Utdelingen av Kultur- og kirkedepartementets priser til barne- og ungdomslitteratur for 2007

Kjære forfattere, oversettere, tegnere, illustratører og andre bokfolk,

”Jag vill skriva för en läsekrets som skapar mirakel. Barn skapar mirakel när dom läser”, sa Astrid Lindgren.

Bøker setter i gang tanker og prosesser som fortsetter etter at boka er lest og lukket. ”Det beste ved en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper” sier filosofen Arne Næss. Kort sagt: Bøker beveger! De gir impulser til utvikling.  Leser du mer, forstår du mer. Bøker gjør oss klokere på så mange vis. Gode bøker taler både til hode og hjerte. Gode barnebøker stimulerer barnets utvikling, dets intellekt og følelsesmessige evner. Barnelitteraturen og dere som har valgt barn og unge som målgruppe for deres kunstneriske virke, fyller en viktig oppgave.

I år er det 60 år siden KKDs priser til barne- og ungdomslitteratur første gang ble delt ut. I dag skal vi dele ut priser til barne- og ungdomslitteratur som ble utgitt i 2007. Det året var det hundre år siden Rasmus Løland døde, og hundre år siden Astrid Lindgren ble født. Siden har vi vært så heldige at vi har fått en rekke gode, norske barnebokforfattere. Dette har muligens ikke skjedd helt av seg selv. Jeg vil minne om at det i etterkrigsårene var vanskelige kår for norsk litteratur.  I 1965, samtidig med etableringen av Norsk kulturfond, fikk vi derfor en innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Denne ordningen har i stor grad medvirket til å sikre utgivelsen av gode barne- og ungdomsbøker her til lands, og til å gjøre disse fritt tilgjengelig i biblioteker over hele landet.  Jeg vil si at norsk litteraturpolitikk, takket være de offentlige innkjøpsordningene, antakelig er noe av det mest vellykkede vi har i norsk kulturpolitikk.

Barnelitteraturens påvirkning av samfunnsutviklingen bør slett ikke undervurderes. Barnebokforfattere har påvirket enkeltmenneskers viktige veivalg i livet og deres personlige utvikling. Bøker bærer fram idealer og mål og samfunnets holdninger til rett og galt. Som mennesker preges vi av de erfaringer vi gjør. Vi preges også av de opplevelser vi får gjennom fortellinger om andre liv og skjebner i litteratur og annen kunst. Mange har hatt gripende leseopplevelser i sin ungdom. Rasmus Lølands fortelling Ufredstider om den hjemvendte, krigsskadde soldaten gjorde et slikt inntrykk på den unge skoleeleven Kolbjørn Hauge at han valgte å bli pasifist. Hjertevarme, klokskap, livsvisdom, toleranse, evne til empati er egenskaper som kan utvikles i møtet mellom forfatter og leser. Da er det viktig med god og variert litteratur som kan fange leserens interesse og innlevelse, som kan beskrive mennesker og hendelser slik at leseren får en opplevelse som engasjerer, hvor en kan kjenne seg igjen i problemer og følelser, gripes av sorger og gleder, oppleve spenning som gir lyst til å lese mer.

Leseglede er en av de fineste gaver man kan gi et barn. Det åpner vinduer mot verden. Gi barnet leselyst og det åpner seg fantastiske utviklingsmuligheter. Astrid Lindgren uttrykte det bedre enn noen, da hun sa: ”Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom… Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte… For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder”.

Roald Dahl hadde følgende råd: ”Grab the little child by the first page and never let go” og ”two jokes a page – never to stop for sunset”. Mye tyder på at dette er et godt råd også i forhold til voksne.. I en leserundersøkelse for noen år siden toppet nemlig Dahl listen over de mest populære forfatterne i Storbritannia. Ikke så rent sjelden har bøker myntet på barn og unge vist seg å være like spennende for voksne. Generasjonsskillet viskes ut fordi kunsten bærer på flere plan. Jeg kjenner folk som leser Harry Potter enda de er over 40 år og ikke har barn!

Lesing er viktig på mange plan. Det vet alle foreldre som leser for sine barn på sengekanten. Hjemme har jeg selv en fireåring som elsker å bli lest for, og som må ha sitt faste ritual med godnattlesning ved leggetid. Jeg har med andre ord spesiell interesse av de varene dere leverer. Foreldre ønsker de beste utviklingsmuligheter for sine barn. Det å lese stimulerer utvikling, vekst og kreativitet. Når man selv har barn ser man fort hva som fanger interesse og som engasjerer, og hvilke tanker bøkene setter i sving. Og barna vet sjøl hva de liker. Noen allerede fra pekebokstadiet. Noen bøker blir lest i filler, både foreldre og barn kan historiene utenat. 

Barn og unge trenger bøker hvor de kan identifisere seg med hovedpersoner og erfaringer. Norge er i dag et land preget av kulturelt mangfold. De viktige debattene handler om hvordan Norge kan bli et godt land å leve i for alle. Et godt samfunn har relevante kulturtilbud til sine innbyggere. Vi trenger bøker med nye perspektiver på det å vokse opp i Norge av forfattere som ser det norske samfunnet med andre øyne. Hvordan oppleves det å leve med dobbelt sett av sosiale og kulturelle referanser, forventninger og krysspress fra to ulike kulturer, og tospråklig bakgrunn? Litteratur er en viktig innfallsport til samfunnet for de som har flyttet hit fra andre deler av verden. Tilgang til språk og litteratur betyr mye for deltakelse i samfunnet.

Ved å utpeke 2008 til Mangfoldsår ønsker vi sette i gang prosesser som sikrer varige spor i norsk kulturliv.  Vårt mål er ”det fargeblinde Norge”. Alle skal vite at de trengs for å bygge landet og framtiden, uavhengig av hudfarge, religion, eller etnisk avstamming. For å få fram dette budskapet er det viktig at mangfoldet gjenspeiles i kunst- og kulturuttrykk. I Mangfoldsåret 2008 vil vi høre de historiene som ingen har fortalt før. Historier som kan inspirere til kreativitet og fornying, og bidra til større frihet i valg av identitet. I møtet mellom ulike kulturer finner man kanskje noe av det mest spennende og nyskapende i kulturlivet. Om noen år vil vi ventelig se fruktene av NBIs forfatterutdanning, hvor også skrivende med flerkulturell bakgrunn deltar.

Dere som lager bøker for barn og unge bygger fundamentet for vår felles framtid. Deres innsats bidrar til å øke vårt litterære skattkammer, vårt samfunns kulturelle kapital. Hvilke bøker som treffer den enkelte leser kan være veldig forskjellig, avhengig av bakgrunn, interesser, erfaringer og behov. Det viktigste for meg er den bredden dere representerer, det spekter av erfaringer og gleder som dere, sammen med tidligere års forfattere, tilbyr våre barn og unge, den merverdi dere skaper for samfunnet ved at det finnes barn som tar til seg, nyttiggjør seg og vokser som mennesker ved å lese det dere skriver.  Dere gjør en viktig, framtidsrettet innsats som er med å bygge fundamentet for vår felles framtid, også som voksne lesere.

Det er grunnleggende viktig for vårt samfunn å ta vare på det norske språket.  Snart vil departementet legge fram en stortingsmelding om norsk språkpolitikk som drøfter bredden i de utfordringene vi står overfor. I kampen for å styrke norsk som et levende språk trengs både lesere og litteraturformidlere. La meg i denne forbindelse spesielt framheve det gode arbeid som gjøres i forlagene, hvor god språkrøkt fortsatt holdes i hevd. Forlagene er både hjørnestein og grunnpilarer når det gjelder våre muligheter til å ta vare på språket.

Og så over til prisutdelingen:

Kultur- og kirkedepartementets priser til beste norske barne- og ungdomslitteratur er ment som oppmuntring og inspirasjon for dere som forvalter nøklene til eventyrlandet.  

I 1948 mottok Sverre By pris for boka Raudmærra. For bokåret 2007 er 26 forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere nominert for til sammen 27 titler innenfor 7 kategorier.

Juryen har fordelt prisene slik:

LITTERATURPRISEN

De nominerte er:

Hilde Hagerup for Bittet. Aschehoug
Tone Kjærnli for Oldefars øye. Cappelen Damm
Arnfinn Kolerud for Zoomarferien. Det Norske Samlaget

Litteraturprisen for 2007, som er på 50 000 kroner, går til Hilde Hagerup for Bittet.

BILDEBOKPRISEN

Prisen deles mellom forfatter og illustratør.

De nominerte er:

Ragnar Aalbu for Harry og Roger. Cappelen Damm
Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande for Modellbyggeren Cappelen Damm
Hans Sande og Gry Moursund for Slangen i graset. Gyldendal

Bildebokprisen 2007, som er på 50 000 kroner, går til Hans Sande og Gry Moursund for Slangen i graset.

FAGBOKPRISEN

Prisen deles hvis det er flere forfattere.

De nominerte er:

Jon Ewo for Fortellingen om et mulig drap. Omnipax
Anders Danielsen Lie og Maria Øverås for Sex og sånt. Gyldendal
Mette Newth for Arktis. Jordas navle. Omnipax

Fagbokprisen 2007, som er på 50 000 kroner, deles mellom Anders Danielsen Lie og Maria Øverås for Sex og sånt.

ILLUSTRASJONSPRISEN

De nominerte er:

Per Dybvig for illustrasjonene til Jo Nesbøs Doktor Proktors prompepulver. Aschehoug
Justyna Nyka for illustrasjonene til Marit Kaldhols Ho som ror. Det Norske Samlaget
Øyvind Torseter for illustrasjonene til Beate Grimsrud og Inger Alfvéns Klar ferdig gå! Cappelen Damm

Illustrasjonsprisen 2007, som er på 30 000 kroner, går til Øyvind Torseter for illustrasjonene til Beate Grimsrud og Inger Alfvén i Klar ferdig gå!

DEBUTANTPRISEN

De nominerte er:

Iselin Alvestad for Veien følger hjertet. Aschehoug
Emilie Christensen for Andungen og jeg (jul). Gyldendal
Oda Cornelia Knudsen for Avtalen. Aschehoug

Debutantprisen 2007, som er på 30 000 kroner, går til Emilie Christensen for Andungen og jeg (jul)

OVERSETTERPRISEN

De nominerte er:

Tor Fretheim for oversettelsen av Per Nilsson: Svenne. En (u)mulig fortelling. Cappelen Damm
Henning Hagerup for oversettelsen av Markus Zusak: Boktyven. Cappelen Damm
Torstein Bugge Høverstad for oversettelsen av J. K. Rowling: Harry Potterbøkene 1-7. Cappelen Damm

Oversetterprisen 2007, som er på 30 000 kroner, går til Torstein Bugge Høverstad for oversettelsen av J.K. Rowlings Harry Potter-bøkene 1-7, oversatt fra engelsk.

TEGNESERIEPRISEN

Prisen deles mellom tekstforfatter og tegner.

De nominerte er:

Tor Åge Bringsværd og Einar Lunden for Kaptein Puma og den store Kometen. Gyldendal
Sigbjørn Lilleng for Nebelgrad Blues, bind 3. Jippi
Øystein Runde og Geir Moen for De fire store. Når de døde våkner. Gyldendal

Tegneserieprisen 2007, som er på 30 000 kroner, går til Øystein Runde og Geir Moen for De fire store. Når de døde våkner.

Mine hjerteligste gratulasjoner til dere alle, og takk for oppmerksomheten!