7 dager.

I videregående blir PC'en i større grad brukt til skolearbeid og brevskrivning enn i ungsomsskolen. 35-45% av elevene bruker PC'en til brevskrivning, 45-65% til skolearbeid. "Alle" bruker PC'en til spill og underholdning, men i mindre grad i videregående enn i ungdomsskolen.

PC PÅ SKOLEN

I ungdomsskolen svarer over 60% at den ikke ble brukt siste uke, i videregående 37% (flere jenter enn gutter sier at den ikke ble brukt siste uke). 35% i ungdomsskolen sier at den ble brukt 1-2 dager siste uke, 48% i videregående. I ungdomsskolen er det nesten inngen som bruker PC'en mer enn 2 dager, noen flere i videregående.

Langt flere gutter enn jenter bruker PC'en i skolen på egenhånd - utenfor undervisningen.

INTERESSEN FOR DATA

Langt flere gutter enn jenter er interessert i data - interessen er faktisk noe mindre i videregående enn i grunnskolen - og langt flere jenter enn gutter er fullstendig uinteressert.

Guttene tror i mye større grad enn jenter at IT blir meget viktig i fremtidig yrke - jenter er mer usikre enn gutter på hvilken betydning IT vil ha.

5.4. Brukerundersøkelsen blant studenter på universitet og høgskole

TILGJENGELIGHET:

Ved universitetene har 66% og ved høgskolene 59% av studentene tilgang til PC privat. Hhv 95% og 92% av studentene hadde tilgang til PC på lærestedet.

For de som ikke har PC oppgis økonomiske årsaker som den viktigste grunnen, 66% ved høgskolene og 59% ved universitetene. Manglende behov er grunnen for 20% av høgskolestudentene og 25% av universitetsstudentene.

Bare ca 10% har modem for datakommunikasjon. ca 15% har CD-rom og ca 90% har Windows.

Mens ca 70% av de mannlige studenter hadde tilgang til PC privat, var det tilsvarende tallet for kvinnelige studenter vel 55%.

BRUK:

Tre fjerdedeler av studentene bruker den tilgjengelige PC til studiene, faktisk i noe større utstrekning ved høgskolene enn ved universitetene. Den aller viktigste bruksmåten er tekstbehandling, over 90% bruker PC'en til tekstbehandling, for ca 40% er regneark et av de tre viktigste programmene, for ca 25% er grafikk- og presentasjonsprogrammer et av de tre viktigste og for 15-20% databaseprogrammer. For en fjerdedel av studentene er kommunikasjonsprogram et av de tre viktigste programmene.

Manglende tilgjengelighet og dårlig arbeidsro er de viktigste årsakene til at studentene ikke brukte studiestedets utstyr.

36% av de som brukte lærestedets utstyr brukte utstyret 1-2 timer pr uke i gjennomsnitt i høstsemestret, ca 45% 3-10 timer pr uke.

En fjerdedel av studentene hadde ikke brukt sin private PC siste 7 dager, en fjerdedel 1 eller 2 dager, halvparten 3-7 dager. Det er svært liten forskjell på universiteter og høgskoler.

Lærestedets maskiner er oftest plassert i egne maskinrom.

Mens vel 15% av de mannlige studentene med tilgang til PC ikke hadde brukt PC i løpet av de siste 7 dagene, var det tilsvarende tallet for kvinner 37%. Tilsvarende var det 18% av de mannlige studentene som hadde brukt PC alle de siste 7 dagene, mens det bare var 7% av de kvinelige studentene som svarte det samme. Det synes således å være en tendens til at selv blant studenter som har tilgang til PC er det større bruk blant mennene enn kvinnene.

OPPLÆRING:

Av de som brukte lærestedets utstyr, hadde bare omtrent halvparten gått på kurs for å lære å bruke utstyret, noe flere på høgskolene enn på universitetene.

INTERESSE FOR IT OG FORVENTNINGER TIL BRUK AV IT:

Over 80% av studentene er ganske eller meget interessert i bruk av datamaskinen og over 90% venter at EDB vil bli ganske eller meget viktig i fremtidig yrke.

5.5. Brukerundersøkelsen blant lærere i grunnskole og videregående opplæring

Grunnskolen:
Relativt få lærere integrerer IT i undervisningen - flest i norsk og matematikkundervisningen, men også der i liten grad. Pedagogisk programvare dominerer.

Ni av ti lærere som bruker EDB i norskundervisningen ønsker å bruke EDB mer og/eller på en annen måte - men de mangler maskiner.

Videregående skole:
Også i videregående skole er EDB bare i beskjeden grad integrert i undervisningen i allmenne fag. Bruken er betydelig større ved de yrkesfaglige studieretninger, mest i elektrofag, nest mest i mekaniske fag.

Mannlige og kvinnelige lærere:
Det er langt flere menn som underviser i EDB som eget fag enn kvinner. Forholdet er 5:1 i barneskolen og ca 3:1 både i ungdomsskolen og videregående.

Spesialundervisning:
45% av lærerne på barnetrinnet, 41% på ungdomstrinnet og 14% i videregående bruker IT i spesialundervisning.

Kompetanse:
29% av lærerne på barnetrinnet, 41% av lærerne på ungdomstrinnet og 51% av lærerne på videregående har formelle EDB-kunnskaper gjennom grunnutdanning eller videreutdanning. Av disse igjen har 31% på barnetrinnet, 51% på ungdomstrinnet og 39% på videregående kunnskaper tilsvarende 10 vekttall eller mer. Det betyr at 10% av lærerne på barnetrinnet, 20% på ungdomstrinnet og 20% på videregående har kunnskaper i EDB tilsvarende 10 vekttall eller mer.

På alle trinn utvikler lærerne sin kompetanse gjennom etterutdanning og selvlæring.

Spesielt i grunnskolen har langt flere menn enn kvinner en formell kompetanse på 10 vekttall eller mer. I videregående er forskjellen på menn og kvinner med formelle IT-kunnskaper mye mindre.

Interessen for ikke-kompetansegivende etterutdanning er meget stor på alle trinn.

Nesten en tredjedel av lærerne på alle trinn deltok i etter- og videreutdanning i EDB i 1994. Her er det liten forskjell mellom menn og kvinner.

En tredjedel forventer å delta på etter- og videreutdanning i 1995.

Personlig bruk:
En svært stor del av lærerne på alle trinn disponerer PC hjemme, fra nesten 50-80%, med visse variasjoner i kjønn alder og skoletrinn - flere i videregående enn på barnetrinnet.

Når det gjelder kjønnsfordeling, så ser vi noe interessant: Flere kvinner under 45 år enn over 45 år disponerer PC, mens flere menn over 45 år enn under 45 år disponerer PC.

Når det så gjelder å bruke den PC'en de disponerer, så er det slik at flere menn enn kvinner karakteriserer seg selv som personlige EDB-brukere og yngre i større grad enn de eldre er personlige brukere.

Interessen for data er meget stor, opp mot 90 % - stort sett er de yngre mer interessert enn de eldre. Det er ingen stor forskjell på menn og kvinner når det gjelder interesse.

5.6. Andre undersøkelser

Høgskolen i Buskerud har høsten 1994 utført en større undersøkelse for Barne og familiedepartementet hvor man bl.a. hentet inn opplysninger om antall PC'er ved videregående skoler som hadde AF grunnkurs i 1993. Skoler uten AF-grunnkurs, altså de rent yrkesfaglige skolene, er ikke med i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser en total maskintetthet i disse videregående skolene på 4,9 elever pr maskin, en bedring fra 8,9 i 1991. Denne undersøkelsen gir en høyere maskintetthet enn SSB-undersøkelsen. Det må skyldes at de rene yrkesfaglige skolene ikke er med - en del av disse har trolig lavere maskintetthet enn de kombinerte skolene.

De regionale forskjeller er store - fra 3,1 elever pr maskin i Oppland til 7,3 elever pr maskin i Hedmark. Nord- Norge ligger fortsatt meget høyt.

Undersøkelsen gir resultater på en del andre områder enn SSB-undersøkelsen . Se vedlegg.

Rolf Kristiansens undersøkelse fra 1991 viser bl.a. at mors bruk av datamaskinen er større enn SSB-undersøkelsen kan gi inntrykk av. SSB spør hvem som bruker maskinen mest. Når vi sammenligner jenters og gutters bruk, så viser hans undersøkelse for ungdomsskoleelever at 56% av guttene og 33% av jentene disponerer maskin hjemme. SSB-undersøkelsen viser hhvis 62% og 52%, alstå både en økning og en utjevning.

Den relativt lave andelen av kvinnelige PC-brukere finner man også igjen i det svake rekrutteringsgrunnlaget til informatikk hovedfag, f.eks. ved Universitetet i Oslo. For vårsemestret 1995 var bare 7% av de nyopptatte hovedfagsstudentene kvinner. Tilsvarende tall finner man igjen også ved andre universiteter og distriktshøgskoler. Kvinneandelen er lav og har gjennom en årrekke vært synkende.

Gjennom EU/EØS-samarbeidet EURYDICE er det i april 1995 foretatt en undersøkelse av bl.a. PC-tettheten (antall elever pr PC) på ulike utdanningsnivåer. Det er betydelig usikkerhet ved de tall som kom inn og de undersøkelser som ligger til grunn for tallene fra de enkelte landene er foretatt på nokså ulike tidspunkter, men noen tall tas med for å illustrere nivået:

            Barne-     Ungdoms-  Videregående
            trinnet    trinnet   utd. nivå
Skottland       24       7          7
England         18      10         10
Luxemburg       16      16         16
Norge*)         21      20          8
Finland         30      18         10
Island          25      25         15
Sverige         38      38         11
Nederland       45      34         34

Kilde: Nasjonale EURYDICE-enheters svar på spørsmål fra EU-kommisjonen, april 1995.
*) For Norge har en brukt tallene for antall PC'er tilgjengelige for elevene.

linkdoc#docNeste kapittel.

---

Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

6. Tiltak

6.1. Fem hovedområder

Arbeidet med IT i utdanningen deles i fem hovedområder:

Det sentrale utgangspunktet er IT brukt som hjelpemiddel i læringsprosesser, linkinthoveddel0066.2bruke for å lære, fra enkle gloseprogrammer og regneprogrammer via å bruke simuleringsprogrammer i fysikk eller samfunnsfag til å hente inn informasjon fra nære og fjerne databaser og holde kontakt med elever, studenter og læresteder nært og fjernt.

linkinthoveddel0066.3Lære for å bruke: IT omfatter mange hjelpemidler som en må lære å beherske, tekstbehandling, regneark, databasesystemer og kommunikasjonsprogrammer. I fremtiden vil fler og fler ha behov for å beherske dataverktøyene. Videre kommer erhvervelsen av de rene fagkunnskaper i IT. Uten en stor gruppe kompetente dataeksperter og mange kompetente lærere, vil Norge som nasjon være uten muligheter for virkelig å følge opp og ta i bruk ny teknologi.

Det tredje området, linkinthoveddel0066.5teknikk, gjelder de tekniske forutsetninger, bl.a. tilretteleggelsen av en infrastruktur med etablering av telelinjer og -tjenester, det som nå ofte kalles informasjonsinfrastruktur eller "information highway".

Uten lærere og annet pedagogisk personell som er i stand til å utnytte IT, vil enhver satsing på IT i utdanningssektoren være nokså nytteløs. linkinthoveddel0066.4Lærerutdanningen er så sentral at den er skilt ut som eget område.

Norge er en liten nasjon som ikke har de muligheter for brede satsinger som store, folkerike nasjoner. Begrenset størrelse som språknasjon har konsekvenser for forlag, marked, kapital og kompetanse. Vårt fortrinn må derfor være at vi er godt linkinthoveddel0066.6organisert, at vi samarbeider godt, at vi planlegger godt og at vi er minst like flinke til å utnytte eksisterende organisasjoner og institusjoner som land vi konkurrerer med.

---

6.2. Bruke for å lære

'Bruke for å lære' gjelder IT brukt som hjelpemiddel i læringsprosessen. IT skal generelt bidra til bedre å nå de overordnede mål for utdanningen - på alle nivåer. IT integreres i undervisning og opplæring med utgangspunkt i nye og reviderte planer for grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning ut fra fagenes egenart og generell kunnskap om bruk av IT i læringsprosessen. IT som hjelpemiddel omfatter bruk av alt fra enkle øvelsesprogram til avanserte metoder. Det er en pedagogisk oppgave å velge riktige hjelpemidler og metoder i ulike faglige sammenhenger og for ulike målgrupper.

Det er et sentralt mål i denne planen å styrke bruken av IT som pedagogisk hjelpemiddel. Reviderte læreplaner for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring har som utgangspunkt at IT er et velegnet hjelpemiddel for å nå de utdanningspolitiske mål. Også i høyere utdanning er det viktig å inkludere bruk av IT som et integrert hjelpemiddel i læringsprosessen, og å inkludere bruken av IT som et faglig element i opplæringen - ikke minst i lærerutdanningen, slik at kandidatene er rustet til å møte de krav dagens og fremtidens arbeidsliv stiller.

6.2.1. Innsatsområder

Utvikling av undervisnings- og opplæringsmetoder: Videreutvikle og bidra til utbredelse av gode metoder for bruk av IT i all utdanning og opplæring. FoU-arbeid må bl.a. omfatte hvordan og i hvilken grad bruk av IT kan bidra til å endre læringsmål og til modifisering av prinsipper for valg av lærestoff og arbeidsformer. FoU-arbeid knyttet til bruk av IT i undervisning og opplæring bør i en del sammenhenger også kunne gi ny innsikt i selve læringsprosessene.

Informasjonsbrønner: Ulike typer informasjon gjøres tilgjengelig for utdanningssektoren, spesielt relevant norsk informasjon i form av tekst, tale, bilde og andre typer data.

Kunnskapsformidlere: Det er stort behov for utvikling av ulike former for programvare til bruk i undervisning og opplæring. Norske kunnskapsformidlere, forlag, bibliotek, kringkastere, programvarehus og andre programprodusenter må utvikle programvare og bearbeide og gjøre informasjon tilgjengelig for utdanningssektoren.

Nye læringsmiljøer: Informasjonsteknologien skaper bedre muligheter for kunnskapsformidling og etablering av nye læringsmiljøer på en slik måte at livslang læring lettere kan realiseres.

6.2.2. Enkelttiltak

Beskrivelse			Aktører
Utvikling av undervisningsmetoder:
linkinthoveddel006Tiltak 1Tiltak 1 - Kartlegging av behov for FoU i ulike fag Behovet for utvikling på området IT som didaktisk hjelpemiddel i ulike fag i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring kartlegges. Arbeidet knyttes nært opp til oppfølgingen av denne planen og resultatene vurderes fortløpende med henblikk på oppfølging.			KUF, NLS, SU, lærerutdannings-institusjonene og ped. forskn.- og utv.miljøer.
linkinthoveddel006Tiltak 2Tiltak 2 - Pedagogisk bruk av IT - forskning og utvikling IT-baserte undervisnings- og opplæringsmetoder skal inn i programmer for utdanningsforskning. IT som hjelpemiddel skal prioriteres i det ordinære utviklingsarbeidet i lærerutdanningen.			KUF, Universiteter og høgskoler, spesielt lærerutdannings-institusjonene og Norges Forskningsråd
linkinthoveddel006Tiltak 3Tiltak 3 - IT i forsøks og utviklingarbeid I forbindelse med FoU-prosjekter bør det alltid vurderes om og på hvilken måte bruk av IT kan inngå.			KUF, initiativtakere til FoU-prosjekter
linkinthoveddel006Tiltak 4Tiltak 4 - IT-baserte undervisnings- og opplæringsmetoder i voksenopplæring og fjernundervisning Det stimuleres til utvikling av IT-basert didaktikk for voksenopplæring og fjernundervisning			Voksenopplærings- og fjernundervisnings-organisasjonene og Uh-sektoren
linkinthoveddel006Tiltak 5Tiltak 5 - Veiledningsmateriell og -tjenester Det utvikles veiledningsmateriell for bruk av IT i utdanningen. Nasjonalt læremiddelsenter har et særlig ansvar for å følge opp utviklingen på dette området.			KUF, NLS
linkinthoveddel006Tiltak 6Tiltak 6 - Spredning av erfaringer Statens utdanningskontorer, Nasjonalt læremiddelsenter, de statlige kompetansesentrene og voksenopplæringsorganisasjonene skal prioritere arbeid med spredning av informasjon og kunnskap om hvordan IT kan utnyttes i undervisning og opplæring for barn, unge og voksne.			KUF, SU, NLS, voksenopplærings- og fjernundervisnings-organisasjonene, skoleeierne
linkinthoveddel006Tiltak 7Tiltak 7 - Begynneropplæringen i grunnskolen Det stimuleres til forskning og utvikling knyttet til bruk av IT som pedagogisk hjelpemiddel i begynneropplæringen i grunnskolen med sikte på å øke den pedagogiske kompetansen på dette feltet.			KUF, SU og lærerutdanningsinstitusjonene
linkinthoveddel006Tiltak 8Tiltak 8 - Jenters bruk av IT Det gjennomføres egne prosjekter for læring med IT for å legge forholdene spesielt til rette for jenters interesser og forutsetninger. Det er også en forutsetning at likestillingstiltak integreres i andre tiltak.			KUF, Uh-sektoren, lærerutd.inst., voksenopplærings-organisasjonene
linkinthoveddel006Tiltak 9Tiltak 9 - Elevene som ressurs Mange elever har ervervet seg betydelige IT-kunnskaper som skoler og utdanningsinstitusjoner kan utnytte, dels som en ressurs i undervisning og opplæring, dels som grunnlag for at elevene kan gis fortsatte utviklingsmuligheter. Det etableres forsøksprosjekter for å utprøve hvordan elever med spesiell IT-kompetanse kan brukes som ressurspersoner i opplæringen.			KUF, skoleeierne, skolene
linkinthoveddel006Tiltak 10Tiltak 10 - IT for funksjonshemmede Det etableres egne prosjekter for å legge forholdene til rette for bruk av IT for funksjonshemmede. Dette omfatter både utvikling av egne hjelpemidler for funksjonshemmede og metodeutvikling.			KUF, NLS, kompe-tansesentrene.
linkinthoveddel006Tiltak 11Tiltak 11 - IT og miljølære Det legges til rette for at IT kan brukes som støtte i arbeidet med miljø og utvikling gjennom innhenting, bearbeiding og presentasjon av data, og gjennom bruk av elektroniske nettverk.			NLS, Lærerutdanningsinstitusjonene, SU, og nasjonale miljøprogrammer
Informasjonsbrønner:
linkinthoveddel006Tiltak 12Tiltak 12 - Internasjonalt samarbeid Det er gjennomført og gjennomføres en rekke store, internasjonale prosjekter med bruk av IT, f.eks. under Leonardo, Sokrates og Telematikk-programmene i EU, Nordisk skoledatanett m.fl. Norges aktivitet på disse feltene på tvers av faggrenser må stimuleres.			KUF, NLS nasjonale koordineringsenheter
linkinthoveddel006Tiltak 13Tiltak 13 - Det norske bokskapet - etablering av informasjonsbrønner Gjennom samarbeid med bl.a. Nasjonalbiblioteket og Norsk Rikskringkastning skal norsk litteratur, norsk fagstoff fra ulike kilder, norske avhandlinger og norsk kildemateriale i lyd og bilde etterhvert gjøres tilgjengelig i elektronisk form. Gjennom samarbeid med Riksbibliotektjenesten og andre kan utdanningssektoren få tilgang til etablerte nasjonale og internasjonale databaser og informasjonsbrønner.			KUF, Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotek-tjenesten, NRK, Uh-sektoren
Kunnskapsformidlere:
linkinthoveddel006Tiltak 14Tiltak 14 - Nye elektroniske læremidler Gjennom samarbeid mellom forlag, bibliotek, programprodusenter, fjernundervisningsinstitusjonene og andre kunnskapsformidlere skal det utvikles norske læremidler basert på bruk av nye, elektroniske medier.			KUF, NLS, forlagene, Uh-sektoren, voksenopplærings- og fjernunder-visningsorganisa-sjonene m.fl.
Læringsmiljøer:
linkinthoveddel006Tiltak 15Tiltak 15 - Nye læringsmiljøer Behov for faglig oppdatering og videreutvikling for voksne medfører behov for utvikling av nye læringsmiljøer - nye organisasjonsformer og nye metoder for overføring av kunnskaper og ferdigheter. Det etableres forsøksprosjekter på dette feltet.			KUF, Lærerutdannings-institusjonene, Uh-sektoren, Voksenopplærings- og fjernundervisnings-organisasjonene

Til tiltak 1: Kartlegging av behov for FoU i ulike fag

Det eksisterer ingen systematisk kunnskap om hvordan IT kan utnyttes i de enkelte fag og på forskjellige nivåer. Det er behov for sammenfatning og kartlegging av den kunnskapen som finnes.

Kartleggingsarbeid knyttet til ulike deler av IT-planen må integreres i annet arbeid som er i gang, bl.a. for å sikre at resultater av kartlegging ses i sammenheng, og at tiltak settes i verk i sin rette sammenheng.

Til tiltak 2: Pedagogisk bruk av IT - forskning og utvikling

Det er idag nokså tilfeldig hvordan IT er tatt i bruk i undervisning og læring. Det har vært lite systematisk utvikling, innhenting og spredning av kunnskaper. Samtidig er det internasjonalt nærmest en eksplosjon i tilbudet av ulike former for kommersiell programvare som er tiltenkt formål i opplæring og utdanning.

Det er derfor behov for at kunnskap om hvordan IT best kan integreres i undervisning og opplæring videreutvikles. Innen utdanningsforskningen og i lærerutdanningen må det arbeides videre med metoder for bruk av IT i undervisning og opplæring. Arbeidet med IT-metoder i utdanningen bør være et prioritert område i det ordinære utviklingsarbeid ved lærerutdanningsinstitusjonene og det bør utvikles egne planer som synliggjør aktiviteter og tiltak. I tillegg til utvikling av kunnskaper om IT som pedagogisk verktøy i de enkelte fag og emner, er det viktig å legge vekt på nye muligheter for tverrfaglighet. Det er også viktig å vektlegge bruken av IT som redskap i tilrettelagt opplæring for ulike grupper. Det er naturlig at ulike utdanningsinstitusjoner på høyere nivå deltar i dette arbeidet. Forskning innen pedagogisk bruk av IT bør også kunne realiseres gjennom Forskningsrådets programmer.

Til tiltak 3: IT i forsøks og utviklingarbeid

Det foregår kontinuerlig et omfattende forsøks- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av norsk utdanning. IT kan være et viktig redskap innenfor de fleste fagområder og for alle målgrupper. Det bør derfor alltid vurderes om og på hvilken måte bruk av IT kan inngå i forsøks- og utviklingsarbeid. En slik vurdering bør stå sentralt i planlegging og gjennomføring på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Til tiltak 4: IT-undervisnings- og opplæringsmetoder i voksenopplæring og fjernundervisning

Det er behov for systematisk arbeid med bruk av IT innen voksenopplæring og fjernundervisning. Voksne vil trolig ha behov for en annen tilnærming til bruken av IT i læringsprosessen enn yngre elever. Mens yngre elever ofte vil ha et automatisk og drillpreget forhold til bruken av tekniske hjelpemidler, vil voksne elever gjerne ha større behov for forståelse og muligheten for å forstå sammenhenger.

Til tiltak 5: Veiledningsmateriell

Det er avgjørende for gjennomføringen av denne planen at kunnskaper om bruk av IT kommer ut til den enkelte skole og lærlinginstitusjon, til den enkelte elev og lærling. Derfor må veiledningsmateriell og veiledningstjenester videreutvikles. Nasjonalt Læremiddelsenter har et spesielt ansvar i denne forbindelse.

I forbindelse med Reform 94 utvikles det særskilt støttemateriell til hjelp for pedagogisk personale i arbeidet med å realisere innholdet i de nye læreplanene for videregående opplæring. Der det er naturlig gis det råd og veiledning om hvordan IT kan brukes i opplæringen i ulike fag. I tillegg er det utviklet en egen metodisk veiledning i pedagogisk bruk av IT. Lignende støttemateriell skal utvikles i forbindelse med grunnskolereform 97.

Til tiltak 6: Spredning av erfaringer

Det er avgjørende for nytten av IT i utdanningen at kunnskapene og erfaringene spres, blir kjent på den enkelte skole og formidlet på en slik måte at den enkelte lærer kan ta det i bruk. Statens utdanningskontorer, Nasjonalt læremiddelsenter, de statlige kompetasesentrene, voksenopplærings- og fjernundervisningsinstitusjonene og uh-sektoren er sentrale aktører i dette arbeidet.

Til tiltak 7: Begynneropplæringen i grunnskolen

Erfaringsgrunnlaget når det gjelder å komme i gang med bruken av IT som pedagogisk hjelpemiddel i grunnskolen er beskjedent og det er viktig å få utviklet kompetansen på dette feltet. Det ligger en spesiell utfordring i oppstarten av læringsprosessen når elevene har svært ulik bakgrunn når det gjelder bruk av IT - noen har kanskje lang erfaring hjemmefra, mens andre ikke har hatt tilgang til datamaskin hjemme. Det er også en utfordring etterhvert å kunne gi foreldre informasjon om ulike tilnærmingsmåter til edb-opplæringen. Her, såvel som på en rekke andre felter som planen omhandler, er det viktig å trekke på internasjonale erfaringer.

Til tiltak 8: Jenters bruk av IT

Hele det datagrunnlag som denne planen bygger på, viser at det er behov for å stimulere jenters arbeid med IT alt fra tidlig alder. I alt for stor grad viser det seg at det er gutter/menn som tar i bruk IT og lærer seg IT. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om tilnærmingen til IT er tilfredsstillende. Der hvor forholdene kan legges til rette for det, bør det vurderes å åpne opp for forsøk med egne jente/kvinnegrupper der også andre læremetoder og annen pedagogikk anvendes i IT-undervisning.

Til tiltak 9: Elevene som ressurs

Mange unge har betydelige IT-kunnskaper som de har fått utenfor skolen. Deres kunnskaper kan være av mange typer, fra det overflatiske og slagordpregede til meget dyp innsikt. Elevene kan representere en betydelig ressurs i skolen og det er en utfordring for lærere og instruktører å utnytte elevenes kunnskaper og stimulere og bidra til at kunnskapene utvikles videre. Det er en utfordring for skole og opplæring å finne frem til måter å utnytte kunnskapene hos de dyktige elevene.

Til tiltak 10: IT for funksjonshemmede

Bruk av IT gir funksjonshemmede helt nye muligheter i læringssituasjonen. Mange tiltak for funksjonshemmede har vært satt i verk under de tidligere handlingsprogrammene. Dette arbeidet må føres videre. Det gjelder alle deler av tilpasningen av undervisnings- og opplæringsituasjonen for funksjonshemmede, fra spesialtastaturer og brytere via spesialtilpasset programvare til hvordan undervisnings- og opplæringssituasjonen legges opp. Det er i denne sammenheng viktig å sørge for god kontakt mellom ulike organer, institusjoner og miljøer som arbeider med spesialutstyr og spesialopplegg for funksjonshemmede. Det er behov for å rette spesiell oppmerksomhet mot voksne som vil ha stor nytte av informasjonsteknologi i opplærings- og opptreningssituasjoner, bl.a. voksene som har vært utsatt for ulykker, afasirammede, dyslektikere og andre. Jf. regjeringens nasjonale handlingsplan for funksjonshemmede.

Til tiltak 11: IT og miljølære

I miljøundervisningen har mange allerede betydelig erfaring med bruk av IT som hjelpemiddel, i forbindelse med flere norske, landsomfattende programmer. Bruk og analyse av satellittbilder inngår i dette. Dette arbeidet må følges opp. Blant annet vil det bli gjort gjennom norsk deltakelse i det verdensomspennende "The Globe Program".

Til tiltak 12: Internasjonalt samarbeid

Norge deltar i internasjonalt utdanningssamarbeid i ulike sammenhenger, fra grunnskole til høyere utdanning. I mange av disse prosjektene inngår IT som en viktig del. Det er viktig at det spesielle arbeidet med IT i disse prosjektene følges opp og samordnes og at resultatene tilflyter norske og nordiske utdanningsinstitusjoner. Nasjonale prioriteringer må søkes knyttet opp til behandlingen av nasjonale søknader om prosjektstøtte fra ulike programmer.

Til tiltak 13: Det norske bokskapet - etablering av informasjonsbrønner

De internasjonale datanettene preges av engelskspråklig informasjon. Fra et nasjonalt synspunkt er det viktig at norsk språk, både bokmål og nynorsk, norsk litteratur, norske faglige bidrag i større grad blir tilgjengelig på datanettene.

Departementet har vært i kontakt med NRK under utarbeidelsen av planen. NRK starter våren 1995 prøvedrift med utlegging av NRK-materiale på egen World Wide Web-server på Internettet. I prøveperioden tar en sikte på å videreføre kontakten som et forsøksprosjekt med multimediepresentasjon av fem norske samtidsforfattere på Internettet, basert på tekster, bilder, intervjuer og omtaler hentet fra NRK's produksjon og arkiver. Det arbeidet vil bli fulgt opp med sikte på å gjøre stoffet mest mulig anvendelig for bruk i skolen.

Nasjonalbiblioteket er tillagt ansvar for å ta vare på alle norske publikasjoner. De er i ferd med å digitalisere informasjonen og gjøre den tilgjengelig over Uninett/Internettet. Tilgjengeligheten til denne type materiale må forbli åpen, også i elektronisk form. Både skoleverket, høyere utdanning og voksenopplæringsorganisasjonene bør få tilgang til denne type stoff.

Riksbibliotektjenesten og andre utvikler avtaler med ulike nasjonale og internasjonale informasjonsleverandører og databaser.

Gjennomføringen forutsetter at de opphavsrettslige spørsmål kan løses på en tilfredsstillende måte.

Til tiltak 14: Nye elektroniske læremidler

Store mengder engelskspråklig læremateriell basert på bl.a. CD-rom er nå tilgjengelig på verdensmarkedet. Uten tvil kan mye av dette oversettes og tilpasses norske forhold. Samtidig er det behov for utvikling av moderne læremidler basert på norsk pedagogisk tradisjon og ut fra norske samfunnsforhold. Det er behov for at norske forlag og nye produsenter av elektronisk baserte læremidler stimuleres i arbeidet med å få frem norske læremidler. Både ved tilpasning av utenlandsk programvare og utvikling av norsk programvare må det tas hensyn til likestillingen mellom de to norske målformene. Det må også tas hensyn til behovet for samisk programvare.

Vi vil også se helt nye former for kunnskapsformidling. Stoffmengden på de internasjonale datanettene er så formidabel at det er behov for organer som legger stoffet til rette for rasjonell bruk og tilgang både for skoleverket, for høyere utdanning og for voksenopplæringen. Nasjonalbibliotekets stoff og stoff fra andre storleverandører vil være en del av råmaterialet for formidlerne.

Arbeidet med utvikling av elektronisk baserte læremidler må også forankres opp mot prosjekter som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

Regler for godkjenning av elektroniske læremidler må utredes.

Til tiltak 15: Nye læringsmiljøer

Bruk av moderne informasjonsteknologi gir muligheter for nye læringsformer og, i vid forstand, nye læringsmiljøer - for alle aldersgrupper, men spesielt for voksne med et kontinuerlig behov for faglig oppdatering og videreutvikling. Det dreier som om kompetanseutvikling for hele den voksne befolkning. Det er behov for en intensivert innsats for forsøk og utvikling med nye læringsmiljøer. Voksenopplærings- og fjernundervisnings-organisasjonene og deres erfaringer er spesielt viktige i denne sammenheng.

---

6.3. Lære for å bruke

'Lære for å bruke' gjelder både opplæring i bruk av standard IT-verktøy, tekstbehandling, regneark, databaser og kommunikasjonsprogrammer via IT som hjelpemiddel i alle deler av arbeidslivet til studiet av IT som eget fagområde.

Innen stadig flere yrkesfag er nettopp det å "lære for å bruke" ulike former for IT, vinne innsikt og opparbeide ferdigheter i fagrelatert IT for å bruke kompetansen i yrkesutøvelse, helt sentralt.

6.3.1. Innsatsområder

IT i fagene: Det er et viktig mål at alle elever, lærlinger og studenter skal gis anledning til meningsfull bruk av IT. Det gjelder i faglige sammenhenger og som grunnlag for generell faglig bruk av IT i fag og yrker. Dessuten er det viktig å kunne bli personlige IT-brukere når det gjelder mer generelle anvendelser. Det forutsetter oppdaterte og sammenhengende planer som inkluderer ferdigheter i bruk av IT i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning. Innfasing av IT: Det bør utvikles kurstilbud som gir elever nødvendige IT-kunnskaper ved overgangen mellom utdanningsnivåene når de mangler det nødvendige grunnlag fra lavere nivå. Samtidig må de elevene som har gode IT-kunnskaper gis anledning til fortsatt egenutvikling og meningsfylt bruk av kunnskapene. Forskerutdanning: Forskere må gis kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å finne, hente, bearbeide og kommunisere informasjon på eget fagområde via de internasjonale nettene. IT-utdanning utenfor det ordinære utdanningssystemet: Bedre muligheter, sammenheng og struktur i IT-opplæring for voksne.

6.3.2. Enkelttiltak

Beskrivelse			Aktører
linkinthoveddel006Tiltak 16Tiltak 16 - Grunnleggende IT-kunnskaper Gjennom planer og metodiske veiledninger skal det klargjøres hvordan elevers, lærlingers og studenters grunnleggende forståelse av og ferdigheter i bruk av IT i grunnskole, videregående utdanning, høyere utdanning og voksenopplæring kan utvikles. Siden det vil ta mange år før alle elever på alle trinn har fått nødvendige kunnskaper om forståelse og bruk av IT, må det sørges for tilpasninger, slik at elever som påbegynner utdanning uten nødvendige forkunnskaper i IT kan få nødvendig opplæring.			KUF
linkinthoveddel006Tiltak 17Tiltak 17 - IT-kurs for forskere Ved de høyere læresteder skal det videreutvikles kurs innen forskeutdanningen som setter lærere og studenter i stand til å hente og bearbeide informasjon på eget fagområde fra de internasjonale datanettene.			Uh-sektoren
linkinthoveddel006Tiltak 18Tiltak 18 - Sertifisering av IT-kunnskaper Voksnes muligheter for systematisk tilegnelse IT-kunnskaper og -ferdigheter samt dokumentasjon av slike kunnskaper forbedres og forenkles gjennom et opplegg med systematisk beskrivelse av kursinnhold og ferdighetskrav. Arbeidet skjer i samarbeid med bl.a. Den norske Dataforening, Arbeidsdirektoratet og voksenopplæringsorganisasjonene.			Den norske Dataforening, Arbeidsdirektoratet, Voksenopplærings- og fjernundervisningsorganisasjonene
linkinthoveddel006Tiltak 19Tiltak 19 - Norsk IT-ordbok Grunnlaget for produksjon av norsk læremateriell innen IT forbedres gjennom utarbeidelse av en norsk IT-ordbok.			NLS, Norsk språkråd, Rådet for teknisk terminologi
linkinthoveddel006Tiltak 20Tiltak 20 - IT-opplæring for voksne Voksne sikres muligheter for tilegnelse av IT-kunnskaper gjennom at skoler, utdanningsinstitusjoner og biblioteker legger forholdene til rette for bruk av utstyr og lokaler for voksne og ved at IT integreres i større grad i ulike typer voksenopplæring.			KUF, voksenopplærings- og fjernundervisningsorganisasjonene, skoleeier

Til tiltak 16: Grunnleggende IT-kunnskaper

Elever, lærlinger og studenter har har behov for grunnleggende ferdigheter og innsikt når det gjelder de grunnleggende sider ved informasjonsteknologien, en forståelse som går ut over beherskelse av tastetrykk og datatekniske "besvergelser" - kunnskaper og forståelse som ikke blir uaktuell ved neste versjon av tekstbehandlingssystemet. I tillegg trengs ferdigheter i bruk av ulike typer programvare, som tekstbehandling, filbehandling, regneark, databasesystemer og kommunikasjonsprogrammer for utnyttelse av datanettene. Det er viktig at mest mulig av forståelse og ferdigheter knyttes opp mot praktisk bruk av IT.

På samme måte som økt bruk av IT som hjelpemiddel i læringsprosessen vil ta tid, må en regne med at det kan ta tid før alle skoler på alle trinn har tatt i bruk IT som forutsatt. Det er derfor nødvendig å vurdere om det skal utvikles tilpasninger for å sikre at elever, lærlinger og studenter som ikke har de nødvendige forkunnskaper sikres overgangsmuligheter mellom utdanningsnivåene.

Til tiltak 17: IT-kurs for forskere

Forskningen er internasjonal. De internasjonale datanettene er i utgangspunktet utviklet for å sørge for flyt av ulike former for kommunikasjon og informasjon mellom verdens høyere læresteder. For forskerne er det avgjørende at de er i stand til å unytte de hjelpemidler som er tilgjengelige gjennom IT generelt og kommunikasjonshjelpemidler spesielt.

Til tiltak 18: Sertifisering av IT-kunnskaper

Den voksne befolkning har behov for IT-kunnskaper. Slike kunnskaper gis gjennom bedriftsinterne kurs, gjennom arbeidsmarkedsetaten og gjennom et betydelig tilbud av IT-kurs gjennom studieorganisasjoner, fjernundervisningsorganisasjoner, høyskoler og private opplæringsinstitusjoner.

Voksne har ofte problemer både med å stille krav til innhold og senere dokumentere hvilke IT-kunnskaper de har. Den norske Dataforening ønsker i samarbeid med den europeiske dataforening å systematisere IT-undervisingen for voksne gjennom en form for sertifisering. Det kan på den ene side lede til at flere søker å få IT-kunnskaper og på den annen side til at det for både den enkelte og for bedriftene vil bli lettere å vurdere kandidaters kvalifikasjoner.

Slike ordninger skal være til hjelp for den enkelte når det gjelder informasjon om utdanningstilbud og dokumentasjon av kunnskaper, men må ikke lede til nye kompetansemessige stengsler og barrierer.

Til tiltak 19: Norsk IT-ordbok

De siste årene har det skjedd mye positivt når det gjelder tilpasning og oversettelse av programvare til norske forhold. I dag er det et naturlig krav at standardprogram håndterer norske spesialtegn og at både skjermbilder og håndbøker er oversatt til norsk. Men de ulike leverandører benytter ikke de samme oversettelser av engelske faguttrykk, noe som ofte gjør det problematisk å bevege seg mellom programpakker av ulike merker. Disse problemene er spesielt merkbare når det skal lages norske lærebøker som favner programvare fra ulike leverandører.

Det er derfor behov for videreføring av norsk ordbok for IT-terminologi. En norsk IT-ordbok dekker også nynorsk og på sikt samisk. Eksistensen av en slik ordbok gjør det lettere å få frem programvare med nynorsk språk og samisk språkform. Arbeidet med en slik ordbok er allerede tillagt Norsk Språkråd.

Det bør vurderes å gjøre ordboken tilgjengelig på Internettet.

Til tiltak 20: IT-opplæring for voksne

Forholdene må legges best mulig til rette for at voksne kan få nødvendige IT-kunnskaper. Tilbudet er omfattende, men ofte kostbart. Den høye prisen skyldes ofte behovet for store grunnlagsinvesteringer i maskin- og programvare. Det bør bli lettere for voksenopplæringsorganisasjonene og andre aktører på dette feltet å få utnytte de ressurser skolene rår over på kveldstid, f.eks. gjennom avtaler dersom ikke skolene selv har anledning til å arrangere kurs, jf. lov om voksenopplæring §21.

---

6.4. Lærerutdanning

'Lærerutdanning' gjelder arbeidet med etter- og videreutdanning innen IT for lærere og førskolelærere, IT's plass i lærerutdanningen og kompetansehevning innen IT for lærerne i lærerutdanningen. Det gjelder også arbeidet med forsøk og utvikling når det gjelder bruk av IT i undervisning og opplæring. Omtalen omfatter både lærere, instruktører og veiledere på alle utdanningstrinn.

6.4.1. Innsatsområder

Grunnutdanning: Integrering av IT i grunnutdanningens læreplaner. Viderutdanning: Fornyelse og videreutvikling av læreplanene for informatikk. Integrering av IT i læreplaner for videreutdanning av lærere i ulike fag. Etterutdanning: Integrering av IT i etterutdanningstilbudene og tilrettelegging for kontinuerlig oppgradering av IT-kunnskaper og IT-ferdigheter. Lærerne må bli personlige IT-brukere. Lærernes lærere: Oppgradering av lærerne i lærerutdanningen. Utviklingsarbeid: Lærerutdanningsinstitusjonene engasjeres i fagdidaktisk utviklingsarbeid innen bruk av IT.

6.4.2. Enkelttiltak

`“

Beskrivelse			Aktører
linkinthoveddel006Tiltak 21Tiltak 21 - Tillegg til og nye læreplaner i lærerutdanningen Det utvikles et tilleggsdokument til eksisterende rammeplaner som formulerer mål og krav for en styrkning av IT i lærerutdanningen. I forbindelse med den forestående revisjon av lærerutdanningen skal det legges vekt på integrering av IT i grunnutdanningen.			KUF, Lærerutdannings-rådet, Uh-sektoren
linkinthoveddel006Tiltak 22Tiltak 22 - Etter- og videreutdanning Bare gjennom personlig bruk av IT i arbeid og egenutvikling kan lærere, veiledere og instruktører formidle kunnskaper om hensiktsmessig bruk av IT. Det utvikles nye, modulbaserte planer for etter- og videreutdanning som gir lærere nødvendige IT-kunnskaper for bruk i de enkelte fag og tilegnelse av nødvendige IT-kunnskaper og -ferdigheter som gir den enkelte lærer grunnlag for å bli en personlig bruker av IT. Det er spesielt behov for etterutdanningkurs for kvinnelige lærere i grunnskolen. Sett i et perspektiv av livslang læring, er det videre spesielt behov for bruk av og tilgang til IT i forbindelse med yrkesrettet etter- og videreutdanning. Som del av lederutviklingsprogrammet for skoleledere, må det utvikles kurstilbud innen IT for skoleledere. KUF, lærer-utdannings-institusjonene, Lærerutdannings-rådet, SU, NLS, Uh-sektoren, skoleeierne linkinthoveddel006Tiltak 23Tiltak 23 - Lærernes lærere Ved høgskolene etableres egne prosjekter for oppgradering av lærernes IT-kunnskaper. Lærerutdannings-institusjonene Til tiltak 21: Tillegg til og nye læreplaner i lærerutdaningen IT må inn i lærerutdanningen. Det bør skje gjennom at IT integreres i de enkelte fag. Det forutsettes at for lærerstudenter som ikke har grunnleggende kunnskaper i IT, så vil det i tråd med tiltakene over, bli arrangert nødvendige introduksjonskurs. Det er derfor behov for å gjennomgå fagplanene i lærerutdanningen på nytt. Departementet er i ferd med å sette i gang en slik gjennomgang. I påvente av revisjon av rammeplanene, kan det utvikles et tilleggsdokuement som formulerer mål og krav til hvordan IT i lærerutdanningen bør profileres. Dette dokumentet kan danne grunnlag for den mer spesifikke etterutdanning av lærerutdannere som må finne sted på grunnlag av institusjonenenes planer for etterutdanning av sine ansatte. Det er viktig at dette dokumentet synliggjør krav til arbeidsmåtene, krav til praksisarenaen, krav til øvingslærere, krav til teorilærere, krav til likestillingstiltak og spesiell fokusering på kvinner. Til tiltak 22: Etter- og videreutdanning Det finnes få områder eller emner hvor foreldelsestakten for ferdigheter og kunnskaper er så høy som innen IT. Det er et nærmest kontinuerlig behov for fornyelse og utvidelse av ferdigheter og kunnskaper. Situasjonen idag er på mange områder den at i løpet av en tre-femårsperiode så foregår det en nesten total utskifting av maskin- og programvare. Selv om en del grunnleggende idéer og forutsetninger ikke forandrer seg så fort, så har lærerne et meget betydelig behov for oppdaterte kunnskaper, og - som påpekt over - ikke minst for å kunne henge med de mest oppdaterte elevene. Bare gjennom at lærerne blir personlige IT-brukere i sitt daglige arbeid, kan de gjøre seg noen forhåpninger om å henge med. Normale former for etterutdanning er ikke tilstrekkelige innen IT. Det er behov for å ta i bruk moderne hjelpemidler innen multimedia og datakommunikasjon, og det kan være aktuelt å utvikle egne læremidler til dette formålet. Oppdatering og etterutdanning er arbeidsgivers ansvar, men på dette feltet vil det være helt avgjørende med en personlig interesse og oppfølging fra den enkelte lærers side. Gjennom egeninnsats fra den enkelte lærer, kan etterutdanningskursene konverteres til videreutdanning. Det er spesielt behov for etterutdanningskurs tilpasset kvinnelige lærere i grunnskolen. For det første viser SSB-undersøkelsen at det er langt færre kvinner enn menn i grunnskolen som har en formell IT-kompetanse på 10 vekttall eller mer. For det andre viser undersøkelsen at det er behov for spesielle tiltak for å øke kvinners interesse for videreutdanning i IT. For det tredje synes praktiske erfaringer å tyde på at kvinner i kurssammenhenger lett blir "overkjørt" av menn med mer teknisk erfaring. I grunnskolen kan etterutdanning i bruk av IT kombineres med andre etterutdanningstiltak knyttet til GR-97. Innenfor handlingsplanen for etterutdanning i forbindelse med Reform 94 i videregående opplæring, er bruk av IT i stor grad integrert i den fagspesifikke etterutdanningen. Staten har engasjert seg sterkt i skolelederopplæring. Det er viktig at skoleledere får en grunnleggende innføring i IT-pedagogiske problemstillinger som del av skolelederopplæring. Til tiltak 23: Lærernes lærere Oppgradering av norske skolers mer enn 80 000 lærere for å oppnå tilfredsstillende IT-kunnskaper er en omfattende og krevende oppgave som nødvendigvis må gå over en viss tid. Når det gjelder lærernes lærere, lærerne ved lærerutdanningsinstitusjonene er det behov for å komme meget raskt i gang. Det er høgskolenes ansvar å sørge for nødvendige etter- og videreutdanningskurs. Alle lærerutdanningsmiljøer må lage etterutdanningsplaner for IT-området for egne ansatte som skal gjennomføres i løpet av 1-2- år. Kostnadene ved dette dekkes innenfor rammen av institusjonenes FoU-ressurs. Det er viktig å involvere alle fagmiljøer ved institusjonene. Det kan gjøres i sammenheng med det distribuerte ansvar for etterutdanning som har vært praktisert når det gjelder faglig etterutdanning. Planene må omfatte både førskole-, allmenn-, faglærerutdanningen. Planene bør inneholde tiltak som bidrar til å motivere og legge til rette for kvinnelige høgskolelæreres deltakelse. Etterutdanningen bør ta opp jenters bruk av og interesse for IT og hvordan en kan motvirke skjevheter mellom kjønnene på dette området. 6.5. Teknisk infrastruktur Dette gjelder bl.a. tiltak i forbindelse med å etablere et omfattende elektronisk nettverk for hele utdanningssektoren i Norge. 6.5.1. Innsatsområder Nettverkstilgang: Etablering av enkel tilgang til nasjonale og internasjonale datanett og utvikling av en hensiktsmessig brukerstøtteorganisasjon og andre tiltak som sikrer rasjonell bruk for skoler, lærebedrifter og andre utdanningsinstitusjoner. Nye medier: Sørge for muligheter for forsøk med nye nettjenester, bl.a. nye høyhastighetstjenester for forsøk, etterutdanning og administrative tjenester. Programvareavtaler: Sikre utdanningsinstitusjoner i Norge rasjonell og rimelig tilgang til programvare. 6.5.2. Enkelttiltak Beskrivelse Aktører linkinthoveddel006Tiltak 24-27Tiltak 24 - Tilknytningstilbud KUF arbeider for å få frem tilbud som gir utdanningsinstitusjoner tilgang til rimelige teletjenester gjennom bruk av lokaltaksering for oppringt forbindelse mot tjenestetilbydere bruk av lokaltaksering for bruk av ISDN mot tjenestetilbydere spesielle avtaler for etablering av ISDN-abonnement forutsigbar taksering av nettrafikken KUF, Uninett linkinthoveddel006Tiltak 24-27Tiltak 25 - Krav til tjenesteytere I forbindelse med tilgang til nasjonale og internasjonale datanett, må det utvikles kravspesifikasjoner i forhold til tjenesteleverandørene. KUF, Uninett, NLS linkinthoveddel006Tiltak 24-27Tiltak 26 - Utviklingsprosjekter Det bør arbeides for avtaler om forsøk med ny teknologi og nye tjenester når det gjelder bruk av datakommunikasjon. KUF, Uninett, NLS linkinthoveddel006Tiltak 24-27Tiltak 27 - Avtaler om nettjenester For å sikre nettjenester for alle landets skoler, uavhengig av beliggenhet, skal departementet bidra til at det gis landsdekkende tilbud om ulike nettjenester. KUF, Uninett, NLS linkinthoveddel006Tiltak 28Tiltak 28 - Programvareavtaler: Uninett og NLS sørger for at det utarbeides hensiktsmessige programvareavtaler for utdanningssektoren. Uninett, NLS Til tiltak 24-27: Nettilkobling og -tjenester Det skal etableres en teknisk infrastruktur som knytter norske utdanningsinstitusjoner opp mot nasjonale og internasjonale datanett. På dette feltet er det etter hvert mange interessenter og leverandører av tjenester. Etableringen av en infrastruktur for utdanningssystemet skjer samtidig med en omfattende privatisering av teletjenestene over hele verden, etterhvert også i Norge. Det er viktig at denne konkurransesituasjonen utnyttes. Ved etablering av nettjenester for utdanningssektoren er det viktig å skille mellom administrative og pedagogiske tjenester. Av blant annet sikkerhetsmessige grunner bør de nettverk og nettjenester som elever har adgang til være skilt fra de administrative nett og tjenester. Det er imidlertid slik at de dominerende standarder på de internasjonale datanett ikke alltid helt ut sammenfaller med de standarder en baserer nettjenestene på i det offentlige. Videre er det slik at det er nødvendig å stille strengere krav til generell sikkerhet i de administrative systemer enn i de systemer elever og studenter vil benytte. Jf. avsnitt 4.1.6. For universitets- og høgskolesektoren er det allerede etablert et meget avansert og omfattende nett hvor Uninett A/S, et heleiet selskap under departementet, er leverandør av tjenester. Ved etablering av en infrastruktur som også omfatter resten av utdanningssektoren, er det viktig å utnytte den kompetanse og erfaring som finnes hos Uninett. Departementet vil sørge for at det inngås avtaler med Uninett A/S som sikrer at Uninett kan fungere som teknisk rådgiver for departementet i spørsmål som gjelder nettbruk, nettjenester og andre forhold som er viktige for realiseringen av planen. Departementets ansvar er å legge forholdene til rette slik at utdanningsinstitusjonene på en mest mulig kostnadseffektiv måte kan få tilgang til ulike nett-tjenester. Det er skoleeiers ansvar å utnytte de mulighetene som gis. Ved organisering av en ønsket nettilknytning må en skille klart mellom de ulike funksjoner og tjenester som inngår: A: For det første må institusjonene sikres linjetilknytning. Det er flere alternativer: Vanlig oppringt forbindelse vil være det aktuelle der hvor annen tilknytningsform ennå ikke er mulig. For de fleste skoler vil det være behov for en tilknytning over det moderne digitale nett, såkalt ISDN-forbindelse. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt med en fast, digitale forbindelse. Også fjernstudenter tilknyttet en utdanningsinstitusjon må sikres ordninger med tilgang til datanettene. KUF vil arbeide for å f�� frem tilbud fra leverandør av teletjenester når det gjelder institusjonenes linjetilknytning. B: I tillegg til forbindelsen fra den enkelte institusjon til et tilknytningspunkt på nettet (POP - point of presence) må trafikkavgiften på det nasjonale og internasjonale nettet dekkes. Utdanningsinstitusjonene må sikres tilbud om bruk av nettet som gir lave, forutsigbare nettutgifter. C: For svært mange skoler vil det ikke være tilfredsstillende med bare ett tilknytningspunkt til nettet. Mange elever og lærere vil ønske å kommunisere samtidig. I slike tilfeller er det behov for lokal nettilknytning som sikrer tilgang for flere brukere. En slik flerbrukerløsning vil gjerne kombineres med lokalnett. Installering av lokalnett og tilkobling av utstyr som gjør det mulig for flere brukere samtidig å kommunisere, kan i prinsippet utføres av hvem som helst. Det er viktig for utdanningssektoren at det søkes tilbud som gir reduserte priser. D: Ved tilknytningspunktet mot datanettet får man kontakt med en tjenesteleverandør. Denne tjenesteleverandøren vil sørge for ulike nettjenester: elektronisk post, filoverføring, konferansetjenester, nyhetstjenester og nye tjenester for informasjonsspredning og bedret informasjonstilgjengelighet som gopher og world wide web. For å utnytte disse tjenestene trenger institusjonen tilpasset programvare og løpende brukerstøtte. Det finnes mange slike tjenesteleverandører. Utdanningsinstitusjonene må stå fritt i å velge tjenesteleverandør. Det vil være i alles interesse at man på dette området velger det tilbud som samlet sett er det beste for den enkelte institusjon. Også på dette feltet er det viktig å vurdere om det er mulig å få frem tilbud som gir reduserte priser. E: I arbeidet med å legge forholdene til rette for å sikre skoler og institusjoner tilfredstillende tjenester, har departementet behov for løpende konsulentbistand og utstrakt samarbeid og samordning med den kommunale sektor og prosjekter innenfor statlig sektor som arbeider med etablering av ulike offentlige nett. Det er videre sentralt at det etableres samordnede, nasjonale funksjonalitetskrav når det gjelder f.eks. tjenestekvalitet, driftskvalitet, internasjonal tilgjengelighet, konsulentstøtte for tjenester i lokalnett og flyttbarhet. Det er også nødvendig at aktuelle leverandører har et rådgivnings- og støtteapparat med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse som utdanningsinstitusjonene kan benytte. Uninett A/S vil være en sentral rådgiver for departementet i arbeidet med nettilknytning og tjenestetilbud. F: Det skjer en enorm utvikling innenfor moderne datakommunikasjon og tilhørende tjenestetilbud. For utdanningssektoren er det viktig at man løpende gjør forsøk og vinner erfaring med nye tjenester. I samarbeid Uninett og andre tjenesteleverandører, vil departementet søke å etablere forsøksprosjekter med nye kommunikasjonstjenester. Til tiltak 28: Det er viktig at det fra sentralt hold sørges for hensiktsmessige rammeavtaler for utdanningssektorens kjøp av programvare. Slike avtaler skal bidra både til ryddige og klare lisensordninger og til lavest mulige priser. Avtalene må ivareta hensynet til de to norske målformene. 6.6. Organisering Organisering omfatter tre hovedområder: Organisering av selve arbeidet med gjennomføring av planen. Nye måter å organisere undervisning og opplæring på som en konsekvens av bruken av IT i undervisning og opplæring. De rent administrative mulighetene som følger av bruken av IT ved den enkelte utdanningsinstitusjon. 6.6.1. Innsatsområder Referansegrupper og faggrupper: På nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etableres referansegrupper og faggrupper etter behov for å styrke arbeid på tvers av faggrenser, profesjonsgrenser og utdanningsnivåer. Ansvaret for å vurdere behov for og opprette slike grupper ligger hos de instansene som har ansvaret for tiltaksområdet Etablering av møteplasser: Det legges vekt på å skape møteplasser slik at viktige aktører kan møte for å utveksle idéer og erfaringer og få anledning til nettverksbygging knyttet til konkrete oppgaver og prosjekter. Engasjering av eksisterende organisasjoner: Realiseringen av planen tar utgangspunkt i eksisterende organisasjoner og det tradisjonelle linjeansvar. Det skal ikke etableres noe sentralt sekretariat for arbeid med planen ut over ordinær koordinering i departementet. Klar ansvarsdeling: De må sørges for klare grenseoppganger mellom de organisasjoner og institusjoner som er engasjert i realiseringen av planen. Grunnlaget for arbeids- og ansvarsdeling er lagt i St.meld. nr 24 (1993-94). Internasjonalt samarbeid: Både i Norden og i Europa finnes det en rekke prosjekter som angår IT i utdanningen, f.eks.: Nordisk skoledatanett, IDUN - et nordisk dataundervisningsprosjekt, Europeisk programvaresamarbeid og Sokrates, Leonardo, Telematikkprogrammet under EU/EØS-samarbeidet hvor Norge deltar, ulike internasjonale fjernundervisningsorganisasjoner med norsk deltakelse (ICDE, EDEN, EADTU). Arbeidet med IT-planen bør samordnes med og dra nytte av med disse aktivitetene. 6.6.2. Enkelttiltak Utgangspunktet for den videre organisering av arbeidet med IT i utdanningssektoren er å bygge på eksisterende institusjoner og organisasjoner og sørge for samarbeid gjennom ulike former for nettverk. Mange organisasjoner og institusjoner har ulike former for "medeierskap" i arbeidet med IT i utdanningssektoren. Det er viktig at slike instanser får anledning til å ta aktivt del i arbeidet ut fra egne premisser. Dette kan skje gjennom ulike former for partnerordninger hvor organisasjoner og institusjoner bidrar til realiseringen av IT-planens mål. En forutsetning for slikt samarbeid er at deltakerne selv dekker sine egne utgifter som følger av samarbeidet. Utstrakt bruk av IT i undervisning og opplæring vil kunne føre til betydelige endringer i måten utdanning organiseres på, f.eks. gjennom bruk av fjernundervisning og gjennom nye arbeidsformer for elever, lærlinger, studenter og i voksenopplæring. Disse forholdene er berørt i en rekke av de foreslåtte tiltak i planen. I SSB's kartlegging av maskintilstanden i skolen, kommer det frem at skoleadministrasjonenes tilgang til datautstyr er betydelig styrket. Det stilles stadig større krav til skolene når det gjelder internadministrasjon, ressursforvaltning og resultatrapportering. Bruken av informasjonsteknologi vil bli mer og mer viktig i denne sammenheng, både for å bedre kvalitet og effektivitet i administrasjonene. Den administrative bruk av IT ved skolene vil også bidra til å gjøre skolenes personale til aktører på IT-arenaen. Rektor, lærere og admnistrativt personale vil bli personlige brukere og lærerne tar denne erfaringen med inn i den pedagogiske situasjon. Denne bruken av IT vil totalt sett bidra til et betydelig sterkere IT-engasjement i skolemiljøet. Beskrivelse Aktører linkinthoveddel006Tiltak 29Tiltak 29 - Partnerordning Det etableres en partnerordning mellom KUF og samarbeidende institusjoner for samarbeid og samordning av tiltak. KUF med ulike institusjoner linkinthoveddel006Tiltak 30Tiltak 30 - Møteplasser Det etableres møteplasser for samarbeid, idéutveksling og utvikling innen ulike fag og emneområder. KUF, NLS, SU, Uh-sektoren, Voksen-opplærings- og fjernundervisnings-organisasjonene, skoleeiere, skoler lærebedrifter linkinthoveddel006Tiltak 31Tiltak 31 - Folkebliotekene og skolebibliotekene som møtested Bibliotekene må utvikles som sentrale møtesteder for formidling av elektronisk basert informasjon. Bibliotektilsynet, skoleeierne, skolene Til tiltak 29: Partnerordning Grunnlaget for gjennomføringen av planen er etableringen av en samhandlingsmodell som bidrar til at ulike instanser -skoler, skoleeiere, organisasjoner og institusjoner- bidrar til å realisere planens målsetting og enkelttiltak. Fra departementets side, som den sentrale og koordinerende instans, er det viktig å bidra til en åpen, samarbeidende holdning, slik at ulike aktører får anledning til å komme med sine bidrag. I praksis skal dette tiltaket realiseres gjennom formell og uformell kontakt fra departementet mot ulike samarbeidende instanser. Den konkrete utforming må utvikles etterhvert som arbeidet med de ulike tiltakene finner sin form. Til tiltak 30: Møteplasser Det er viktig å sørge for at alle elever, lærlinger og studenter kan få tilgang til IT-utstyr - også utenom skoletiden. Noen har slikt utstyr hjemme. Noen skoler vil søke å åpne opp tilgangen til utstyret utenom skoletiden. Alle landets folkebibliotek er også en viktig ressurs i dette arbeidet. Folkebibliotekene må bli et viktig møtested for elevers, lærlingers og studenters og ikke minst voksnes tilgang til de internasjonale datanettene og dessuten møte en yrkesgruppe som er profesjonell når det gjelder å finne og hente inn informasjon.. På samme måte vil skolebibliotekene bli enda viktigere sentra for formidling av ulike typer informasjon. Norsk skole har mer enn 80 000 lærere. Svært mange av disse vil ha bidrag til arbeidet med IT i utdanningen gjennom erfaring, kompetanse, idéer og interesse for området. Teknologien må tas i bruk for å etablere ulike former for møteplasser. Den konkrete utforming må utvikles under prosjektets gang og i størst mulig utstrekning bygge på eksisterende nettverk. Til tiltak 31: Folkebliotekene og skolebibliotekene Ikke alle har tilgang til IT-utstyr hjemme. Og de som har utstyr, har ikke alltid tilgang til de tjenester de har behov for. For å bidra til bedre tilgang for de som ikke har nødvendig utstyr, bør det arbeides med tilgang til utstyr, programvare og nettjenester gjennom folkebibliotekene og skolebibliotekene. linkdoc#docNeste kapittel. Lagt inn 30 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen