Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte (tildelingsforskriften) og forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter (tilbakebetalingsforskriften) hvert år, med hjemmel i lov om utdanningsstøtte. Tildelingsforskriften fastsettes om våren og gjelder påfølgende studieår, mens tilbakebetalingsforskriften fastsettes for ett kalenderår av gangen.
Lånekassen
Det er Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) som administrerer de ulike stipend- og låneordningene med grunnlag i de ovennevnte forskriftene. Henvendelser vedrørende de ulike støtteordningene, enkeltsaker, satser osv. skal hovedsakelig gå til Lånekassen. Det gjelder to hovedstøtteordninger: Én for unge elever som tar vanlig videregående opplæring, og én for høyere utdanning og annen utdanning, som for eksempel grunnskoleopplæring for voksne, fagskoleutdanning, folkehøyskole, osv. Utdanningslån er som hovedregel rentefritt under utdanningen.
Hovedformene for støtte er stipend og lån.
Det gis støtte til:
- Utdanningstilbud i Norge som er godkjent etter en utdanningslov
- Utdanningstilbud i Norden som er offentlig godkjent i studielandet og som kommer inn under landets støtteordning
- Utdanning i land utenfor Norden (på egne vilkår)
Videregående opplæring
For elever i vanlig videregående opplæring gis det hovedsakelig støtte i form av stipend, som er behovsprøvd mot forsørgernes økonomi, og mot søkerens lærlinglønn og trygdeytelser. Det kan også gis stipend som ikke er behovsprøvd. Dette er stipend som skal gå til boutgifter, reiser, og til utstyr som er nødvendig i opplæringen.
Høyere utdanning
Studenter i høyere utdanning får et fast støttebeløp utbetalt som lån. For studenter som ikke bor sammen med sine foreldre, kan deler av lånet omgjøres til stipend etter hvert som utdanningen gjennomføres. Dette stipendet blir behovsprøvd mot søkerens egen økonomi. Det kan også gis forsørgerstipend, reisestipend og lån til skolepenger.
Utdanning i utlandet
Ved utdanning i land utenfor Norden, gjelder det egne regler for støtte til skolepenger og reiser.
Tidsbegrensning
Det er begrenset hvor mange år den enkelte får støtte til utdanningen sin. Dette betyr at for vanlig videregående opplæring gis det støtte i så lang tid som den enkelte har ungdomsrett til vanlig videregående opplæring. De fleste bruker denne retten i tre år.
For høyere utdanning gis det støtte i inntil åtte år totalt (kan utvides for visse grupper). Studenter kan bli opp til ett år forsinket i utdanningen uten å miste retten til støtte.
Alt som stipend
Det finnes også ordninger der all støtten gis som stipend i visse perioder. Dette gjelder perioder etter fødsel/adopsjon, perioder der studenten er ute av stand til å studere på grunn av sykdom, og for flyktninger som tar videregående opplæring.
