Historisk arkiv

Hvordan modernisere Norge?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Offentlig sektor og verdiskapning

Jeg skal snakke om hvordan regjeringen skal modernisere Norge for å øke verdiskapingen – og dermed sikre velferden. Aller mest vil jeg fokusere på hvordan vi kan gjøre offentlig sektor enda bedre.

Tusen takk for invitasjonen hit til Spekter-konferansen.

Det er 20 år siden det som den gang het NAVO, ble etablert. Det har vært 20 år hvor jeg synes dere har vært med på å sette viktige problemstillinger på dagsorden.
Som i dag, hvor tema er «veier til verdiskapning og velferd».
Jeg skal snakke om hvordan regjeringen skal modernisere Norge for å øke verdiskapingen – og dermed sikre velferden. Aller mest vil jeg fokusere på hvordan vi kan gjøre offentlig sektor enda bedre.
Hvorfor snakker vi om å modernisere offentlig sektor?
Fordi statlige og kommunale tjenester ikke bare er en utgiftspost på statsbudsjettet. En god offentlig sektor er et konkurransefortrinn for et land – også Norge.
Når offentlig sektor virker, så virker også samfunnet rundt.
En god offentlig sektor gir mer verdiskaping. Bedriftene skal bruke mindre tid på rapportering og lange saksbehandlingsprosesser, og mer tid på å skape verdier.
Tetter hullene i det sosiale sikkerhetsnettet. Økt kompetanse og bedre hjelp skal bidra til at flere kommer tilbake til arbeidslivet.
Og gjør at folk opplever en enklere hverdag.

Vi har definert åtte hovedprosjekter i Sundvolden-erklæringen som beskriver hvordan vi ønsker å endre Norge. La meg raskt minne om noen av dem.
Økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser.
Kunnskap gir muligheter for alle. Å realisere kunnskapssamfunnet.
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap.
Et velferdsløft for eldre og syke.
I nesten samtlige av våre prosjekter spiller offentlig sektor en viktig rolle – også i verdiskapingen. De fleste forbinder verdiskaping med penger, men det er mennesker som skaper verdier. Og målet med verdiskaping er til syende og sist å gjøre hverdagen bedre for menneskene i og utenfor landet vårt.

Sett utenfra er Norge et veldrevet land, og det er mitt utgangspunkt for å diskutere modernisering av offentlig sektor. I februar skrev tidsskriftet The Economist om de nordiske velferdsstatene.
De hadde en god beskrivelse av vår velferdsmodell: «De er ikke populære fordi de er store, men fordi de virker».
Vi har et høyt kostnadsnivå, og det stiller store krav til at vi hele tiden jobber smartere og blir mer produktive. Men hovedbildet er at vi er godt land med sterke menneskelige ressurser – også i forvaltningen.
Jeg har selv erfart som statsråd, at vi har et profesjonelt og dyktig embetsverk.
De legger et godt faglig grunnlag for en ny politisk ledelse med andre prioriteringer og større ambisjoner, og støtter opp under vårt arbeid.

Utgangspunkt er altså veldig godt – vi skal ikke svartmale.
Men det er forbedringspunkter. Utfordringene vi står overfor som land og som enkeltmennesker endrer seg – da må også offentlig sektor endre seg.
Regjeringen har selv tatt grep. Vi slo sammen Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og innlemmet planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet.
Det er første viktig steg på veien til å innfri vår ambisjon om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor – til det beste for innbyggerne.
Det skal bli et sterkt departement på viktige områder for statlig og kommunal utvikling. Det vil styrke mulighetene for å dyrke sammenhengene i offentlig sektor, som mellom stat og kommune.
Det vil også legge bedre til rette for tydeligere og bedre samhandling i forvaltningen.

En bedre offentlig sektor vil gi innbyggerne bedre tjenester, og verdiskapingen vil gå opp.
Regjeringen tar derfor tre viktige grep fremover:
1. Vi skal legge grunnlaget for en kommunereform som sikrer gode tjenester og et godt lokaldemokrati.
2. Vi skal arbeide for en enklere hverdag for den enkelte innbygger, bruker, gründer og næringsliv. Det er gjennom gode tjenester for dem, at offentlig sektor bidrar til verdiskaping.
3. Og ikke minst – vi skal øke forvaltningens evne til å gjennomføre beslutninger og oppnå resultater.
Det siste dreier seg ikke minst om ledelse.
Det første punktet – en kommunereform – skal jeg ikke bruke mye tid på nå. (men når jeg dessverre må gå rett etter innlegget, er det fordi jeg skal i møte med 3 kommuner som diskuterer å slå seg sammen.)

Men jeg har lyst å snakke om hva vi ønsker å oppnå med den. Offentlig sektor må alltid organiseres til det beste for innbyggerne, og yte best mulig tjenester.
Målet med en reform er derfor å legge til rette for kommuner som er rustet for større oppgaver, mer ansvar og mer selvstyre.
Vi ønsker en bred prosess med bred politisk forankring slik at vi får til en kommunereform som bli god – og varig.
Det andre grepet vi skal ta er å gjøre Norge enklere.
Det er et stort prosjekt. Men det kan likevel handle om de mange små løsningene.
Som at vi viser hverandre mer tillit.
Som å gi folk mer ansvar på arbeidsplassene, og delegere bort oppgaver.
Som å være mindre opptatt av tellekanter, og mer opptatt av at ting blir gjort.
I de forrige tiårene har vi hatt flere store reformer hvor i alle fall målet har vært det samme som vi har satt oss – å forenkle for å forbedre. Pensjonsreformen, NAV-reformen, sykehusreformen, for å nevne noen.
Mange tror at reformen er ferdig når den er vedtatt i Stortinget. Men som dere vet bedre enn noen:
Det er da den begynner. 

Regjeringen ønsker nå å ta mange små grep for å gjøre offentlig sektor bedre. Vårt prosjekt handler ikke om store bokseflyttinger, men om at politikere, ledere og medarbeidere i stat og kommune skal trekke i samme retning for å få til fornyelse og forenkling – for å forbedre.
Vi skal for eksempel fjerne tidstyver.
Det er tidstyver foran og bak skranker, som gjør at medarbeidere får mindre tid til å løse viktige oppgaver.
Tidstyvene er prosesser som tar unødvendig tid, det er rapportering som krever mer arbeid enn det gir av gevinst, og som skaper trøbbel både for innbyggere og forvaltningen.
For det er et faktum at innenfor sammenlignbare tjenester, for eksempel innenfor sykehussektoren, så løser private flere oppgaver på samme tid.
Det er riktig at offentlig sektor også har flere oppgaver, men de har også flere tidstyver.
Når jeg møter leger og sykepleiere forteller de meg at mye av tiden forsvinner i skjemaer og rapportering.
Derfor lurer jeg på: Hva kan vi gjøre for å frigjøre tid til deres viktigste kjerneoppgaver?

Tidligere Høyre-leder Rolf Presthus hadde en plakat på sitt kontor med teksten ”Blir det flere Høyre-velgere av dette da?”. Det forventer jeg ikke at dere skal ha, men kanskje kan dere ha en plakat hvor det står ”Kan dette gjøres enklere?”.

Forenkling handler også om å digitalisere viktige tjenester.
Hver arbeidsdag kjører lastebiler med rundt 5.000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang.
Kartverket foretar årlig nesten 1,5 millioner registreringer i tinglysing av fast eiendom og borettsandeler – tilsvarende 16 millioner papirark hvert år.
Hvert år sendes det 500.000 brev fra Husbanken i forbindelse med bostøtte-ordningen. Og kommunene bruker 50.000 timer til å punche data for den samme ordningen.
Digitalisering av disse ordningene betyr avbyråkratisering og forenkling i praksis. Både innbyggerne og medarbeiderne i offentlig sektor vil merke det.
Skal vi lykkes med mer digitalisering vil vi også trenge mer standardisering. IT-plattformer som snakker sammen. Løsninger som kan bygges videre på, ikke skrotes når det trengs forbedring.
Men – Norge blir ikke enklere av seg selv.

Dette bringer meg naturlig over til det tredje budskapet om gjennomføring og resultater.
Skal vi lykkes trenger vi sterke, kompetente ledere og trygge medarbeidere. Det er ikke ensbetydende med mer kontroll. Det er viktig å gi ansvar og frihet for å få forbedring.
Vi vil ha ledere og medarbeidere som er utålmodig med å få resultater, men som også er opptatt av å jobbe mot de riktige målene.
Som ser behovene hos dem som trenger tjenestene våre. Enten det er helsehjelp, bistand fra NAV, utlendingsforvaltningen eller noen av de andre etatene som skal bistå borgerne.
Da Erna Solberg var kommunalminister skrev vi en stortingsmelding hvor definisjonen på god integrering var at 2.generasjons innvandrere hadde like muligheter som etnisk norske.
Det er ytterpunktet av hvor langsiktig målet vi jobber for kan være. Men – det handlet om å legge vekt på de riktige tiltakene.

I andre tilfeller må vi være mer utålmodige. Skal vi gjøre skolen bedre ved å øke antallet lærere som får etter- og videreutdanning, ja så må vi sette i gang nå.
For å sikre oss en resultatorientert offentlig sektor er vi i gang med et arbeid for godt lederskap i forvaltningen.
Bakteppet er en utvikling over tid, blant annet påpekt i rapporten fra Gjørv-kommisjonen.
Kritikken her er særlig knyttet til mangel på gjennomføringskraft:
• Vi har for lite oppmerksomhet om resultatene,
• Vi er for dårlige til å jobbe på tvers av sektorer og nivåer,
• Vi er ikke tilstrekkelig opptatt av effektivitet,
• Og vi utnytter teknologien altfor dårlig.
Debatten etterpå styrket kommisjonens kritikk. Observasjonene og beskrivelsene gjelder nok flere sektorer enn bare justis- og beredskapssektoren. Det er en generell utfordring, selv om den også varierer fra sektor til sektor.

Lærdommen er:
• Offentlig sektor skal bli mer opptatt av resultatene.
• Vi skal styrke vår gjennomføringsevne.
• Vi må ha oppmerksomhet mot ledelse i staten, styring av statlig virksomhet, samordning og samhandling på tvers, og mer effektiv bruk av IKT.
Vi har satt noen viktige prinsipper for det arbeidet vi skal gjøre på utvikling av offentlig sektor:

Det første er:
Statlige ledere skal vite hva som forventes av dem, hvilke krav som skal møtes og hva som skjer hvis de ikke innfrir.
De skal ha handlingsrom, og må tørre å bruke det.
Vi må alle forstå betydningen av å samhandle, se utenfor egen silo, være mindre opptatt av eget revir og mer opptatt av helhet og resultater. Egentlig handler dette om kunnskap og kjennskap til hverandre – over sektorgrensene. Kunnskap og kjennskap skaper tillit.

Det andre er:
Vi skal sette lederne i stand til å være gode ledere gjennom kompetansebygging og lederutvikling. Målet er ledere som er opptatt av å gjøre riktige grep, ikke bare unngå feil.
Vi må måle ledere på resultater, men da må vi også gi dem handlingsrom og kompetanse til å oppnå dem.

Det tredje er:
Vi skal ha effektiv sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer. Og større frihet til å løse oppgavene.
Her kan vi politikere begynne med oss selv. Når vi prioriterer alt prioriterer vi ingenting.
Her har regjeringen allerede tatt et viktig grep. Hvert år sendes det ut et tildelingsbrev, altså oppdragsbeskrivelsen fra departement til underliggende etat.
Og dette skal være nettopp et tildelingsbrev, ikke ”tildelingsromaner”. I perioden 2004 -2012 har antall mål per virksomhet mer enn doblet seg, fra 9 til 21.

Sammen med Finansministeren har jeg tatt et initiativ til at alle statsråder skal gå igjennom tildelingsbrevene fra sine departementer med mål om å forenkle.
Vi vil ha færre og tydeligere mål, det vil også bety færre rapporteringskrav.
Det første jeg sa om god ledelse var å jobbe mot de riktige resultatene. Det betyr at når vi setter færre mål skal det være de riktige målene.

Fjellriket Bhutan i Himalaya er svært opptatt av lykke, som de måler i «Gross National Happiness».
I følge Huffington Post svarer over 90 prosent av innbyggerne at de er lykkelige basert på landets egen undersøkelse. Problemet er at på de offisielle, internasjonale målingene svarer kun 49 prosent det samme !
Dette bildet er ment å illustrere at hvis offentlig sektor har tjenester som ikke er gode nok, så hjelper det ikke å bytte målene. Når PISA-undersøkelsen viser en svakere utvikling – spesielt innenfor matematikk og naturfag – så hjelper det lite at lærertettheten har økt. Det som betyr noe er kvaliteten på den enkelte lærer.
Vi må derfor måle det riktige fordi vi vet at dobbelt så mange mål ikke gir dobbelt så gode resultater. Vi ønsker derfor kortere tildelingsbrev som gir etatene et tydelig ansvar og et tydelig handlingsrom.

Det fjerde er:
Vi må utnytte teknologi for å bedre offentlig sektor, modernisere måten vi jobber på og over tid sikre bedre tjenester til innbyggerne.
Målgruppen for dette arbeidet er sentrale ledere i offentlig sektor, i departementer og direktorater. Det overordnete målet er en mer effektiv styring av offentlig sektor der vi evner å prioritere det viktigste og der vi gir innbyggerne gode tjenester.

Vi har ikke fasitsvaret på alle utfordringer og problemer
vi har beskrevet.
Men vi trenger ledere som vil reflektere over egen rolle,
som er innstilt på å endre og bli endret selv.
Selv om det kan være ubehagelig.

I det arbeidet er medlemmene til Spekter helt sentrale. Dere fyller mange av de viktigste jobbene i offentlig sektor – og ikke bare i helsesektoren. Vi må samhandle for å lykkes.

Kjære venner.
Jeg har nå snakket om et viktig tema.
Hvordan vi skal modernisere offentlig sektor for å bidra til økt verdiskaping?
Svaret er at vi har et godt utgangspunkt i sterke menneskelige ressurser. De skal vi bruke til å gjøre kommunene mer robuste, samfunnet enklere, med tydeligere ledelse og økt gjennomføringskraft.

Sammen skal vi fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor til det beste for innbyggerne.

Takk for oppmerksomheten!