Forskningspolitikk

Regjeringens forskningspolitiske mål er å møte globale utfordringer, videreutvikle velferdssamfunnet og legge grunnlaget for fremtidens verdiskaping.

CERN oktober 2008

Regjeringen vil styre forskningen etter ni forskningspolitiske mål og fremhever at selv om Norge er et av landene som bruker aller mest offentlige midler på forskning og høyere utdanning, vil forskningsbevilgningene fortsette å øke i årene framover. Norsk forskning skal i enda større grad bidra til å møte sentrale samfunnsutfordringer og til en omlegging i retning av en grønn kunnskapsøkonomi.

Ni mål for norsk forskning

Forskningsmeldingen Klima for forskning fremsatte ni forskningspolitiske mål som er viktige for regjeringens politikk, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Fem av disse er tematiske og handler om å møte globale utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og å legge grunnlaget for verdiskaping. Fire av målene er tverrgående og handler om høy kvalitet, økt internasjonalisering, mer samarbeid og et velfungerende og effektivt forskningssystem.

Lange linjer

Forskning handler om de lange linjene, og det kan ta lang tid før resultatene av forskning blir synlige og får en virkning i samfunnet. Meldingen Lange linjer, som ble behandlet i Stortinget i juni 2013, jf. Innst. 372 S (2012–2013), varslet en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen skal inneholde politiske prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv, og prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Langtidsplanen skal sikre forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt nasjonale kunnskapsinvesteringer.

I tillegg til en nasjonal langtidsplan inneholdt meldingen følgende hovedsatsinger:

  • øke bevilgningene til forskning
  • gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning
  • styrke rekrutteringen av yngre forskere gjennom forutsigbare karriereveier
  • sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning

For å nå målene vil regjeringen fortsatt prioritere et bredt sett av virkemidler, både åpne forskings- og innovasjonsvirkemidler og tematiske satsinger på områder der Norge har strategiske fortrinn, som blant annet den marine forskningen.

Sentrale tiltak i meldingen er å:

  • innføre en prøveordning for innstegstillinger for særlig talentfulle, yngre forskere i matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi.
  • bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning får et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private gjennom en gaveforsterkningsordning.
  • utrede en ordning for flere doktorgrader i offentlige virksomheter tilsvarende ordningen som i dag eksisterer for doktorgrader i samarbeid med næringslivet
  • vurdere om den helhetlige finansieringen av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet og til at institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn.
  • bidra til at det etableres infrastruktur og støttesystemer for forskning og utvikling i det kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet
  • utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet for å bedre grunnlag for å dimensjonere utdanningstilbud og gjøre informerte studievalg
  • stimulere til mer kunnskapsflyt og åpenhet: sørge for at forskningsresultater gjøres tilgjengelig og formidles i et språk som legger til rette for at brukere kan anvende kunnskapen.
  • Etablere en plan for reduksjon av midlertidighet og ved behov pålegge institusjonene å utarbeide handlingsplaner for reduksjon av midlertidighet.
  • Satse mer på å kople forskning og utdanning, blant annet gjennom studentaktiv forskning. Regjeringen ber også institusjonene vurdere å gi økonomisk uttelling til fagpersonell som tar lederansvar for utdanning og vil utvikle kvalitetsindikatorer for utdanningskvalitet.
Kunnskapsdepartementet

Relaterte dokumenter

Eldre dokumenter