Rundskriv V-15B/2009: Kommunalt tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Oversikt over tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn i den enkelte kommune sendes ut fra Brønnøysundregistrene, vanligvis innen utløpet av oktober.

Kommunene

 

 

 

Nr.

Vår ref

Dato

V-15B/2009

2009/04053 SF GTE

19.10.2009

 

Kommunalt tilskudd til tros- og livssynssamfunn

1. Innledning

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som mottar statstilskudd kan hvert år kreve tilskudd fra kommuner hvor det bor noen som tilhører samfunnet, jf. lov om trudomssamfunn og ymist anna § 19 annet ledd og lov om tilskott til livssynssamfunn
§ 3 første ledd.

Tilskuddet skal være så stort at det omtrent tilsvarer det kommunen har budsjettert til Den norske kirke justert for medlemstall. Det gis tilskudd per medlem tros- eller livssynssamfunnet har i kommunen.

2. Antall tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunnene fremmer ikke et særskilt krav om kommunalt tilskudd. Alle kommuner mottar en oversikt over antall tilskuddsberettigede medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunnene i den respektive kommunen. Tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd skal av de kommuner hvor det er bosatt medlemmer få utbetalt kommunalt tilskudd i henhold til denne oversikten.

Oversikt over tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn i den enkelte kommune sendes ut fra Brønnøysundregistrene, vanligvis innen utløpet av oktober.
Oversikten sendes kommunenes e-postadresse, slik den er registrert i Enhetsregisteret.
Oversikten inneholder følgende informasjon:

·         Organisasjonsnummer

·         Navn og adresse

·         Bankkontonummer

·         Antall tilskuddsberettigede medlemmer 

3. Fastsettelse av tilskuddssats

Den enkelte kommune fastsetter tilskuddssatsen på grunnlag av årets budsjetterte kommunale utgifter til Den norske kirke, fordelt på hvert medlem og tilhørig i Den norske kirke som er bosatt i kommunen.

For å fastsette satsen må kommunen beregne årets budsjetterte utgifter til Den norske kirke. Dette omfatter også kommunens investeringsbudsjett.

Ved utgiftsberegningen må inntektsbeløp som refererer seg til de budsjetterte utgiftsbeløp trekkes fra.

I utgiftsberegningen tas ikke med utgifter som er felles for alle innbyggere i kommunen og som ikke er utgifter til egentlige kirkelige formål, herunder utgifter til alminnelige kulturformål, til kirkegårder, krematorier og gravkapeller, og til sosialt hjelpearbeid, jf. forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn § 9 og forskrift om tilskot til livssynssamfunn § 9.

Merutgifter til vedlikehold av fredede eller vernede kirkebygg og -inventar skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Dette omfatter alle kirker bygget før 1650, verneverdige kirker bygget i perioden 1650-1850 og listeførte kirker bygget etter 1850, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-3/00 av 2. mai 2000, Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Med merutgifter menes ikke totale kostnader for vedlikeholdet, men ekstra utgifter i forhold til kostnadene ved samme type vedlikehold av kirkebygg og -inventar som ikke er fredet eller vernet. Det vil være opp til den enkelte kommunes skjønn å anslå hvor stor andel av vedlikeholdsutgiftene som skyldes at kirkebygget eller inventaret er fredet eller vernet.


Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker skal tas med i beregningsgrunnlaget. Kapitalutgifter skal inngå i beregningsgrunnlaget, både årlige rente- og avdragsbetalinger på lån og direkte bevilgninger under byggeperiode eller til fondsavsetning. Under perioder med bygging av kirker vil følgelig tilskuddssatsen bli vesentlig høyere enn ellers. Dette er et naturlig utslag av den økonomiske likebehandling som tilskuddsordningen tar sikte på.

Kommunal tjenesteyting kan etter avtale med kirkelig fellesråd erstatte en særskilt bevilgning fra kommunen, jf. lov om Den norske kirke § 15 fjerde ledd. Den beregnede verdien av tjenesten skal tas med i beregningsgrunnlaget, med mindre tjenesteytingen erstatter bevilgning til formål som omfatter alle innbyggere i kommunen og egentlig ikke er kirkelige formål.


Det fremkomne nettobeløpet deles på antall medlemmer og tilhørige i Den norske kirke som er bosatt i kommunen. Kirkelig fellesråd i den enkelte kommune (menighetsrådet i kommune med ett sogn) har oversikt over antall medlemmer og tilhørige i Den norske kirke i kommunen.

4. Utbetaling

Utbetaling av tilskudd bør finne sted innen utgangen av året. 

5. Tilbakeholding av tilskudd

Tros- og livssynssamfunn som ikke har innsendt regnskap og årsrapport er avmerket i den kommunale tilskuddsoversikten med beskjed om at tilskuddet holdes tilbake inntil videre. Den enkelte kommune vil bli informert når det kommunale tilskuddet eventuelt kan utbetales til disse samfunnene.

 

Dette rundskrivet gjelder inntil annet blir bestemt.

 

Med hilsen

Birgitte Lange e.f.
ekspedisjonssjef

Geir Telstø
rådgiver



Kopi:
Fylkesmennene
Den norske kirke - Kirkerådet