Program for digital kompetanse
- sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) lanserer et femårig program: Program for digital kompetanse 2004-2008. Ved inngangen til en ny IKT-satsing peker to utfordringer seg ut:

• IKT må integreres i læringsarbeidet på en bedre måte enn i dag. Dette fordrer en bedre balanse mellom tilgangen til teknologien og den faktiske utnyttelsen av ny teknologi. Det er en betydelig oppgave for morgendagens utdanning at digital kompetanse inngår som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet på alle nivåer i utdanningen. IKT må ikke lenger være en sak for spesielt interesserte.
• Det er nødvendig å vise frem suksessfaktorer, flaskehalser og de gode eksemplene for utdanningssektoren.

Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring.

Program for digital kompetanse vil fokusere på hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbyttet. Programmet skal derfor fra 2004 rette oppmerksomheten mot utviklingen av verktøy som over tid kan måle og analysere kvantitative og kvalitative utviklingstrekk når det gjelder IKT og læring.

Programmets visjon ”Digital kompetanse for alle”, skal gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Visjonen favner bredt. Det er derfor viktig å se programmets tiltak i sammenheng med satsinger på andre områder.

Programmet har følgende fire hovedmål:

1. I 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.
2. I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.
3. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
4. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.

Programmet har fire satsingsområder slik de er beskrevet i modellen nedenfor. Det er utviklet delmål for hvert satsingsområde.

Som modellen viser må alle satsingsområdene ses i sammenheng hvor hver del er like viktig. Målrealisering skal skje gjennom tiltak knyttet til de fire satsingsområdene. Tiltakene vil bli omtalt nærmere i de årlige budsjettene. Utvikling og gjennomføring av tiltak, herunder også klargjøring av årlige resultatmål, skjer i regi av de ansvarlige for programmet.

Programmet knyttes til en rekke andre politiske utfordringer og prioriteringer.

Både Regjeringens plan for helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi og Regjeringens handlingsplan for IT-politikk eNorge 2005 framholder viktigheten av IKT-relatert kompetanse som drivkraft for verdiskapingen i Norge. Utdanningssektoren har et ansvar for å gi barn og unge den kompetansen de trenger til fremtidig utdanning og arbeids- og samfunnsliv. Kompetansen må derfor preges av kvalitet i alle ledd og den må tilpasses samfunnets ulike behov. IKT er en del av denne kompetansen. I stortingsmeldingen Nedbygging av funksjonshemmende barrierer foreslår Regjeringen blant annet en større satsing på å tilrettelegge IKT for personer med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder grunnopplæringen, skal programmet også knyttes til Stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen som fremmes av Regjeringen våren 2004. Satsinger rettet mot voksnes læring, arbeidslivsopplæring, bedriftsutvikling og andre innovasjonspolitiske satsinger er også relevante for programmet og bør blant annet ses i et eborgerperspektiv.

UFD har hatt ansvaret for handlingsplanene IT i utdanningen 1996-1999 og IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003, som nylig er avsluttet. Planene har vært ambisiøse og sektorovergripende, med omfattende nasjonale utviklingsprosjekter og forsøk med mange målgrupper og medspillere på tvers av utdanningssektoren. Handlingsplanene har gitt resultater. Det er gjennom den siste handlingsplanen gjort en rekke erfaringer som må formidles til nye brukere. Program for digital kompetanse vil videreutvikle tiltak som har gitt gode resultater.

Organiseringen av programmet fastholder ansvars- og rolledelingen i sektoren. Programmet forankres i UFD, mens Læringssenteret / Utdanningsdirektoratet og skoleeier, fylkeskommuner og kommuner, har forvaltningsmessige og operative oppgaver knyttet til grunnopplæringen. Fylkesmennenes utdanningsavdelinger har tilsyns- og veiledningsoppgaver i forhold til grunnopplæringen i nært samarbeid med skoleeier. Fylkesmennene skal være pådrivere og utnytte sin kontaktflate og sørge for kvalitetsutviklende samarbeid skoleeiere imellom, og mellom skoleeiere og relevante fagmiljøer.

I tillegg er en rekke sentrale samarbeidspartnere med i gjennomføringen av programmet: UNINETT ABC, ITU ved Universitetet i Oslo og andre FoU-miljøer, universitets- og høgskolesektoren generelt og lærerutdanningsinstitusjonene spesielt, Norges forskningsråd, Norgesuniversitetet, Vox samt andre operatører på tvers av sektorens nivåer.