Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet:

• Grunnleggende ferdigheter styrkes
• Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn
• Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse
• Ny fag- og timefordeling
• Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring
• Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

Slik blir Kunnskapsløftet innført 
Nye elementer i læreplaner for fag 
Tilbudsstruktur i videregående opplæring 
Nye læreplaner i alle fag 
Elevvurdering 
Kontaktinformasjon 

Slik blir Kunnskapsløftet innført

Skoleåret 2006 – 2007: 1. – 9. trinn i grunnskolen og Vg1 (1. trinn i videregående opplæring) tar i bruk nye læreplaner for fag og ny fag- og timefordeling. Fremmedspråk/språklig fordypning innføres gradvis med start på 8. trinn. Skolene kan tilby programfag til valg på ungdomstrinnet.

Skoleåret 2007 – 2008: Nye læreplaner tas i bruk for 10. trinn og Vg2 (2. trinn i videregående opplæring).

Skoleåret 2008 – 2009: Kunnskapsløftet innføres i Vg3 (3. trinn i videregående opplæring). Alle skoler må tilby programfag til valg på ungdomstrinnet.

Nye elementer i læreplaner for fag

Det er fastsatt nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og for fellesfagene i videregående opplæring. Programfagene i videregående opplæring fastsettes etter hvert.

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er:

Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elever og lærlinger får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn i grunnskolen er en del av Kunnskapsløftet.

De nye planene har tydelige mål for hva elevene skal mestre på ulike trinn. Gjennom slike kompetansemål uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Elevene vil i ulik grad kunne nå de fastsatte målene. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Dersom en elev ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har eleven rett til spesialundervisning.

Fremmedspråk eller språklig fordypning

Fra skoleåret 2006 – 2007 skal alle elever på 8. trinn enten ha et nytt fremmedspråk i tillegg til engelsk eller språklig fordypning i samisk, norsk eller engelsk.

Mer om fremmedspråk og språklig fordypning

Programfag til valg

For å gi grunnskoleelevene «smaksprøver» på fag fra videregående opplæring, blir programfag til valg innført på ungdomstrinnet. Innholdet i programfag til valg skal utformes ut fra lokale forutsetninger, gjerne i samarbeid med videregående skoler og lokalt næringsliv. Opplæringen kan godt legges utenfor skolen. På denne måten får elevene bedre grunnlag for å velge videregående opplæring ut fra egne interesser og erfaringer.

Alle nye læreplaner er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider:

http://www.udir.no/grep

Tilbudsstruktur i videregående opplæring

Videregående opplæring får blant annet nye betegnelser på en del fag, fagsammensetninger og studieretninger fra 2006. Det som før het «studieretninger» får betegnelsen «utdanningsprogrammer», og det som tidligere het «studieretningsfag» heter nå «programfag». Elevene søker seg inn på et utdanningsprogram, hvor de etter hvert velger programfag.

I videregående opplæring tilbys elevene 12 utdanningsprogrammer: Tre studieforberedende og ni yrkesfaglige. Prosjekt til fordypning innføres på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Studieforberedende utdanningsprogrammer

(gir studiekompetanse, det vil si kvalifiserer for opptak
til universiteter og høgskoler):

• Studiespesialisering (tidligere studieretning
  allmenne, økonomiske og administrative fag),
  med program-områder for realfag, språkfag, formgivingsfag og samfunnsfag og økonomi.
• Idrettsfag
• Musikk, dans og drama

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer

(kan gi studiekompetanse etter et påbyggingsår på Vg3):

• Bygg- og anleggsteknikk
• Design og håndverksfag
• Elektrofag
• Helse- og sosialfag
• Medier og kommunikasjon
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Service og samferdsel
• Teknikk og industriell produksjon

Prosjekt til fordypning i yrkesopplæring

I forbindelse med Kunnskapsløftet og utarbeidelse av nye læreplaner er prosjekt til fordypning innført på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i den videregående skolen. Her skal elevene kunne fordype seg i et fagområde som han eller hun er spesielt interessert i. Prosjekt til fordypning kan gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv slik at eleven tidlig i utdanningsløpet kan bli kjent med yrker og aktuelle lærebedrifter.

Nye læreplaner i alle fag

Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter hele grunnopplæringen. Det blir utviklet et eget læreplanverk for Kunnskapsløftet Samisk, som skal brukes i samisk forvaltningsområde.

• Generell del
• Prinsipper for opplæringen
• Fag- og timefordeling
• Læreplaner for fag

Alle nye læreplaner er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider:
www.utdanningsdirektoratet.no/lk06

Generell del

Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Den generelle delen fra gjeldende læreplanverk videreføres i Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring.

Lenke til læreplanens generelle del (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Prinsipper for opplæringen

Prinsippene tydeliggjør skoleeiers (kommuner og fylkeskommuner) ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsippene gjelder for alle fag og alle nivåer i grunnopplæringen. Skolen og lærestedet har ansvar for å utvikle elevenes og lærlingenes basiskompetanse: Sosial og kulturell  kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet er andre viktige prinsipper for opplæringen.

Læringsplakaten inngår i prinsippene og er en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende forpliktelser.

Lenke til Prinsipper for opplæringen (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Fag- og timefordeling

For grunnskolen er fag- og timefordelingen fastsatt samlet for hele barnetrinnet (1.-7. trinn) og for hele ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Den enkelte skoleeier (kommune og fylkeskommune) har ansvar for å fordele timene på de enkelte trinn. Fag- og timefordeling for videregående opplæring er fastsatt for hvert trinn.

For å øke mulighetene for tilpasset opplæring for den enkelte elev, kan kommuner og fylkeskommuner omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag. Slik omdisponering kan skje når det er grunn til å anta at det vil føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Målene i læreplanene for fag kan ikke fravikes, selv om timene omdisponeres. Omdisponering skal skje i samarbeid med hjemmet og krever samtykke fra den enkelte elev eller lærling og foresatte.

Lenke til rundskriv om fag- og timefordeling

Læreplaner for fag

Mer informasjon:
Underveis i Kunnskapsløftet: Beskriver hva som er nytt og hva som blir særlig vektlagt og forsterket i de nye læreplanene. Informasjon om bakgrunnen for reformen, henvisninger til bakgrunnsstoff og ideer og eksempler fra skoler, lærebedrifter, kommuner og fylkeskommuner (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Både for grunnskolen og den videregående opplæringen finnes de generelle bestemmelsene om elevvurdering i forskrift til opplæringsloven. Her beskrives det når det skal gis vurdering uten karakter, og når det skal gis vurdering med karakter. Vurdering med karakter omfatter både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I læreplanen for det enkelte fag er det tatt inn bestemmelser om standpunktkarakterer i faget og om hvilke regler som gjelder for eksamen i vedkommende fag.

Utdanningsdirektoratet gir nærmere informasjon om tidligere gitte eksamensoppgaver og informasjon om avvikling av eksamener i videregående opplæring. Direktoratet utarbeider alle avgangsprøver, kartleggingsprøver og eksamener som avholdes i grunnskole og videregående opplæring - og har også ansvaret for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver
Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Prøvene som gjennomføres skal ha høy faglig kvalitet, og resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå.

Fra høsten 2007 skal det holdes nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk og regning på 5. og 8. trinn. Prøveresultatene vil kartlegge om elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter etter 4. og 7. trinn. Resultatene skal være tilgjengelige for dem som skal arbeide med kvalitetsutvikling i skolen, men det skal ikke legges til rette for rangering av skoler.

Det vil også bli gjennomført obligatorisk kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn fra skoleåret 2006 – 2007. Senere vil det også bli innført kartleggingsprøver i regning og tallforståelse. 

Eksamen
Når det gjelder innføringstakt for fag i Kunnskapsløftet, vises det til Forskrift til opplæringsloven § 24-5, Rundskriv F-012-06 Innføring av kunnskapsløftet og brev fra Kunnskapsdepartementet av 19.09.2006 til fylkesmenn, fylkeskommuner og videregående skoler Valg av fag i Vg1 i Kunnskapsløftet og opptak til høyere utdanning.

I Kunnskapsløftet arrangeres sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk i videregående opplæring første gang våren 2007. Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesforberedende utdanningsprogram skal følge samme læreplan og ha samme eksamen, men Vg2 yrkesforberedende studieprogram har første eksamen våren 2008.

Spørsmål om undervisning, tilpasset opplæring eller organisering på den enkelte skole kan rettes til lærere eller rektor, eventuelt til kommunen eller fylkeskommunen som er skoleeier. Fylkesmannen fører tilsyn og behandler klager på grunnskoleopplæringens område og kan også kontaktes.

Informasjon på Internett:
Informasjon om grunnopplæringen på samisk: www.oahpponeahtta.no

Utdanningsdirektoratets portal på Internett for elever, lærere og skoleledere, foresatte og andre som er interessert i skole og læring: www.skolenettet.no

Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG): www.foreldrenettet.no